Når man lever i ulike verdener

[AnonymBruker]

Jeg må nok bare innse at jeg lever i en helt annen verden enn mine kollegaer. 
Vel, er en der som har litt like fritidsinteresser og verdier. Vi kan utveksle erfaringer osv.

De andre er den annerledes med. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det heller. Men det diskuteres halvbillig vin, sydenturer, kunstutstillinger, hvilke såpeserier de ser (virker som de ser mye tv), hvilket merke klær de har kjøpt (virker å være viktig å ha stor garderobe med klær fra de halvdyre butikkene). Har de vært på noe ei helg, eller planlegger noe, så er det stor happening.

Jeg lever litt annerledes. Lite tid til tv. Opptatt av selvberging på en del områder. Reiser ikke til syden. Trener tung styrke og løper. Har alltid prosjekter på gang og er sjelden hjemme ei helg. Opptatt av å ikke ha flere ting enn jeg trenger (gjelder klær og det meste). Men kan godt bruke penger på ei dyr vin, bedre middag, en opplevelse etc. 

Når man lever så forskjellig så blir det på et vis kræsj. Opplever at mine kollegaer enten ikke tror meg, eller ikke forstår, så velger oftest å ikke fortelle. Men føler også jeg har lite å bidra med i lunsjpraten. Jeg skjønner de har null interesse av å høre om vedhogst, fiskeplasser, røyking av fisk, fjellturer, treningsregime, bærplukking, grønnsaksdyrking osv. Så blir mye til at jeg bare observerer de andre og deres samtaler. Blir nok sett på som usosial.
De forstår ikke hvorfor jeg kan takke nei til sosialt med jobben og begrunne det med at det er første helga på 2 mnd at jeg har mulighet å være hjemme. «Det er jo så godt å komme seg litt bort» er argumentet. Og jeg forstår det fra deres side. Samtidig så er de uforstående til at jeg kan velge å bruke 10000 på en middag for meg og mannen. Man kan jo få ei uke i syden for det er argumentet. 

Anonymkode: 48956...ef1

[AnonymBruker]

Det virker som at du kjenner deg litt utenfor i det sosiale på jobb. Du knytter det til interesser og hva som er tema for samtaler. Jeg legger merke til at hele teksten din er påstander men helt uten spørsmål eller en presisering om hva du vil med å publisere denne teksten. Kanskje utfordringene med å finne et fellesskap eller å delta i det sosiale handler litt mer om at du ikke "spiller ballen til andre, og passer den videre"? At det er formen mer enn innholdet som er kjernen til utenforskapet..

Gitt at denne teksten er representativ for hvordan du ellers kommuniserer med menneskene du omgir deg med, selvfølgelig. 

Anonymkode: e2f5f...45a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det virker som at du kjenner deg litt utenfor i det sosiale på jobb. Du knytter det til interesser og hva som er tema for samtaler. Jeg legger merke til at hele teksten din er påstander men helt uten spørsmål eller en presisering om hva du vil med å publisere denne teksten. Kanskje utfordringene med å finne et fellesskap eller å delta i det sosiale handler litt mer om at du ikke "spiller ballen til andre, og passer den videre"? At det er formen mer enn innholdet som er kjernen til utenforskapet..

Gitt at denne teksten er representativ for hvordan du ellers kommuniserer med menneskene du omgir deg med, selvfølgelig. 

Anonymkode: e2f5f...45a

Det var mest en oppramsing av tanker. Vet ikke helt hva jeg lurer på. 
Det handler nok mest om at vi ikke har noen felles interesser. Jeg har ikke noe å bidra med når det kommer til tv serier som er det de diskuterer mest. Og jeg forstår jo at de ikke har så mye interesse av å høre om hvor stor avlingen var i år, eller vårpuss av båt. Er en med samme interesser  og vi kan ha lange samtaler om erfaringer og tips og råd og dele historier. Selvsagt deltar jeg når det er mer generelle temaer. 

Anonymkode: 48956...ef1

[AnonymBruker]

Om en bruker 10000 på en middag, forstår jeg at det er vanskelig å passe inn.

Anonymkode: 084ce...f96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om en bruker 10000 på en middag, forstår jeg at det er vanskelig å passe inn.

Anonymkode: 084ce...f96

Det var nå et eksempel på at jeg velger å bruke penger på et godt måltid eller en opplevelse fremfor å bruke like mye, eller mer, på feks klær og andre ting. 

