Gå til innhold

Klarer ikke å like det ene barnet mitt


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kunne skrevet et ganske langt innlegg, men gjør det kort.

Barnet mangler empati. For dyr, andre barn som får vondt osv. Barnet reagerer med irritasjon eller gjør narr av når andre får vondt/gråter. Lyver mye. Rask til å slå.

Barnets yngre søsken setter dette også i sterk kontrast med å reagere slik man forventer noen skal reagere når noen får vondt eller er lei seg.

Jeg er livredd barnet er psykopat eller noe lignende. Barnet er 5 år.

Kan dette være tegn på autisme eller noe annet hos barnet? Hvordan kan jeg teste om barnet har noe empati?

Anonymkode: 4cdd1...346

  • Liker 1
  • Hjerte 18
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan blir barnet møtt når hen gråter? Hvordan møter mor og far barn og dyr som trenger omsorg? Dere er de som viser hvordan man kan oppførse seg.

Anonymkode: 5a28e...043

  • Liker 7
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg kunne skrevet et ganske langt innlegg, men gjør det kort.

Barnet mangler empati. For dyr, andre barn som får vondt osv. Barnet reagerer med irritasjon eller gjør narr av når andre får vondt/gråter. Lyver mye. Rask til å slå.

Barnets yngre søsken setter dette også i sterk kontrast med å reagere slik man forventer noen skal reagere når noen får vondt eller er lei seg.

Jeg er livredd barnet er psykopat eller noe lignende. Barnet er 5 år.

Kan dette være tegn på autisme eller noe annet hos barnet? Hvordan kan jeg teste om barnet har noe empati?

Anonymkode: 4cdd1...346

 

Dette er ikke tegn på autisme. Det er en myte at autister ikke har empati. De kan ha vansker med å forutsi hvordan andre vil føle en gitt situasjon eller belastning, spesielt hvis de ikke har erfaring med det selv og er for små til å la lært det via filmer, bøker osv.

Noen autister kjenner ikke selv smerte, mange har sterkere smerterespons enn andre. Hvis barnet ditt reagerer på egen smerte og har nomal intelligens, kan det også forstå smerte hos andre, spesielt når det er synlig med sår og slikt. 

Autistiske, selv normalt intelligente barn kan ha pblemer med utagerende atferd, pga generelle sterke emosjoner og forsinket evne til å kontrollere emosjonene. Å slå andre for å være slem og påføre smerte, er noe annet og ikke et autistisk trekk.

Å lyve er ikke et autustisk trekk. Autustisk er typisk ærligere og mer direkte på generell basis. Noen av dem har også direkte vansker med å lyve.

Trekkene du beskriver er antisosiale/dyssosiale, altså i tråd med hva som ligger i det foreldede begrepet psykopati. Det betyr ikke at en 5-åring er psykopat, eller blir det som voksen, men at barnet har en svak utvikling av denne ferdigheten og trenger målbevisst støtte og veiledning, og årvåkenhet i om barnet har belastninger som omsorgssvikt, overgrep, utestengelse eller andre ting som fremkaller aggresjon. 

Som mor må ikke fokuset ditt være på om en 5-åring er god nok. 5-åringer er umodne små barn som kan være sene på noen områder og som kan komme i ytterligere skjev utvikling, men på hvordan hjelpe ham å utvikle seg slik at han blir en som kan leve i god samhandling med dem rundt seg. Psykopati har genetiske komponenter ifht å ha svak evne til å utvikle normal empati automatisk. Akkurat som dysleksi er en svak evne til å få adekvate leseferdigheter uten ekstra trening, men mange kan komme på fullt brukbare nivåer med riktig støtte. 

  • Liker 9
  • Hjerte 5
  • Nyttig 19
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvordan blir barnet møtt når hen gråter? Hvordan møter mor og far barn og dyr som trenger omsorg? Dere er de som viser hvordan man kan oppførse seg.

