Barn med en psykopat

[AnonymBruker]

Jeg er helt utslitt. Ingen energi igjen, dårlig helse. Etter 13 års kamp og slit kjenner jeg at jeg ikke klarer lenger. Like før jeg havner i psykiatrien. Ikke fordi jeg er gal, men fordi kroppen min og hodet mitt klarer ikke mer. 

Jeg var 22, han 32. Han hadde ønske om å få barn, jeg ville også ha barn. Forskjellen på meg og han var at jeg ville ha ett barn fordi jeg ville ha barnet, fordi jeg er ansvarsfull og ønsket en familie og bygge noe sammen. For han derimot var det for å ha overhånd over meg og bruke barnet som ett våpen. Mishandle meg. Han mishandlet meg fysik, psykisk og økonomisk. 

Jeg fungerte som en slave i det forholdet, jobbet 6 dager i uka, år etter år, ingen ferie. Betalte for alt. Mens han satt der som en parasitt, gjorde ingenting, noe husarbeid her og der, og hentet og leverte ute, for så gå ut med venner, feste og forsvinne hele helgen. Nektet å selge bilen, som sto på mitt navn, bare jeg nevnte bilen og at den må selges, ble han voldelig. De årene vi var sammen brukte jeg 500.000kr på bilen og litt over 500.000kr på å forsørge han (hans del av husleie, og andre utgifter.) Det var ett helvete å komme seg vekk der ifra. Prøvde alt. Hadde ingen steder å dra. Ingen familie. Ble sykemeldt grunnet depresjon, sa opp jobben min midt i depresjonen. Da forverret ting seg, begge uten jobb. Til slutt kom jeg meg på krisesenter. Mishandlet meg fysisk og psykisk og økonomisk. Truet meg med kniv. Da var det politi, barnevern. Og der satt jeg da 28 år gammel, 0kr på konto, 300.000 i gjeld, dårlig fysik og psykisk helse pga mishandling, ingen utdannelse, ingen jobb, alene med ett barn 24/7 og null nettverk. Hvor starter man? Jeg mistet 3 jobber på grunn av han, enten på grunn av helse eller på grunn av at han med vilje ikke hentet barnet på skole i hans samværsdager for å ødelegge for jobben min. Det var uendelige timer inn og ut av familievernkontor hvor psykopaten fremstiller seg selv som en veldig opptatt far som jobber mye og derfor ikke følger samvær. Når realiteten var at han var kronisk arbeidsledig, levde på nav, hadde ikke en dritt å gjøre og fulgte ikke samvær for at mor ikke skal ha noe fri. Noe pusterom, men mest av alt, ikke finne seg en annen mann. Ble sittende å betale 150.000kr i billån for en bil som sto å råtna ute i 7 år, fordi han ikke ville fortelle meg hvor bilen står, ga meg ikke nøklene og bare bestemte at jeg ikke får selge den. Kontaktet politiet og fikk beskjed om at "vi tar oss ikke av sånne saker", "du må si til ahn at han skal gi deg nøklene til bilen".Nei jeg har ikke sagt det til han, derfor ringer jeg deg....Betalte litt over 100.000kr i forbrukslån som jeg havnet i for å få det til "å gå rundt økonomisk" mens volden pågikk. 

Jeg bestemte meg for å flytte til en annen by. Han fulgte ikke samværet sitt, jeg var med barnet 24/7 ingen nettverk, ble vanskelig å dra på visninger å drasse med meg barnet på visning etter skoletid osv da denne byen var 1,5 timer unna. Hva gjorde psykopaten, han dro til den byen for å finne bolig til seg selv, når jeg hadde 2 uker på meg på å komme meg ut av daværende bolig og ingen sted å bo. Han fant seg en leilighet i den byen, men fikk den ikke. Jeg vil si det var karma. Jeg fikk den istedenfor, 2 dager før jeg måtte ut av daværende leilighet. Stressnivået mitt var til himmels. 

