ADHD kvinne - medisiner

[AnonymBruker]

Ganske sikker på at jeg har ADHD. Høyt utdannet og sliten tobarnsmor med små barn så blir sikkert ikke lett og få noen til å stille noen diagnose med det første, og er egentlig litt usikker på om jeg skal gidde. Er litt skeptisk til medisinering, men blir litt inspirert når jeg hører om folk som har fått diagnosen, startet på medisiner og fått «livet tilbake». 

Hvordan var det og begynne med ADHD medisiner for dg?

Noen som har valgt og ikke gå på medisiner og fått et bedre liv uten? Hva slags hjelp har du fått da i såfall? 

Anonymkode: 667fe...8ab

[AnonymBruker]

Følger!
(Har nettopp fått beskjed om at eg har denne diagnosen)

Anonymkode: 9de70...aca

[AnonymBruker]

Fikk diagnose for et år siden, jeg er 57... Hatt mistanke om diagnose i mange år, men har fungert greit. Brått fikk jeg problemer med å fokusere, brukte all min energi på å komme meg gjennom arbeidsdagene. Tok utredning privat, og har gått på Ritalin det siste året. Og jeg ble meg selv igjen😄 Ingen bivirkninger, og det eneste jeg merker er at hodet fungerer igjen...

Anonymkode: 4041e...629

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ganske sikker på at jeg har ADHD. Høyt utdannet og sliten tobarnsmor med små barn så blir sikkert ikke lett og få noen til å stille noen diagnose med det første, og er egentlig litt usikker på om jeg skal gidde. Er litt skeptisk til medisinering, men blir litt inspirert når jeg hører om folk som har fått diagnosen, startet på medisiner og fått «livet tilbake». 

Hvordan var det og begynne med ADHD medisiner for dg?

Noen som har valgt og ikke gå på medisiner og fått et bedre liv uten? Hva slags hjelp har du fått da i såfall? 

Anonymkode: 667fe...8ab

For meg var det stor hjelp. Dessverre ikke løsningen på alt, men det er jo naturlig nok fordi adhd var ikke hele problemet og uten å håndtere ting som trengte å håndteres så blir man heller ikke kvitt alle problemene. Nå er det mye man kan gjøre uten medisiner også, men det krever ganske mye innsats og innsikt 

[AnonymBruker]

Jeg har noen gode timer midt på dagen med ritalin. Da er det null tankekjør og angst, men på ettermiddagen kommer uroen snikende tilbake når medisine er på vei ut

Anonymkode: 10484...20f

[AnonymBruker]

Fikk diagnosen som 32 åring , var da alenemor til 2, og i full jobb. Livet "fungerte" men det meste var slit, jeg slet med fokus, søvn, konsentrasjon, tidsrammer og spesielt orden. Dette har jeg slitt med så lenge jeg kan huske. Jeg fikk opp arbeidsdagen ,men resten av dagen kunne være uutholdelig å komme seg igjennom, så jeg fikk etterhvert mye skyld og skamfølelse ovenfor barna mine. Jeg følte meg rett og slett ikke god nok.

Bare det å få bekreftet diagnosen gav med mye mer ro, jeg kunne se meg selv i et helt annet lys enn tidligere, jeg hadde fått en knagg å henge vanskene mine på og det var en enorm lettelse.

Jeg valgte først å prøve uten medisiner, men måtte til slutt be om medisinutprøving fordi symptomene mine var like mye til stede, det tok meg 2 år før jeg til slutt klarte å finne riktig medisin og riktig dose, mange gav meg bivirkninger som ekstrem munntørrhet,  fullstendig manglende apetitt og endå større søvnvansker, i dag bruker jeg aduvanz på morgen og kan spe på med attentin ut på dagen om virkninger avtar, nå har jeg mye mindre vansker med tid, jeg sovner lettere og får nok søvn (jeg har ikke hatt blå ringer under øynene på to år, ) jeg har normal apetitt, får ting gjort ,har mer overskudd etter srbeidstid, men jeg går fremdeles stadig å leter etter ting jeg nettopp har holdt i hånden, jeg går hjemmefra med nøklene i døren, jeg har fremdeles mange tanker samtidig,  så ikke alt er endret, men samlet sett er jeg veldig fornøyd.

Så ja, livskvaliteten min er langt bedre i dag enn den gang, jeg føler meg som en helt annen person med mer selvtillit og forståelse for meg selv enn jeg har hatt på mange mange år.

 

Anonymkode: d52e6...683