Anonymkode: 5a28e...043

Speiler følelsene - spør til vi finner årsak - viser bekreftelse på følelser - gir barnet tid/løser problem

Vi har en eldre katt som har jevnlig besøk hos dyrlege pga kronisk sykdom. Minstebarnet er svært glad i dyr og viser omsorg (blir lei seg/stresset) om feks dyr blir skadet i tegnefilmer. Eldstemann ler eller sier det er kjedelig. 

Anonymkode: 4cdd1...346

  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Adhd?

Anonymkode: 681d0...f68

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Dette er ikke typisk for autisme, men en skadelig myte.

Anywho:

Hva sier barnehagen da? 
Og har dere forsøkt å ha BUP på observasjon i barnehagen for å vurdere videre utredning?

Skjønner godt denne atferden gir deg grøsninger. En ting er manglende empati i form av å ikke helt skjønne intuitivt hva man skal gjøre, men dette barnet sier jo skremmende og voldelige ting som første refleks.

Synes det er snålt dere ikke har utredet enda? 

Endret av AprilLudgate
  • Liker 17
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville absolutt søkt ekstern hjelp så tidlig som mulig. Ikke føl på eller tenk at dere er dårlige foreldre. Det er sterkt og tøft å ta tak i det og søke hjelp. Dette høres forferdelig vanskelig ut rett og slett, dere trenger støtte. 

Anonymkode: bbc67...7e6

  • Liker 10
  • Hjerte 3
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet
Biloba skrev (14 minutter siden):

 

Dette er ikke tegn på autisme. Det er en myte at autister ikke har empati. De kan ha vansker med å forutsi hvordan andre vil føle en gitt situasjon eller belastning, spesielt hvis de ikke har erfaring med det selv og er for små til å la lært det via filmer, bøker osv.

Noen autister kjenner ikke selv smerte, mange har sterkere smerterespons enn andre. Hvis barnet ditt reagerer på egen smerte og har nomal intelligens, kan det også forstå smerte hos andre, spesielt når det er synlig med sår og slikt. 

Autistiske, selv normalt intelligente barn kan ha pblemer med utagerende atferd, pga generelle sterke emosjoner og forsinket evne til å kontrollere emosjonene. Å slå andre for å være slem og påføre smerte, er noe annet og ikke et autistisk trekk.

Å lyve er ikke et autustisk trekk. Autustisk er typisk ærligere og mer direkte på generell basis. Noen av dem har også direkte vansker med å lyve.

Trekkene du beskriver er antisosiale/dyssosiale, altså i tråd med hva som ligger i det foreldede begrepet psykopati. Det betyr ikke at en 5-åring er psykopat, eller blir det som voksen, men at barnet har en svak utvikling av denne ferdigheten og trenger målbevisst støtte og veiledning, og årvåkenhet i om barnet har belastninger som omsorgssvikt, overgrep, utestengelse eller andre ting som fremkaller aggresjon. 

Som mor må ikke fokuset ditt være på om en 5-åring er god nok. 5-åringer er umodne små barn som kan være sene på noen områder og som kan komme i ytterligere skjev utvikling, men på hvordan hjelpe ham å utvikle seg slik at han blir en som kan leve i god samhandling med dem rundt seg. Psykopati har genetiske komponenter ifht å ha svak evne til å utvikle normal empati automatisk. Akkurat som dysleksi er en svak evne til å få adekvate leseferdigheter uten ekstra trening, men mange kan komme på fullt brukbare nivåer med riktig støtte. 

Jeg vet at autister har empati, men at de kan slite med å uttrykke det på "rett" måte. Jeg HÅPER det er autisme. 

Jeg håper at latteren av at andre gråter eller har sår er et uttrykk for ubehag, da jeg har hørt at noen kan reagere slik.

Men jeg har 0 toleranse for plaging av dyr eller andre barn. Og kjenner jeg er i høyberedskap hele tiden. Og det er dette som gjør at jeg er redd det er det andre.. 

