Fra maksimalist til minimalist 🫣 tips?

[AnonymBruker]

Barna er ute av redet og skilsmisse fra en som er minst like stor skrotnisse fra meg - dette har gitt meg lyst til å eie minst mulig nå når jeg har fått kjøpt mitt eget krypinn som er langt mindre enn huset vi har solgt. 

 

Men jeg har enda ikke kastet noe. Gruer meg jo som en hund til å kvitte meg med ting som betyr mye for meg (har ikke lagrings mulighet) Spesielt ting fra når barna var små, men også mye annet. Har vært en nipsdame i maaaange år men jeg er faktisk lei av å ha ting stående som tar plass. Lei av at vasking og rydding går tregt pga ting som må flyttes på  Misunnelig på venninder som har det mye mer luftig rundt seg med få ting. De har større plass da og mange steder å gjemme ting, det kommer jo ikke jeg til å ha. 

Hvor begynner man? Og hvordan takle det enosjonelle som garantert kommer? Kjenner at jeg er litt redd 😂

Anonymkode: 3bd51...184

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å sjekke ut the minimalists podcast og Joshua Becker på YouTube. Jeg er i en slik prosess selv, med å kvitte meg med ting. Jeg har kjørt to tilhenger lass med søppel og hele garasjen er nå full av ting som skal kjøres vekk. Jeg har kun fått tatt det som er overfladisk, og sitter nå å må ta det vanskelige arbeidet med å kvitte meg med sentimentale ting. 

Anonymkode: 199c9...f3c

[AnonymBruker]

Kan anbefale boken til Marie kondo. Hun skriver mye om hvordan samvittighet og sentimentalitet er problemet 

Anonymkode: 0d046...8f5

[AnonymBruker]

Begynn med pynteting som ikke har noen funksjon. De kan du trolig kvitte deg med. 

Hvis du har mye vaser og lysestaker: behold de du faktisk bruker og liker. 

Gå gjennom klær og sko, vær brutalt ærlig mot deg selv, og kvitt deg med de tingene du kanskje en gang i fremtiden kommer til å vurdere å bruke til en bestemt anledning som antakeligvis ikke kommer til å skje. 

Gå gjennom kjøkkenutstyret og vurder hvor mange kopper og krus du trenger å eie, hvor mange vinglass, hvor mange tallerkner og skåler en person egentlig trenger å ha. Det kan for eksempel fint vurderes opp mot hvor mange gjester du egentlig har plass til samtidig. (Hilsen hun som pga arv og samlerglede har tre forskjellige serviser til 12 pers hver, fire kaffeserviser i porselen, 48 rødvinsglass, 18 cognacglass, 48 dessertskåler ++++ i et hus hvor mer enn 10 gjester vil føles som kaos)

Hvis det finnes minilager i området hvor du bor, uten at det koster skjorta, er det heller ikke noe i veien for å leie litt lagerplass for å ta vare på ting fra barna var små. Hvis barna er så store at de har flyttet hjemmefra, kan de dessuten hente det de ønsker å ha selv. 

Det emosjonelle kan fort bli tøft, det forstår jeg. Håper du klarer å tenke at mange av tingene har gitt glede og minner der og da, men at minnene bor i deg, og ikke i absolutt alle tingene, og at det er en tid for alt, hvor du nå går inn i en ny epoke i livet. 

Anonymkode: 8f607...034

[Diamant20]

Start med det som du synes er enkelt å kvitte deg med. Enten det er kjøkkenutstyr, klær, tilbehør, kosmetikk, bøker eller liknende. Gjør det vanskeligere når du har fått litt erfaring og kommet inn i det

[AnonymBruker]

Du har ikke mulighet til å leie en slik mikrobod? I vår by er slike veldig rimelige, og der har vi satt bort en kasse med sentimentale minner. Slikt som vi ikke kikker på ofte, men vil sette stor pris på å se gjennom noen ganger etterhvert som vi blir eldre. 

Ellers er jo Marie Kondo sine tips gull verdt ja! 

Anonymkode: 37cef...375

[Wonders]

Jeg pleier å gjøre som Marie Kondo. Ta på hver ting, takke og gå videre. Legge vekk på et annet sted gir bare dragning mot det stedet. 

 

Putt i eske og reis til et gjenbruk i nærheten. De tar i mot med åpne armer. 

 

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: bd183...2aa

[AnonymBruker]

Jeg brukte Marie Kondo. Det var utrolig deilig å få det gjort. Å komme i gang var det som var vanskelig. Når man først var i gang og var kommet over den kneika gikk det mye greiere. Såg mange videoer først og satt meg inn i det. Mange videoer på youtube. Se de eldste først da dette begynner å bli en ganske gammel metode. Jeg elsker metoden for å brette klær, selv håndklær

Begynn gjerne i det små nå først. Om du kikker i noen skuffer eller tar fram en boks, gå gjennom det. Ting du ikke en gang visste at du hadde, det kan du kvitte deg med. 

Disse nipsene dine, har de en funksjon annet enn å samle støv? Ville du erstattet det om det ble ødelagt? 

Men så bør du ta det det store bildet. Du må ikke kaste alt, noe kan selges og annet kan gies bort. Alt dette fra ungene, det kan ungene selv få ta en avgjøre hva skal skje. De kan uansett selv overta det. 

 

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

De har større plass da og mange steder å gjemme ting, det kommer jo ikke jeg til å ha. 

Å ha mange steder å gjemme ting, er ikke et mål. Det er hva man oppbevarer som er det viktige. 

Jeg har feks kun juleduker. Av gardiner har jeg kun til jul og et sett som er til resten av året. 

Svært på nips, kun en håndfull figurer som faktisk betyr noe for meg og som jeg ville savnet om ble ødelagt. Har noen få bøker, men de blir gitt bort når de er ferdiglest. Samler ikke på de. Samler kun på musikk, altså CDer. Jeg abonnerer ikke på spotify... 

Sko har jeg også lite av. De slites ut, og erstattes. Har noen bokser med julepynt, men kjøper ikke nytt når ting blir ødelagt. Så blir faktisk mindre og mindre for hvert år. 

Det jeg kjøper mest av nå, er ferieturer 😅

Anonymkode: 5cfd8...35a

[AnonymBruker]

Så mange kjekke tips! 😍

Blir motivert av dette, tusen takk

Anonymkode: 3bd51...184

[AnonymBruker]

For å gi et annet perspektiv:

Svigermor flyttet aldri fra sitt overfylte hjem, og ville ikke kaste noe. Så ble hun dement og døde etterhvert.

Så nå står hennes enebarn igjen alene med en HELVETES ryddejobb. Og store kostnader for å få kastet alt, for vi bor ikke i samme kommune = må betale alt privat. 
 

Kast nå så ikke byrden bare flyttes over på barna dine. 
 

Spar en ting fra hver unge - resten må bort. 
 

Sett kasser i hvert rom som du legger noe i hver gang du går forbi. 
 

Anonymkode: e0996...775

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For å gi et annet perspektiv:

Svigermor flyttet aldri fra sitt overfylte hjem, og ville ikke kaste noe. Så ble hun dement og døde etterhvert.

Så nå står hennes enebarn igjen alene med en HELVETES ryddejobb. Og store kostnader for å få kastet alt, for vi bor ikke i samme kommune = må betale alt privat. 

Kast nå så ikke byrden bare flyttes over på barna dine. 
Spar en ting fra hver unge - resten må bort. 
Sett kasser i hvert rom som du legger noe i hver gang du går forbi. 

Anonymkode: e0996...775

Swedish death cleaning er også et fenomen som kan søkes opp. Det er heller ikke så dumt konsept å tenke over. 

Anonymkode: 5cfd8...35a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kast nå så ikke byrden bare flyttes over på barna dine. 

Anonymkode: e0996...775

Hvis man arver, er rydding av boet en byrde?

Anonymkode: 94ab4...be3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barna er ute av redet og skilsmisse fra en som er minst like stor skrotnisse fra meg - dette har gitt meg lyst til å eie minst mulig nå når jeg har fått kjøpt mitt eget krypinn som er langt mindre enn huset vi har solgt. 

 

Men jeg har enda ikke kastet noe. Gruer meg jo som en hund til å kvitte meg med ting som betyr mye for meg (har ikke lagrings mulighet) Spesielt ting fra når barna var små, men også mye annet. Har vært en nipsdame i maaaange år men jeg er faktisk lei av å ha ting stående som tar plass. Lei av at vasking og rydding går tregt pga ting som må flyttes på  Misunnelig på venninder som har det mye mer luftig rundt seg med få ting. De har større plass da og mange steder å gjemme ting, det kommer jo ikke jeg til å ha. 

Hvor begynner man? Og hvordan takle det enosjonelle som garantert kommer? Kjenner at jeg er litt redd 😂

Anonymkode: 3bd51...184

Ikke start med det vanskelige og emosjonelle. Start med noe lettere. Jeg er en kjekt-å-ha-person, som arvet boet til en helt lik pappa, og har ikke plass til å puste en gang i min lille leilighet. Jeg ser verdien i ting og gjendstander som fremdeles er nyttige, men jeg har begynt å se kostnaden i å administere de. Lagre de, tørke støv av de, holde de ved like. Nei takk! Jeg er langt fra mål, men det hjelper å få nok, og prøve å finne det positive med å kvitte seg med ting man ikke trenger. 

Begynn i dag, og begynn i en skuff eller i en hylle. Begynn gjerne et sted du irriterer deg skikkelig, så får du en liten boost av å se endring. Jeg gleder meg til jeg kan la robotstøvsugeren bare gå over gulvet men jeg er på jobb (men jeg er ikke helt der ennå).

Jeg har også adoptert mis-en-place, altså, alt jeg beholder skal ha en fast plass og der skal det være plass til tingen alltid. Problemet er at jeg fremdeles har langt flere ting, enn steder å ha de, så jeg flytter rotet rundt og rundt og rundt, og jeg er skikkelig lei!

Anonymkode: b0478...030

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvis man arver, er rydding av boet en byrde?

Anonymkode: 94ab4...be3

JA VELDIG!!!!

Anonymkode: b0478...030

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis man arver, er rydding av boet en byrde?

Anonymkode: 94ab4...be3

Det er i alle fall en mye større jobb enn man skulle tro. Mennesker er ulike, men de fleste samler på seg en god del ting i løpet av et liv. Da min mor måtte flytte i omsorgsbolig, brukte vi 2 mnd på å få gjort huset klart til utleie. Selv om hun fikk med seg det hun hadde plass til og ville ha av møbler, lamper, bilder, sengetøy, duker, bøker og kjøkkenting, så fylte vi en liten container og 4 hengerlass, derav 2 hengere med bøker, som måtte kastes. Likevel har vi fortsatt en ganske stor bod med ting som vi ennå ikke har rukket å fordele/rydde. Og dette til tross for at det ikke var en veldig stor enebolig, min mor hadde ryddet en del ting fra før, og hun var egentlig ikke en "samler". Det er utrolig tidkrevende, fordi man må vurdere om det er ting noen kanskje vil ha, vurdere om noe kan gis bort eller selges, og skal man selge det er det hele prosessen med å legge ut annonser på FB eller hvilken kanal man nå velger å benytte seg av, og det er ikke sikkert at folk er så interessert som man kanskje tror, slik at man kanskje ender med å måtte kaste mye likevel. Så ja, det kan oppleves som en byrde.

Anonymkode: 693fa...063

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvis man arver, er rydding av boet en byrde?

Anonymkode: 94ab4...be3

Om huset er stappet med masse ting, så kan det være en byrde ja. Om det er flere søsken involvert, kan det skape mange konflikter. 

Anonymkode: 5cfd8...35a

[AnonymBruker]

Leste en artikkel for mange år siden, tror det var i et blad for pensjonister? Uansett, der var det en dame som hadde solgt huset og flyttet inn i en leilighet. Og hun kastet, ryddet og ga bort typ 80% av alt hun eide. Grunnene hennes var, de jeg husker hvertfall: 

1. mindre ting betyr enklere og mindre tid på rengjøring og rydding ettersom hun blir eldre. 
2. rydde i gamle papirer, fordi hun fremdeles ville ha noe privat fra barna sine, og som strengt tatt kun betyr noe for henne 

3. ikke etterlate et lass med «verdifulle» greier til barna, som barna ofte strengt tatt ikke ser verdi i. Det kan være sårende, at møbler eller pynteting betyr så mye for deg, ikke betyr en dritt for ungene dine, men det er faktisk realiteten. 
4. kunne gi bort verdifulle ting selv, til de du ønsker skal få det. Om de vil ha det da selvsagt. 
 

Det viktigste for henne var å få et enklere liv, en leilighet der der var plass til eventuelle hjelpemidler som kommer inn når hun blir eldre, bruke tid på andre ting enn rydding og vasking, kun ha de klærne hun faktisk bruker i skapet, fremfor buksedresser fra 70-tallet som var dyre, men ikke blir brukt. Hun opplevde en enorm lettelse og livet ble lettere! Det er på en måte din jobb å rydde unna greier, men du fremdeles kan, plutselig er du skrøpelig og har nok med deg selv. 

Anonymkode: 17252...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvis man arver, er rydding av boet en byrde?

Anonymkode: 94ab4...be3

Det kan være et skikkelig mareritt. Min mamma på 65 brukte ukevis på å grave seg frem i alt rot, alle esker og kasser, krypeloft og søppelsekker som sto igjen etter moren hennes. Godt over halvparten var rett og slett skrot som måtte kastes, 5-10 % var verdt å ta vare på, mens resten gikk på loppis. Det er en veldig tung og vanskelig jobb når man samtidig sørger og skal organisere alt fra begravelse til arveoppgjør, samt ta vare på den dødes gjenlevende ektefelle som også er i sorg. I tillegg så er man ofte i jobb selv. 

Anonymkode: 0844c...c68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis man arver, er rydding av boet en byrde?

Anonymkode: 94ab4...be3

OM det er! Har vært gjennom 3 runder nå, og gruer meg veldig til den siste eneboligen med full kjeller må tømmes om noen år den også… 

Anonymkode: 228d6...8db