Anonymkode: 48956...ef1

[Daria]

Mitt umiddelbare spørsmål er "Er det så farlig?" Hvor like liv og felles interesser trenger man for å føre en samtale over lunsj med kollegaer? Jeg har også hatt kollegaer som hadde helt andre liv og prioriteringer enn meg - jeg jattet med der jeg kunne, delte det av mitt jeg tenkte de kunne ha litt interesse av (med og uten innslag av fleiping og iselvroni) og vendte det døve øret til når enkelte kommentarer demonstrerte hvor forskjellige liv vi hadde, jeg tåler såpass (og kunne heller sukke litt til mer likesinnede venner etterpå - mitt primære sosiale liv har aldri vært knyttet til jobben).

[Beerbellygirl]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det var nå et eksempel på at jeg velger å bruke penger på et godt måltid eller en opplevelse fremfor å bruke like mye, eller mer, på feks klær og andre ting. 

Anonymkode: 48956...ef1

Fikk meg til å tenke på han gubben i Monty Pyton som sprakk🤣🤣

[AnonymBruker]

Selv om det ikke intresserer deg, kan du jo fortsatg stille spørsmål og bidra i samtalen.. Bare jatt med. Snakker de om en billig vin, så spør om navnet og at du vil prøve den. (Trenger ikke gjøre det). Og anbefal en vin du liker..  Man kan ikke like alle eller ha noe til felles med alle, men man kan fortsatt være interessert og hyggelig. 

Anonymkode: 01051...dfe

[AnonymBruker]

Beerbellygirl skrev (Akkurat nå):

Fikk meg til å tenke på han gubben i Monty Pyton som sprakk🤣🤣

😂😂😂😂😂😂

nå er vel de dyre middagene mest kjent for at det er svært lite på tallerkenen da😂😂😂

Anonymkode: 48956...ef1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det var nå et eksempel på at jeg velger å bruke penger på et godt måltid eller en opplevelse fremfor å bruke like mye, eller mer, på feks klær og andre ting. 

Anonymkode: 48956...ef1

Ja, jeg skjønte det. Jeg kjenne ingen som ville gjort dette, på langt nær.

Anonymkode: 084ce...f96

[Leppeblomst]

Beerbellygirl skrev (11 minutter siden):

Fikk meg til å tenke på han gubben i Monty Pyton som sprakk🤣🤣

Du hadde sikkert passet inn i det arbeidsmiljøet 😂

[Leppeblomst]

Jeg kjenner meg igjen i å ikke dele interesser med kollegene mine. Men det går bra, er allikevel interessert i deres verden og forteller om min.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i ikke å passe inn. Jeg er helt anderledes enn de andre og det er grenser for hvor mye videoer av barnebarn fenger meg! Gidder ikke kaste bort det eneste sosiale på jobb med hjernedød pjatt! Derfor går jeg heller ut i lunsjen. Spiser i parken og treffer gjerne en venninne og får ekte prat som gir energi. 

Anonymkode: 73ba1...982

[AnonymBruker]

Du er på jobb for å gjøre en jobb, ikke for å få deg bestevenner. 

Så dette går helt fint så lenge du er høflig og grei med dine medarbeidere.

Utover det så får dere vel bare sysle på i deres egne verdener? La de få kose seg med syden og såpe, så får du jogge videre i urtehagen din. 

Anonymkode: d8241...352

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg må nok bare innse at jeg lever i en helt annen verden enn mine kollegaer. 
Vel, er en der som har litt like fritidsinteresser og verdier. Vi kan utveksle erfaringer osv.

De andre er den annerledes med. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det heller. Men det diskuteres halvbillig vin, sydenturer, kunstutstillinger, hvilke såpeserier de ser (virker som de ser mye tv), hvilket merke klær de har kjøpt (virker å være viktig å ha stor garderobe med klær fra de halvdyre butikkene). Har de vært på noe ei helg, eller planlegger noe, så er det stor happening.

Jeg lever litt annerledes. Lite tid til tv. Opptatt av selvberging på en del områder. Reiser ikke til syden. Trener tung styrke og løper. Har alltid prosjekter på gang og er sjelden hjemme ei helg. Opptatt av å ikke ha flere ting enn jeg trenger (gjelder klær og det meste). Men kan godt bruke penger på ei dyr vin, bedre middag, en opplevelse etc. 

