AnonymBruker Skrevet 14. mai #1 Skrevet 14. mai Jeg har skrevet her før, om søsteren min. Jeg står i en krevende posisjon, hvor jeg tar vare på begge foreldrene mine. De er begge veldig syke. Jeg fikk nettopp et lite pusterom, fordi en av dem har havnet på sykehus. Ga da beskjed til søsteren min at vi ville ha fred denne uken i barndomshjemmet (ikke besøk). Så kommer hun hit syk søndags kveld (forrige helg), etter å ha festet hele helgen. Nå har jeg måtte ta ansvar for henne også. Jeg er så vanvittig utmattet og deprimert. Jeg forstår ikke hvorfor jeg har problemer med å få respekt for mine grenser innad i familien. Hvordan kan jeg prate med henne og en annen i familien om at nå er det nok for meg? Jeg når ikke frem. Hadde blitt glad for forslag. Anonymkode: 7d584...1de 2 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai #2 Skrevet 14. mai Det enkle er å reise hjem til deg selv når hun kommer og besøker foreldrene sier. Da overtar hun ansvaret for å ivareta dem. Anonymkode: 4ddd0...6c5 9 3
AnonymBruker Skrevet 14. mai #3 Skrevet 14. mai For du er i hard nok i det du sier. Du følger ikke opp det selv. Hun kom og du tok ansvar. Jeg hadde stengt døra og sagt jeg makter ikke deg no. Jeg mente det jeg sa. Anonymkode: 4a24e...fe7 3 1 4
AnonymBruker Skrevet 14. mai #4 Skrevet 14. mai AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg har skrevet her før, om søsteren min. Jeg står i en krevende posisjon, hvor jeg tar vare på begge foreldrene mine. De er begge veldig syke. Jeg fikk nettopp et lite pusterom, fordi en av dem har havnet på sykehus. Ga da beskjed til søsteren min at vi ville ha fred denne uken i barndomshjemmet (ikke besøk). Så kommer hun hit syk søndags kveld (forrige helg), etter å ha festet hele helgen. Nå har jeg måtte ta ansvar for henne også. Jeg er så vanvittig utmattet og deprimert. Jeg forstår ikke hvorfor jeg har problemer med å få respekt for mine grenser innad i familien. Hvordan kan jeg prate med henne og en annen i familien om at nå er det nok for meg? Jeg når ikke frem. Hadde blitt glad for forslag. Anonymkode: 7d584...1de Da må du jo bare vise henne veien ut. At voksne folk alltid skal være så defensive . Anonymkode: eb35c...2f9 4
Silverdust Skrevet 14. mai #5 Skrevet 14. mai Er hun gammel nok til å feste, er hun gammel nok til å ta vare på seg selv? Hun er vel myndig. Hva mener du med barndomshjemmet, er det der du bor, foreldrene dine eller bor dere flere generasjoner sammen? 3 3
AnonymBruker Skrevet 14. mai #6 Skrevet 14. mai Vi kan ikke hjelpe deg. Vi prøvde i den forrige tråden. Du må sette ned foten selv. Vær klar over at søsteren din nok kommer til å bruke forskjellige teknikker for å sette deg i dårlig lys. Anonymkode: 88b02...726 3 3
AnonymBruker Skrevet 14. mai #7 Skrevet 14. mai AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Nå har jeg måtte ta ansvar for henne også. Det måtte du selvsagt ikke. Det valgte du å gjøre. Anonymkode: b72cf...12b 6 4
AnonymBruker Skrevet 14. mai #8 Skrevet 14. mai AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Ga da beskjed til søsteren min at vi ville ha fred denne uken i barndomshjemmet (ikke besøk). Så kommer hun hit syk søndags kveld (forrige helg), etter å ha festet hele helgen herregud - hva feiler det henne da? Er hun fullstendig ute å og kjører? Anonymkode: 47c38...fac 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai #9 Skrevet 14. mai Du fikk mange gode råd i den andre tråden din, og ALLE ga deg råd om at du skulle dra hjem til deg selv med én gang hun kom. Enten hun er syk eller fyllesyk klarte hun tydeligvis å reise dit, da klarer hun ta vare på faren din mens moren din ligger innlagt. Du inntar martyrholdningen din helt selv og familien din kommer ikke magisk til å begynne å respektere grensene dine. Du må sette dem selv, og holde på dem. Anonymkode: 4e794...ca4 4 3
