Eksen vender barna imot meg!

[AnonymBruker]

Jeg er nyskilt og barna er så imot meg. Det er hovedsakelig fordi eksen baksnakker og vender unga imot meg. Det er hans måte å takle bruddet på. Jeg har prøvd å snakke med han mange ganger, men det går ikke. Han ser det ikke selv. Selv FVK kunne ikke hjelpe oss. Det er helt håpløst. 
 

Han strekker seg langt for å snakke meg ned. Den miste ting blir blåst opp i og kverulert om. Barna er så stygge og ufine mot meg at jeg har ikke ord!  Jeg orker ikke mer! Nå vil jeg ta en alvorsprat med ungene og si at de kan få bo hos far 80-100% en periode. Vet ikke om jeg orker ferietur med barna i år. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å ta de med til syden i ett par uker, men nå vil jeg ikke. Tenker vi blir hjemme, så får heller jeg reise vekk alene når de er hos far.Hvis det er det de ønsker! Jeg gir opp! Hadde du gjort det? Barna er 10 og 14 år. 

Anonymkode: d34d4...c71

[AnonymBruker]

Hva var årsaken til bruddet? Hvordan har livet til barna endret seg? Hva er konsekvensene for dem?

Mine unger misliker også sin far etter bruddet. De er ikke dumme, så selv om jeg aldri har sagt et vondt ord om han som forstår de at det var han som ville skilles. De sitter igjen med en rasert familie, dårlig råd, flytting og bytting som tærer på. Hjemmet og basen er borte, og for dem følger det ikke med noe bonus - bare ulemper livet ut. Jeg forstår de godt, men holder kjeft og støtter opp så godt jeg kan. Har også endt opp med at de bor minst 80% hos meg, selv om planen (og avtalen) var 50/50.

Anonymkode: f19d5...9fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva var årsaken til bruddet? Hvordan har livet til barna endret seg? Hva er konsekvensene for dem?

Mine unger misliker også sin far etter bruddet. De er ikke dumme, så selv om jeg aldri har sagt et vondt ord om han som forstår de at det var han som ville skilles. De sitter igjen med en rasert familie, dårlig råd, flytting og bytting som tærer på. Hjemmet og basen er borte, og for dem følger det ikke med noe bonus - bare ulemper livet ut. Jeg forstår de godt, men holder kjeft og støtter opp så godt jeg kan. Har også endt opp med at de bor minst 80% hos meg, selv om planen (og avtalen) var 50/50.

Anonymkode: f19d5...9fd

Vi har begge god økonomi. Så vi har kjøpt oss to boliger i samme skolekrets. Barna har riktignok to hjem, men de har ikke bytta skole, vennekrets eller fritidsaktiviteter. Vi har råd til de samme tingene som før, altså sommerferie i utlandet, samme type klær og utstyr til unga. Ungene har hvert sitt rom i sine nye hjem, vi har god standard på begge boligene vi har kjøpt. Årsaken til bruddet var at far var utro, og jeg ville ikke bli i forholdet. Vi har ikke sagt til ungene at far var utro. 
 

 

 

 

 

Anonymkode: d34d4...c71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi har begge god økonomi. Så vi har kjøpt oss to boliger i samme skolekrets. Barna har riktignok to hjem, men de har ikke bytta skole, vennekrets eller fritidsaktiviteter. Vi har råd til de samme tingene som før, altså sommerferie i utlandet, samme type klær og utstyr til unga. Ungene har hvert sitt rom i sine nye hjem, vi har god standard på begge boligene vi har kjøpt. Årsaken til bruddet var at far var utro, og jeg ville ikke bli i forholdet. Vi har ikke sagt til ungene at far var utro. 
 

 

 

 

 

Anonymkode: d34d4...c71

Da ville jeg faktisk forklart det på en saklig måte, sånn at de får forståelse for din side av saken. De er store nok til å forstå.

Anonymkode: f19d5...9fd

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er nyskilt og barna er så imot meg. Det er hovedsakelig fordi eksen baksnakker og vender unga imot meg. Det er hans måte å takle bruddet på. Jeg har prøvd å snakke med han mange ganger, men det går ikke. Han ser det ikke selv. Selv FVK kunne ikke hjelpe oss. Det er helt håpløst. 
 

Han strekker seg langt for å snakke meg ned. Den miste ting blir blåst opp i og kverulert om. Barna er så stygge og ufine mot meg at jeg har ikke ord!  Jeg orker ikke mer! Nå vil jeg ta en alvorsprat med ungene og si at de kan få bo hos far 80-100% en periode. Vet ikke om jeg orker ferietur med barna i år. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å ta de med til syden i ett par uker, men nå vil jeg ikke. Tenker vi blir hjemme, så får heller jeg reise vekk alene når de er hos far.Hvis det er det de ønsker! Jeg gir opp! Hadde du gjort det? Barna er 10 og 14 år. 

Anonymkode: d34d4...c71

Her må du ihvertfall sette grenser for hva slags oppførsel som er ok! Sett konsekvent grenser når de er stygge meg deg! Men du må gi dem en advarsel på forhånd ang hvor disse grensene går og hva konsekvensene er når de bryter dem. 

Trakassering/mobbing/drittslenging er fullstendig uakseptabelt! Fortell barna hva de gjør konkret og sett ord på hva slags type negativ adferd dette er(f.eks mobbing). Fortell hvordan dette får deg til å føle deg og at konsekvensene av slike adferd fremover vil medføre at du må trekke deg bort fra dem og at barna må bo mer hos far fordi du må verne deg selv mot deres skadelige adferd. 

Du kan sikkert få hjelp til foreldreveiledning for samtaler via bufetat/familievernkontoret eller pr telefon hos barnevernsvakta. Tenker at det hadde vært fint for deg å få litt samtaler med fagpersoner ang dette. 

[Umbreon]

Her får du sikkert mange gode svar fra folk med erfaring, men min første tanke når jeg leste dette er: er det ikke veldig dumt å droppe ferie og la barna bo hos far nærmest på fulltid en periode? Vil ikke det bare «bevise» for barna at han har rett, at du ikke bryr seg om barna osv? Ser for meg at det vil være veldig god bensin på bålet for far her, hvis han prøver å demonisere deg! Kanskje ferieturen er akkurat det dere trenger sammen?

En ordentlig samtale høres absolutt ut som veien å gå, men jeg tror jeg ville vært veldig forsiktig med alt som kan skyve barna enda lenger vekk fra deg, TS. Jeg forstår at det er tungt og at du ikke føler du orker mer, men det er akkurat nå du investerer i framtidige deg sitt forhold til ungene dine. Det er så klart ugreit at ungene dine behandler deg sånn, men å trekke deg unna dem kommer neppe til å fikse problemet. Dessverre. 

Hvis barna ønsker å bo mer hos far er det kanskje noe annet. Men det ønsket bør komme fra dem. Det bør ikke være du som foreslår det eller bringer tema på banen. 

[AnonymBruker]

Du må jo sette grenser for deg selv. Du må si til barna at du ikke vil bli snakket til på denne måten. 
Nå vet jeg ikke hvor store de er, men er de litt eldre kan du jo fint også si at et brudd mellom to mennesker aldri bare en den enes skyld. 
Møt de på følelsene deres, men ikke godta at de snakker stygt til deg. 
Jeg har samme problem med min eks-mann. Han klarer ikke la være snakke ned meg. Men barna har nå lært seg å skille på hva som er hans bitterhet og hva som er sant. Jeg har lagt ned mange timer med samtaler og korrigering. Og jeg har blitt helt utslitt til tider, men det får jeg igjen for nå. 
Bruker ofte en teknikk hvor de selv må reflektere og tenke. 

«Pappa sier ….» 

Da svarer jeg ofte med «Jasså, hva tenker du om det da? Tror du det er sånn det er eller hva tenker du er riktig og feil?» 
Nå går du jo veldig i forsvar og ønsker straffe barna. Og det er forståelig. Men det er ikke det barna dine trenger av deg nå. De trenger noen til å navigere de på riktig vei. De sier ting til deg som far har sagt ene og alene fordi de vil ha dine synspunkter på dette fordi de antagelig tenker at dette er feil, men ikke vet hvordan de skal håndtere dette. 
Det hjelper ikke å straffe de, du må korrigere og snakke helt åpent med de. Og det er faktisk helt greit å si til barna sine at du blir lei deg og såret om de sier slemme ting. Empati må læres.  

Anonymkode: 7c85b...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nå vil jeg ta en alvorsprat med ungene og si at de kan få bo hos far 80-100% en periode. Vet ikke om jeg orker ferietur med barna i år. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å ta de med til syden i ett par uker, men nå vil jeg ikke. Tenker vi blir hjemme, så får heller jeg reise vekk alene når de er hos far.Hvis det er det de ønsker! Jeg gir opp! Hadde du gjort det? Barna er 10 og 14 år. 

Jeg hadde nok tatt en alvorsprat med dem angående oppførsel, uten trusler om at de skal bo hos far. Jeg hadde snakket med dem, fortalt hvordan jeg oppfatter dem, og spurt dem hvorfor de oppfører seg slik, og hvordan dere kan løse det. Så hadde jeg lyttet. Jeg hadde sagt at jeg var glad i dem, og at jeg er lei meg for at de fremstår så sinte og fortvilte. 

Jeg hadde kanskje sagt noe om at det er vi voksne som skal holde god tone, og det har vært vanskelig. For disse barna dine kommer tydeligvis i en skvis. Lytt til dem og hør hva de sier. Kanskje er det enklere å være sint på deg, fordi du fremstår tryggere å være sint på. Kanskje mener de at dette er din feil, og din feil at far er så lei seg og sint. Det er gjerne enklere for dem. 

Så kan du vurdere og fortelle at det var faren som brøt ut med å være utro. De er ikke så unge, og det er faktisk en risiko med å ha en fyr som lyver, baktaler og ødelegger forholdet mellom dere uten at han engang forteller sannheten om bruddet. Det er ikke greit, og du må nesten sette en stopper for det- slik at de har sjangs til å forstå at du er ikke den store stygge ulven nødvendigvis. Jeg gjorde ikke det. Jeg beskyttet far, og min eldste var så sint på meg. Jeg trodde jeg gjorde noe bra med å beskytte henne, men egentlig ødela jeg mer for henne. Så den som er 14 kan kanskje få høre grunnen, alt etter hvordan samtalen går. 

Anonymkode: f4e78...83a

[AnonymBruker]

Han var utro og likevel virker det som han er bitter? Hadde han tenkt til at dere bare skulle forsette forholdet eller? Si til ungene hva som har skjedd, så kanske de skjønner hvorfor du gikk.

Anonymkode: 74aff...777

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må jo sette grenser for deg selv. Du må si til barna at du ikke vil bli snakket til på denne måten. 
Nå vet jeg ikke hvor store de er, men er de litt eldre kan du jo fint også si at et brudd mellom to mennesker aldri bare en den enes skyld. 
Møt de på følelsene deres, men ikke godta at de snakker stygt til deg. 
Jeg har samme problem med min eks-mann. Han klarer ikke la være snakke ned meg. Men barna har nå lært seg å skille på hva som er hans bitterhet og hva som er sant. Jeg har lagt ned mange timer med samtaler og korrigering. Og jeg har blitt helt utslitt til tider, men det får jeg igjen for nå. 
Bruker ofte en teknikk hvor de selv må reflektere og tenke. 

«Pappa sier ….» 

Da svarer jeg ofte med «Jasså, hva tenker du om det da? Tror du det er sånn det er eller hva tenker du er riktig og feil?» 
Nå går du jo veldig i forsvar og ønsker straffe barna. Og det er forståelig. Men det er ikke det barna dine trenger av deg nå. De trenger noen til å navigere de på riktig vei. De sier ting til deg som far har sagt ene og alene fordi de vil ha dine synspunkter på dette fordi de antagelig tenker at dette er feil, men ikke vet hvordan de skal håndtere dette. 
Det hjelper ikke å straffe de, du må korrigere og snakke helt åpent med de. Og det er faktisk helt greit å si til barna sine at du blir lei deg og såret om de sier slemme ting. Empati må læres.  

Anonymkode: 7c85b...bac

Synes dette hørtes veldig mye mer virkningsfullt ut ja👏 Endret litt mening ang evt fremgangsmåte jeg ville møtt barna på ved å lese dette.

Barna blir møtt på følelsene de står i og får hjelp til å reflektere rundt disse følelsene. Det tar ofte litt tid med barn ang endringer som skjer. 

[Umbreon]

Mulig jeg er helt på jordet her, men jeg tror jeg hadde fortalt dem at far har vært utro faktisk. For all del, men skal ikke blande inn barna i konflikten og alt det der. Men det er jo en ganske relevant saksopplysning, når far sprer dritt på den måten han gjør og tydeligvis vrir alt til at mor er grusom. 

Man bør selvsagt være saklig rundt det. Men tenker de er store nok til å få vite den egentlige grunnen til at mor og far ikke lenger er sammen, dersom far skylder på mor for alt. 

[AnonymBruker]

Siden du spør: Nei, aldri i verden om jeg hadde gitt opp barna mine. Og heller ikke vært mindre sammen med dem, og ikke gitt dem ferie. Jeg fatter ikke at du tror relasjonen skal bli noe bedre av det? En alvorsprat må du ha kontinuerlig når de er stygge og ufine, hver eneste gang. Men straffe dem ved å gi dem opp? Nei. 
Faren deres straffer og rammer deg, det er barna det går ut over i tillegg til deg. Det er ikke barnas skyld de har en stygg far, derfor må du da ikke synke ned på samme nivå. Istedetfor en alvorsprat der du sender dem bort og avlyser ferie, bør du ha en alvorsprat om hvor mye du elsker dem og hvordan du ønsker dere tre skal ha det i familien sammen fremover og hvordan alle tre skal bidra til det. Hold faren mest mulig unna som tema for samtalen, si til barna at du opplever farens holdning til deg som et problem, og at det sikkert er vanskelig for dem dette. Men faren har sin versjon av alt mulig, og den er ikke nødvendigvis sann eller du enig i (uten å gå i detaljer). . 

Anonymkode: 12591...c7b