Gjest Madam Felle Skrevet 12. oktober 2003 #7521 Skrevet 12. oktober 2003 Stakkars Irka skal fortelle deg et eventyr jeg Mumle Gåsegg Det var engang fem kjerringer som gikk på en åker og skar; alle var de barnløse, og alle ønsket de at de hadde seg et barn. Rett som det var, fikk de se et urimelig stort gås-egg, mest så stort som et mannshode. "Jeg så det først," sa den ene. "Jeg så det likså tidlig som du," skrek den andre. "Jagu vil jeg ha det, for jeg var den første som så det," svor den tredje. Slik drev de på, og ble så usams om egget at de nesten ville i luggen på hverandre. Men så ble de forlikt om at de skulle eie det sammen alle fem, og så skulle de legge seg på det, som gåsa gjør, og klekke ut gåsungen. Den første ble liggende i åtte dager, og ruget og latet seg og gjorde ingen ting; imens måtte de andre træle for føa både til seg og henne. Det tok en av dem til å gi henne fantord for.
Irka Skrevet 12. oktober 2003 #7522 Skrevet 12. oktober 2003 En ting skal du ha Fella... Du er bare utrolig god!
Gjest Madam Felle Skrevet 12. oktober 2003 #7525 Skrevet 12. oktober 2003 En ting skal du ha Fella... Du er bare utrolig god! Takk takk :oops: Da tar vi en til da Den syvende far i huset Det var engang en mann som var ute å ferdes. Så kom han langt om lenge til en stor og vakker gård; det var en herregård så gild at den gjerne kunne ha vært et lite slott. "Her skal det bli godt å få hvile ut," sa han ved seg selv, da han kom innenfor grinda. Tett ved sto en gammel mann med grått hår og skjegg og hugg ved. "God kveld, far," sa ferdesmannen; "kan jeg få lånt hus i natt?" "Jeg er ikke far i huset," sa gamlingen; "gå inn i kjøkkenet og snakk til far min!" Ferdesmannen gikk inn i kjøkkenet; der traff han en mann som var enda eldre, og han lå på kne fremfor peisen og blåste på varmen. "God kveld, far, får jeg lånt hus i natt?" sa ferdesmannen. "Jeg er ikke far i huset," sa den gamle; "men gå inn og snakk til far min; han sitter ved bordet i stua." Så gikk ferdesmannen inn i stua og snakket til den som satt ved bordet; han var mye eldre enn begge de andre, og han satt og hakket tenner, ristet og skalv, og leste i en stor bok, nesten som et lite barn. "God kveld, far, vil I låne meg hus i natt?" sa mannen.
Gjest Madam Felle Skrevet 12. oktober 2003 #7528 Skrevet 12. oktober 2003 Har du mange på lager. Har så jeg klarer meg en goooooooooood stung til Reve-enka Det var engang en rev og en revefrue, som bodde langt inne i skogen i revehuset. De var venner og vel forlikt, og levde godt i hop, som parfolk kan gjøre. Men så var det en dag reven hadde vært i hønsehuset til bonden, og der åt han rubb og stubb, og det var for mye for ham. Så ble han syk og døde; og alt det revemor sørget og gråt, så hjalp det ikke, han var død og ble død. Men da han var kommet godt i jorden, og gravølet vel var over, så tok det på å komme friere til enka. Om lørdagskvelden banket det tre slag i døren til revehuset. "Å gå ut, du Korse, og se hva det er," sa reve-enka; hun hadde ei kjette til tjenestejente, og hun hette Korse. Da jenta kom ut, så sto det en bjørn på tråkka. "Godkveld," hilste bjørnen. "Godkveld igjen," sa Korse. "Er reve-enka hjemme i kveld?" spurte han. "Hun sitter inne," svarte jenta. "Hva tar hun seg til i kveld, låter hun ille eller vel?" spurte bjørnen. "Hun sørger over husbonds død og gråter nesa sår og rød - hun vet ikke sin arme råd hun," sa kjetta. "Be henne ut å gå skal hun få et godt råd!" sa bjørnen. Da kjetta kom inn, spurte matmoren: "Hvem er det som tasser og banker på, så jeg ikke må kveldsro få?" "Det er frierne dine," svarte kjetta; "jeg skulle be deg ut å gå, skulle du få et godt råd."
Gjest Madam Felle Skrevet 12. oktober 2003 #7531 Skrevet 12. oktober 2003 Stakkar Irka begynner å bli trøtt, skal fortelle deg et eventyr før du sovner jeg Tommeliten Det var engang en kone som hadde en eneste sønn, og han var ikke lenger enn en tommelfinger; derfor kalte de ham også Tommeliten. Da han var kommet til skjels år og alder, sa mor hans til ham at han skulle ut og fri; for nå syntes hun det var på tide han tok til å tenke på å gifte seg. Da Tommeliten hørte det, ble han glad. De fikk i stand kjøregreiene og reiste av gårde, og moren satte ham på fanget. Så skulle de reise til en kongsgård, der det var slik en stor prinsesse; men da de hadde kommet et stykke på veien, ble Tommeliten borte. Hun lette lenge etter ham og ropte på ham, og gråt for det han var borte og hun ikke kunne finne ham igjen. "Pip, pip!" sa Tommeliten, han hadde gjemt seg i manen på hesten. Så kom han fram, og så måtte han love at han ikke skulle gjøre det oftere. Da de hadde kjørt et stykke til, så var Tommeliten borte igjen. Moren lette etter ham og ropte og gråt, men borte var han. "Pip, pip!" sa Tommeliten, og hun hørte han lo og kniste, men hun kunne slett ikke finne ham igjen. "Pip, pip, her er jeg da!" sa Tommeliten og kom fram fra øret på hesten. Så måtte han love han ikke skulle gjemme seg oftere. Men da de hadde kjørt et stykke, så var han borte igjen; han kunne ikke berge seg. Moren hun lette og gråt og ropte på ham; men borte var han og borte ble han, og alt hun lette, kunne hun ikke finne ham på noe vis. "Pip, pip, her er jeg da!" sa Tommeliten. Men hun kunne slett ikke skjønne hvor han var, for det låt så utydelig. Hun lette, og han sa "Pip, her er jeg!" og lo og gottet seg, fordi hun ikke kunne finne ham igjen; men rett som det var, så nøs hesten, og så nøs den ut Tommeliten, for han hadde satt seg i det ene neseboret på den. Moren tok ham nå og puttet ham i en pose, hun visste ingen annen råd, for hun kunne skjønne han ikke kune bryte arta.