Jeg flyttet til denne nye byen for å starte på nytt, fant meg en jobb fra 8-16. Barnet hadde blitt stort nok til å kunne være alene etter skoletid i 1 times tid. Psykopaten flyttet til denne byen etter meg, fant seg en bolig 800m fra meg. Jeg var helt ødelagt. Det var som et uendelig mareritt som aldri tok slutt. Jeg prøve så godt jeg kunne uten utdannelse å få meg en ok jobb, samtidig som å flytte sjonglere arbeid og barn og samtidig håndtere denne psykopaten. Etter en stund tok jeg kontakt med familievernkontoret igjen, ble anbefalt å kontakte barnevernet. Tok kontakt med barnevernet og anmeldte han til politiet, ba politiet om besøksforbud men fikk det ikke. På grunn av fare for eskalering og partnerdrap. Jeg visste jo at det kommer til å eskalere hvis han får den grensen med besøksforbud og at det er fare for mitt liv, hvor besøksforbudet i seg selv ikke stopper han, men hva var alternativet? e leve med den psykiske terroren. 

Jeg forklarte barnevernet at han bruker barnet som mellommann, ringer meg fra barnets telefon med kamera og begynner  skrike til meg på tlf og spør hvor jeg er og hvem jeg er med. Han traumatiserer barnet. Han kom på ett møte hos barnevernet og de avsluttet saken fordi far ikke dukker opp på flere møter å samarbeider så da blir jeg stående der, overlatt til meg selv igjen, hvor ingen kan gjøre noe....Siden jeg har hovedomsorgen og barnet har det bra med meg, da var det liksom greit. Men jeg har det ikke bra, jeg har slitet med kronisk søvnløshet i flere år, jeg blir terrorisert. Jeg må bare stå i det. 

Jeg begynte å date en fyr, da brøt helvete løs, da var det trusler om å drepe meg, drepe den nye kjæresten min. 100 ubesvarte anrop de få gangene han var med barnet. Det nye forholdet gikk selvfølgelig til helvete. Hver gang jeg hadde barnevakt ble det 3 verdenskrig, han manipulerte barnet og sa til barnet "mamma kan ikke tvinge deg til å være med barnevakten" han kunne ringe barnet å be barnet gå hjem fra barnevakten sånn at jeg måtte gå fra det jeg holdt på med for å dra hjem til barnet. 

Jeg har byttet 4 jobber på 5 år, ene fordi jeg mistet den på grunn av han, på grunn av krisesenter osv. Den andre jobben fordi jeg ikke kunne følge arbeidstidene fordi han ikke fulgte samvær, den tredje jobben fordi det var veldig dårlig ledelse og dårlig arbeidsmiljø, og så den fjerde som jeg endelig trives i og kunne beholde. Men jeg er helt utslitt, det tar aldri slutt. 

Jeg har ikke fått en eneste krone i barnebidrag på disse 7 årene. Spart 400.000kr til egenkapital.Søkte boliglån i fjor, kjøpte bolig i høst, så viser det seg at badet har ett stort problem og det må totalrenoveres. Hva skjer da? jo må finne meg en ekstra jobb. Hva gjør jeg med barnet. Mamma og søstra mi passer på han når jeg jobber ekstra ( fikk kontakt med mamma igjen for ca 1 år siden.) Nå må badet totalrenoveres, har jobbet som en hest og spart opp 350.000kr til badet. 

Psykopaten flyttet ut av landet for 1 år og 4 mnd siden. Da psykopaten var jeg lagde han som sagt helvete da jeg hadde barnevakt. Men nå som jeg jobber driten ut av meg, ringer han barnet og sier til barnet "du må være med barnevakt fordi mamma må jobbe". Han vil bare se meg slite. Greit at jeg har barnevakt for å jobbe meg ihjel men ikke greit å ha barnevakt for å ha noe pusterom og å være noe annet enn mamma og maskin 24/7. Og her sitter jeg, blitt misbrukt økonomisk for 1 mill, ikke fått 400.000kr i barnebidrag som han skulle ha betalt i løpet av alle disse årene totalt. Har 3,6 i boliglån, et bad som må totalrenoveres. Jeg er så overbelastet at jeg føler at jeg heller vil ligge i koma i noen mnd. Kroppen min er i konstant fight and flight mode, har konstant angst. Det eneste som holder meg gående er barnet mitt, jeg vil gjøre alt for barnet. Gi han en fin ferie i sommer. Reise utenlands. pusse opp det badet. 

