Hva skjer om «hovedforelderen» faller bort ?

[AnonymBruker]

Hos mange er det en forelder som er «hovedforelderen» og tar ansvar for alle usynlige oppgaver. Kjøper vinterklær FØR første snøværet kommer, skjekket at sko og klær passer, vasker klær, handler, følger med på klassens barnebursdager og fikser kort og alt sånn i tide. Lager mat osv

hva skjer når den foreldren faller fra eller det blir slutt mellom foreldrene? Tar den andre seg da sammen og fikser alt den andre gjorde før ?

Vi har det delvis slik. Mannen er god MEN. 
- vasker kun klær når det er tomt for klær. Henger de opp så sent at klærne blir sure
- lager kun raske middager og alltid uten grønnsaker . Det fikser jo jeg ellers sier han
- dropper nesten alltid nattabok til ungene, og om han leser er det bøker de har vokst fra med lite tekst som fantus pekebok. 
- han har ikke peilig på hvilke størrelse klær de bruker eller skostørrelse. Tar ikke initiativ til å skjekke heller
- usynlige oppgaver som å skifte sengetøy, vaske vinduer eller badet gjør han ikke ved mindre han får beskjed om det

jada jeg vet jeg har skjemt mannen skrekkelig bort. Men koster meg mindre å gjøre ting selv enn at han skal gjøre det.

men så sa 6 åringen « mamma om du dør få vi aldri grønnsaker eller nattabok igien. Eller ekstra votter på tur» 

det fikk meg til å tenke. Har noen erfaringene hva som skjer om den forelderen blir borte? Blir barndommen helt anderledes eller tar den andre seg sammen?

det samme med helgepapper som er tivoli foreldre. Som pluselig må ta full omsorg ?
 

 

Anonymkode: 2bc37...0ae

[AnonymBruker]

Skremmende tematikk. Har tenkt tanken selv og spurt mannen rett ut - hva skjer om jeg dør? Det hadde ikke gått. Han hadde prøvd sitt beste, men det hadde blitt en barndom foran tv med pizza, kebab og hamburger i magen.

Anonymkode: 6d619...480

[AnonymBruker]

Du kan vel takke deg selv for at mannen ikke fikser noe. Selvfølgelig greier han dette om du skulle falle fra. 

Anonymkode: cb1f6...bf4

[AnonymBruker]

Det varierer vel. Noen klarer å "ta seg sammen" og gjøre det som må gjøres, som blir skjerpa rett og slett, mens andre ikke klarer det... sånt varierer selvsagt som det meste i livet. 

Anonymkode: 90b0c...9e7

[AnonymBruker]

i en normalt fungerende famillie så blir vel oppgaver delt, men ja om den ene faller bort så faller jo alt på den gjenlevende, om "hovedforeldren" ikke er sammen med et barn som har null/lite evner til å klare seg i livet så bør det gå greit, om ikke må jo BV kobles på asap.

Anonymkode: 52f6c...4c5

[AnonymBruker]

Mannen min jobber borte, blir faktisk halve året. 

Det er jeg som gjør det aller meste. Vi har snakket om hvordan vi skal gjøre det, hvis vi blir skilt eller jeg dør. Hvis det skjer så må han steppe opp da, han er fult klar over det selv. 

Nå gjør mannen min mye også når han ikke er hjemme.

Anonymkode: 507ab...e13

[AnonymBruker]

På tide å ta tak i dette. Før du har gjort barna, særlig sønnen din, til en som ikke vil ha gode kjæresteforhold selv. Nytter ikke å snakke om likestilling når han lærer at kvinner er dørmatter ved å se deg i hverdagen 

 

Anonymkode: 29b1e...1fa

[AnonymBruker]

Vi ble skilt da barna var 4 og 6 år. Samvær annenhver helg, og tror i starten en ettermiddag i uka. 

Det ble fort mindre og mindre, blant annet måtte jeg hente på skole og barnehage, og levere hjemme der, "for det er så mye å bære fra barnehagen og skolen", skolebarnet ble levert uten skolemat flere mandager på rad "fordi jeg orket ikke ta inn sekken fra bilen" osv. osv. 
Håret til jentungen var ikke børstet, og de skiftet ikke klær i løpet av helgen. 

Ganske snart ville ikke ungene være der lenger, og siden yngste var 7 år var det null samvær.  Jeg prøvde ALT, og tilrettela i hue og ræva, og vi hadde en stund samvær her hjemme, men det ble visst for slitsomt. 

Nå er de snart voksne, og det er null kontakt. Og det lille vi får til er når jeg tar iniativ og tilrettelegger og planlegger.

Anonymkode: ea829...431

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du kan vel takke deg selv for at mannen ikke fikser noe. Selvfølgelig greier han dette om du skulle falle fra. 

Anonymkode: cb1f6...bf4

Ja for det er så klart TS sin skyld at mannen ikke gidder lage grønnsaker når han lager middag eller lese nattabok som barna faktisk vil lese... herregud. Har ikke menn ansvar for noe som helst? 

Anonymkode: 57d07...8bc

[skeiv-ostepop]

Hva som skjer? Den andre foreldren må på banen. Fort.

Det er ikke sånn at staten eller kommunen sender en assistent inn som tar over oppgavene til "hovedforeldren". Jeg vet at noen "voksne" faktisk tror at det er en ting, altså "hovedforelder", men jeg trodde at det var lite av det nå og at folk flest (utenom KG) faktisk hadde et bedre forhold til foreldrerollen i 2026.

