Skam rundt vektoppgang, 33 kilo.

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 36 år. Jeg har de siste årene gått opp mye i vekt, hele 33 kilo som er mye på en 162 cm lang kropp som allerede var litt i øvre klasse av normalvekt. Jeg føler meg så utrolig ukomfortabel og eneste måten jeg holder ut er at jeg vet det skal bli bedre snart, at jeg skal gå ned i vekt. Jeg skammer meg så mye at jeg får høy puls når jeg er i butikken, redd for å møte på kjentfolk som skal se jeg har endret meg så kraftig. Redd for å vise meg i hagen, redd for at naboer ser meg gå til postkassen. At jeg skal bli avslørt. Å være overvektig er jo den største synden virker det som, jeg merker det ekstremt godt på hvordan folk forholder seg til meg nå, selv om jeg er like smilende og høflig som før. Jeg har ikke datet på 3 år, ingen vits i å date når jeg føler på en enorm skam, jeg er jo også såpas realistisk at jeg vet at jeg ikke er like tiltrekkende som før uansett hvor mye jeg skrur på sjarmen.  Jeg har gått til ukentlig til terapi i over ett år, men skammen for kroppen kan kun løses med vektnedgang. Gleder meg til den dagen jeg kan leve normalt igjen, helt umulig nå. 

Anonymkode: a4707...655

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er en kvinne på 36 år. Jeg har de siste årene gått opp mye i vekt, hele 33 kilo som er mye på en 162 cm lang kropp som allerede var litt i øvre klasse av normalvekt. Jeg føler meg så utrolig ukomfortabel og eneste måten jeg holder ut er at jeg vet det skal bli bedre snart, at jeg skal gå ned i vekt. Jeg skammer meg så mye at jeg får høy puls når jeg er i butikken, redd for å møte på kjentfolk som skal se jeg har endret meg så kraftig. Redd for å vise meg i hagen, redd for at naboer ser meg gå til postkassen. At jeg skal bli avslørt. Å være overvektig er jo den største synden virker det som, jeg merker det ekstremt godt på hvordan folk forholder seg til meg nå, selv om jeg er like smilende og høflig som før. Jeg har ikke datet på 3 år, ingen vits i å date når jeg føler på en enorm skam, jeg er jo også såpas realistisk at jeg vet at jeg ikke er like tiltrekkende som før uansett hvor mye jeg skrur på sjarmen.  Jeg har gått til ukentlig til terapi i over ett år, men skammen for kroppen kan kun løses med vektnedgang. Gleder meg til den dagen jeg kan leve normalt igjen, helt umulig nå. 

Anonymkode: a4707...655

Folk dømmer deg ikke så hardt som du tror. Dessuten så er du langt fra alene, sikkert mange av de som du er redd for å møte som ikke er like fine som de var for noen år siden heller. Det tar på å leve....best å nyte det mens man kan. Du er god nok!

Anonymkode: daa51...2d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Folk dømmer deg ikke så hardt som du tror. Dessuten så er du langt fra alene, sikkert mange av de som du er redd for å møte som ikke er like fine som de var for noen år siden heller. Det tar på å leve....best å nyte det mens man kan. Du er god nok!

Anonymkode: daa51...2d5

Helt enig med deg!

Kjære Ts, du er bra nok som du er ❤️ Tvil aldri på det. 

Anonymkode: a2cdc...60b

[Gjest HemmeligSpion]

Vet ikke om du vil ha trøst eller hjelp, men regner med du får mye trøst fra andre uansett. Jeg har gått ned ca 20 kg på tre år, uttgangspunkt 116 kg. Deler noen tips som kanskje hjelper deg, om du typisk går inn for å ta av mye, og så failer du, og så binger du og gjør det verre.

- Aksepter at ting kommer til å ta tid. Gjør ting gradvis. IKKE bestem deg for at "NÅ skjer det!". Gjør små varige endringer du kan leve med. Aksepter at du må legge om livsstilen, og ikke at det er en diett. Du kan ikke gå tilbake til utgangspunktet, du må på en måte lære deg å spise på nytt. Og så kan du holde godteri til lørdager og sånn.

- Begynn med å logge matinntaket ditt på MyFitnessPal en to ukers tid. Ikke gjør noen endringer. Bare logg. 

- Regn ut din BMR. Legg deg på dette nivået angående kaloriinntak. Finn matvarer som er ekte (ikke ultraprosesserte). Altså egg, melk, yoghurt, ost, kyllingfilet, kjøtt, poteter, den slags. Unngå lettprodukter. Det høres kanskje motsigende ut, men du trenger kalorier når du skal slanke deg. Men det er viktig at disse kaloriene har et visst næringsinnhold. 

- Aksepter at du vil de første ukene miste mye vekt fort. Dette er vannvekt. Logg vekt jevnlig. Jeg veier hver dag, men det holder med en gang i uken. Aksepter at vekten vil gå opp og ned i bølger. Dette er kroppen som egentlig gjør jobben sin (holde på energi), men så vil du gå nedover igjen litt fortere, så stopper det opp, osv. 

- Egentlig, sjekk nettsiden min Vekteren for mer detaljer informasjon egentlig. Der kan du bruke diverse kalkulatorer til å finne TDEE, BMR osv.  Ikke noe abonnement eller sponsede innlegg eller reklame (ennå). Jeg skriver om min egen erfaring, og om holdninger til diverse ting man gjerne gjør "feil", for eksempel å gå fra rødcola til pepsi max, og så skriver jeg om de kjedelige tingene alle egentlig vet, men som ingen sier lenger, som at man skal drikke vann. 

[AnonymBruker]

Jeg tror også at folk ikke dømmer deg så hardt som du tror. Jeg la på meg veldig mye for noen år siden, og jeg kjenner meg ærlig talt ikke igjen i dette med at folk gir "dømmende blikk", folk er mindre hyggelige osv. Jeg har ikke dette problemet i jobben eller på privaten, jeg syns folk er vennlige og høflige mot meg. 

Men jeg kjenner meg igjen i skammen, jeg sliter med depresjon og har mer eller mindre neglisjert meg selv de siste årene og levd i en boble hvor jeg bare gir pokker. Men i dag dro jeg ikke på butikken fordi jeg plutselig følte en enorm skam over hvordan jeg så ut, og hvor stor jeg har blitt. Og jeg er egentlig litt lettet, for det betyr at jeg endelig begynner å bry meg litt - og kan ta mer tak i egen helse. At jeg endelig begynner å føle meg komfortabel og faktisk skamme meg litt over å ta så lite vare på meg selv, tenker jeg er et steg i riktig retning for å gå ned i vekt og ta seg selv mer seriøst, kanskje det er det for deg også. 

Anonymkode: 91af8...151

[AnonymBruker]

Jeg vil bare gi deg et 💚

Det gjør meg så trist at folk skal være så dømmende overfor andre og at vi lever i et så lite inkluderende og overfladisk samfunn. Jeg vet mange med samme tanker og utfordringer som du. Det burde ikke vært sånn. 

Men fy søren så tøff du er som står i det, likevel, du er i kroppen din, du henter faktisk den posten, du tar den behandlingen, du får den hjelpen, du klarer å se - selv når skammen er så sterk - at det skal bli bedre. Jeg er skikkelig imponert over deg, det må jeg si. 

Vet ikke om det hjelper noe, da, men jeg ville bare si det. 

 Hilsen en som også har masse skam

Anonymkode: 45eed...5bd

[AnonymBruker]

Jeg gikk også opp 30 kilo på kort tid og jeg har forsøkt å huske på at det skyldes min mentale uhelse. Jeg må fremdeles ta tak og gjøre endringer i livet, men jeg skal gi meg selv slack når det trengs. 

Anonymkode: 71d16...49d

[Purple_Pixiedust]

Jeg har også gått masse opp i vekt. Høyeste vekt var 117,5 kg på 174 cm. Nå veier jeg 107,3 kg. Det går sakte, men sikkert nedover. Jeg hadde egentlig gått ned 18 kg, men så ble jeg innlagt i psykiatrien og har trøstespist så gikk opp noen kg. Men prøver å gå de ned igjen nå. 

Jeg skammer meg også. Skal i konfirmasjon til sønnen min i dag og gruer meg til at alle ser hvor stor jeg er. 

Men det er midlertidig. Jeg vet jeg kommer ned i vekt igjen.