Når man lever så forskjellig så blir det på et vis kræsj. Opplever at mine kollegaer enten ikke tror meg, eller ikke forstår, så velger oftest å ikke fortelle. Men føler også jeg har lite å bidra med i lunsjpraten. Jeg skjønner de har null interesse av å høre om vedhogst, fiskeplasser, røyking av fisk, fjellturer, treningsregime, bærplukking, grønnsaksdyrking osv. Så blir mye til at jeg bare observerer de andre og deres samtaler. Blir nok sett på som usosial.
De forstår ikke hvorfor jeg kan takke nei til sosialt med jobben og begrunne det med at det er første helga på 2 mnd at jeg har mulighet å være hjemme. «Det er jo så godt å komme seg litt bort» er argumentet. Og jeg forstår det fra deres side. Samtidig så er de uforstående til at jeg kan velge å bruke 10000 på en middag for meg og mannen. Man kan jo få ei uke i syden for det er argumentet. 

Anonymkode: 48956...ef1

Det er en sårhet i innlegget ditt, TS. Over ikke å connecte 

Anonymkode: ea81b...55a

[Einus]

En dyr vin liksom. Hørte på et radioprgram på NRK P2 der en visnok kjent vinskribent her i Norge sa at det å handle vin dyrere enn 500,- kr var å kaste pengene ut av vinduet. Jeg har ikke spesielt greie på vin, men holder meg til rødvin produsert i Puglia, Italia. Zinfandel og kjøper den ofte på papp, mange av mine venner har spurt meg, hvor får du denne, den er virkelig god. Men samtidig  smaken er forskjellig. Og 10.000kr på en middag, ser jeg på som snobberi spør du meg. Men jeg forstår samtidig at ikke alle har like interesser som deg. Og forstår at du, gjerne vil stå ved vedmaskinen og høre traktorlyd i stedet, samt kjenne lukten av en god gammel motorsag....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det var mest en oppramsing av tanker. Vet ikke helt hva jeg lurer på. 
Det handler nok mest om at vi ikke har noen felles interesser. Jeg har ikke noe å bidra med når det kommer til tv serier som er det de diskuterer mest. Og jeg forstår jo at de ikke har så mye interesse av å høre om hvor stor avlingen var i år, eller vårpuss av båt. Er en med samme interesser  og vi kan ha lange samtaler om erfaringer og tips og råd og dele historier. Selvsagt deltar jeg når det er mer generelle temaer. 

Anonymkode: 48956...ef1

Å holde en samtale med noen - uansett hvem - men spesielt noen man ikke har mye til felles med er noe man kan bli god på med øvelse og teknikk. Det krever mest arbeid i starten, men det kan bli verdt det hvis du legger inn litt innsats.

Hvis Ola og Gina snakker om den nye serien på nrk, og du selv ikke har har sett den, kan du løfte samtalen fra det spesifikke innholdet i den serien til noe mer allment; hva liker dere med serien, hva gjør at dere valgte den fremfor alle de andre som er tilgjengelig på nrk? Hva handler serien om, hva slags tematikk omhandler den og hvorfor er det /er det ikke samfunnsaktuelt nå? For eksempel hvorfor er medisinske/sykehusserier så populære?

Tema eller innhold i en serie kan brukes som springbrett til en samtale om hva som helst, men for å kunne finne sin plass i samtalen må du selv bidra med deg selv og dine erfaringer. Det kan også brukes som et poeng at du ikke har de samme referansene, når de snakker om en spenningsserie kan du si at det hørtes intenst eller nervepirrende ut, det minner meg om når jeg fisker og sveiver inn og kjemper mot en sværing, eller når du er ute med båten og været slår om brått og det blir litt skummelt.

Hvis du ønsker å ta del i samtalen må du åpne opp for å se inngangsmuligheter for å løfte tema fra det helt konkrete (tv-serien) til noe felles menneskelig: Hva synes du er spennende, hva gir deg følelsen av spenning, når hadde du sist et en nervepirrende øyeblikk du kan huske? Da kan du bli kjent med personene du omgås, og etter hvert som man kjenner hverandre bedre (gjennom å dele) går samtalen enklere. Da kan samtalen åpne med: hvordan endte det, hvem var morderen i påskekrimmen, eller kanskje de spør deg om du har fått noe fisk siden sist.

Hvis man kun greier å ha en meningsfylt samtale med mennesker man har mye konkret til felles med, blir det utfordrende. Folk er forskjellige, men det finnes alltid noe du har til felles med andre Hvis du våger å nærme deg dem med nysgjerrighet og åpenhet.