Irka Skrevet 12. oktober 2003 #7532 Skrevet 12. oktober 2003 Man blir jo så trøtt av alle disse eventyrene, men det er vel kansje det som er vitsen....
Gjest Madam Felle Skrevet 12. oktober 2003 #7533 Skrevet 12. oktober 2003 Man blir jo så trøtt av alle disse eventyrene' date= men det er vel kansje det som er vitsen.... Pål Andrestua Det var engang en kjerring som hadde en tunghørt mann, og det var en god dott; men derfor holdt hun også mer av gutten i den andre stua, som de kalte Pål Andrestua. Tjenestegutten hos den tunghørte mannen merket godt det, at det var noe mellom disse to, og så sa han engang til kjerringa: "Tør du vedde ti daler, mor, at jeg skal få deg til å åpenbare din egen skam?" "Ja, det tør jeg nok," sa hun, og så veddet de ti daler. Så var det en dag gutten og den døve mannen sto på låven og tresket, da merket gutten at Pål Andrestua kom til kjerringa igjen. Han sa ingenting; men en god stund før dugurstid, snudde han seg om mot låvedøren og skrek i med ett: "Ja da!" "Nå, skal vi alt inn nå da?" sa mannen, han hadde ikke merket noe. "Ja, vi skal vel det, siden hu mor roper," sa gutten. Da de kom inn svalen, tok gutten på å hoste og harke så konen kunne få gjemt Pål Andrestua. Da de kom inn, sto det et fat med rømmegrøt på bordet. "Nei, nei da, mor!" sa mannen, "skal vi ha rømmegrøt i dag?" "Å ja, vi skal det," sa kjerringa, sur og vill var hun.
Irka Skrevet 12. oktober 2003 #7535 Skrevet 12. oktober 2003 Har dere vært inne på "Julen 2003"? Kjempekoselig forum. Nå gleder jeg meg enda mere til jul...
Gjest Madam Felle Skrevet 12. oktober 2003 #7536 Skrevet 12. oktober 2003 Kanskje, kanskje ikke Peik Det var engang en mann og en kone; de hadde en sønn og en datter som var tvillinger; og de var så like at de kunne ikke skilles fra hverandre ved annet enn klærne. Gutten kalte de Peik. Han var lite til nytte mens foreldrene levde; for han hadde ikke hug til annet enn å gjøre narr av folk, og han var så full av spikk og skøyerstreker at ingen kunne være i fred for ham. Men da de var døde, ble det verre enda; han ville ikke ta seg noen ting til; han gjorde bare ende på det som var igjen etter dem, og la seg ut med alle folk. Søsteren strevde og karet alt det hun orket, men det ville ikke monne, og så sa hun til ham hvor galt dette var, at han ikke ville gjøre noe gagn, og spurte: "Hva skal vi ha å leve av, når du har gjort ende på alt?" "Så vil jeg ut og narre en," sa Peik. "Ja da kommer du tidsnok, Peik," sa søsteren. "Får prøve," sa Peik. Da det var ende på alt, hadde de ikke mere; så lakket Peik av gårde, og han gikk og han gikk, til han kom til kongsgården. Der sto kongen i svalen, og da han fikk se gutten, så sa han:
Irka Skrevet 12. oktober 2003 #7538 Skrevet 12. oktober 2003 Ja du Fella, du Fella! Du er litt av et tilFelle..
Gjest Madam Felle Skrevet 12. oktober 2003 #7539 Skrevet 12. oktober 2003 Ja du Fella, du Fella! Du er litt av et tilFelle.. Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen På en plass oppe i Vågå i Gudbrandsdalen bodde det engang i gamle dager et par fattige folk. De hadde mange barn, og to av sønnene, som var så ved lag halvvoksne, måtte støtt reke omkring på bygda og tigge. Derfor var de vel kjent med alle veier og stier, og de visste også benveien til Hedalen. Engang ville de gå dit. Men de hadde hørt at noen falkefengere hadde bygd seg en hytte ved Mæla; der ville de gå innom med det samme og se fuglene, og hvordan de fanget dem, og derfor tok de benveien over Langmyrene. Men det led alt så langt på høsten at budeiene hadde reist hjem fra setrene; derfor kunne de ingensteds få hus, og ikke mat heller. De måtte da holde ved veien til Hedalen; men den var bare en grunn råk, og da mørket kom på dem, tapte de råken og ikke fant de fuglefengerhytta heller, og før de visste ordet av det, var de midt i tykkeste Bjølstadskogen. Da de skjønte at de ikke kunne komme fram, ga de seg til å kviste bar, gjorde opp varme, og bygde seg en barhytte; for de hadde med vesleøksa. Og så rev de opp lyng og mose, som de gjorde et leie av. En stund etter de hadde lagt seg, fikk de høre noen som snøftet og været sterkt. Guttene la øret til, lydde vel etter om det skulle være dyr eller skogtroll de hørte. Men så dro det været enda sterkere og sa:
Fremhevede innlegg