AnonymBruker Skrevet 15. mai #1 Skrevet 15. mai Hei! Jeg er i 20-årene og har en datter på 1 og et halvt år. Om noen få mnd venter vi vårt andre barn ❤️ min familie bor langt unna her vi bor, men eier en hytte like i nærheten. Min mor og jeg har ikke verdens beste forhold, hun har aldri vist omsorg ovenfor meg i form av kjærlighet, aldri sagt hun er glad i meg/elsker meg og aldri vørt støttende, alt har alltid vært dømmende og med «hvorfor skal du det, hvorfor gjør du sånn», jeg merker veldig godt hvor mye dette egentlig har preget meg i voksen alder. Hun kom på hytta for noen få uker siden og har vært hos oss noen få ganger og vi har overnattet dær en gang. I dag sier hun at hun føler vi ikke har sluppet henne til og at hun ikke har fått passe barnebarnet når hun vil, men hun har heller ikke spurt. Hun har heller ikke barnetekket da hun blir fort utålmodig og er ikke særlig kjærlig akkurat. Jeg har sagt at vi er hjemme og det er bare å komme, pluss at nå når vi venter en til vil vi gjerne tilbringe mye tid med nummer 1. Hun sa også at det er viktig å slippe til andre, men barnet er jo i bhg hele uka og blir passet av den andre bestemoren i ny og ne. Vi har bare ikke følt behovet for å få pass, i tillegg til at det har vært et ambivalent forhold. Jeg har mange ganger hatt lyst til å kutte henne ut av livet, men har stått i det og særlig etter datteren vår kom. Min far er helt motsatt (sammen med min mor…) men han har ikke mulighet til å være her så ofte pga jobb. Er jeg en dust? Overtenker jeg eller er hun urimelig? Anonymkode: f06b1...f64 1
visp Skrevet 15. mai #2 Skrevet 15. mai Jeg hadde ikke greid å overlate barnet mitt til en jeg ikke stolte på. At hun er utålmodig og sånt. Jeg skjønner deg veldig godt 1 5
AnonymBruker Skrevet 15. mai #3 Skrevet 15. mai Hun er urimelig og dette er din call. Anonymkode: 74c2d...e43 2 1
AnonymBruker Skrevet 15. mai #4 Skrevet 15. mai Hun var ikke god mot deg, og da kan hun være på samme måte mot barnet ditt. Selvfølgelig vil du ikke la henne passe. Vent til hun er større i alle fall, og kan fortelle med egne ord hvordan hun har hatt det. Anonymkode: d4474...612 2
AnonymBruker Skrevet 15. mai #5 Skrevet 15. mai Da får hun i så fall passe barnet mens du er tilstede og gjør andre ting mens du holder et øye med dem. Anonymkode: a4d42...6e7
AnonymBruker Skrevet 16. mai #6 Skrevet 16. mai Tilgi. Din mor har ikke helt fostått hvordan hun skulle vise deg kjærliget, Tror ikke at hun bevisst har villet skade deg. Har hun hatt en lignende oppvekst med kalde fraværende foreldre ? Anonymkode: f558b...1e2
AnonymBruker Skrevet 16. mai #7 Skrevet 16. mai Barna dine er helt avhengig av at du tar gode valg og setter sunne grenser. Jeg ville aldri latt en person som det du beskriver være alene med barna mine, enten hun gjør det "med vilje" eller ikke. Hennes følelser er ikke ditt ansvar - og hun tok aldri ansvar for dine følelser da du var barn. Vi hadde heller ikke pass før barna var tre-fire år, hadde ikke behov for det. Vi var f.eks. aldri på jobbreise samtidig e.l. Stol på magefølelsen. Anonymkode: 7e9bc...0b0 1 4