AnonymBruker Skrevet 14. mai #10 Skrevet 14. mai Silverdust skrev (5 minutter siden): Er hun gammel nok til å feste, er hun gammel nok til å ta vare på seg selv? Hun er vel myndig. Hva mener du med barndomshjemmet, er det der du bor, foreldrene dine eller bor dere flere generasjoner sammen? Jeg bor her nå for, fordi jeg hjelper til. I den andre tråden fikk jeg også beskjed fra noen om at jeg kunne ikke hindre at hun kom hit, fordi det er også hennes barndomshjem, og da begynte jeg å føle meg litt egoistisk. Hun bor ikke i denne byen. Jeg har i mange år hatt en depresjon diagnose. Det får meg nok til å bli litt usikker på meg selv og mine avgjørelser. Ts Anonymkode: 7d584...1de 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai #11 Skrevet 14. mai Hvordan måtte du ta vare på henne? Selv om hun dukket opp fyllesyk (fra en annen by??) så kunne hun blitt overlatt til seg selv uten oppvartning. Anonymkode: ec7ea...623 4 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai #12 Skrevet 14. mai AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Jeg bor her nå for, fordi jeg hjelper til. I den andre tråden fikk jeg også beskjed fra noen om at jeg kunne ikke hindre at hun kom hit, fordi det er også hennes barndomshjem, og da begynte jeg å føle meg litt egoistisk. Hun bor ikke i denne byen. Jeg har i mange år hatt en depresjon diagnose. Det får meg nok til å bli litt usikker på meg selv og mine avgjørelser. Ts Anonymkode: 7d584...1de Så du valgte å høre på mindretallet, og ikke den overveldende majoritet av innlegg som sa at selvfølgelig har du lov til å vare på deg selv, også? Du er utslitt etter å ha tatt vare på foreldrene dine, og nå tenker du at det er riktig at du skal varte opp din voksne, fyllesyke søster i tillegg? Anonymkode: 4e794...ca4 1 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai #13 Skrevet 14. mai Du fikk jo masse svar og tips i forrige tråd. Reis hjem til deg selv og la søsteren din overta hjelpen litt. Anonymkode: 7a04b...f93 1 3
AnonymBruker Skrevet 14. mai #14 Skrevet 14. mai Du spurte om råd tidligere og fikk råd om å reise hjem til deg selv og la henne overta. Fulgte du rådene? Nei. Liker du deg i offerrollen? Hva gjør du for å komme deg ut av den? Anonymkode: 7c961...b59 1 2
GammelKaktus Skrevet 14. mai #15 Skrevet 14. mai Det går ikke an å hjelpe folk som ikke vil la seg hjelpe. Du valgte å ikke ta i mot råd på den forrige tråden hva har egentlig endret seg fra da til nå? Du velger å ofre ditt liv for å ta vare på dine foreldre ingen som tvinger deg til dette. For å gjøre det enkelt så kan du si til dine familiemedlemmer at når orker du ikke mer og de må ta over. Du reiser hjem til deg selv på mandag. Da har de mange nok dager til å finne ut hva de skal gjøre videre. 1 2
AnonymBruker Skrevet 14. mai #16 Skrevet 14. mai Vi hjalp deg kjempemye i den forrige tråden. Les alle svarene en gang til. Dette vil skje igjen. Snakk med søsteren din. Si at du har ikke nok ressurser til alle. Kommer hun må du dra. Det blir for mye for deg. Anonymkode: 88b02...726 1 4
AnonymBruker Skrevet 14. mai #17 Skrevet 14. mai Ære være deg du har flyttet inn til dine foreldre for og hjelpe dem i voksen alder det skal du ha kred for, hadde aldri maktet det selv Anonymkode: 41396...7ec 1
AnonymBruker Skrevet 15. mai #18 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (19 timer siden): Jeg bor her nå for, fordi jeg hjelper til. I den andre tråden fikk jeg også beskjed fra noen om at jeg kunne ikke hindre at hun kom hit, fordi det er også hennes barndomshjem, og da begynte jeg å føle meg litt egoistisk. Hun bor ikke i denne byen. Jeg har i mange år hatt en depresjon diagnose. Det får meg nok til å bli litt usikker på meg selv og mine avgjørelser. Ts Anonymkode: 7d584...1de Dette er faktisk ikke sort hvitt. Du kan ikke nekte henne tilgang til verken barndsomshjem eller foreldrene sine. Hvis du opplever det som belastende at hun kommer så er det ditt ansvar å dra hjem til deg selv. Eller mener du at du har ingen anen bolig fordi du har bosatt deg permanent hos foreldrene dine ? Anonymkode: 3803c...1f3 1
AnonymBruker Skrevet 15. mai #19 Skrevet 15. mai Dra hjem til deg selv. Da får du fred. Anonymkode: 6beca...7b6 1 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå