Dårlig relasjon til det ene barnet mitt.

[AnonymBruker]

Det ene barnet mitt er svært krevende å forholde seg til. Hen er 9,5 år nå, men må fortsatt fotfølges for å ikke gjøre ugagn, pranks, rampestreker eller slikt. Hen har mange leker, både i boden og på rommet sitt, men leker ikke med noe. Hverken alene eller med andre. Det går liksom bare i å dra alt frem og rote fram det roe etter det andre. Jeg har to barn til, og det har aldri vært så slit med hver minste ting som med dette barnet. Er sliten, drittlei og fortvilet over at dette barnet virker å gjøre motsatt av det motsatte Hen vet Hen burde gjøre HELE TIDEN. 

 

Anonymkode: a3171...5b6

[AnonymBruker]

Du kan jo ikke sammenligne barn. Har aldri i mitt voksne liv møtt søsken som har helt identisk personlighet. 

Så vondt det må være for barnet, å føle at det må bli en annen person for å bli likt/godkjent av foreldrene sine. 

Anonymkode: fc497...cd6

[AnonymBruker]

Helt normalt å gjøre motsatt av det som forventes, når man hele tiden blir sammenlignet med "perfekte" barn. 

Anonymkode: fc497...cd6

[AnonymBruker]

Huff, det høres slitsomt ut for både barnet og dere ❤️ Har du forsøkt å spørre hvorfor det blir slik? Hva med konsekvenser, hver gang ting blir rotet frem og ikke ryddet på plass, så legger du det i en sekk i garasjen? 

Hva med å ta kontakt med familiesenteret og be om veiledning, tipper dere kan få noen gode tips der.

Anonymkode: a1625...0b3

[AnonymBruker]

Hva sier barnet selv da? Snakker dere noe sammen, eller har hatt samtaler om temaet?

Anonymkode: be57f...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva sier barnet selv da? Snakker dere noe sammen, eller har hatt samtaler om temaet?

Anonymkode: be57f...2d0

Hen sier "vet ikke" hvorfor hen gjør det. "Det bare skjer". 

Anonymkode: a3171...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Huff, det høres slitsomt ut for både barnet og dere ❤️ Har du forsøkt å spørre hvorfor det blir slik? Hva med konsekvenser, hver gang ting blir rotet frem og ikke ryddet på plass, så legger du det i en sekk i garasjen? 

Hva med å ta kontakt med familiesenteret og be om veiledning, tipper dere kan få noen gode tips der.

Anonymkode: a1625...0b3

Tror jeg må begynne med slikt.

Anonymkode: a3171...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hen sier "vet ikke" hvorfor hen gjør det. "Det bare skjer". 

Anonymkode: a3171...5b6

Okei og hva sier du da? 

Anonymkode: be57f...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Okei og hva sier du da? 

Anonymkode: be57f...2d0

Jeg forklarer hvorfor det er dumt å gjøre det hen har gjort. 

Anonymkode: a3171...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg forklarer hvorfor det er dumt å gjøre det hen har gjort. 

Anonymkode: a3171...5b6

Okei, og hva sier han da, når du har sagt dette?
 

Det høres ikke ut som dere har en samtale, når du beskriver den her… Det høres ut som dere snakker mot hverandre, ikke sammen med hverandre… Han er jo nesten ti år og bør klare reflektere over egen atferd. Viser han dette i andre settinger, i skolen osv? Hvordan er han med venner?

Anonymkode: be57f...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Okei, og hva sier han da, når du har sagt dette?
 

Det høres ikke ut som dere har en samtale, når du beskriver den her… Det høres ut som dere snakker mot hverandre, ikke sammen med hverandre… Han er jo nesten ti år og bør klare reflektere over egen atferd. Viser han dette i andre settinger, i skolen osv? Hvordan er han med venner?

Anonymkode: be57f...2d0

Har venner, men litt dårlig selskap, om man kan si det om så små barn. Er nok som du sier, ikke ordentlig dialog men  snakke mot hverandre.

Anonymkode: a3171...5b6

[AnonymBruker]

Jeg ble oppriktig litt provosert av måten du beskrev barnet ditt på. Vi har tre barn selv, og i perioder har de har det vanskelig kan spesielt én av de utagere eller rote mer. Vi har lært at han blir slik, når han har mye å tenke på eller ikke har det bra. Da setter vi av mer tid til ham. Litt egentid med pappa og litt med mamma, slik at han føler seg sett, hørt og elsket. 

 

 

Anonymkode: a5f3b...41b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg ble oppriktig litt provosert av måten du beskrev barnet ditt på. Vi har tre barn selv, og i perioder har de har det vanskelig kan spesielt én av de utagere eller rote mer. Vi har lært at han blir slik, når han har mye å tenke på eller ikke har det bra. Da setter vi av mer tid til ham. Litt egentid med pappa og litt med mamma, slik at han føler seg sett, hørt og elsket. 

 

 

Anonymkode: a5f3b...41b

Provosert? Ts

Anonymkode: a3171...5b6

[AnonymBruker]

Datteren min er også litt sånn, men det er personligheten hennes og jeg kjenner igjen veldig mye fra meg selv, jeg var også sånn. Det er slitsomt til tider med alt styret, men det er veldig viktig at hun også rydder opp etter seg og gjør den delen.:) 

Anonymkode: 41b65...761

[AnonymBruker]

De aller fleste foreldre opplever at egne barn har sider vi ikke liker og/eller ikke forstår. Det som kan hjelpe er å være nysgjerrig på disse sidene. Du begynner samtalen med barnet godt, med å spørre hvorfor, men så gå du rett i forklaring og løsning - det er dumt at barnet gjør dette, underforstått: barnet bør slutte med det.

Kanskje samtalen ville vært mer fruktbar om du hadde fortsatt med å være nysgjerrig. Eksempel: "Kan du fortelle litt om hvordan du føler det i kroppen?", "Kan du fortelle mer om det at du ikke vet. Jeg blir litt nysgjerrig på hvordan det foregår?" etc. Få barnet til å fortelle. Barn trenger ikke alltid at foreldre kommer med løsning og tar bort problemet. Ofte trenger de forståelse og støtte.

Du kan tenke slik: Babyer kan gråte, vræle, hyle osv. De kan lage mye støy. Det er for å signalisere at de trenger noe fra oss. Det kan være mat, omsorg, bli sett, nærhet mm. Babyer skriker ikke for å være trollete, og vi tolker heller ikke babyer slik. Vi tolker skrik som et uttrykk for noe og vi viser omsorg når babyen gjør dette. Slik er det også med barn som ikke helt klarer å sette ord på hva de trenger fra oss. Enten at barnet har vansker med å tolke og/eller beskrive egne følelser, eller at barnet vet at han/hun ikke vil bli møtt på disse følelsene. 

En annen ting som kan være fint, når man ikke helt forstår eller liker barnet sin adferd eller personlighet, er å redefinere. Det betyr ikke at man skal bruke semantikk for å unnskylde, men for at du skal kunne se barnet gjennom andre briller slik at barnet etterhvert skal respondere bedre på deg. Kan du tenke noe annet om barnet ditt? Kan du snu de negative "merkelappene" om til noe positivt slik at ditt syn, og dine briller, blir bedre. "Ta på deg bra-brillene"

Sist, men ikke minst. Øv deg på å være i forkant og vær sammen med barnet ditt når det skjer noe. Eksempel: Når du hører at leker dras utover eller boddøra åpner seg. Vær tilstede. Hjelp barnet med å stoppe, hjelp barnet med å roe ned, du kan hjelpe barnet med å fange interessen for en leke og være i det sammen med barnet. 

Alt dette vil kreve endel av deg. Men det er en god investering og et godt prosjekt: Både for deg og for barnet. 

 

Anonymkode: deec5...5e1

[HMK]

Dette er nok et barn som trenger aktivisering. Dere får ta han med ut. Sykle. Ta han med på buldring. Klatrepark. Han kjeder seg og trenger annen stimuli. Hvilke fritidsaktiviteter går han på? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hen sier "vet ikke" hvorfor hen gjør det. "Det bare skjer". 

Anonymkode: a3171...5b6

Høres jo ut som at du heller ikke klarer å gjøre barna særlig emosjonelt intelligente når de ikke vet hvorfor de gjør som de gjør. 

Psykologisk sett er alle mennesker bygd opp likt; vi har et affeksjonsmønster som gjør at vi handler som vi gjør. Når man blir bevisst på tanker og følelser som oppstår, da kan man forstå grunnlaget for handlingen.

Kidden virker til å ikke forstå hvorfor en gjør som en gjør, fordi hen ikke forstår følelsene sine. 

Kanskje du/dere skal ta kontakt med helsestasjon og melde dere på Cos-kurs. Det er et veldig fint og nytteverdig kurs for alle foreldre. Og jeg tenker også BUP kan bli involvert hvis det er slik at barnet faktisk sliter, og du/dere ikke klarer å hjelpe. For det virker jo som at du heller fokuserer på deg selv og din irritasjon, enn barnet og hva barnet trenger. 

Anonymkode: d778e...c5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Høres jo ut som at du heller ikke klarer å gjøre barna særlig emosjonelt intelligente når de ikke vet hvorfor de gjør som de gjør. 

Psykologisk sett er alle mennesker bygd opp likt; vi har et affeksjonsmønster som gjør at vi handler som vi gjør. Når man blir bevisst på tanker og følelser som oppstår, da kan man forstå grunnlaget for handlingen.

Kidden virker til å ikke forstå hvorfor en gjør som en gjør, fordi hen ikke forstår følelsene sine. 

Kanskje du/dere skal ta kontakt med helsestasjon og melde dere på Cos-kurs. Det er et veldig fint og nytteverdig kurs for alle foreldre. Og jeg tenker også BUP kan bli involvert hvis det er slik at barnet faktisk sliter, og du/dere ikke klarer å hjelpe. For det virker jo som at du heller fokuserer på deg selv og din irritasjon, enn barnet og hva barnet trenger. 

Anonymkode: d778e...c5f

Jeg tar imot tips med åpent sinn. Hvordan ville du hjulpet barnet ditt til å rydde og sortere følelsene/tankene hens når de gjør rene rampestreker? Ts

Anonymkode: a3171...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg tar imot tips med åpent sinn. Hvordan ville du hjulpet barnet ditt til å rydde og sortere følelsene/tankene hens når de gjør rene rampestreker? Ts

Anonymkode: a3171...5b6

Jeg har en sånn og da trenger barnet positiv bekreftelse/kos/ros/parallellek/historier fra når barnet var mindre som gjør at barnet føler seg sett og elsket selv om hendelsen ikke nødvendigvis var så gøy for dere voksne. Feks. " husker du når vi var i parken og du klatret til topps i treet? Vi ble kjemperedde og lurte på hvor du var, men så satt du i treet og ropte 'halloooo. Jeg er en apehai'. Da lo vi kjempehøyt". 

Parallellek er ellers key. Det vil si invitere barnet inn i det DU holder på med: feks brette klær, tømme oppvaskmaskin, luke i hage, lese bok, drikke te etc.

Bryt oppgaven ned til konkrete småting og la barnet løse det på sin måte uten at man holder overoppsyn. Det viktigste er ikke gjennomføringen, men at man gjør noe sammen. Dersom jeg ikke får tilknytning gjennom mine aktiviteter bytter jeg til noe jeg vet barnet liker, i mitt tilfelle er det å bake eller lage mat. Det kan være noe så enkelt som å poppe popcorn. 

Dersom barnet ikke ønsker være med i hele aktiviteten er det helt ok. Poenget her er at barnet skal føle seg inkludert og ønsket av deg i din "lek". Det er du som fyller på barnets mentale kopp, ikke barnet som skal utføre noe 100% eller trenge stå og forklare sin egen adferd. 

Når den mentale koppen er fylt opp er protesten mot å bidra i hjemmet eller gjøre rampestreker ikke-eksisterende, i min erfaring. Det sklir ut igjen når barnet ikke har fått fylt opp koppen sin. 

 

Anonymkode: 9295f...ea1

[AnonymBruker]

Jeg ble bare veldig nysgjerrig - er det barnet i midten? 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tar imot tips med åpent sinn. Hvordan ville du hjulpet barnet ditt til å rydde og sortere følelsene/tankene hens når de gjør rene rampestreker? Ts

Anonymkode: a3171...5b6

Det er ikke lett når man er sliten og oppgitt, men jeg ville begynt å se på hvordan jeg forholder meg til barnet. Snakker jeg bare til det eller også med? Roser jeg god oppførsel og omtanke eller kommer jeg først på banen etterpå? Ser jeg dette barnet like godt som de andre? 

Anonymkode: 4492f...64a