Anonymkode: 4cdd1...346

  • Liker 4
  • Hjerte 9
  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg har ingen råd, men vil bare sende deg en stor klem. Dette høres utrolig vanskelig ut! For et absolutt mareritt. Håper virkelig at dere finner riktig hjelp ❤️

  • Liker 3
  • Hjerte 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Det høres ut som hun holder på å utvikler psykopatiske trekk. Du bør får henne undersøkt. Når de er så unge så kan de behandles og læres opp til å fungere bedre og lære mer empati.

Anonymkode: 9cbab...66f

  • Liker 15
  • Nyttig 1
Skrevet

Det kan jo være pga sjalusi? At barnet sliter med vonde følelser og at det kommer ut på den måten? Synes ofte at det er den eldste i søskenflokken som viser slike sider, tipper at det går over hvis det jobbes med. F.eks cos-kurs. Lykke til ❤️

  • Nyttig 2
Skrevet

Ut i fra de små trekkene og hendelsene du nevner så høres dette absolutt ut som en utvikling av psykopatiske trekk. Kjempeviktig at barnet får behandling NÅ for at man skal klare å styre unna dette. Psykopati er så godt som uhelbredelig når man startet i ungdoms/voksen alder.

Blir jo også en ond sirkel her når du begynner å kjenne på at du ikke liker barnet. Regner med at du er utrolig bevisst og prøver å møte barnet på lik måte som dine andre barn, men jeg ville tenkt at det var umulig å klare dette fullt ut i en situasjon som denne. Dette kan jo dytte barnet enda lengre i gal retning, selvom det kun er mikro signaler du evt. gir ut.

  • Liker 9
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Uff, det må være vondt. Du er sterk som ser barnets utfordringer og ikke unnskylder eller er blind, du er sterk som kjenner på egne følelser. 

det er ikke lov å signere innlegg med titler her, men enkelt forklart har jeg utredningskompetanse og jobber med barn. Mitt råd til deg. 
 

skriv ned ALT du mener er avvikende atferd hos ditt barn. Skriv slik du har gjort her, du kan også komme med eksempler på episoder. Det er viktig at du også skriver

- hvor lenge atferden har vart (for alltid, eller noen måneder)

- hvordan møter dere barnet når barnet må korrigeres?

- hvilke tiltak er forsøkt? Du nevner f.eks cos-kurs.

- hvordan påvirker dette øvrig familie, spesielt søsken.

ta med deg dette skrivet til fastlegen og be fastlegen legge dette ved henvisning til bup. Det er viktig at det legges ved som vedlegg til henvisningen, og at fastlegen ikke selv forkorter ditt skriv i mal for henvisning. 
 

masse lykke til🩷

Anonymkode: ef445...27b

  • Liker 7
  • Hjerte 1
  • Nyttig 14
AnonymBruker
Skrevet

Det kan være som du skriver lenger ned at barnet blir ukomfortabelt når noen slår seg eller blir lei seg, og ikke vet hvordan hun skal reagere. Det er også mye humor rundt å le når noen slår seg, som hun kan ha sett. Og da mener jeg ting som kan være skikkelig uskyldig egentlig, men hvor mye av humoren er å le av klums og skader. Si at hun har autisme, så kan det være det hun har plukket opp om hvordan man skal reagere når noen slår seg. Det folk faktisk gjør - som å trøste feks - er mye mer skjult og ikke like lett å fange opp hvis det er slik at hun mer aktivt må lære hva som er sosialt riktig på en mer tydelig måte enn de fleste. Irritasjon når noen slår seg kan være fordi det blir en total overload av inntrykk, lyder, forventninger, usikkerhet osv. 

Det kan være at hun slår når hun misforstår situasjoner. Enten at hun opplever at andre ikke hører eller at hun tror de er slemme mot henne. Nå er det selvsagt heller ikke en riktig måte å løse det, men det kan hende at det krasjer litt rundt hvordan hun skal håndtere situasjonen. Det kan også skje fordi hun føler seg dum som ikke forstår. 

Mine forklaringer hjelper ikke noe på hvordan dere skal håndtere det. Eller hva det kan være. Det kan absolutt være autisme, blant mye annet. Jeg er usikker på det med lyving og autisme, men jeg skal heller ikke hevde at det aldri skjer. Det kommer kanskje an på hvilke situasjoner/ hvordan hun lyver. 

At barnehagen ikke har sagt noe spesielt trenger ikke å bety noe. Barnet mitt fikk autismediagnose uten at barnehagen kunne se det. En som kom for å observere barnet derimot sa til meg at hun med én gang skjønte hvilket barn hun var der for å observere. De ansatte hadde ikke rukket å si det engang. Barnehagen får ikke med seg alt, og kanskje enda mindre nå med tanke på bemanning. 

Anonymkode: bbc67...7e6

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Er hun BARE sånn, eller i perioder? Har hun oppførsel som IKKE er atypisk også?

Anonymkode: c034b...d52

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kunne skrevet et ganske langt innlegg, men gjør det kort.

Barnet mangler empati. For dyr, andre barn som får vondt osv. Barnet reagerer med irritasjon eller gjør narr av når andre får vondt/gråter. Lyver mye. Rask til å slå.

Jeg er livredd barnet er psykopat eller noe lignende. Barnet er 5 år.

Kan dette være tegn på autisme eller noe annet hos barnet? Hvordan kan jeg teste om barnet har noe empati?

Anonymkode: 4cdd1...346

 

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Barnet er rask med å bruke trusler for alt mulig for å få igjennom viljen sin. Feks "hvis du ikke gjør X dytter jeg deg foran en bil, ... stikker deg med en nål i magen" osv. 

Jeg har et yngre barn og kjæledyr hjemme. Barnet har en tendens til å stenge katten inni esker/skap og skriker/ler oppi katten når den blir redd. Barnet reagerer på tilsnakk med latter eller sinne istedenfor å bli lei seg. 

Anonymkode: 4cdd1...346

Kjære TS

Jeg er fagperson med kompetanse på dette. Jeg skriver ikke mer om det, det er imot forumreglene.

Det du beskriver er alvorlige personlighetsavvik og negativ atferd hos et lite barn. Jeg syns ikke det høres ut som verken autisme eller ADHD, men man kan ikke diagnostisere basert på disse opplysningene alene. En skikkelig utredning må eventuelt til. Kanskje er barnet ditt traumatisert eller preget av oppvekst med en forelder som også har svak empati og som bruker harde oppdragermetoder, kanskje er barnet ditt traumatisert, men det er ikke nødvendigvis slik.

Man kan snu utviklingen hos barn som viser følelseskulde, lite empati og negativ atferd, men til det trenger man hjelp. Det er vanskelig, men ikke umulig. Jeg anbefaler henvisning til BUP umiddelbart. Det er viktig å komme tidlig til og å jobbe kontekstuelt, altså både i hjemmet og på barnets andre arenaer som skole.

Og jeg forstår veldig godt at du strever med å like barnet ditt, selv om det er leit å si. Det er vondt å ha det sånn, både for barn og foreldre! Det kan bli bedre. Løp og søk utredning og behandling. 

Og du? Ikke skam deg for følelsene dine. Jeg forstår deg godt. Tror det er vanskelig å forstå for de som ikke har møtt barn som du beskriver. Ha håp! Det finnes muligheter for endring. 

Klem

 

Anonymkode: 4f8a7...2b5

  • Liker 4
  • Hjerte 7
  • Nyttig 15
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg vet at autister har empati, men at de kan slite med å uttrykke det på "rett" måte. Jeg HÅPER det er autisme. 

Jeg håper at latteren av at andre gråter eller har sår er et uttrykk for ubehag, da jeg har hørt at noen kan reagere slik.

Men jeg har 0 toleranse for plaging av dyr eller andre barn. Og kjenner jeg er i høyberedskap hele tiden. Og det er dette som gjør at jeg er redd det er det andre.. 

Anonymkode: 4cdd1...346

Jeg har autisme og har aldri oppført meg sånn, verken som barn eller voksen. Dette er nok noe annet og jeg ville satt igang alt av hjelp som du kan finne. 

Anonymkode: 3016b...d23

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg vet at autister har empati, men at de kan slite med å uttrykke det på "rett" måte. Jeg HÅPER det er autisme. 

Jeg håper at latteren av at andre gråter eller har sår er et uttrykk for ubehag, da jeg har hørt at noen kan reagere slik.

Men jeg har 0 toleranse for plaging av dyr eller andre barn. Og kjenner jeg er i høyberedskap hele tiden. Og det er dette som gjør at jeg er redd det er det andre.. 

Anonymkode: 4cdd1...346

Ja, min med autisme kan reagere sånn fordi han ikke klarer å håndtere andres følelser. Så ler han i stedet, men du ser på ansiktet at han er superstresset.

Han plager ikke dyr da, heller ikke andre barn, jeg skjønner godt at dette bekymrer deg❤️

Anonymkode: ac751...5a0

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Og dere som nevner COS-kurs: det er et lavterskeltilbud til foreldre, ment å gjøre foreldrene mer sensitive og bedre til å støtte barna emosjoner (og forebygge tilknytningsproblematikk). Det er ikke et behandlingstiltak (med mindre man får COS-intervention). COS vil ha minimal om noen effekt i TS` situasjon. 

Anonymkode: 4f8a7...2b5

  • Liker 8
  • Nyttig 1
Skrevet
Biloba skrev (50 minutter siden):

 

Dette er ikke tegn på autisme. Det er en myte at autister ikke har empati. De kan ha vansker med å forutsi hvordan andre vil føle en gitt situasjon eller belastning, spesielt hvis de ikke har erfaring med det selv og er for små til å la lært det via filmer, bøker osv.

Noen autister kjenner ikke selv smerte, mange har sterkere smerterespons enn andre. Hvis barnet ditt reagerer på egen smerte og har nomal intelligens, kan det også forstå smerte hos andre, spesielt når det er synlig med sår og slikt. 

Autistiske, selv normalt intelligente barn kan ha pblemer med utagerende atferd, pga generelle sterke emosjoner og forsinket evne til å kontrollere emosjonene. Å slå andre for å være slem og påføre smerte, er noe annet og ikke et autistisk trekk.

Å lyve er ikke et autustisk trekk. Autustisk er typisk ærligere og mer direkte på generell basis. Noen av dem har også direkte vansker med å lyve.

Trekkene du beskriver er antisosiale/dyssosiale, altså i tråd med hva som ligger i det foreldede begrepet psykopati. Det betyr ikke at en 5-åring er psykopat, eller blir det som voksen, men at barnet har en svak utvikling av denne ferdigheten og trenger målbevisst støtte og veiledning, og årvåkenhet i om barnet har belastninger som omsorgssvikt, overgrep, utestengelse eller andre ting som fremkaller aggresjon. 

Som mor må ikke fokuset ditt være på om en 5-åring er god nok. 5-åringer er umodne små barn som kan være sene på noen områder og som kan komme i ytterligere skjev utvikling, men på hvordan hjelpe ham å utvikle seg slik at han blir en som kan leve i god samhandling med dem rundt seg. Psykopati har genetiske komponenter ifht å ha svak evne til å utvikle normal empati automatisk. Akkurat som dysleksi er en svak evne til å få adekvate leseferdigheter uten ekstra trening, men mange kan komme på fullt brukbare nivåer med riktig støtte. 

Særdeles godt skrevet! Var rett og slett spennende å lese :) 

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...