Ikke meningen å lage en sutre tråd. Men jeg er helt ødelagt. Etter alle disse årene med dette helvetet, sitter jeg her med en oppfatning, at veldig få, omtrent ingen (med mindre de sim har vært borti en slik person) forstår ikke hvor komplekst en situasjon med en psykopat i livet er. Mennesker bare sier "du må gjøre sånn", "du må si sånn"....når realiteten er at uansett hva du sier og gjør, ingenting hjelper. 

Vi (spesielt kvinner) blir klandret for å ikke gjøre ting riktig, sette grenser for psykopaten, vi må klare å stoppe psykopaten. Men disse samme psykopatene veldig ofte bryter lover å regler (i mitt tilfelle hadde han ett rulleblad.) og man hører aldri noen klandre politiet eller andre offentlige intanser om at de ikke klarte å stoppe personen i å begå lovbrudd. Lover og regler er også en form for grenser, ett besøksforbud er også en form for grense. Ingen blir klandret for at kriminelle gjentatte ganger begår lovbrudd igjen og igjen. Hvorfor ser ikke folk på sånnt som jeg og mange andre kvinner går gjennom (også menn), som noe kriminelt? Hvorfor legges ansvaret på kvinnen for å ikke klare å håndtere denne psykopaten og stoppe han når politi og andre instanser heller ikke klarer å stoppe kriminelle eller får ansvar for at kriminelle fortsetter og ikke stopper med sine handlinger ? 

Det er noe jeg har reflektert mye på, og klarer ikke å komme frem til ett svar. 

Er det noen som har vært i en lignende situasjon? Nå som han er i utlandet, har jeg bestemt meg for å kutte kontakten med han helt. Bare av å ha kontakt med han gjør meg syk. 

Etter at jeg har fått pusset opp badet og fått hvilt litt, tenker jeg å ta kampen med å gå til retten for å få full foreldrerett. Men, hvor vanskelig er det å få foreldreretten. Er et lettere siden han nå bor i utlandet? Jeg er så utslitt. Orker ikke mer....

 

Anonymkode: af48c...28b

[AnonymBruker]

Du må samle alt av dokumentasjon, tekstmeldinger, mailer, ol og så må du bare ta kampen og få foreldrerett. Fy fasan for en møkkamann. Jeg blir så sint på dine vegne! De ødelegger så mye med løgner og koko oppførsel, det er så trist at folk rundt ikke kan se hvordan de egentlig er. 

Anonymkode: 2566d...6d3

[AnonymBruker]

Litt av et helvete du har levd og lever i. Hvorfor har ha flyttet til utlandet? Hadde kutta kontakten helt med han. Ellers har jeg dessverre ikke svar på spørsmålene dine.

Anonymkode: 8469e...d91

[AnonymBruker]

Hva mener du med foreldrerett?

Daglig omsorg har du, samvær er det ikke p.t? Foreldreansvaret alene vil du kunne få om du kan dokumentere at han aktivt motarbeider deg, f.eks ved å nekte barnet pass, bankkonto, flyttemelding m.m. Det sitter imidlertid langt inne, og det svekker saken din om han ikke lager aktivt trøbbel akkurat nå.

 

Anonymkode: 64b95...b3a

[AnonymBruker]

Det er som å lese om mitt eget liv, minus det med lån og penger osv. du skal virkelig ha for å ha prøvd å jobbe og spart penger osv. 

Anonymkode: 64cb6...140

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva mener du med foreldrerett?

Daglig omsorg har du, samvær er det ikke p.t? Foreldreansvaret alene vil du kunne få om du kan dokumentere at han aktivt motarbeider deg, f.eks ved å nekte barnet pass, bankkonto, flyttemelding m.m. Det sitter imidlertid langt inne, og det svekker saken din om han ikke lager aktivt trøbbel akkurat nå.

 

Anonymkode: 64b95...b3a

Det er det da, da barnet trengte pass noen mnd etter at han hadde flyttet til utlandet, nektet han meg ikke pass. Han dro til den norske ambassaden i det landet han er i og signerte under på at jeg kan hente pass hos politiet til barnet. Pass, bankkort og flytting er det minste problemet. Problemet her er at han bruker barnet for å kontrollere meg. Ringer barnet og manipulerer han med at han liksom er en så godt far. Men barnet er ikke dum. Barnet kommer en dag til å snu ryggen til han den dagen han blir myndig. Han har allerede fått med seg hva slags far han er. Jeg personlig har aldri pratet stygt om faren til barnet. Jeg har tilrettelagt for at far skal kunne være med barnet opp gjennom årene og prøvd å få han til å forstå at til syvende og sist så er han den eneste som taper opp i alt dette. Han har selv ikke prioritert barnet, men prioritert kontroll ovenfor meg. 

Jeg tenker kanskje t jeg ikke trenger å gjøre så mye nå. Nå er han i utlandet, og hvis han kommer tilbake til Norge, dukker opp på dør mi og lager helvete, da kontakter jeg politiet. 

Anonymkode: af48c...28b

[AnonymBruker]

Jeg ønsker deg all lykke til ts.

De fleste mennesker har ikke hatt med en psykopat å gjøre. Første gang jeg møtte en var jeg 40 og ble jaget rundt. Før det trodde jeg ikke på at de fantes og jeg trodde de som fortalte om dem var naive. Det er typisk å skryte av at man ville ha kjent lusa. Det gjorde folk rundt meg som kjente henne og, men som ikke var offeret. Det ironiske var at hun lurte dem trill rundt også. Det var ingen som trodde på meg fordi hun over tid hadde matet dem subtilt med ulike løgnaktige inntrykk.

Dette var en kvinne. Hun har mann og barn. Det kan ikke annet enn å være et helvete, det er jeg sikker på. Like sikker som jeg er på at hun ikke slo seg løs før de fikk barn. Deres eneste mål i livet er kontroll og det ekleste med dem er at de ikke gir seg, men forfølger deg aktivt fordi det eneste målet de har i livet er total kontroll. Det er det psykeste mennesker jeg har møtt. Det er surrealistisk å møte på noe man ikke klarer å karakterisere som annet enn ren ondskap.

Jeg heier på deg og den dagen du endelig kan senke skuldrene og gråte ut.

Anonymkode: 98d54...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ønsker deg all lykke til ts.

De fleste mennesker har ikke hatt med en psykopat å gjøre. Første gang jeg møtte en var jeg 40 og ble jaget rundt. Før det trodde jeg ikke på at de fantes og jeg trodde de som fortalte om dem var naive. Det er typisk å skryte av at man ville ha kjent lusa. Det gjorde folk rundt meg som kjente henne og, men som ikke var offeret. Det ironiske var at hun lurte dem trill rundt også. Det var ingen som trodde på meg fordi hun over tid hadde matet dem subtilt med ulike løgnaktige inntrykk.

Dette var en kvinne. Hun har mann og barn. Det kan ikke annet enn å være et helvete, det er jeg sikker på. Like sikker som jeg er på at hun ikke slo seg løs før de fikk barn. Deres eneste mål i livet er kontroll og det ekleste med dem er at de ikke gir seg, men forfølger deg aktivt fordi det eneste målet de har i livet er total kontroll. Det er det psykeste mennesker jeg har møtt. Det er surrealistisk å møte på noe man ikke klarer å karakterisere som annet enn ren ondskap.

Jeg heier på deg og den dagen du endelig kan senke skuldrene og gråte ut.

Anonymkode: 98d54...d8e

Uuuf, leit å si men jeg blir lettet over å lese det du skriver. Jeg tror at det verste ved å ha opplevd det man har opplevd, er fordommene til folk flest. Du mp ha sett tegnene, Du må ha visst at han er sånn, det var du som valgte han som far til barnet ditt, du overdriver osv osv...folk forstår virkelig ikke. Og jeg klandrer dem heller ikke, da jeg selv ikke visste at det fantes sånne mennesker og kunne aldri i min villeste fantasi forestille meg at det finnes slike onde mennesker. 

Anonymkode: af48c...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er det da, da barnet trengte pass noen mnd etter at han hadde flyttet til utlandet, nektet han meg ikke pass. Han dro til den norske ambassaden i det landet han er i og signerte under på at jeg kan hente pass hos politiet til barnet. Pass, bankkort og flytting er det minste problemet. Problemet her er at han bruker barnet for å kontrollere meg. Ringer barnet og manipulerer han med at han liksom er en så godt far. Men barnet er ikke dum. Barnet kommer en dag til å snu ryggen til han den dagen han blir myndig. Han har allerede fått med seg hva slags far han er. Jeg personlig har aldri pratet stygt om faren til barnet. Jeg har tilrettelagt for at far skal kunne være med barnet opp gjennom årene og prøvd å få han til å forstå at til syvende og sist så er han den eneste som taper opp i alt dette. Han har selv ikke prioritert barnet, men prioritert kontroll ovenfor meg. 

Jeg tenker kanskje t jeg ikke trenger å gjøre så mye nå. Nå er han i utlandet, og hvis han kommer tilbake til Norge, dukker opp på dør mi og lager helvete, da kontakter jeg politiet. 

Anonymkode: af48c...28b

Slik du beskriver det, tror jeg du har lite å vinne på en rettsprosess nå.

Hva er grunnen til at du tilrettelegger for kontakt med barnet per nå? Eksisterer det en samværsavtale?

Anonymkode: 64b95...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Slik du beskriver det, tror jeg du har lite å vinne på en rettsprosess nå.

Hva er grunnen til at du tilrettelegger for kontakt med barnet per nå? Eksisterer det en samværsavtale?

Anonymkode: 64b95...b3a

Nei jeg tilrettelegger ikke for kontakt. Barnet er tidlig ungdomårene og har selvfølgeig tlf. Jeg har prøvd å fjerne kontakten mellom dem uten å lykkes. Da far finner alle mulige måter å kontakte barnet på, både i sosiale medier, med andre nr, ringer med skjult nr. Bytter jeg nr kontakter han via andre kanaler. Håpløst. Per i dag tror jeg jeg trenger råd med hvordan jeg skal håndtere kontakten mellom far og sønn. Altså en ting er at han er i utlandet nå og en annen ting er at barnet er såppas stort nå at han protesterer imot hvis jeg prøver å forklare han hvorfor han ikke kan ha/ bør ha mye kontakt med far. 

Anonymkode: af48c...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei jeg tilrettelegger ikke for kontakt. Barnet er tidlig ungdomårene og har selvfølgeig tlf. Jeg har prøvd å fjerne kontakten mellom dem uten å lykkes. Da far finner alle mulige måter å kontakte barnet på, både i sosiale medier, med andre nr, ringer med skjult nr. Bytter jeg nr kontakter han via andre kanaler. Håpløst. Per i dag tror jeg jeg trenger råd med hvordan jeg skal håndtere kontakten mellom far og sønn. Altså en ting er at han er i utlandet nå og en annen ting er at barnet er såppas stort nå at han protesterer imot hvis jeg prøver å forklare han hvorfor han ikke kan ha/ bør ha mye kontakt med far. 

Anonymkode: af48c...28b

Skjønner. Med så stort barn, har det minimal betydning hva retten måtte bestemme uansett. 

Antagelig kommer du lengst med å ikke la barnet føle at du motarbeider kontakt med far. Etter hvert og avhengig av barnets modenhet, går det an å fortelle en del om hvordan du har opplevd situasjonen. Sannsynligvis lurt å få profesjonell hjelp til å sortere for deg selv først, ellers kan det nok oppleves overveldende for ungdommen. Krisesenteret kan rådgi i situasjonen og har som oftest god oversikt over lokale veiledningstilbud. Det du beskriver er ganske typisk for såkalt fortsettelsesvold.

Anonymkode: 64b95...b3a