AnonymBruker Skrevet 16. mai #8 Skrevet 16. mai AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Tilgi. Din mor har ikke helt fostått hvordan hun skulle vise deg kjærliget, Tror ikke at hun bevisst har villet skade deg. Har hun hatt en lignende oppvekst med kalde fraværende foreldre ? Anonymkode: f558b...1e2 Tilgivelse er en ting - det er ikke ensbetydende med at man dermed glemmer og glatter over alt som er problematisk og lar personen få det som den vil fremover. Hvis TS ikke er komfortabel med at moren skal passe barnet alene pga. morens væremåte, så er det 100% riktig av TS å ta avgjørelsen på den saken ut ifra dette. For at moren skulle hatt noen "ny sjangse" ifht. omsorg burde det jo være tydelige tegn der på anger og ønske om forbedring. Det virker det ikke som det er. Men tilgi som i å ikke gå og aktivt bære nag og tenke på det slik at det spiser opp TS innvendig - ja, det er fornuftig. Anonymkode: 7a1f8...4b1 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #9 Skrevet 16. mai AnonymBruker skrev (27 minutter siden): Tilgi. Din mor har ikke helt fostått hvordan hun skulle vise deg kjærliget, Tror ikke at hun bevisst har villet skade deg. Har hun hatt en lignende oppvekst med kalde fraværende foreldre ? Anonymkode: f558b...1e2 Ja det har hun, hun har verken så veldig nært forhold til sin mor eller far, men det gjør det bare enda merkeligere for meg at hun ikke ville gi meg noe annerledes… jeg vil IKKE at min datter skal ha det sånn jeg hadde det og jeg viser henne kjærlighet i form av ord, klem og kos hver dag. Anonymkode: f06b1...f64
Lønnesirup01 Skrevet 16. mai #10 Skrevet 16. mai Først og fremst så har nok hun et helt annet bilde av situasjonen enn du har. Med mindre du spesifikt har snakket lenge med henne om alle disse tingene, så tenker nok ikke hun at du har hatt en dårlig oppvekst. Folk var ikke verbale om følelser på den måten før, og hvis du har hatt alt du trengte i oppveksten, mener hun nok at hun har vært god nok. I tillegg er dagens foreldregenerasjon mye mer kritiske til sine foreldre enn før, vi bruker mer tid på å evaluere de emosjonelle båndene og stille dom. Før var barn noe man bare fikk. Det er nok vanskelig å konfrontere henne med dette uten at hun tar det veldig personlig (det ER jo personlig), men du kan forsøke å diskutere det litt mer «generelt». Så ville jeg først og fremst tilbrakt tid med henne og barnet samtidig. Hun vil også se deg med barnet og forstå hva slags samspill du ønsker. 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #11 Skrevet 16. mai Vi har to barn, en på snart tre og en som fyller ett ila sommeren. Vi har enda ikke hatt den eldste på overnatting og hun har kun blitt passet av besteforeldre en tre-fire ganger. Vi har ikke hatt behovet og vi føler også at flere av de ikke forstår hvor «på» de faktisk må være for at hun ikke skal skade seg/være trygg. Dessuten føler vi også at de fleste besteforeldrene hennes ikke forstår at de må etablere en relasjon før det føles naturlig å la dem være sammen alene. Når samværet består av en knapp time annenhver måned hvor de er mest interessert i å snakke med oss om voksenting, blir jo ikke ungen kjent med dem eller trygg. Vi har ett besteforeldrepar som forstår dette, og kontrasten til de andre er helt ekstrem. Det ironiske er at det er dette besteforeldreparet som var de mest problematiske foreldrene, så i vårt tilfelle har relasjonen faktisk blitt snudd på hodet. Dårlige foreldre, fantastiske besteforeldre. Jeg hadde stolt på magefølelsen min om jeg var deg. Det er du som bestemmer. Dette er din historie, din familie, det er du som skal ha kontroll. Det er uansett veldig tidlig å ha barnevakt når barnet er ett og et halvt - da må de som ev skal passe ha lagt inn en skikkelig innsats først. Anonymkode: 021e6...598 1 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå