Dating etter overgrep?

[AnonymBruker]

Hei. 

Kvinne her som er nærmere 40 enn 30. Ikke vært i forhold på mange år. Omtrent ikke datet heller. 

Har vært utsatt for overgrep (flere ganger, dessverre), og føler meg fortsatt preget av dette. Selv om det er mange år siden, og selv om jeg har fått mye god hjelp. 

Er ellers oppegående, jobber litt, har flere interesser. Har et ok+ utseende, slank, trener ganske mye. 

Ingen barn

Er så redd for at redselen skal holde meg tilbake resten av livet.. Har et så stort ønske om å elske og bli elsket. Føler jeg har mye å gi.. Men samtidig trenger jeg også en som er trygg og stabil, og som kan stå i det vanskelige sammen med meg i perioder. 

Jeg er nok så redd for å dra noen ned.. Vil ikke være til bry. Tenker liksom at en flott mann fortjener mye bede enn meg.. Men samtidig ønsker jeg jo så veldig en kjæreste. 

Noen som har erfaringer og/eller råd? 

Anonymkode: c5270...62c

[AnonymBruker]

Jeg tror du må ta en liten runde med deg selv og analysere hvor dette ønsket om mann (og barn?) kommer fra. Er det noen du faktisk ønsker deg, innerst inne? Eller er det et konstruert ønske basert på samfunnets forventninger? Er det egentlig trygghet/stabilitet du ønsker deg? Og kan du i så fall finnen dette på annet vis (jobbe med deg selv)? Forhold er både oppturer og nedturer, og det høres nesten ut som du har et veldig rosenrødt syn på at det skal komme en "prins" og "redde" deg. Sånn fungerer det ikke i virkeligheten.

Anonymkode: 97ccc...23e

[AprilLudgate]

Spørs jo litt på funksjonsnivået ditt i hverdagen?

Du sier «jobber litt», mener du at du er hovedsaklig ufør som følge av traumene?

Jeg tenker mange er blitt utsatt for overgrep og voldtekt. Så svaret ligger vel litt i din fungeringsevne generelt? 
Takler du nærhet, sex etc? 
Hvordan er kommunikasjonen i relasjoner osv.

Og ang barneønske så er jo det et viktig spørsmål. Om du er nærme 40 og fortsatt sliter betydelig med traumene så kan det tenkes at du har det best uten barn. 
 

Hva tenker du selv? 

[AnonymBruker]

Jeg ønsker på ingen måte at en mann skal komme inn og "redde meg".  Jeg vet godt at det er opp- og nedturer i et forhold. Føler jeg står ganske stødig selv nå, men jeg ønsker meg en å dele livet med, både av opp- og nedturer. 

Jeg ønsker en å dele nettopp disse berg- og dalbanene med. Ønsker en å ta vare på, og som kan ta litt vare på meg. At det går begge veier. Ønsker en å dele opplevelser med, men også at vi kan ha aktiviteter hver for oss. Men det er jo noe med å ha en der, føle at man er to om livet og alt det byr på. 

Jeg har et godt forhold til venner og familie. Er som sagt i litt jobb, og håper og tror det blir mer og mer på sikt. Jeg er ufør, men etter en større operasjon som har gjort meg mye bedre fysisk, så har jeg også mer overskudd til å stå i de vonde tingene jeg har med meg. 

Sliter med nærhet.. Har heldigvis også gode erfaringer seksuelt. Men - dette er jo et vanskelig tema for meg.. Har som sagt fått mye godt hjelp i helsevesenet, men man får jo ikke akkurat øvd seg på nærhet der.. 

Anonymkode: c5270...62c

[AnonymBruker]

Ang barn så er jeg usikker.. Har ønsket meg mine egne, men innser at det begynner å bli sent, og at det kanskje er best for meg å leve uten. Men jeg er åpen for å treffe en mann med barn. Selv om jeg har ønsket barn veldig sterkt, så håper og tror jeg på et godt liv uten barn også. 

- TS (svaret over er også fra meg). 

Anonymkode: c5270...62c

[AnonymBruker]

Men du kan ikke legge egen lykke i andres hender. Det ender aldri godt. Du må først skape deg et godt liv der du har det bra med deg selv, før du kan vurdere å involvere noen andre.

Anonymkode: 97ccc...23e

[AnonymBruker]

Så det går ikke an å ønske seg en å dele livet med før man er 100% lykkelig alene..? 

Jeg er veldig mye bedre nå enn jeg var i en lang periode. På den tiden hadde jeg ikke plass til kjæreste, da jeg hadde mer enn nok med meg selv og behandlingen jeg gikk i gjennom. 

Men nå har jeg en jobb jeg trives i, og har interesser jeg setter stor pris på (trening, hest, turer ++). Har mer overskudd og glede i livet enn på mange år. Dette er jeg selvsagt veldig glad for, men jeg ønsker likevel en å dele hverdagen med. 



 

Anonymkode: c5270...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så det går ikke an å ønske seg en å dele livet med før man er 100% lykkelig alene..? 

Jeg er veldig mye bedre nå enn jeg var i en lang periode. På den tiden hadde jeg ikke plass til kjæreste, da jeg hadde mer enn nok med meg selv og behandlingen jeg gikk i gjennom. 

Men nå har jeg en jobb jeg trives i, og har interesser jeg setter stor pris på (trening, hest, turer ++). Har mer overskudd og glede i livet enn på mange år. Dette er jeg selvsagt veldig glad for, men jeg ønsker likevel en å dele hverdagen med. 



 

Anonymkode: c5270...62c

Selvsagt kan man det!

Jeg ønsker meg også en partner en gang, men har ikke kommet dit at det er aktuelt enda. 

Jeg kommer fra et forhold med emosjonell neglekt, og ble voldtatt for to måneder siden. 

Jeg har mye "bagasje" fra forholdet, som ble rippet opp etter voldtekten. Jeg går til samtaler på nok.senteret, så jeg håper jeg kan få ting litt på plass og få en trygghet i meg selv igjen så jeg kan klare å stole på en mann igjen. 

Tenker som deg at en evt ny partner en gang, må være en veldig emosjonelt tilgjengelig mann. Ikke fordi han skal fikse meg, men fordi han tross alt må kunne tåle å stå i litt av mine traumer mens jeg lærer kroppen å stole på han. 

Anonymkode: a5add...e0b

[AnonymBruker]

Dette må man tenke på i tyveårene. Flere ganger vet jeg ikke hvordan man skal tolke, for da er det i hvert fall ikke snakk om å ha hatt uflaks på vei hjem en kveld. 

Anonymkode: d983f...57b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Så det går ikke an å ønske seg en å dele livet med før man er 100% lykkelig alene..? 

Jeg er veldig mye bedre nå enn jeg var i en lang periode. På den tiden hadde jeg ikke plass til kjæreste, da jeg hadde mer enn nok med meg selv og behandlingen jeg gikk i gjennom. 

Men nå har jeg en jobb jeg trives i, og har interesser jeg setter stor pris på (trening, hest, turer ++). Har mer overskudd og glede i livet enn på mange år. Dette er jeg selvsagt veldig glad for, men jeg ønsker likevel en å dele hverdagen med. 

Anonymkode: c5270...62c

Tenker du at livet ditt er så bra at en mann vil få det bedre sammen med deg enn som singel? For det er der lista ligger. Det er ingen som ofrer singellivet for et forhold som gir redusert livskvalitet.

Anonymkode: 97ccc...23e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette må man tenke på i tyveårene. Flere ganger vet jeg ikke hvordan man skal tolke, for da er det i hvert fall ikke snakk om å ha hatt uflaks på vei hjem en kveld. 

Anonymkode: d983f...57b

Hva mener du med dette? Shamer du virkelig TS for at hun har blitt utsatt for overgrep??🤯

Anonymkode: a5add...e0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette må man tenke på i tyveårene. Flere ganger vet jeg ikke hvordan man skal tolke, for da er det i hvert fall ikke snakk om å ha hatt uflaks på vei hjem en kveld. 

Anonymkode: d983f...57b

Trenger ikke å ha hatt uflaks på vei hjem fra byn, men veldig veldig uflaks med hvilke menn man har/har hatt i livet sitt 💔

Anonymkode: a95a2...ee3

[AnonymBruker]

Vet du hva ? Det er veldig mange som har opplevd overgrep og som får til familieliv og kjærlighetsforhold. Det viktigste er å finne noen som er trygg nok til å dele ting med. Frykt forsvinner ofte mår den blir snakket om. Og klart ting kan bli vanskelig iblant, da er det viktig å igjen oppsøke hjelp, evt få noen timer parterapi sammen og snakk om det. Lykke til T S.

Anonymkode: 76225...c3c