Forhold til barnas mor

[AnonymBruker]

Jeg har så lyst til å skrike å kjefte å banne å være sint. Kjenner det koker inni meg hver gang hun roter og styrer i livene våre.

Hun styres av noe som ikke omhandler omtanke og kjærlighet for barna sine. Men ett eller annet sjalusi, misunnelse, hat, ett eller annet. 

Jeg prøver å nikke å smile ovenfor mannen min, og holder inne hva jeg synes om henne. 

Ikke har jeg stjelt mannen hennes, ikke har jeg tatt over hjemmet hennes. Ikke sover jeg i sengen hennes. Og hun har sørget for at barna ikke kan kose seg hjemme hos oss. 

Nå er det triksing med dager der hun skyver ungdommene foran seg. Og det nyeste er å lyve om en konfirmasjon som ikke finner sted. 

Hun presser ene til å søke en yrkeslinje han har NULL interesse for, og påstår det er det alle i familien driver med og at det yrket tjener så godt. Alt er tull, og gutten har ikke et snev av interesse den veien. 

Jeg blir helt matt. 

Ser for meg at årene med barnebarn og alt blir et helvete.

Bedre å dele det her enn andre veien.

Anonymkode: 8b7f0...4d5

[AnonymBruker]

Barnas far har vel noe han skulle ha sagt?

Og ungdommene er så store at når de skal ta yrkesvalg så må de kunne bestemme selv. Så er det også slik at mange tar en utdanning og bygger på med andre ting, eller går videre til annen utdanning, så det er ikke fullstendig krise. Unge mennesker har livet foran seg.

Snakk med kjæresten/samboeren din, så kan han ta det med henne og ungdommene. De er ikke dine barn, du kan fint ta noen skritt tilbake og la familien ordne dette selv.

Jeg lurer også på om du kanskje kjenner på sjalusi, og grunnen til det er at du virker veldig oppspilt på grunn av dette. Hva som vil skje i fremtiden er vanskelig å spå, men det er nå ofte slik at ting roer seg etter hvert (vet ikke hvordan bruddet mellom dem var). Det er tydelig at hun ikke har samme oppfatning av forholdet du har til eksmannen hennes? Selv om du mener du ikke har "stjålet" mannen hennes, så kan det være ting inne i bildet som er sårt. Ha respekt for at hun også har det tøft.

De som er ungdommer nå vil raskt bli unge voksne som får egne selvstendige liv, så tror ikke du skal begynne å bekymre deg for eventuelle barnebarn...

Anonymkode: 6d0a8...0bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barnas far har vel noe han skulle ha sagt?

Og ungdommene er så store at når de skal ta yrkesvalg så må de kunne bestemme selv. Så er det også slik at mange tar en utdanning og bygger på med andre ting, eller går videre til annen utdanning, så det er ikke fullstendig krise. Unge mennesker har livet foran seg.

Snakk med kjæresten/samboeren din, så kan han ta det med henne og ungdommene. De er ikke dine barn, du kan fint ta noen skritt tilbake og la familien ordne dette selv.

Jeg lurer også på om du kanskje kjenner på sjalusi, og grunnen til det er at du virker veldig oppspilt på grunn av dette. Hva som vil skje i fremtiden er vanskelig å spå, men det er nå ofte slik at ting roer seg etter hvert (vet ikke hvordan bruddet mellom dem var). Det er tydelig at hun ikke har samme oppfatning av forholdet du har til eksmannen hennes? Selv om du mener du ikke har "stjålet" mannen hennes, så kan det være ting inne i bildet som er sårt. Ha respekt for at hun også har det tøft.

De som er ungdommer nå vil raskt bli unge voksne som får egne selvstendige liv, så tror ikke du skal begynne å bekymre deg for eventuelle barnebarn...

Anonymkode: 6d0a8...0bb

Hun som gikk, var utro og flyttet rett inn til ny mann. Hun angret seg da det ikke gikk bra med den nye, og ville flytte inn igjen. Det var selvfølgelig uaktuelt. 

Ungdommer skal få velge selv ja, helt enig. Det er ikke det som er tilfellet her. Store ungdommer som hun er livredd skal tenke selv og utvikle seg til å bli trygge selvstendige voksne. Hun bestemmer da alt, absolutt alt. Og hvis det er antydninger til at en vil noe annet, da er det silent treatment og psykisk spill. 

Det er ekstremt fortvilende å se på. 

Far vet hva hun er i stand til og frykter hun vil gjøre hverdagen til ungdommene enda verre om noe blir forsøkt sagt eller gjort. 

Anonymkode: 8b7f0...4d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hun som gikk, var utro og flyttet rett inn til ny mann. Hun angret seg da det ikke gikk bra med den nye, og ville flytte inn igjen. Det var selvfølgelig uaktuelt. 

Ungdommer skal få velge selv ja, helt enig. Det er ikke det som er tilfellet her. Store ungdommer som hun er livredd skal tenke selv og utvikle seg til å bli trygge selvstendige voksne. Hun bestemmer da alt, absolutt alt. Og hvis det er antydninger til at en vil noe annet, da er det silent treatment og psykisk spill. 

Det er ekstremt fortvilende å se på. 

Far vet hva hun er i stand til og frykter hun vil gjøre hverdagen til ungdommene enda verre om noe blir forsøkt sagt eller gjort. 

Anonymkode: 8b7f0...4d5

Jeg har nesten verdens beste far, men at han lot meg sitte igjen som nikkedukka til mamma er tungt å svelge. Hans forklaring i ettertid var den samme som din mann serverer. Om han vet hva hun er i stand til, hvorfor hjalp han meg ikke?

Anonymkode: 63348...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg har nesten verdens beste far, men at han lot meg sitte igjen som nikkedukka til mamma er tungt å svelge. Hans forklaring i ettertid var den samme som din mann serverer. Om han vet hva hun er i stand til, hvorfor hjalp han meg ikke?

Anonymkode: 63348...847

Støtter deg 100% i denne. Her svikter jo far også ved å bare la det se og se på. Det er en måte å godta det også. Han forteller ikke i ord, men i handling at det moren gjør er greit nok fordi han vil ikke gjøre noe med det. 

Anonymkode: 28a4d...b56

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du å bry deg. Du må passe deg så dette ikke blir det som trekker deg og gubben sammen. Tilslutt har dere ikke noe annet til felles enn gammel bagasje. Du bruker opp energien din på noe du ikke får gjort noe med. Jeg hadde byttet samtale emne om han går innpå det der igjen 

Anonymkode: 38574...5b1

[AnonymBruker]

vel TS - potensielt blir barna såpass lei av manipuleringen at de til slutt tar avstand fra mor, det er mange som gjør det.. Da er det ekstra viktig at far og du har en god relasjon til ungene ved at dere både holder inne med hva dere egentlig tenker og føler om mor men også at dere forsøker vise ungene støtte i deres behov. 

Anonymkode: 024f8...43c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har nesten verdens beste far, men at han lot meg sitte igjen som nikkedukka til mamma er tungt å svelge. Hans forklaring i ettertid var den samme som din mann serverer. Om han vet hva hun er i stand til, hvorfor hjalp han meg ikke?

Anonymkode: 63348...847

Det er vanskelig når andre kjører over en. Faren din har sikkert prøvd så mange ganger, og for mange er det vanskelig å komme noen vei med psyke kvinner/folk, og man gir opp til slutt. 

Anonymkode: 9bf04...d1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Støtter deg 100% i denne. Her svikter jo far også ved å bare la det se og se på. Det er en måte å godta det også. Han forteller ikke i ord, men i handling at det moren gjør er greit nok fordi han vil ikke gjøre noe med det. 

Anonymkode: 28a4d...b56

Hadde det vært en kvinne som hadde en eksmann som manipulerte, drev med psykisk mishandling, så hadde forståelsen ofte vært annerledes. Det kan også være at far ikke oppfattet hvor ille det faktisk var. Det er lett for andre å utenfor å si hva andre bør gjøre. Men når du har levd i mange år med psykisk ustabil partner/ekspartner, så gjør det noe med en til slutt. Klart han skulle stilt opp, men kanskje han var helt psykisk nedbrutt av eksen? 

Anonymkode: 9bf04...d1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er vanskelig når andre kjører over en. Faren din har sikkert prøvd så mange ganger, og for mange er det vanskelig å komme noen vei med psyke kvinner/folk, og man gir opp til slutt. 

Anonymkode: 9bf04...d1a

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hadde det vært en kvinne som hadde en eksmann som manipulerte, drev med psykisk mishandling, så hadde forståelsen ofte vært annerledes. Det kan også være at far ikke oppfattet hvor ille det faktisk var. Det er lett for andre å utenfor å si hva andre bør gjøre. Men når du har levd i mange år med psykisk ustabil partner/ekspartner, så gjør det noe med en til slutt. Klart han skulle stilt opp, men kanskje han var helt psykisk nedbrutt av eksen? 

Anonymkode: 9bf04...d1a

Skjønner poenget ditt, men i voksen alder har han jo lagt seg paddeflat. Når han som voksen ikke turte og klarte, hvordan skulle jeg som barn klare og tørre? Han bare stakk for det var enklest. Han kunne i det minste gitt meg råd om hvilke voksne jeg kunne ha henvendt meg til, for det var informasjon og kunnskap jeg ikke fikk tak i selv. Man kan forstå alt mulig men ikke alt kan unnskyldes.

 

 

Anonymkode: 63348...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun som gikk, var utro og flyttet rett inn til ny mann. Hun angret seg da det ikke gikk bra med den nye, og ville flytte inn igjen. Det var selvfølgelig uaktuelt. 

Ungdommer skal få velge selv ja, helt enig. Det er ikke det som er tilfellet her. Store ungdommer som hun er livredd skal tenke selv og utvikle seg til å bli trygge selvstendige voksne. Hun bestemmer da alt, absolutt alt. Og hvis det er antydninger til at en vil noe annet, da er det silent treatment og psykisk spill. 

Det er ekstremt fortvilende å se på. 

Far vet hva hun er i stand til og frykter hun vil gjøre hverdagen til ungdommene enda verre om noe blir forsøkt sagt eller gjort. 

Anonymkode: 8b7f0...4d5

Så far svikter barna sine også ja.

Det ville bekymret meg mer hvis jeg var deg.

Anonymkode: 7bd58...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har nesten verdens beste far, men at han lot meg sitte igjen som nikkedukka til mamma er tungt å svelge. Hans forklaring i ettertid var den samme som din mann serverer. Om han vet hva hun er i stand til, hvorfor hjalp han meg ikke?

Anonymkode: 63348...847

Enig. Og dette er nok også en del av fortvilelsen, at far ikke tar tak. 

Han har vært redd hun skal ta med barna og flytte, men nå er de så store at det synes jeg ikke er en plausibel forklaring lenger. 

Jeg synes også det er naivt av han å tro at det hun utsatte han for skal hun nå på magisk vis bare ha sluttet med. Hun selvskadet hvis følelsene ble for store, der hun la skylden og ansvaret for selvskadingen over på den hun angivelig mente hadde såret henne. Hun har knust bein i egen hånd, fot og ankler ved gjentatte slag, og slått hodet sitt i vegg og fliser på badet. Hun stakk også av midt på natten etter de var på jobbmiddag da han angivelig skulle ha smilt for lenge til borddamen ved siden av han. 

Jeg har vanskelig for å tro at dette er strategier hun har sluttet med plutselig. 

Ungdommene viser i mine øyne symptom på å ikke ha det greit. 

Far vil bare la tiden gå og mener det ikke er noe å gjøre som vil føre noe godt med seg.

Ts

Anonymkode: 8b7f0...4d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig. Og dette er nok også en del av fortvilelsen, at far ikke tar tak. 

Han har vært redd hun skal ta med barna og flytte, men nå er de så store at det synes jeg ikke er en plausibel forklaring lenger. 

Jeg synes også det er naivt av han å tro at det hun utsatte han for skal hun nå på magisk vis bare ha sluttet med. Hun selvskadet hvis følelsene ble for store, der hun la skylden og ansvaret for selvskadingen over på den hun angivelig mente hadde såret henne. Hun har knust bein i egen hånd, fot og ankler ved gjentatte slag, og slått hodet sitt i vegg og fliser på badet. Hun stakk også av midt på natten etter de var på jobbmiddag da han angivelig skulle ha smilt for lenge til borddamen ved siden av han. 

Jeg har vanskelig for å tro at dette er strategier hun har sluttet med plutselig. 

Ungdommene viser i mine øyne symptom på å ikke ha det greit. 

Far vil bare la tiden gå og mener det ikke er noe å gjøre som vil føre noe godt med seg.

Ts

Anonymkode: 8b7f0...4d5

Jøss, ja da har han jo virkelig sviktet barna sine, ved å overlate dem til en alvorlig psykisk syk person. 
Dette burde du komme deg vekk fra, TS.

Anonymkode: 7bd58...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå er det triksing med dager der hun skyver ungdommene foran seg. Og det nyeste er å lyve om en konfirmasjon som ikke finner sted. 

Hun presser ene til å søke en yrkeslinje han har NULL interesse for, og påstår det er det alle i familien driver med og at det yrket tjener så godt. Alt er tull, og gutten har ikke et snev av interesse den veien. 

Jeg blir helt matt. 

Ser for meg at årene med barnebarn og alt blir et helvete.

Bedre å dele det her enn andre veien.

Anonymkode: 8b7f0...4d5

Jeg forstår egentlig ikke hva som er problemet her? - Hva vil barnet? Hvis han ikke vil gå på noe, så presser hun han vel til en linje. Dere kan jo bare råde han til å gjøre det han vil. Dette er det lærere og folk på skolen som også hjelper med, så det er vel ikke mor alene som avgjør dette?

Hun skyver ungdommer foran seg? Hvordan? Er du sikker på at ikke ungdommene faktisk har planer disse dagene? 

Jeg tror kanskje du skal ta et steg tilbake og forstå at ungdommer er ikke barn. De har andre behov, og en av foreldrene blir i større grad valgt vekk, og alt etter om det faktisk er mor som er gal, eller du som er lite forstående- så blir en av dere valgt vekk. Som regel er det ikke stemor som alltid ser ungdommers behov. Bare sånn for å ha det sagt... 

Anonymkode: 0c365...abf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Enig. Og dette er nok også en del av fortvilelsen, at far ikke tar tak. 

Han har vært redd hun skal ta med barna og flytte, men nå er de så store at det synes jeg ikke er en plausibel forklaring lenger. 

Jeg synes også det er naivt av han å tro at det hun utsatte han for skal hun nå på magisk vis bare ha sluttet med. Hun selvskadet hvis følelsene ble for store, der hun la skylden og ansvaret for selvskadingen over på den hun angivelig mente hadde såret henne. Hun har knust bein i egen hånd, fot og ankler ved gjentatte slag, og slått hodet sitt i vegg og fliser på badet. Hun stakk også av midt på natten etter de var på jobbmiddag da han angivelig skulle ha smilt for lenge til borddamen ved siden av han. 

Jeg har vanskelig for å tro at dette er strategier hun har sluttet med plutselig. 

Ungdommene viser i mine øyne symptom på å ikke ha det greit. 

Far vil bare la tiden gå og mener det ikke er noe å gjøre som vil føre noe godt med seg.

Ts

Anonymkode: 8b7f0...4d5

Dette er også en tullete unnskyldning og bortforklaring av mannen din. Mor kan ikke flytte med barna uten videre med mindre far LAR det skje. Men han har tydligvis nok selvinnsikt til å vite at han er så tiltaksløs og derfor vil han ikke provoserer noe. Ut ifra det du forteller så er jo mor alvorlig psykisk syk, og likevel sitter han passivt?

Sorry, men hva ser du i denne mannen?

Anonymkode: 63348...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er også en tullete unnskyldning og bortforklaring av mannen din. Mor kan ikke flytte med barna uten videre med mindre far LAR det skje. Men han har tydligvis nok selvinnsikt til å vite at han er så tiltaksløs og derfor vil han ikke provoserer noe. Ut ifra det du forteller så er jo mor alvorlig psykisk syk, og likevel sitter han passivt?

Sorry, men hva ser du i denne mannen?

Anonymkode: 63348...847

Her må jeg bare skyte inn. Nå har jeg ikke fått med meg hvem som har hovedomsorgen, men jeg håper virkelig det er far.

Som far har jeg erfaring med slike situasjoner, og det ikke alltid det lureste er å gå til 'angrep'. Med slike mennesker så er det ofte ingenting som nytter og eskalering kan skade barna enda mer. Da må man velge et sted i mellom for skadebegrensning ovenfor barna.

Jeg tok med meg barna og gikk rettens vei i tillegg for å få det juridiske på plass. Mor holder på som over og skader barna skikkelig på den måten.

Det beste verktøyet jeg har er å si nei når samvær ikke er trygt eller forsvarlig. Men, å gå i konflikt fremfor å være konfliktdempende vil eskalere mors handlinger og skade mot barna.

Kan det tenkes at noe sånt skjer her?

Anonymkode: a21fd...401