Gå til innhold

Utfryst av vennegjengen sykdom


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg hadde en venninne gjeng jeg var i gjennom barne- ungdom- og vgs og litt i tiden etter. Ei i gjengen fikk med de andre og frøs meg ut. Jeg aner ikke hvorfor, og fikk aldri noe svar. 
Grusomt stygt gjort. 
Hun ene har jeg sporadisk kontakt med, men hun kan skrive til meg at du ikke ønsker kontakt og at hun kun vil si hei når vi møtes på gata typ. Samtidig kommer hun både på besøk og spør om å gå tur, og strikket tøy til barna mine da de ble født. Ringer når hun skal tømme seg. 
Hun som var min aller beste venninne i gjengen mistet jeg all kontakt med. Hun har levd et ganske isolert liv, og har lite nettverk, men er fortsatt sammen med to fra gjengen. 
Hun har blitt syk og det kan gå mot slutten slik jeg har forstått det. 
Jeg sendte en snap til hun jeg har litt kontakt med og skrev at jeg hørte hun andre har blitt syk og det stemmer. Jeg var sjokkert og lei meg. Vi var jo beste venninner i 12 år. 
Jeg fikk ikke svar, men hun tok skjermbilde av meldingen. Hva er det for en oppførsel? 
Jeg skrev på nytt at jeg såg hun tok skjermbilde og skrev at jeg ikke ønsket hun skulle videresende at jeg spurte. Fikk ingen svar. 
Møtte henne på butikken noen uker etter da pratet hun om alt og ingenting. Jeg også. 
Kjenner jeg bare trakk meg helt ut. 
Jeg kunne tenkt meg å sende en blomster til henne, eller en omtanke. 
Men siden de dumpet meg, uten noe forklaring og ikke respondert når jeg prøvde ta kontakt en stund etter har jeg egentlig ikke lyst å engasjere meg. Det kommer til å bli en begravelse snart, og jeg vet rett og slett ikke om jeg vil gå.
Om det passer seg, eller om jeg er velkommen eller om jeg heller skal verne om meg selv og sitte igjen med integritet.  Den gamle gjengen blir nok der 
Hva hadde dere gjort? 
Takk som orket lese 

Anonymkode: 31778...b2d

  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har du ikke spurt om dette tidligere? 

Jeg hadde lagt dette km emne dramaet ligge, lagt det bak meg, gått i begravelsen hvis det ender slik og gått videre med livet. 

Anonymkode: f8dc8...9ab

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet

Jeg hadde tatt kontakt og bedt om forsoning, i det minste for å få fred med situasjonen før det er for sent. 

Anonymkode: 0ec03...151

  • Hjerte 1
Skrevet

Hvorfor skal du bry deg om dem eller gå i begravelsen hvis dere var venner i ungdommen? Let it gooo, let it gooooo...

 

Anonymkode: 01b6f...419

  • Liker 1
Skrevet

Dette har du jo spurt om i en tidligere tråd?

Anonymkode: a3bab...afc

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg hadde en venninne gjeng jeg var i gjennom barne- ungdom- og vgs og litt i tiden etter. Ei i gjengen fikk med de andre og frøs meg ut. Jeg aner ikke hvorfor, og fikk aldri noe svar. 
Grusomt stygt gjort. 
Hun ene har jeg sporadisk kontakt med, men hun kan skrive til meg at du ikke ønsker kontakt og at hun kun vil si hei når vi møtes på gata typ. Samtidig kommer hun både på besøk og spør om å gå tur, og strikket tøy til barna mine da de ble født. Ringer når hun skal tømme seg. 
Hun som var min aller beste venninne i gjengen mistet jeg all kontakt med. Hun har levd et ganske isolert liv, og har lite nettverk, men er fortsatt sammen med to fra gjengen. 
Hun har blitt syk og det kan gå mot slutten slik jeg har forstått det. 
Jeg sendte en snap til hun jeg har litt kontakt med og skrev at jeg hørte hun andre har blitt syk og det stemmer. Jeg var sjokkert og lei meg. Vi var jo beste venninner i 12 år. 
Jeg fikk ikke svar, men hun tok skjermbilde av meldingen. Hva er det for en oppførsel? 
Jeg skrev på nytt at jeg såg hun tok skjermbilde og skrev at jeg ikke ønsket hun skulle videresende at jeg spurte. Fikk ingen svar. 
Møtte henne på butikken noen uker etter da pratet hun om alt og ingenting. Jeg også. 
Kjenner jeg bare trakk meg helt ut. 
Jeg kunne tenkt meg å sende en blomster til henne, eller en omtanke. 
Men siden de dumpet meg, uten noe forklaring og ikke respondert når jeg prøvde ta kontakt en stund etter har jeg egentlig ikke lyst å engasjere meg. Det kommer til å bli en begravelse snart, og jeg vet rett og slett ikke om jeg vil gå.
Om det passer seg, eller om jeg er velkommen eller om jeg heller skal verne om meg selv og sitte igjen med integritet.  Den gamle gjengen blir nok der 
Hva hadde dere gjort? 
Takk som orket lese 

Anonymkode: 31778...b2d

Hva? Hun du har litt kontakt med forteller deg at hun kun vil si hei på gata, men hun stikker innom og strikker klær til barna dine? Og når hun tar skjermbilde og du kommenterer det så får du ikke svar? 
 

Tenker at hun ikke er ekte venninne. Hadde spurt henne neste gang hun stikker innom. Si du trenger å få litt svar for det er fremdeles sårt for deg. Basert på hva hun svarer hadde avgjort hva jeg hadde gjort videre. Hun som er syk hadde jeg ikke kontaktet. Tipper de ikke kommer til å innrømme noe. De har sin historie som de tenker er sann. Jeg tror på deg. Du har vel skilt deg ut på en eller annen måte og de har bestemt seg for at du ikke passer inn. Ikke særlig raust. 
 

Håper du har nye venninner. Du trenger ingen av disse. Du er god nok som du er ❤️

Anonymkode: fe8cf...f8d

Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hva? Hun du har litt kontakt med forteller deg at hun kun vil si hei på gata, men hun stikker innom og strikker klær til barna dine? Og når hun tar skjermbilde og du kommenterer det så får du ikke svar? 
 

Tenker at hun ikke er ekte venninne. Hadde spurt henne neste gang hun stikker innom. Si du trenger å få litt svar for det er fremdeles sårt for deg. Basert på hva hun svarer hadde avgjort hva jeg hadde gjort videre. Hun som er syk hadde jeg ikke kontaktet. Tipper de ikke kommer til å innrømme noe. De har sin historie som de tenker er sann. Jeg tror på deg. Du har vel skilt deg ut på en eller annen måte og de har bestemt seg for at du ikke passer inn. Ikke særlig raust. 
 

Håper du har nye venninner. Du trenger ingen av disse. Du er god nok som du er ❤️

Anonymkode: fe8cf...f8d

Jeg spurte henne engang om hva skjedde og hvorfor de frøs meg ut. Da ble hun sur, og hadde overhode ikke hverken tid eller interesse av å dra frem gammelt. Det var da hun sa vi kunne si hei på gata. 
Siden har jeg ikke spurt eller tatt opp tema. Første og eneste gangen jeg tok det opp. 
Jeg skilte meg ikke ut i det hele tatt. Flere av venninnene fikk seg kjæreste, og ville kun ha dobbelt dater, og siden jeg ikke hadde kjærest.. men vet jo ikke om det var derfor heller. 
Jeg kommer ikke til å ta kontakt med hun som er syk. Det føles ikke naturlig. 
vi var barn ungdom og unge voksne sammen i tykt og tynt. Så hun har betydd mye for meg. Men hun sviktet meg. 
Jeg fikk mange nye venner, og jeg hadde nok ikke klikket med de i dag. Det var trygt og godt å være en gjeng den gang, men nå så liker jeg best å ha mange ulike venner overalt. Hadde ikke orket å være i en gjeng der ei styrer, er best, vet best og skal oppdra oss andre. 
Men jeg kjenner på sorg over hun som er syk. Tenker på alt vi har delt og opplevd sammen. 

Anonymkode: 31778...b2d

AnonymBruker
Skrevet

Dette synes jeg er enkelt å besvare. Du går videre med livet ditt, og setter strek.

Det er de som har kuttet ut deg, ikke omvendt, og da ville ikke jeg brukt tid i det hele tatt på å tenke på dem. De vil ikke ha noe med deg å gjøre, enkelt og greit. Om de for høflighets skyld stopper når de møter på deg på gata, så betyr det ingenting. Tror jeg bare ville ha sagt hei og gått videre uten å prate.

Anonymkode: bfbed...09a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette synes jeg er enkelt å besvare. Du går videre med livet ditt, og setter strek.

Det er de som har kuttet ut deg, ikke omvendt, og da ville ikke jeg brukt tid i det hele tatt på å tenke på dem. De vil ikke ha noe med deg å gjøre, enkelt og greit. Om de for høflighets skyld stopper når de møter på deg på gata, så betyr det ingenting. Tror jeg bare ville ha sagt hei og gått videre uten å prate.

Anonymkode: bfbed...09a

Takk. Det er helt sant. Gjør det enklere. 

Anonymkode: 31778...b2d

AnonymBruker
Skrevet

Det er jo åpenbart et hull i historien her. Alle historier har minst to sider. Trist hvis du virkelig ikke aner hva det kan være og/eller de ikke vil forklare deg. Men om jeg virkelig ikke ante hva det kunne gå i, ville jeg spurt forsiktig rett ut. Og hadde de ikke svart, ville jeg satt strek. Slettet dem i sosiale medier og søkt nye arenaer. 

Ang dødssyk (tidligere) venninne. Ta kontakt og si du har tenkt masse på henne. Si at du gjerne vil hjelpe om det skulle være noe. Du trenger ikke si så mye mer enn det. Enten hun ikke svarer fordi hun ikke orker eller er for syk. Gå i begravelsen når den tid kommer og vis DU bryr deg uten å forholde deg til de andre.

Så søker du nye bekjentskaper. Det er ikke så vanskelig egentlig, bare man er åpen for det.

Anonymkode: d38c6...8ce

Skrevet

Ei som er syk og mest sannsynlig dør snart, og du lurer på hva og hvordan ift begravelsen hennes.. der alt handler om deg, hvordan du føler deg, mtp at de kuttet deg ut for mange år siden..

jeg tror jeg vet hvorfor du ble frøset ut.

ikke ta kontakt og bare hold deg unna.

AnonymBruker
Skrevet

Sånne ting skjer. Det beste du kan gjøre er å luke de vekk fra some og unngå de så godt du kan. De vil deg ikke vel. 

Anonymkode: 12b04...a44

AnonymBruker
Skrevet
Nordlending1 skrev (På 28.4.2026 den 4.16):

Ei som er syk og mest sannsynlig dør snart, og du lurer på hva og hvordan ift begravelsen hennes.. der alt handler om deg, hvordan du føler deg, mtp at de kuttet deg ut for mange år siden..

jeg tror jeg vet hvorfor du ble frøset ut.

ikke ta kontakt og bare hold deg unna.

Venter på at denne kommentaren skulle komme. 
Akkurat denne problemstillingen handler om det, alle tråder her inne handler om ts. 
jeg kunne ha laget 10 tråder til å diskutert andre sider også. Men nå var det akkurat denne jeg lurte på. Alle de andre sidene ved dette snakker jeg med andre om. 
Må skuffe deg, i vennskapet med de handlet det aldri om meg. Det har aldri vært interesse eller spørsmål om meg. 
Hun ene spør meg av og til om å gå tur. Da snakker hun om seg og sitt og sine barn. Ikke et eneste spørsmål eller. Nyskjerrighet om hva som skjer i mitt liv. 
Når jeg kommer hjem tenker jeg- hvorfor gidder jeg? Det er jo slik det alltid var, 

Jeg har mange gode venner, og disse hadde jeg ikke villet tatt inn i livet igjen ol de ville.

Anonymkode: 31778...b2d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Sånne ting skjer. Det beste du kan gjøre er å luke de vekk fra some og unngå de så godt du kan. De vil deg ikke vel. 

Anonymkode: 12b04...a44

Hun ene sendte meg en meld og inviterte meg bort. Da jeg var på vei fikk jeg plutselig en melding; «Liv kommer på besøk 😏» med denne emojien. 
Hun sendte feil,.. jeg sendte meld og spurte hvorfor hun skrev det med en slik emoji når hun inviterte meg. Unnskyldningen var at hun hadde trykt feil emoji- særlig. 
Da var jeg allerede på vei bort. Satt der i en liten time , latet som jeg fikk en meld og måtte dra å ordne noe. 
Hun vil ha kontakt men overfor de andre er det et sukk. Uff hun igjen. 

Anonymkode: 31778...b2d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 28.4.2026 den 3.24):

Det er jo åpenbart et hull i historien her. Alle historier har minst to sider. Trist hvis du virkelig ikke aner hva det kan være og/eller de ikke vil forklare deg. Men om jeg virkelig ikke ante hva det kunne gå i, ville jeg spurt forsiktig rett ut. Og hadde de ikke svart, ville jeg satt strek. Slettet dem i sosiale medier og søkt nye arenaer. 

Ang dødssyk (tidligere) venninne. Ta kontakt og si du har tenkt masse på henne. Si at du gjerne vil hjelpe om det skulle være noe. Du trenger ikke si så mye mer enn det. Enten hun ikke svarer fordi hun ikke orker eller er for syk. Gå i begravelsen når den tid kommer og vis DU bryr deg uten å forholde deg til de andre.

Så søker du nye bekjentskaper. Det er ikke så vanskelig egentlig, bare man er åpen for det.

Anonymkode: d38c6...8ce

Det er det nok, men jeg vet ikke hva. Jeg har spurt men de blir irritert og svarer ikke. Så nei jeg vet ikke. 
Har sendt hun syke en sms og skrev at jeg tenkte på henne og ønsket henne alt godt. Fikk ikke svar, det regnet jeg ikke med heller. Men vet hvertfall med meg selv at jeg gjorde det som føltes riktig. 
I en evt begravelse blir det nok stappfull kirke, og jeg kommer til å gå sammen med familien min eller andre jeg kjenner. Jeg får se hva jeg gjør. 
Begravelser er for sin egen del for å ta farvel. Får se hva jeg føler om det den tid 

Anonymkode: 31778...b2d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 28.4.2026 den 3.24):

Det er jo åpenbart et hull i historien her. Alle historier har minst to sider. Trist hvis du virkelig ikke aner hva det kan være og/eller de ikke vil forklare deg. Men om jeg virkelig ikke ante hva det kunne gå i, ville jeg spurt forsiktig rett ut. Og hadde de ikke svart, ville jeg satt strek. Slettet dem i sosiale medier og søkt nye arenaer. 

Ang dødssyk (tidligere) venninne. Ta kontakt og si du har tenkt masse på henne. Si at du gjerne vil hjelpe om det skulle være noe. Du trenger ikke si så mye mer enn det. Enten hun ikke svarer fordi hun ikke orker eller er for syk. Gå i begravelsen når den tid kommer og vis DU bryr deg uten å forholde deg til de andre.

Så søker du nye bekjentskaper. Det er ikke så vanskelig egentlig, bare man er åpen for det.

Anonymkode: d38c6...8ce

Glemte legge til, jeg har aldri baksnakket de, ikke lagt meg etter deres kjærester. Alltid lyttet og vært der for de, stilt opp. Aldri kritisert de negativt. De var alltid glad i meg. Så hva de ble enig om vet jeg ikke. Det er ikke mitt problem, hadde jeg gjort noe jeg visste var dårlig gjort hadde jeg ordnet opp. 

Anonymkode: 31778...b2d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...