Gå til innhold

Er jeg bortskjemt?


Anbefalte innlegg

Gjest Mirine
Skrevet

Jeg snakket med noen venninner i kveld om økonomi og familie, og det viste seg at jeg nok har fått noe mer penger, i alle fall i voksen alder, enn de har. Selv om ikke venninnene sa det direkte, så gikk det tydelig frem at de mente jeg var bortskjemt som har fått det jeg har fått. Kunne gjerne tenke meg noen andres mening. Jeg vet selvfølgelig at jeg har fått mer enn mange andre, men er jeg da nødvendigvis bortskjemt, og er det nødvendigvis galt?

Jeg er 26 år gammel, og kommer fra en mindre by på Sørlandet. Etter videregående gikk jeg ett år på folkehøgskole og var ett år på backpackertur, fullt betalt av mamma og pappa. Når jeg så skulle begynne å studere i Bergen kjøpte de leilighet i sentrum her, som jeg bor i til en billig penge (tre-roms, betaler borettslagsutgiftene på ca. 1500 samt strøm, kjæresten min bor der også, så da deler vi det på oss to). Jeg har vært år fått full sum satt inn på BSU-konto av dem. Vi får store julegaver, som f.eks. PC eller møbler. Jeg har fått penger satt på fond av dem, 500 000 kroner, hvor utbetalingene starter om et par år. Jeg har hatt anledning til å spare opp en betydelig sum på sparekonto også, fordi jeg alltid har kunnet sette av gaver fra besteforeldre og annet. Jeg har to søsken, en eldre bror og en yngre søster, som begge har fått tilsvarende så langt det passer til deres livssituasjon.

Foreldrene våre har god råd selv om de ikke er styrtrike, har kanskje verdier for 10 mill tilsammen. Likevel mener altså mine venner at jeg er bortskjemt. Synes dere også det? Hvorfor skal ikke foreldre kunne hjelpe barna sine, når de har lyst og mulighet, uten at andre skal slå ned på det?

- Og ja, jeg VET verdien av penger, jeg jobber så mye som mulig ved siden av skolen, og har tatt opp studielån hvert år, selv om jeg har hatt mulighet til å sette til side noe av det. Jeg er fornuftig når jeg bruker penger, og før jeg flyttet hjemmefra fikk jeg akkurat like mye lommepenger som alle andre.

Takker for svar! :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg vil kanskje ikke gå så langt som å si at du er bortskjemt. Du er heldig som har vokst opp i en ressurssterk familie. Det er de færreste som får de mulighetene som du har fått. Så lenge du er takknemlig for det du får og har fått av foreldrene dine, og ikke tar det som en selvfølge at de bidrar, så synes jeg ikke du er bortskjemt. Heldig er du!! (og det er vel kanskje naturlig at man blir litt misunnelig...)

Gjest LoisLane
Skrevet

I mine øyne har du fått mye - om du er bortskjemt eller ikke kommer an på innstillingen din.

Mine foreldre har ikke råd til å gi vekk store gaver eller mye penger. Jeg har fått ti tusen en gang av besteforeldrene mine (i forbindelse med arv), ellers har jeg måttet klare meg selv. Og det tror jeg ingen har vondt av! :)

Skrevet

Det er jo veldig lett og sette ordet bortskjemt når noen har fått så mye penger hjemmefra.

Men enig med den over her som skrev at om du er bortskjemt eller ikke kommer an på holdningene dine.

Jeg har selv en veninne som har fått veldig mye av foreldrene sine, og sefølgelig skulle jo jeg ønske det var meg, men hun er ikke bortskjemt.

Skrevet

Syns ikke du virker bortskjemt, men veldig veldig heldig :)

Skrevet
Syns ikke du virker bortskjemt, men veldig veldig heldig  :)

Det var meg over der ;)

Skrevet

Du er hvertfal veldig heldig som kan få en sånn myk start på livet. Det er klart at foreldre med penger må få kunne hjelpe sine barn, det er da naturlig. Jeg ville syntes det var mye rarere dersom foreldre med stor formue ikke gadd og hjelpe barna med en eneste krone.

Vennene dine er kanskje litt misunnelig, særlig hvis de selv må slite for å få endene til å møtes. Jeg hadde sikkert vært det litt selv, men innstillingen din vil vel avgjøre hvordan de oppfatter deg. Ikke vits å flæshe hvor bra du har det for dem som sliter, men det gjør du sikkert ikke heller.

Skrevet

Selvsagt skal foreldre kunne hjelpe sine barn - det blir like "galt" at man skal dømmes for å få økonomisk hjelp fra foreldre som at man ikke får det.

Men - du HAR fått vanvittig mye, jeg har aldri hørt om noen som kommer i nærheten av de summer etc. som du får/har fått. Det er(så vidt jeg vet) ingen i mine foreldres omgangskrets som kommer i nærheten av å ha muligehten til å gi tre barn så mye som du og dine søsken har fått og det er ingen av mine venner såm har fått så mye heller.

På meg virker det kanskje (og her tas alle forbehold - dette er vurdert kun utfra ditt ene innlegg!) som du skryter/er opptatt av å fortelle til andre hva du får..... Da kan jeg på et vis forstå at venner som ikke noensinne vil være i nærheten av din økonomi syns det er litt kvalmt??

Ellers er jeg enig med andre her som sier at det med bortskjemthet har noe med instilling å gjøre. Ser du og gleder deg over det du får og har fått uten å ta det som en selvfølge, vil jeg si du ikke er så veldig bortskjemt ;)

Gjest Mirine
Skrevet
Selvsagt skal foreldre kunne hjelpe sine barn - det blir like "galt" at man skal På meg virker det kanskje (og her tas alle forbehold - dette er vurdert kun utfra ditt ene innlegg!) som du skryter/er opptatt av å fortelle til andre hva du får..... Da kan jeg på et vis forstå at venner som ikke noensinne vil være i nærheten av din økonomi syns det er litt kvalmt??

Huffda, det var absolutt ikke meningen å skryte eller noe i det hele tatt. Jeg fortalte det bare akkurat som det var fordi jeg her kan være anonym, det hjelper da ikke særlig mye å skryte av mye penger dersom ingen vet hvem jeg er, gjør det vel? Og for å få riktige svar, så bør man vel fortelle det som det er?

Jeg er heller ikke den som forteller om min økonomi. Det var nok delvis også derfor mine venninner reagerte i går kveld, de hadde ingen anelse om det. Jeg bruker ikke spesielt mye mer penger enn andre, jeg jobber ved siden av skolen og sparer isteden. Det eneste en del av mine venner vet er at jeg bor litt billigere fordi foreldrene mine eier leiligheten. F.eks. det at jeg har fått fond av dem var det ingen andre enn samboeren min som visste inntil i går kveld.

Skrevet
Jeg er heller ikke den som forteller om min økonomi. Det var nok delvis også derfor mine venninner reagerte i går kveld, de hadde ingen anelse om det. Jeg bruker ikke spesielt mye mer penger enn andre, jeg jobber ved siden av skolen og sparer isteden. Det eneste en del av mine venner vet er at jeg bor litt billigere fordi foreldrene mine eier leiligheten. F.eks. det at jeg har fått fond av dem var det ingen andre enn samboeren min som visste inntil i går kveld.

De kommer nok over det. Jeg har en vennine som deg. Hun har også fått veldig mye av sine rike foreldre, da særlig en stor, flott leilighet. Men hun jobber og er veldig økonomisk alikevel. Det er klart jeg skulle ønske jeg hadde hennes fine leilighet, men jeg liker henne godt og ville ikke vært misunnelig på henne.

Vær litt ydmyk i starten så kommer de nok over "sjokket"...

Skrevet

Jeg synes ikke begrepet bortskjemt har noe med innstillingen din å gjøre. Du virker sympatisk, klar over at du er heldig stilit, takknemlig, fornuftig med penger osv. , men like fullt anser jeg deg som bortskjemt.

Det er mange måter å hjelpe sine barn fremover i livet, også økonomisk. Jeg synes det virker som om foreldrene dine skjemmer deg bort for mye. Tror man lærer noe av å være fristilt sine foreldre, at man kjenner på konsekvensene av de valgene man tar , og at man også har kjent på det å være uten penger.

Skrevet
Det er mange måter å hjelpe sine barn fremover i livet, også økonomisk. Jeg synes det virker som om foreldrene dine skjemmer deg bort for mye. Tror man lærer noe av å være fristilt sine foreldre, at man kjenner på konsekvensene av de valgene man tar , og at man også har kjent på det å være uten penger.

Dette er jeg svært uenig i. Har aldri forstått denne tankegangen med at selv om man har mulighet til å hjelpe sine barn økonomisk, så skal man la dem slite bare "for sportens skyld" liksom. Klart man må lære barna riktige verdier, forklare at man er heldig stilt osv osv, men å la være å hjelpe barna av slike prinsipper som du sier her? Nei, takke meg til... Skulle ønske jeg hadde mulighet til å hjelpe barna mine på denne måten, jeg skulle gladelig gjort det, og har store problemer med å forstå de som sier at straks barna er voksne så har de værsågod å klare seg selv, åkke som. Nei, vær glad for det du får du, men som nevnt over her, husk at du er priviligert også!

Gjest Embla s
Skrevet

Jeg vet om ganske mange som har fått hjelp av foreldrene med leilighet under studietiden. Ofte er renter/fellesutgifter lavere eller likt det man må ut med for hybel, og hvis foreldrene har mulighet til billig lån så hvorfor ikke? En leilighet er jo en veldig bra investering, så dette er vel bra både for deg og dine foreldre.

Du er nok veldig, veldig heldig. :-)

Skrevet
Huffda, det var absolutt ikke meningen å skryte eller noe i det hele tatt. Jeg fortalte det bare akkurat som det var fordi jeg her kan være anonym, det hjelper da ikke særlig mye å skryte av mye penger dersom ingen vet hvem jeg er, gjør det vel? Og for å få riktige svar, så bør man vel fortelle det som det er?

Du misforsto meg litt, jeg mente ikke i forhold til oss som leser her på forumet, men i forhold til dine veninner ;)

Gjest *Snart medlem*
Skrevet

Du har vært usedvanlig heldig som har en familie som har mulighet til å støtte deg på denne måten, og det i seg selv gjør deg ikke bortskjemt.

Spørsmålet er om du forventer at foreldrene dine stiller opp for deg på denne måten også fremover, og at du tar og tok det for gitt at de skulle gi deg de økonomiske fordelene de har gitt deg. I så fall er du bortskjemt.

Skrevet

Syntes ikke du er bortskjemt, bare utrolig heldig!!!Kan forstå at dine venninner kanskje blir litt missunnelig...alle vil jo jerne ha mye og få det på lettest mulig måte i dagens samfunn.....

Virker ikke som du tar det som en selvfølge at du skal få, og i mine øyne er du ikke bortskjemt.Har en venninne jeg bodde med da vi studerte, og hun kan du kalle bortskjemt(selvom det ikke er snakk om like store verdier)Fikk feks låne penger til ny mobil,hvor hun aldri tilba seg å tilbakebetale når hun hadde penger, men ventet slik at de "glemte" det....

Foreldrene dine sitter nok utrolig bra i det og har derfor mulighet til å hjelpe deg og dine søsken!Håper jeg kan hjelpe mine to når den tid kommer :)

Skrevet

Det overrasker meg at du ikke har forstått at dette er mer enn normalt.

For øvrig vil jeg si at du er heldig.

Gjest gjest1
Skrevet

Foreldrene mine hjelper meg veldig mye med penger også (er 20 men går på skole ennå) og jeg får bo hjemme gratis. Folk må gjerne se på meg som bortskjemt, men så lenge jeg viser dem at jeg setter masse pris på det og ikke tar det for gitt, så har det ikke noe å si hva andre må tro.

Skrevet

Det kommer helt an på din instilling og den synes jeg ikke virker som du er bortskjemt. Men du har fått en heldig start på ditt voksne liv og det er jo kjempebra :)

Gjest Miloine
Skrevet

Nei, du er ikke bortskjemt så lenge du selv er klar over at du er heldig som har ressurssterke foreldre, og at du viser dem din takknemlighet!

Tror heller at de som kaller deg bortskjemte er mest misunnelige jeg da.

Har selv ressursterke foreldre, men jeg har alltid vist min takknemlighet og prøvd å "gi igjen" med hjelp av eks. husarbeid/hagearbeid for dem o.l.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...