Hvor ofte snakker du med ditt voksne barn?

[AnonymBruker]

Jeg er litt bekymret. Dattera mi og jeg snakker sammen på telefon bare en gang i uken. Hver søndagsformiddag har vi oss en god lang prat. Hun er 21 år og flyttet for noen år siden til en annen by for å studere. Etter det har det blitt naturlig å ringes hver søndag. 

Med venninnene mine sine "barn" er det helt annerledes. De snakker sammen på telefon hver dag. Gjerne flere ganger hver dag. 

Jeg har tenkt litt på dette en stund. Er det noe galt med forholdet vårt? Kanskje jeg går glipp av livet hennes? Bør jeg prøve å gjøre noe annerledes her? 

Anonymkode: 20db4...4a9

[AnonymBruker]

Det varierer. Meldiger oftere enn samtaler, men samtale minst en gang i uka. Oftere når noe står på. Meldinger ofte bare for småting og for å ha kontakt. 

Mine er også begge 21. To stk. 

Anonymkode: 99f34...a2a

[AnonymBruker]

Min voksne datter bor i hjembyen, vi ringes sjelden, men sees et par ganger i uka og skriver meldinger og snapper hverandre hver dag. Da hun bodde i Oslo for å studere, snakket vi på telefonen flere ganger i uka og hadde også da daglig kontakt.

Det er ingen fasit. Det høres ut som dere begge trives med søndagspraten.

Anonymkode: 2f9f8...8c5

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres topp ut og noe som fungerer for dere. Det at vennene dine har ofte kontakt betyr ikke at de har bedre kontakt.

Anonymkode: f49f6...944

[AnonymBruker]

Da jeg var på den alderen trengte jeg å løsrive meg fra foreldrene mine og lage mitt eget liv. Det hadde vært plagsomt og forstyrrende om jeg skulle ringt hjem hver dag. En gang i uka er mer enn nok.

Nå er jeg 40 og ringer moren min nesten hver dag. Jeg står trygt i voksenlivet med egen familie, og jeg ringer fordi det er hyggelig for oss begge.

Anonymkode: 4ec50...742

[AnonymBruker]

Jeg snakker kanskje med de hver 14. dag. Kan også gå lengre i mellom. Vi sender snapper oftere,  men absolutt ikke hver dag. 

Jeg vet at jeg har god relasjon med de alle sammen. Det kommer ikke ann på hvor ofte vi snakkes, men hvordan vi har det sammen når vi snakkes og møtes.  De vet vi er der for dem uansett hva det måtte være.  

 

 

Anonymkode: 51404...272

[AnonymBruker]

Barna mine som har barn ringer kanskje annenhver dag, for å ha videosamtale med og uten barnebarna. De bor i andre byer. Eldstebarnet som bor fem minutter unna med bil ringer jeg sjelden men han er innom en gang i uka og gjerne oftere om det passer slik. Yngste som er 24 ringer en gang i uka. Vi har nær kontakt. Nest yngste ringer aldri men vi tekster ca en gang i uka. 

Barn er forskjellige og har ulikt behov for kontakt. 

Anonymkode: 0d7ea...18b

[AnonymBruker]

Med min datter snakker jeg som oftest flere ganger i uken. 

Med min sønn snakker jeg 1 gang i uken, forutsatt at jeg ringer han. Han ringer kun om det er noe han virkelig lurer på. 

Anonymkode: c2f47...1f9

[AnonymBruker]

Kontakten vår for tiden er mest på vipps🙈🤣

Anonymkode: 887e6...89d

[AnonymBruker]

Hva snakker dere om annenhver dag? 😨

Anonymkode: ee157...347

[AnonymBruker]

Min sønn ringte omtrent aldri da han flyttet ut. Han flyttet til en by noen timers kjøring herfra. Han hadde det ofte travelt når jeg kom innom. Da han fikk kjæreste, ringte han litt mer, og kom oftere hjemom.  Etter de fikk barn, ringer han flere ganger i uka. Det handler litt om hvor de er i livet. En god prat hver søndag høres fint ut.  

Anonymkode: add52...cd1

[KjerstiT]

Vi prates hver dag. Nesten uten unntak.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg er litt bekymret. Dattera mi og jeg snakker sammen på telefon bare en gang i uken. Hver søndagsformiddag har vi oss en god lang prat. Hun er 21 år og flyttet for noen år siden til en annen by for å studere. Etter det har det blitt naturlig å ringes hver søndag. 

Med venninnene mine sine "barn" er det helt annerledes. De snakker sammen på telefon hver dag. Gjerne flere ganger hver dag. 

Jeg har tenkt litt på dette en stund. Er det noe galt med forholdet vårt? Kanskje jeg går glipp av livet hennes? Bør jeg prøve å gjøre noe annerledes her? 

Anonymkode: 20db4...4a9

Jeg snakker med dem annenhver måned, gjerne mindre. De har egne liv!!! De kommer til meg når de har problemer. Jeg trenger ikke å vite mer om livene deres.

Det eneste jeg er interesert i , er at de har det bra! Og når de har det bra , har de ikke behov for meg! Så jo mindre jeg hører fra dem, jo mer happy er jeg!

Anonymkode: a828b...302

[AnonymBruker]

Min eldste sønn ringer for ofte. Han ringer daglig og noen ganger flere ganger pr dag. Jeg er i en løsrivningsfase. Det er mer slitsomt , enn hyggelig. Min mellomste snakker jeg med ca en gang i uka, eventuelt annen hver uke, alt etter som hva han har å gjøre. Han ringer om det er noe. Sender gjerne melding, om han lurer på noe spesielt. 

 

Anonymkode: f32a7...60c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg er litt bekymret. Dattera mi og jeg snakker sammen på telefon bare en gang i uken. Hver søndagsformiddag har vi oss en god lang prat. Hun er 21 år og flyttet for noen år siden til en annen by for å studere. Etter det har det blitt naturlig å ringes hver søndag. 

Med venninnene mine sine "barn" er det helt annerledes. De snakker sammen på telefon hver dag. Gjerne flere ganger hver dag. 

Jeg har tenkt litt på dette en stund. Er det noe galt med forholdet vårt? Kanskje jeg går glipp av livet hennes? Bør jeg prøve å gjøre noe annerledes her? 

Anonymkode: 20db4...4a9

Nei. Du har bare oppdratt henne bra nok til at hun klarerseg bra hun har faste tider og er rutinert og da blir det fast ringetid. Mi kan av og til ringe nesten hver dag. Og andre gangee to tre uker i mellom. Kommer litt an på. Hun ringer mest om noe er galt eller utrygt. Så da er det vel bra med få telefoner. I dag ringte hun pga savn

Anonymkode: 31962...9b4

[AnonymBruker]

Husker at da jeg var 21 så ringte kjærestens mor ham hver dag og jeg syntes det var på grensen til psykopatisk 😂

Jeg har et godt forhold til moren min, snakke jevnlig, besøke, reise på ferier sammen, shoppe, gå ut og spise osv er ting vi har gjort gjennom hele mitt voksenliv. Men da jeg var 21 snakket vi absolutt ikke sammen hver dag. Ikke alltid en gang i uka en gang ut over noen meldinger. Nå er jeg 40 og vi snakker nok oftere nå men ringes ikke hver dag nå heller. 

Anonymkode: 74c21...723

[AnonymBruker]

Snakker med eldste ca 1 gang i uka. Den første tiden etter at han flyttet ringte jeg flere ganger i uken, men fikk raskt beskjed fra han om at det ble for intenst, så vi landet på 1 gang i uken, så tar vi begge kontakt på mld eller telefon om det er noe.  

Må innrømme at jeg blir fortsatt litt nervøs hver gang han ringer da, selv om det aldri har vært noe alvorlig på de 4 årene han har bodd borte 😆 De gangene han har ringt utenom våre faste avtaler, hsr det vært typ: hvordan lager jeg... , når jeg skal vaske.... , hvordan gjør jeg... 

Anonymkode: c724c...f9b

[AnonymBruker]

Min fyller 21 i år og flyttet 50 mil unna i fjor høst for å studere. Det har kanskje gått en dag innimellom hvor vi ikke snakkes, men da har det vært kjappe meldinger.

Det er stort sett hun som ringer, ikke jeg.

Men det er jo ikke noen fasit her... JEG har ikke behov for å snakke med henne så ofte, må jeg innrømme. Og vi har et godt forhold altså.... Men man stiller jo opp Hadde hun ikke hatt behov/ringt på "gammel vane" hadde vi garantert ikke snakket sammen så ofte

Anonymkode: 96e57...272

[AnonymBruker]

Jeg snakker med datteren min (21) på telefon ca annenhver uke bare, men vi sender mange meldinger hver dag. Og hun er hjemme ukentlig eller et par ganger i måneden.

Anonymkode: 66082...eea

[AnonymBruker]

Min voksne sønn bor to mil unna. Vi chatter kort ca 3 ganger uka, snakker på tlf kanskje en gang i uka. Treffes på middag minst hver 14. dag. Han er singel, og jobber mye.

Min bonusdatter, som jeg har et nært forhold til, bor 2 t flytur unna. Chatter innimellom, og facetimer en gang i uka, så vi får snakket med/sett barnebarnet ❤️

Anonymkode: 6ffec...5dd