Anonymkode: e2f5f...45a

[Hundejente]

som flere andre nevner, er det så farlig? de er bare kollegaer. om de ikke forstår at du ikke vil være med på sosiale ting, er det så viktig? kan dere ikke jobbe sammen selv om dere ikke har masse felles interesser?

[Umbreon]

Jeg får en følelse av at du ser litt ned på kollegaene dine, TS? At du synes deres interesser er teite? Og så synes jeg det var mye fokus på hva ting koster, enten det er mat, klær eller vin, her… Hvis man virkelig ønsker å få en god relasjon med folk rundt seg, så må man jo ha en respekt og en nysgjerrighet for hvem de er. 

Jeg kjenner meg godt igjen i det med å ikke dele interesser på de på jobben. Men jeg spør, viser interesse, og «jatter med» med stor entusiasme. Det blir ikke alltid de mest interessante samtalene ut av det, men man blir litt kjent med folk og bygger relasjoner. Og det kan bli ganske fint likevel. 

Litt på siden: Hvilke «såpeserier» går for tiden? Jeg trodde det var noe som egentlig ikke ble produsert/vist lenger… Noe jeg har gått glipp av? Eller valgte du det ordet bevisst for å snakke de ned? Såpeopera-sjangeren var jo ikke akkurat kjent for å ose av kvalitet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selv om det ikke intresserer deg, kan du jo fortsatg stille spørsmål og bidra i samtalen.. Bare jatt med. Snakker de om en billig vin, så spør om navnet og at du vil prøve den. (Trenger ikke gjøre det). Og anbefal en vin du liker..  Man kan ikke like alle eller ha noe til felles med alle, men man kan fortsatt være interessert og hyggelig. 

Anonymkode: 01051...dfe

Joda, gjør jo det. Men er jo ikke mye givende i lengden og føles fort kunstig. Jeg har jo ikke peiling på alle seriene de ser og hvilke skuespillere som er med og har vært med i andre serier. Har ikke sett siste episode av 

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Å holde en samtale med noen - uansett hvem - men spesielt noen man ikke har mye til felles med er noe man kan bli god på med øvelse og teknikk. Det krever mest arbeid i starten, men det kan bli verdt det hvis du legger inn litt innsats.

Hvis Ola og Gina snakker om den nye serien på nrk, og du selv ikke har har sett den, kan du løfte samtalen fra det spesifikke innholdet i den serien til noe mer allment; hva liker dere med serien, hva gjør at dere valgte den fremfor alle de andre som er tilgjengelig på nrk? Hva handler serien om, hva slags tematikk omhandler den og hvorfor er det /er det ikke samfunnsaktuelt nå? For eksempel hvorfor er medisinske/sykehusserier så populære?

Tema eller innhold i en serie kan brukes som springbrett til en samtale om hva som helst, men for å kunne finne sin plass i samtalen må du selv bidra med deg selv og dine erfaringer. Det kan også brukes som et poeng at du ikke har de samme referansene, når de snakker om en spenningsserie kan du si at det hørtes intenst eller nervepirrende ut, det minner meg om når jeg fisker og sveiver inn og kjemper mot en sværing, eller når du er ute med båten og været slår om brått og det blir litt skummelt.

Hvis du ønsker å ta del i samtalen må du åpne opp for å se inngangsmuligheter for å løfte tema fra det helt konkrete (tv-serien) til noe felles menneskelig: Hva synes du er spennende, hva gir deg følelsen av spenning, når hadde du sist et en nervepirrende øyeblikk du kan huske? Da kan du bli kjent med personene du omgås, og etter hvert som man kjenner hverandre bedre (gjennom å dele) går samtalen enklere. Da kan samtalen åpne med: hvordan endte det, hvem var morderen i påskekrimmen, eller kanskje de spør deg om du har fått noe fisk siden sist.

Hvis man kun greier å ha en meningsfylt samtale med mennesker man har mye konkret til felles med, blir det utfordrende. Folk er forskjellige, men det finnes alltid noe du har til felles med andre Hvis du våger å nærme deg dem med nysgjerrighet og åpenhet.

Anonymkode: e2f5f...45a

Jeg har prøvd. Men det fører ingen vei. De er mer opptatt av hvor lenge xxxx klarte å holde melkespanna type ting. 

Anonymkode: 48956...ef1