AnonymBruker Skrevet 16. mai #1 Skrevet 16. mai Er en 25 år gammel herre so. føler meg tja. Som en taper. Kastet bort ungsdommen, lever i skam. Vurderer bare om jeg skal gjøre alt slutt. Pls hjelp. Jeg vil ikke dø, men føler jeg ikke har noe å lever for Anonymkode: b64a5...56b
AnonymBruker Skrevet 16. mai #2 Skrevet 16. mai så bra at du ikke vil dø da - det er en god start. 25 år er veldig ungt. Du har maaaaaaaaaaaaange år igjen til å gjøre det motsatte av hva du gjorde i ungdommen. Du kan ta en topp utdannelse og bli et respektert menneske. Start idag med snuoperasjonen. Fortid er fortid. Ikke heng igjen der i tankene Anonymkode: ffe7d...4fc 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #3 Skrevet 16. mai At du ikke ønsker å dø er bra. Du ønsker å leve et annet liv enn det du har nå. Og det er en god start, om man kan si det slik. Selv om du føler at du har kastet bort ungdomstiden så har du mange, mange, år igjen der du kan oppleve, gjøre, mestre, finne glede, nyte og ja, også både streve og slite litt innimellom - slik livet er med sine opp- og nedturer. Kanskje du kan begynne i en annen ende? Istedenfor å bruke tid og energi på det som ikke fungerer, hva med å flytte fokus til det som kan fungere eller som allerede fungerer? Hva er du god på? Hva mestrer du? Hva liker du å gjøre? Anonymkode: 02e38...865 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #4 Skrevet 16. mai Enten så går det bra, eller så går det over. Det har vært mitt mantra siden ungdomen, og det har vist seg å stemme. Det er bare ikke så lett å se når man står i de vonde periodene. Jeg vil anbefale deg å få noen å snakke med. Få fastlegen til å henvise deg med en gang. Eller ring legevakta i dag. Hjelpetelefonen for mental helse har telefonnummer 116 123, og på nett finnes siden sidetmedord.no. Mitt største håp er at du holder ut og kommer deg gjennom kneika, for det blir bedre. Anonymkode: 0edc1...0db 1
Christina82 Skrevet 16. mai #5 Skrevet 16. mai Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med omtanke og hilsen, Christina82, mod
Fremhevede innlegg