Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 19. april 2006 #81 Skrevet 19. april 2006 Jaha, ja Da var det altså gjort! Jeg føler meg som verdens modigste kvinne, og jeg bare MÅTTE. Riktignok uten blomster, og med bare et sånt henslengt tilfeldig forslag Han ( ) taklet situasjonen på en helt fantastisk måte, spør du meg Tiden vil vise hva som skjer videre... Uansett er vi nå ikke lege og pasient lenger Hehe, men dere skulle sett meg snublende på vei ut døra. Jeg hadde gjort mitt og gitt alt, nå var det bare om å gjøre å finne veien ut, ingen lett oppgave med en puls på 200 og adrenalinet susende gjennom kroppen Jeg angrer overhodet ikke! Hurra for meg!
Snupsi79 Skrevet 19. april 2006 #82 Skrevet 19. april 2006 Hehe, tøff er du ihvertfall. Men hva sa han da? Håper det går din vei da
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 19. april 2006 #83 Skrevet 19. april 2006 Han sa i alle fall IKKE: "Ja, jeg driter i alt som heter etikk, la oss kaste oss ut i en vill affære!" Tør egentlig ikke håpe på noe som helst, men det han svarte ga meg en god følelse, uten at jeg vil gå i detaljer Og håpe tør man jo ikke uansett når man er såpass betatt Dette kan gå begge veier gitt men jeg har uansett ikke tapt noe på å gjøre det, og han ble hverken sur, rar/ille berørt eller fornærmet. Han så faktisk ganske fornøyd ut Jeg ser tiden an!
Aquarius Skrevet 19. april 2006 #84 Skrevet 19. april 2006 Du har vært kjempetøff! Skulle ønske jeg hadde ditt mot.
Knurr Skrevet 19. april 2006 #85 Skrevet 19. april 2006 Jamen hva sa han?!? Vilvilvil vite! Og forresten: Fy f. Du er tøff.
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 19. april 2006 #86 Skrevet 19. april 2006 Jeg er knalltøff Jeg vil ikke fortelle så mye, vet jo aldri om noen her sporer meg opp og går til en anmeldelse hvis de mener det er grunnlag for det men ingenting upassende skjedde eller ble sagt
Gjest Gjest_Maria_* Skrevet 19. april 2006 #87 Skrevet 19. april 2006 Han sa i alle fall IKKE: "Ja, jeg driter i alt som heter etikk, la oss kaste oss ut i en vill affære!" Tør egentlig ikke håpe på noe som helst, men det han svarte ga meg en god følelse, uten at jeg vil gå i detaljer Og håpe tør man jo ikke uansett når man er såpass betatt Dette kan gå begge veier gitt men jeg har uansett ikke tapt noe på å gjøre det, og han ble hverken sur, rar/ille berørt eller fornærmet. Han så faktisk ganske fornøyd ut Jeg ser tiden an! ← Way to go girl! Er nesten sikker på at 90 % av kvinnene her trenger ditt mot...selv ville jeg aldri ha tord det, men om jeg hadde ønsket og villet det? JA!! Mennesket er redd for avvisning (og kritikk). Derfor lyver folk, vrir på sannheten og...tør ikke ta initiativ. Hadde vi visst hvem du var kunne du fått heltestatus! Du står som et forbilde og godt eksempel og fortjener absolutt dette: :bukke: :bukke: :enig_anim: :icon_razz: :rosasmil:
Gjest Gjest Skrevet 19. april 2006 #88 Skrevet 19. april 2006 Jeg er knalltøff Jeg vil ikke fortelle så mye, vet jo aldri om noen her sporer meg opp og går til en anmeldelse hvis de mener det er grunnlag for det men ingenting upassende skjedde eller ble sagt ← Typisk enkelte KG-kvinner å gå til anmeldelse for den minste ting...de unner ikke andre glede
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 19. april 2006 #89 Skrevet 19. april 2006 Way to go girl! Er nesten sikker på at 90 % av kvinnene her trenger ditt mot...selv ville jeg aldri ha tord det, men om jeg hadde ønsket og villet det? JA!! Mennesket er redd for avvisning (og kritikk). Derfor lyver folk, vrir på sannheten og...tør ikke ta initiativ. Hadde vi visst hvem du var kunne du fått heltestatus! Du står som et forbilde og godt eksempel og fortjener absolutt dette: :bukke: :bukke: :enig_anim: :icon_razz: :rosasmil: ← Tusen takk, det var da voldsomt til anerkjennelse Men en liten heltestatus synes jeg vel at jeg fortjener ja Er skikkelig stolt av meg selv og min egen innsats. Det gjør godt å tørre å være noe annet enn et offer for omstendighetene. Om ikke annet så har dette høynet min aktelse for meg selv, jeg kan hvis jeg vil
Gjest -eline- Skrevet 19. april 2006 #90 Skrevet 19. april 2006 Synes du er kjempetøff jeg! Du får holde oss oppdatert om noe mer skjer da
Gjest gjest1 Skrevet 19. april 2006 #91 Skrevet 19. april 2006 Du er steintøff!!! Håper dere finner tonen!
Gjest Gjest Skrevet 20. april 2006 #92 Skrevet 20. april 2006 Du kan ikke bare lage en tråd her og siden holde oss unna de spennende detaljene som vi døøør etter å få høre litt om! Værsåværsåværsåsnill!!!
Gjest Sille Skrevet 20. april 2006 #93 Skrevet 20. april 2006 I fylket her jeg bor ble det nettopp rullet opp en skandalesak hvor en lege hadde innledet et forhold til en pasient. Saken ble oppklart når pasienten sa ifra, selvom dette var flere år siden hun hadde hatt han som lege. Legen fikk sparken og ikke tilbake sin lisens. Og akkurat slik MÅ det også være dersom vi ikke skal miste tiltroen til legene. ...ser at du skriver at du ikke kommer til å ha han videre som lege, men det er ikke til unngå det faktum at han faktisk har vært legen din. Mange som vil mene dette er etisk feil av legen dersom han mot formodning skulle innlede et forhold til en tidligere pasient. Personlig synes jeg at man i respekt for seg selv og andre skal la vær å sjekke opp sin lege/psykolog. Det er liksom bare noe man ikke gjør. ...nå kom jeg på ordet jeg har lett etter når jeg har skrevet dette innlegget - folkeskikk. For meg er det brudd på folkeskikk og uskrevne lover/normer i samfunnet. Hadde ikke dette vært legen din og du hadde blitt forelsket i han, hadde jeg gitt som råd å bruke litt kvinnelist - finn ut hvor han vanker/trener osv, og innled en samtale med han på denne måten. Men for meg blir altså alt annerledes når du er en tidligere pasient. Det er visse uskrevne regler man bør forholde seg til , f.eks man kommer ikke i joggedress på en kontorjobb, man innleder ikke et forhold til sjefen sin, man banner ikke i kirka og man sjekker ikke opp legen sin. Sånn er det bare Jeg skjønner det at du ikke er redd for å drite deg ut, men du bør kanskje tenke litt på legen også da....stakkars mannen kan jo bli redd for at han har gitt deg signaler om at han er interessert, du kan sette han i en veldig forlegen posisjon. Men jeg er vel unntaket i denne diskusjonen som mener du bør la vær, mulig det er jeg som er helt rar. ← Vil bare si at jeg er 100% enig i det Snupsi79 skriver. Nå ser jeg jo at du allerede har tatt snakken med han. Deg om det. Som terapeut har jeg stått i NØYAKTIG samme situasjon som legen din gjorde i går. Hvilket umiddelbart etterpå ble tatt opp med min nærmeste leder for å finne ut hvordan problemet skulle løses. Som helsepersonell er man klar over hvilke etiske og moralske retningslinjer som gjelder, det kan man ikke komme utenom. Det endte med at pasienten fikk en kollega av meg som terapeut den lille tiden han hadde igjen av behandlingen. Noe annet ville vært dypt uprofesjonelt, i mine øyne. Selv om dere avsluttet pasient/legeforholdet i går (regner jeg med), så synes jeg likevel at man som helsepersonell beveger seg over i en gråsone for hva man kan tillate seg rent etisk, profesjonelt og moralsk. Ser jo at jeg (og Snupsi79) er i fryktelig mindretall her med våre meninger, men jeg kunne bare ikke la være å kommentere denne diskusjonen. Skal nok holde min munn i resten av diskusjonen
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 20. april 2006 #94 Skrevet 20. april 2006 Selvfølgelig er dette å bevege seg i en gråsone. Hvis det ikke hadde vært det så hadde nok tråden hatt et annet navn. F.eks "Hurra, jeg er forelska i legen min, for en kjempegod idè!"... Men jeg føler ikke at vi snakker om de samme tingene her. Jeg har ikke gått i terapi hos dette mennesket. Det at du valgte å la en annen terapeut avslutte behandlingen ser jeg på som selvsagt. Det ville jeg også gjort i en sånn situasjon. Jeg er ikke en psykiatrisk pasient som har falt for min "redningsmann" Jeg er et normalt, oppegående menneske som tilfeldigvis synes han som har vært legen min et par mnd er kjempekjekk. Som jeg har sagt hele veien, sjansen for at dette utvikler seg i noen retning ser jeg som uhyre liten, jeg er ikke dummere enn som så. Samme hva han måtte tenke om meg har han naturlig nok (og selvsagt) sine betenkeligheter med å involvere seg på noen som helst måte med en tidligere pasient. (Nå har jeg jo strengt tatt ikke fridd til han heller da så...) Jeg skriver i denne tråden for å ventilere, fordi det er en utrolig merkelig situasjon, og masse følelser og frustrasjon i omløp. Og mest sannsynlig vil jeg nok ikke fortelle her dersom noe skulle skje Hvorfor ville dere miste tiltroen til legestanden dersom en lege ble sammen med en tidligere pasient? Og da mener jeg en pasient som er frisk, rask og oppegående. Og i hvor lang tid skal man regnes som tidligere pasient? Livet ut? Hvem skal sette fasiten her?
Gjest Gjest Skrevet 20. april 2006 #95 Skrevet 20. april 2006 Vil bare si at jeg er 100% enig i det Snupsi79 skriver. Nå ser jeg jo at du allerede har tatt snakken med han. Deg om det. Som terapeut har jeg stått i NØYAKTIG samme situasjon som legen din gjorde i går. Hvilket umiddelbart etterpå ble tatt opp med min nærmeste leder for å finne ut hvordan problemet skulle løses. Som helsepersonell er man klar over hvilke etiske og moralske retningslinjer som gjelder, det kan man ikke komme utenom. Det endte med at pasienten fikk en kollega av meg som terapeut den lille tiden han hadde igjen av behandlingen. Noe annet ville vært dypt uprofesjonelt, i mine øyne. Selv om dere avsluttet pasient/legeforholdet i går (regner jeg med), så synes jeg likevel at man som helsepersonell beveger seg over i en gråsone for hva man kan tillate seg rent etisk, profesjonelt og moralsk. Ser jo at jeg (og Snupsi79) er i fryktelig mindretall her med våre meninger, men jeg kunne bare ikke la være å kommentere denne diskusjonen. Skal nok holde min munn i resten av diskusjonen ← Kjedelige mennesker som dere vil alltid finnes...no fun at all med slike som dere.
Gjest Gjest Skrevet 20. april 2006 #96 Skrevet 20. april 2006 Selvfølgelig er dette å bevege seg i en gråsone. Hvis det ikke hadde vært det så hadde nok tråden hatt et annet navn. F.eks "Hurra, jeg er forelska i legen min, for en kjempegod idè!"... Men jeg føler ikke at vi snakker om de samme tingene her. Jeg har ikke gått i terapi hos dette mennesket. Det at du valgte å la en annen terapeut avslutte behandlingen ser jeg på som selvsagt. Det ville jeg også gjort i en sånn situasjon. Jeg er ikke en psykiatrisk pasient som har falt for min "redningsmann" Jeg er et normalt, oppegående menneske som tilfeldigvis synes han som har vært legen min et par mnd er kjempekjekk. Som jeg har sagt hele veien, sjansen for at dette utvikler seg i noen retning ser jeg som uhyre liten, jeg er ikke dummere enn som så. Samme hva han måtte tenke om meg har han naturlig nok (og selvsagt) sine betenkeligheter med å involvere seg på noen som helst måte med en tidligere pasient. (Nå har jeg jo strengt tatt ikke fridd til han heller da så...) Jeg skriver i denne tråden for å ventilere, fordi det er en utrolig merkelig situasjon, og masse følelser og frustrasjon i omløp. Og mest sannsynlig vil jeg nok ikke fortelle her dersom noe skulle skje Hvorfor ville dere miste tiltroen til legestanden dersom en lege ble sammen med en tidligere pasient? Og da mener jeg en pasient som er frisk, rask og oppegående. Og i hvor lang tid skal man regnes som tidligere pasient? Livet ut? Hvem skal sette fasiten her? ← Dessverre vil enkelte mennesker aldri være i stand til å skille mellom ulike nyanser. Du derimot, trådstarter: bra gjort, skikkelig stilig! Og uansett utfall ble sikkert legen smigret, garantert. De fleste mennesker er ikke stalkere, vet dere andre negative her.
Gjest Sille Skrevet 20. april 2006 #97 Skrevet 20. april 2006 Selvfølgelig er dette å bevege seg i en gråsone. Hvis det ikke hadde vært det så hadde nok tråden hatt et annet navn. F.eks "Hurra, jeg er forelska i legen min, for en kjempegod idè!"... Men jeg føler ikke at vi snakker om de samme tingene her. Jeg har ikke gått i terapi hos dette mennesket. Det at du valgte å la en annen terapeut avslutte behandlingen ser jeg på som selvsagt. Det ville jeg også gjort i en sånn situasjon. Jeg er ikke en psykiatrisk pasient som har falt for min "redningsmann" Jeg er et normalt, oppegående menneske som tilfeldigvis synes han som har vært legen min et par mnd er kjempekjekk. ← Jeg har på ingen måte insinuert at du er en psykiatrisk pasient, det beklager jeg virkelig hvis du har forstått det slik. Jeg behandler heller ikke folk med psykiske plager, men med fysiske - så på den måten snakker vi vel om de samme tingene. Jeg uttrykker bare min mening, men jeg forstår jo at jeg virker kjedelig og gammeldags i deres øyne. Det plager meg ikke i det hele tatt, og jeg tar heller ikke sånne løse slengbemerkninger særlig seriøst. Tror nok de fleste av mine pasienter synes det er greit at jeg har denne holdningen, at jeg ikke oppfatter mine pasienter som potensielle flørter (og nå snakker jeg ikke om dere *gjest_trådstarter*, sier ikke at legen gjør det, snakker bare generelt), men at jeg forholder meg profesjonelt til dem og til de problemstillingene de måtte ha. For MEG (og sannsynligvis pasientene?) er det viktig at dette skillet er der, at man føler at man kan gå til legen sin å kle av seg, uten at han skal ha de samme siklende øynene og vurdere en på DEN måten som man ellers opplever ute i samfunnet. Men det er jo et interessant tema, som virkelig kan skape noen gode debatter. Synes det er viktig at man kan diskutere her uten å bli kalt både det ene og det andre, selv om man har meninger som kanskje ikke stemmer overens med ens egne. Sånn sett synes jeg at trådstarters siste innlegg er kjempespennende med masser av gode argumenter, og hvor du stiller spørsmål til etikken. Ikke meningen å være noen gledesdreper, trådstarter, men kommer bare med min mening. (Jeg er heller ikke "ute etter deg", unner deg all lykke og alt godt, er vel bare mer interessert i selve temaet, hvis du skjønner...) .... Og dermed klarte jeg ikke å holde munn...
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 20. april 2006 #98 Skrevet 20. april 2006 Hei igjen! Neida, jeg føler ikke at du har insinuert noe som helst, jeg bare liker å sette ting på spissen Og jeg er enig i at det ikke er noe hyggelig å skulle bli oppfattet som et kjøttstykke når man er hos lege eller annen behandler. Problemet mitt var vel heller at JEG så på HAN som et kjøttstykke Og det var jo derfor jeg fant ut at jeg måtte få meg ny lege også... Å kle av meg mer enn genseren hos han hadde jeg takla veldig dårlig. Men kun pga mine egne følelser. Sånn sett er det ikke helt enkelt med tiltrekkende helsepersonell på ens egen alder Men jeg har aldri falt for noen av dem før. Som sagt, denne personen hadde nok gjort inntrykk på meg uansett situasjon. Det kjente jeg før jeg i det hele tatt kom meg inn på kontoret til den første timen. Og jeg er enig i at hvis HAN hadde prøvd seg på meg i en behandlingssituasjon så hadde det vært en alvorlig sak. Og jeg har ikke sagt at du er kjedelig eller gammeldags. Møter etiske problemstillinger til daglig i mitt eget arbeid, så jeg skjønner hva du mener.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå