Hvilken alder er tyngst og best?

[AnonymBruker]

Hei🥰 Hvor gamle er barna dine, hvilken alder var tyngst og hvilken var enklest/kjekkeste, og hvorfor?

Jeg har en datter som nettopp ble 3 år og en gutt på 1 år. Syns det tyngste med han minste er at jeg må følge med så og si hele tiden, han kan ikke snakke og uttrykke seg, bleier, dårlig søvn, tenner. Hun eldste har vært i trass en god stund nå, så det er også veldig slitsomt!😅 Begge er også syke så og si hele tiden pga barnehagen😣

Hører at tenårene er de verste, men jeg håper også at flere syns småbarnsfasen er vanskelig, da kan jeg se litt lysere på fremtiden🤣❤️

Anonymkode: 7b69b...5a6

[AnonymBruker]

Har et barn 11 år. Syntes ikke babytiden og søåbarnstiden, var spesielt vanskelig. Selv om vi hadde litt utfordringer med mye gråt, som roet seg etter noen kiropraktortimer. Det er absolutt noe med kommunikasjonen som er mye lettere npr de blir eldre.

Men nå er det vanskelig pga bekymringer på et helt annet nivå. Også er det mye mer å gjøre i form av oppfølging av lekser, fritidsaktiviteter, dugnader, bursdager osv. Det går i ett. Men ikke noe negativt med det, vi loser oss vi.

Anonymkode: d2218...be7

[AnonymBruker]

Heisann. Jeg har 3, og min eldste er 23. Jeg har ikke en spesiell alder som var lett, men hadde perioder som hadde mer solskinn enn andre. Jeg elsket når de var 4 åringer 😍 De kunne plutselig snakke lange setninger, og de reflekterte helt selv, det var kjempegøy! Enn annen milepæl var når de kunne sette seg inn i bilen å ta på seg selene selv, det var så herlig 😅 Guttene ble litt utilgjengelige oppi hodet sitt fra 14-16, det var ren magi når de kom tilbake igjen og vi kunne ha "voksensamtaler", istedet for at jeg var heksa som kun maste om helt uviktige ting som lekser og søvn 🙄 Jenta er 14, og der kan hun være i sin beste alder på morgenen og den verste trassalderen et par timer senere 😂

I tenårene er problemene mer komplisert for foreldre å ordne opp i. Men antall problemer som kommer vil variere, så jeg tror ikke man kan fastslå hva som krever mest før etterpå altså

Anonymkode: fc0b2...66a

[AnonymBruker]

Alle mine er blitt ungdommer og unge voksne nå.

Enklest da ungene var små, baby-alder, barnehage-alder og i småskolen. 

Verst i begynnelsen av tenårene (12-13-14 år), noe utfordrende i 10.klasse, men mye har løsnet igjen når de har begynt på videregående. 

Anonymkode: 7ce57...928

[AnonymBruker]

Jeg har to voksne. Så jeg vil si de er den beste alderen nå. 

Anonymkode: 99a49...955

[AnonymBruker]

Jeg elsker 3-13. Nydelige år.❤️ 

Fra 15+ er tyngst.

Anonymkode: f39ef...d77

[AnonymBruker]

Småbarnstiden var veldig lett, syns jeg. Stort barn/ungdom var veldig travel. Forte seg hjem fra jobb, lage middag i rekordfart, og komme seg avgårde. Noen ganger bortekamper nesten to timer kjøring hjemmefra 😄. Men det var selvfølgelig morsomt og sosialt også, bare veldig travelt. Vi var på trenersiden, så måtte være med på alt.

Anonymkode: 5e8be...a1c

[AnonymBruker]

Jeg tar meg i å drømme om småbarnslivet stadig vekk. 
Ja, de sov ikke og det var utfordrende fysisk ved å være sliten. 
Likevel favoritt alder er 2-3 år der de blir en person med ord og meninger ♥️

Nå er barna mine 18-14 og 12, og jeg synes det er kjempe vanskelig åvære tenåringsmamma. 
Spesielt mellom 13-16 år. 
Men også for han på 18 som blir sett på som voksen, tror han er voksen, men glemmer at vi andre også bor her for de er fortsatt ganske selvsentrerte i denne alderen. 
Jeg synes det er vondt at tiden gikk så fort, og jeg tar meg tilbake å tenke på friheten jeg hadde som mamma også kjærester når barna var små. 
Skjønner likevel at du er sliten ts, at det er utfordrende med små barn. 
Det er litt riktig med små barn små bekymringer, store barn store bekymringer. 
 

