AnonymBruker Skrevet 13. mai #1 Skrevet 13. mai Har sett plasser, på KG og andre steder, at folk skriver at de ikke liker å jobbe/ være i arbeid. Jeg hadde ikke fungert uten , og gruer meg litt til å pensjonere meg. Hvordan ser folket på dette? Anonymkode: 42f19...ae6 1
AnonymBruker Skrevet 13. mai #2 Skrevet 13. mai Jeg likte det ikke på noen som helst måte. Er i dag 100% ufør og kan gjøre hva jeg vil. Anonymkode: 4ad05...7ae 2 1
AnonymBruker Skrevet 13. mai #3 Skrevet 13. mai Det virker som det er mange på KG uten arbeid, siden de kan tilbringe så mye tid her inne. Mange uføre, av ulike grunner. Derfor er ikke stedet her helt representativt for befolkningen ellers. Det å være i arbeid gir meg så mye, så jeg kunne ikke ha klart meg uten. Anonymkode: a286d...c1e 4 3
AnonymBruker Skrevet 13. mai #4 Skrevet 13. mai AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg likte det ikke på noen som helst måte. Er i dag 100% ufør og kan gjøre hva jeg vil. Anonymkode: 4ad05...7ae Hvis man har den riktige utdanningen og den riktige jobben så ønsker man å dra på jobb, hver dag. Den følelsen av å glede seg over helg, og også glede seg til neste arbeidsuke, den får du ikke på uføretrygd. Anonymkode: 7fe5a...f32 8 5
AnonymBruker Skrevet 13. mai #5 Skrevet 13. mai Ja, det gjør jeg. Det er ikke alle dager eller alle arbeidsoppgaver som er like lystbetonte, men i det store og det hele gjør jeg det. Jeg vet at jeg bidrar til samfunnet, det er viktig, for jeg er oppdratt til at alle må gjøre sin del. Jeg kommer meg ut av huset og treffer folk. Det er viktig, både fordi det er hyggelig og fordi man må forholde seg og ta hensyn til andre. Enkelte arbeidsoppgaver fører til at jeg trener hjernen, andre kroppen. Så setter jeg mer pris på fritiden min når den er begrenset. Anonymkode: eac39...008 2
AnonymBruker Skrevet 13. mai #6 Skrevet 13. mai Jeg elsket jobben min, men måtte desverre slutte i den da jeg brakk ryggen sitter må i rullestol. Jeg jobbet som helsefagarbeider. Anonymkode: bb978...6d4 1 9
AnonymBruker Skrevet 13. mai #8 Skrevet 13. mai Ja, jeg liker å være i arbeid. Har til og med kjempet hardt for å komme tilbake i arbeid etter alvorlig sykdom. Det var verdt kampen. Anonymkode: a6871...9a0 1 3
AnonymBruker Skrevet 13. mai #9 Skrevet 13. mai Jeg er 46 år og har kun hatt en eneste jobb som jeg virkelig ELSKET. Gleder meg til hver eneste arbeidsdag. Dessverre ble det omorganisering etter bare 2 år og jeg kunne ikke fortsette. Det var en enorm sorg 😢 Anonymkode: 125d4...0cb 2
AnonymBruker Skrevet 13. mai #10 Skrevet 13. mai Ja, jeg ønsker å jobbe, fant jeg ut nylig da jeg så på noen alternativer. Jeg er gammel nok til å ta ut pensjon og kunne klart meg økonomisk. Men jobben gir meg mye mestring og jeg liker å kunne bidra, både for kunder og kollegaer. Så det blir nok noen år til, frem til 67 tenker jeg. Anonymkode: 28bf6...556 1
AnonymBruker Skrevet 13. mai #11 Skrevet 13. mai Etter mer enn 30 yrkesaktive år er svaret nå blitt nei. Men som en annen nevnte over: er man i en jobb man trives i, så er det gull. Og den følelsen når det endelig er helg, fridag eller ferie vil jeg heller ikke miste. Jeg bør nok forsøke å finne meg en ny jobb – for jeg liker egentlig å bidra og få brukt hodet. Anonymkode: f71f5...761 1
AnonymBruker Skrevet 13. mai #12 Skrevet 13. mai AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Jeg elsket jobben min, men måtte desverre slutte i den da jeg brakk ryggen sitter må i rullestol. Jeg jobbet som helsefagarbeider. Anonymkode: bb978...6d4 Huff, ikke greit å høre 😪 Anonymkode: 42f19...ae6
AnonymBruker Skrevet 13. mai #13 Skrevet 13. mai AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Etter mer enn 30 yrkesaktive år er svaret nå blitt nei. Men som en annen nevnte over: er man i en jobb man trives i, så er det gull. Og den følelsen når det endelig er helg, fridag eller ferie vil jeg heller ikke miste. Jeg bør nok forsøke å finne meg en ny jobb – for jeg liker egentlig å bidra og få brukt hodet. Anonymkode: f71f5...761 Nei,finnes jo mange jobber, men tenkte generelt Anonymkode: 42f19...ae6
AnonymBruker Skrevet 13. mai #14 Skrevet 13. mai Elsker jobben min og ideen om jobb. Elsker ikke å stå tidlig opp, gå på jobb når jeg er potte forkjøla osv. Elsker ikke å skifte bleier på voksne mennesker. På samme måte elsker jeg ikke å stå tidlig opp med barna mine eller være med på 100 millioner dugnader (bleieskift med de var stort sett en glede). Elsker job barna mine likevel. Anonymkode: 773b1...d71
AnonymBruker Skrevet 13. mai #15 Skrevet 13. mai Jeg ble ikke glad i arbeid før etter jeg fikk barn. Vet ikke hvorfor, men setter mer pris på det nå. Men akkurat nå er det mye uklarheter og lite mestring, og da setter jeg mindre pris på den. Alt i alt er det positivt for meg å jobbe. Anonymkode: d40ed...40b 1
AnonymBruker Skrevet 13. mai #16 Skrevet 13. mai Jeg har vært i arbeid i over 40 år og nærmer meg vel pensjonsalder. Har alltid vært takknemlig for at jeg kan være i arbeid, og stort sett trivdes i jobbene jeg har hatt, med et par kortvarige unntak. Gleder meg til jobb, men også til helger og ferier, variasjonen er fin. Jeg får lære nye ting og utvikle meg, møter nye mennesker og nye oppgaver, gjør nytte for meg og får masse tilbake. Min største skrekk har vært å bli ufør, har venner som er er det, og ser at det ikke er noen dans på roser. En tror jeg sørger over at livet ble slik, en veldig smart og drivende person som hadde lederjobb og masse utviklingspotensiale, men som ble rammet av alvorlig sykdom. Så tenker jeg at om man blir ufør, må man bare prøve å holde motet oppe og finne det man kan mestre i livet selv om man er sykZ Anonymkode: c37c3...3c0 2 1
AnonymBruker Skrevet 13. mai #17 Skrevet 13. mai Var veldig glad i jobben min. Ble akutt syk og ufør etter 20 år i full jobb. Savner fortsatt jobb etter 15 år som ufør. Savner å prestere noe og løse oppgaver. Savner å få ros for god jobb. Savner kollegaer. Anonymkode: fee76...564 2
AnonymBruker Skrevet 13. mai #18 Skrevet 13. mai Absolutt ikke. Jeg liker ikke å måtte ha alarm på, for jeg har kroniske søvnvansker og sover bedre uten den. Jeg liker ikke å måtte et sted hver dag ti samme tid. Jeg har alltid hatet sånt, og har derfor aldri deltatt i organisert idrett. Jeg liker heller ikke å forholde meg til alle folkene. Har ikke angst eller problemer med det, men jeg trives bedre alene. Jeg er effektiv, ryddig, jobber godt og skulker aldri unna oppgaver, så det er ikke at jeg ikke kan jobbe- det er all tiden det tar fra andre ting i livet og at det rett og slett ikke passer min personlighet. Jeg har en jobb som kunne vært hjemmekontor 3 av 5 dager i uken. Det ville jeg elsket! Men ingen får det, fordi det ble sjalusi når de prøvde under covid 🙈 Har jobbet i 27 år, og ser med gru på alle som gjenstår før pensjon 😂 Anonymkode: d335d...e26 1 1
AnonymBruker Skrevet 13. mai #19 Skrevet 13. mai Elsket jobben min. Og savner å jobbe hver dag. Ble syk og ufør. Jobber litt nå. Det gir litt følsen av gleden med å jobbe Anonymkode: ede05...eee
AnonymBruker Skrevet 13. mai #20 Skrevet 13. mai Jeg har alltid vært glad i jobbene og kollegaene jeg har hatt, men samtidig har jeg ikke likt å jobbe fordi det har slitt meg totalt ut, selv i redusert stilling. Dette har alltid skapt mye hodebry for meg, helt til jeg nå i voksen alder fikk både adhd- og autismediagnose. For noen år siden møtte jeg veggen og har siden det nesten ikke klart å jobbe. Det er en stor sorg, men samtidig en lettelse fordi jeg for første gang i mitt liv klarer å ha en balansert hverdag. Jeg håper dog virkelig at jeg med tiden kan ha en 30-40% stilling, for det å ha en arbeidsplass å høre til på, og å føle at man er til nytte er veldig verdifullt for meg. Anonymkode: 684aa...e94 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå