Gå til innhold

Sorg etter hunden


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hunden min måtte bli avlivet for en måned siden, han hadde så å si dødd samme dag, man så det men likevel valgte vi å avlive han fordi vi ikke se han i smerte hans siste døgn eller timer. Han var syk i de siste to månedene så jeg hadde på en måte skjønt at april/mai er hans siste måned men jeg i bakhodet tenkte ikke mye på hva som faktisk skjer etter han blir borte.

Jeg er 23 år, han var min bursdagsgave når jeg var 10 år og har praktisk sett vokst opp med han. Jeg syns at hver eneste dag er så rart å våkne til total stillhet (bortsett fra foreldrene mine) men hunden min ga meg en annen type glede når han kom for å vekke meg om morgen. første to dager etter han døde, var det mareritt, jeg hadde røde øyner og hadde hovnet skikkelig opp under øya av å gråte, takk gud jeg hadde egenmelding. Så var neste dager også tomme, men jeg bare hadde rett og slett ikke nok tårer å gråte. 

En uke etter døden måtte jeg reise til hjemmelandet mitt, og selv om jeg var i leiligheten hvor jeg reiser hvert år sammen med hunden, gråt jeg kun 1 gang, fordi jeg var alltid å gjorde noe samt hadde med kjæresten og vennina mi som hjalp mye å ikke tenke på det.

Men så kom jeg tilbake til Oslo da... faren min henta meg fra flyplassen og ingen hund venta på meg for å hilse meg som jeg pleide alltid de siste årene jeg reiste alene. Ingen gåturer, møter etter studier og jobb, ingenting. Det er da jeg virkelig skjønte at han er borte. Jeg startet igjen å gråte hver eneste dag og gikk rundt surrete og med tomhet. Jeg bare kan ikke tenke at han ikke er her lenger og jeg vil ALDRI se han igjen. jeg vet at han hadde en kjempe bra liv med oss og var veldig bortskjemt, og alle som kjente han elsket han, men jeg bare syns 13 år var for lite. Så de siste to ukene har jeg gråter hver eneste dag, spesielt forrige uke da vi fikk urnen hans. Jævligste dagen noen sinne, jeg kan ikke tro hans aske er der liggende liksom. Jeg er genuint knust og jeg vet ikke når sorgen går over. jeg føler det blir verre og verre for hver dag, selv om familien min sa at det skal gå nok over jo lengre tid det tar, men jeg føler det motsatte.

Hver gang jeg snakker om han griner jeg, samme nå som jeg skriver.. jeg er så lei meg. 

Anonymkode: b643f...f52

  • Hjerte 7
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette var svært trist å lese, min dypeste medfølelse. Folk sørger på hver sin måte, og du jobber hardt med sorgen over din kjære hund og får ut sorgen, er tydelig at hunden var en stor del av deg og din identitet. Jeg følte det samme når katten min døde, hun var enestående. Hun ble svært syk og måtte avlives hos veterinær. Min mor var også svært glad i henne og pappa begravde henne i hagen hjemme hos dem. Jeg var over 30, men likevel var sorgen ekstremt tung. Jeg lagde en trist spilleliste på Spotify over henne og satt bare å gråt og gråt, fikk også bestilt en pute med bilde av henne på som jeg kunne holde rundt. Det var 3 gangen i livet mitt jeg har sett mamma gråte når vi gravla henne. Dyr kan være like ille å miste som et nært menneske.

Bare få ut følelsene, er ingen fasit på når du kommer over sorgen, men husk å ta vare på degselv fremover.

Anonymkode: 13494...fda

  • Hjerte 2
Skrevet

Det er ikke rart at du savner hunden din, du har jo vokst opp med den❤️ Jeg husker læreren min gråt da han leste «berre ein hund» av Per Sivle. Når man lever tett på dyr blir det som et familiemedlem. Kondolerer så mye 💔

Anonymkode: 33dd6...b1a

  • Hjerte 1
Skrevet

På mandag måtte jeg avlive katten min, han hadde blitt 19 år 18.mai. Jeg tror aldri jeg har sørget sånn som jeg gjør nå, så forstår smerten din så godt TS. 
 

jeg har mistet 3 besteforeldre og selv om det var trist så var ikke de en så vanlig del av livet mitt som det pus var. Jeg kan våkne og umiddelbart begynne å gråte fordi jeg vet at ingen står ved sengekanten og maser om frokost.  Sorgen over å miste en pelskling kan være så tung. Definitivt det værste med å ha kjæledyr er å vite at livene dems er kortere enn våre. Men jeg ville ikke vært det foruten❤️ 

Kondolerer, føler så din smerte. Kan du ikke fortelle oss om hunden din? Hvordan var den? Rampete? leken? Gjerne del morsomme og fine historier om du vil! 

AnonymBruker
Skrevet

mistet min elskling i november gråter hver dag ennå min lillepelskling og sjelevenn😭

Anonymkode: 1245f...752

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...