Anonymkode: 97835...422

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei🥰 Hvor gamle er barna dine, hvilken alder var tyngst og hvilken var enklest/kjekkeste, og hvorfor?

Jeg har en datter som nettopp ble 3 år og en gutt på 1 år. Syns det tyngste med han minste er at jeg må følge med så og si hele tiden, han kan ikke snakke og uttrykke seg, bleier, dårlig søvn, tenner. Hun eldste har vært i trass en god stund nå, så det er også veldig slitsomt!😅 Begge er også syke så og si hele tiden pga barnehagen😣

Hører at tenårene er de verste, men jeg håper også at flere syns småbarnsfasen er vanskelig, da kan jeg se litt lysere på fremtiden🤣❤️

Anonymkode: 7b69b...5a6

Tenårene med hormoner, angst og ADHD er definitivt de verste. Spesielt når alt den andre forelderen foretar seg er å lage helvette for henne.

Kanskje det blir lettere når vi er ferdig med konfirmasjonen.

Anonymkode: dce86...3fc

[AnonymBruker]

Jeg synes hver alder har sine vansker og goder. Og sånn bortsett fra de første ukene har jeg elsket alle aldre.  

Men det er ekstremt vondt og slitsomt med tenåringer som sliter med venner osv - for det er jo ting jeg ikke kan fikse. 

Mine foreldre har alltid sagt "dette er den beste tida", og det er en tankegang jeg prøver å ha med meg. Det kjekkeste er det vi står i nå, ikke det som var. 

Anonymkode: 4ff5e...c9d

[Arkana]

Årene fram til skolestart var verst fordi de var fysisk slitsomme. Alle våre er tenåringer og jeg synes dette er den klart enkleste perioden. Det er så utrolig mye bedre når de er store og selvstendige og man kan snakke med dem. Dette er de beste årene.

[AnonymBruker]

Jeg har to på 17 og 20, og for meg er dette den beste tiden 🥰Samtidig savner jeg tiden når de satt på fanget med smokken. 
 

Derimot jobber jeg som barnehagelærer med 18 stk. 3-4 åringer. Det er helt jævlig! Høy lyd, aktivitetsnivå og konflikter gjennom hele dagen 😵‍💫 Grusomt! Samtidig er 4-års alderen herlig (når man har ett barn å forholde seg til). 

Anonymkode: 0f9c2...881

[AnonymBruker]

Jeg har fortsatt ganske små barn, en på 4 1/2 og en på 8 år. Hittil synes jeg baby- og småbarnstiden var en drøm i forhold til sånn som det er nå. 

Begge har vært enkle babyer som sov og spiste godt. Jeg skjønner godt at andre som sliter med dette blir helt på felgen av det. 8-åringen sliter sosialt og er mye sint og lei seg. Det er også lekser som skal gjøres, fritidsaktiviteter og mange forventninger. Alt dette gjør at jeg synes det er blitt mer slitsomt å være foreldrene ettersom årene har gått. Jeg skjønner at denne pre-teen tiden er enklere for mange andre, som ikke har barn som sliter. Blir interessant å se om det blir enda verre i tenårene. 

Anonymkode: 1281f...f74

[AnonymBruker]

Jeg synes ettåringer er slitsomme. Alltid syke og river ut alt av skuffer og skap. Men utover det synes jeg småbarnstid er definitivt best. Har en på ti år som fungerer bra, men hun er alltid misssfornøyd og vil bare ha skjerm. Småbarn er jo så mye enklere å finne på ting med. Gi dem en sandkasse og de er glade i timesvis liksom 

Anonymkode: 914b0...691

[AnonymBruker]

Jeg synes 0,5- 2 er tyngst. 4-7 er best. Eldste min er 15, så har ikke erfaring lenger enn det. 

12-15 har også vært veldig tungt, men jeg synes likevel den første småbarnstiden var verre.

Anonymkode: bfab6...582

[Uanonym bruker]

Jeg har tre, eldstemann er 18. Den enkleste perioden er barneskole-perioden, før de kommer i puberteten. De første to åra er tyngst fysisk. Tenåra bringer med seg mer bekymringer, men mine har vært greie tenåringer uten spesielle utfordringer, så synes ikke tenåra er så ille som mange skal ha det til.

[AnonymBruker]

Barneskolealderen var best med alle tre, og 4-5 årsalderen. Aktive og glad, tusen aktiviteter og venner.

Med jenta var 7.-9.kl verst, med guttene vgs-tiden. Halv depressive, korona, tause og gryntende gutter og ei jente plutselig uten venner og selvskadende 🤯 pluss meg selv i premenopause. 
 

Jenta blomstret og fant seg selv på VGS, og guttene på studier/jobb. Nå er alt fint, og jeg håper vi får barnebarn en gang så vi kan oppleve «barnetiden» en gang til gjennom dem  

Anonymkode: e8dd8...09b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei🥰 Hvor gamle er barna dine, hvilken alder var tyngst og hvilken var enklest/kjekkeste, og hvorfor?

Jeg har en datter som nettopp ble 3 år og en gutt på 1 år. Syns det tyngste med han minste er at jeg må følge med så og si hele tiden, han kan ikke snakke og uttrykke seg, bleier, dårlig søvn, tenner. Hun eldste har vært i trass en god stund nå, så det er også veldig slitsomt!😅 Begge er også syke så og si hele tiden pga barnehagen😣

Hører at tenårene er de verste, men jeg håper også at flere syns småbarnsfasen er vanskelig, da kan jeg se litt lysere på fremtiden🤣❤️

Anonymkode: 7b69b...5a6

Du tenker når de er liten at det er mye, men så blir de eldre og det blir verre og tenker det blir snart bedre men så blir det faktisk ENDA verre i tenårene!  Men alle aldre har sin sjarm, på godt og vondt! Når de er liten kan du ihvertfall ha de hjemme der de er trygge. Og ikke med feile venner her og der eller drikker. (nei mine drikker ikke men en del av barna til vennene mine gjør).

De kan ikke gå noen steder, alltid noe. Må være slitsomt. Mine er voksen. Men ja det er en prøvelse!

Anonymkode: dfcf2...732

[AnonymBruker]

Har ei på 11 år og en på 15 år. 
De første årene, altså småbarnsalderen var uten tvil soleklart lettest, selv om det selvsagt ikke føltes ut som det der og da. Dette er jo noe man innser senere, når man har et annet perspektiv. Jo mindre barna er, jo mer kontroll har man. 

Akkurat nå vil jeg si at 9-11 har vært den vanskeligste alderen. Større barn, mindre kontroll i den forstand av at de løsrives mer og mer fra oss. De velger sine egne venner, de er ute å farter på egenhånd. Bekymringene er mye større, og vi ska veilede dem og hjelpe dem på veien men vi kan ikke styre dem.

Husker fortsatt med skrekk og gru første sykehusinnleggelse med gutten min, som skulle tøffe seg med venner på sykkel når han gikk på mellomtrinnet, og hadde skadet seg og på døren vår dukket det opp en fremmed mann som hadde vitnet denne ulykken og kjørt sønnen min hjem….og der kom han gråtende inn døra med blod overalt, og vi kunne se beinet (altså skjelettet) inni foten hans, og den stakkars gutten min tryglet meg om å love at han ikke kom til å dø. Ord kan ikke beskrive dén grusomme og hjelpesløse følelsen. Og jaggu meg ble det ikke siste sykehus-tur på grunn av sykkel-ulykker heller 😭 

Samtidig opplever jeg den alderen jenta mi er i nå som ekstremt utfordrende, med jentedrama og utenforskap og en personlighet som har blitt dysset ned og selvtillit som sakte med sikkert har blitt knust på grunn av et ekstremt dårlig klassemiljø med jentene. Den følelsen når du har barn som sliter sosialt og ikke føler de er verd noe fordi de blir holdt utenfor og ikke føler at de har gode venner. Den er vanskelig å stå i som forelder. 

Så ja, alle aldre har jo sine vanskeligheter. Men generelt sett er det mye lettere jo mindre dem er. Fra de er ferdige i barnehagen går man over i en helt annen liga, hvor de første årene på barneskolen egentlig er en helt nydelig alder å forholde seg til, samtidig som overgangen fra barnehage kan være brutal med tanke på hvor mye mer travel hverdagen blir med fritidsaktiviteter, lekser, møter, dugnader, venner osv. 

Tenårene med guttungen opplever jeg så langt som svært hormonisk, men der igjen kan ting raskt endre seg. Han er enda veldig opptatt av fotball og trening, og vi har enda ikke kommet opp i bekymringer angående alkohol eller festing osv. 
 

Anonymkode: 4619d...a8f

[AnonymBruker]

Fordeler og ulemper med alle aldre. Prøv å fokuser på det som er bra til enhver tid. 

Anonymkode: ee21a...1cb