[AnonymBruker]

Da vil  mannen din som i dag tar alle "synlige" oppgaver ta dine også, men han vil sannsynligvis gjøre feil som du ville gjort hvis du gjorde hans oppgaver. Helt sikkert ikke noe krise om barnet måtte gå med en bukse som var litt møkkete eller at han stresset med å kjøpe vinterklær samme dag eller dager før det snør. Pusset vinduer hadde han kanskje kun gjort en gang i året, men likevel hadde barna hatt det bra!

Anonymkode: 2d07c...265

[AnonymBruker]

Jeg er overrasket over hvor bra eksmannen fikset ting etter skilsmissen. Så tror mange kan klare veldig mye mer om de må. Tror og mange damer mikromanager veldig mye og krever at mannen skal gjøre det på hennes måte. Det er iallefall en ting jeg har reflektert litt rundt etter skilsmissen. Må oppvaskmaskinen stables på min måte, eller funker det selv om det er "kaos" inni der?

Anonymkode: 5433e...a26

[AnonymBruker]

Vi ble skilt, men det er fortsatt jeg som fikser det meste ja. For han hverken ser eller evner å planlegge, eller være i forkant. Da vi var sammen bidro han med stell og oppføgling, men jeg måtte jo vise/fortelle/gi beskjed, lite som kom av seg selv og det gjør det fortsatt ikke. 

Han har blitt bedre på å lage middag, men det er ofte pølser eller en frossenpizza der i huset, det vet jeg. Og klærne til ungene er ofte 2 strl for små eller samme klær over flere dager. Jeg kan ikke legge meg opp i alt, men minner på viktige ting for ungenes skyld, og fortsatt klarer han glemme noe av det. Smått utrolig at mannen er i full jobb med en del ansvar. 

Anonymkode: 44ddc...6b3

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen der mannen har vært mest lekepappa og hun tatt mest av det praktiske og logistikk rundt barna. Hun ble lagt inn på sykehus med en skade og måtte være der noen uker, ikke livstruende på noe måte. Da ble mannen sykemeldt, han sa det var litt pga psykisk belastning i situasjonen med bekymring for samboeren, men også fordi det var så slitsomt å ta over alt med barna... Ikke veldig små barn, 2 i barneskole. 

Sånne ting som TS skisserer kan jeg ikke skjønne at blir helt bedre bare fordi om man får eneansvar, det er vel ikke sånn at han utelukkende dropper disse tingene som å gi ordentlig mat eller lese for barna fordi han tenker det holder at det gjøres av kona annenhver dag? Så jeg tror at i noen tilfeller tar de seg sammen og gjør mer og i noen tilfeller går det faktisk ikke så bra. Det er ikke sånn at alle barn der ute har 100% bra oppfølging hjemmefra. Noen barn går stadig i for små klær, har ikke med det de trenger på skolen, får ikke ordentlig sunn kost, får ikke gå på fritidsaktiviteter eller blir ikke fulgt opp der. Så det er utopi å tro at dårlige foreldre magisk blir fantastiske foreldre når de er alene. Men forhåpentligvis prøver de litt hardere når de vet at det står på dem alene.

Trist når barna også ser det, og spør slik TS sier.. Hva sier mannen til det TS? Hadde barna mine sagt noe sånt om meg ville jeg gått noen runder med meg selv iallfall...

Her hjemme er det også jeg som har kontroll på mest rundt barna men en ting vi gjør er at jeg tvinger mannen til å ta stilling til ting iblant som feks klær, utstyr. Og vi henter og leverer like ofte i barnehage/skole sånn at begge må klare alt det praktiske rundt å stå opp, matpakker, skiftetøy osv. Husarbeid gjør jeg sjeldent ting uten at mannen merker det, jeg tenker som en mann og sier ifra hva jeg gjør eller gjør det når han ser på så han skjønner at det ikke har blitt magisk rent. Ellers så snakker vi jevnlig om hvem som skal gjøre hva. 

Anonymkode: 57d07...8bc

[AnonymBruker]

Om en forelder dør så er det nok andre bekymringer enn rene klær og nattabok barna og samboeren kommer til å ha. Savnet og sorgen kommer til å ta mye fokus.❤️

Forøvrig er det utrolig hva man lærer seg når man blir alene, og når man må gjøre ting som samboeren gjorde tidligere. Nå gjør han det jo ikke fordi du gjør det, og grønnsaker trenger man ikke å spise hver dag. Annerledes når han får ALT ansvaret.

 

Anonymkode: 707db...c70

[Daria]

Når selv 6-åringen reagerer på og påpeker fars tilkortkommenheter på ting som kosthold og kveldskos, ville jeg sett det som et tegn på at det virkelig er på tide å gjøre endringer... Ikke i tilfelle det verste skulle skje, men fordi dere er to voksne som deler et ansvar og en hverdag begge burde ha innsikt i og oversikt over, og som begge burde bidra til på alle nivåer - og fordi dere er forbilder for barna deres, nå og når de en dag skal bygge sine egne forhold og voksenliv. 

Jeg vokste opp på 80-tallet, med fulltidsarbeidende far og hjemmeværende mor. Det er ingen tvil om hvem som gjorde mest hjemme, men jeg oppfattet likevel aldri faren min som annet enn like involvert, engasjert og tilstede. Han kunne fint være den som tok oss med ut for å kjøpe klær, laget avanserte middager og fulgte i barnehagen. Broren min er nå tobarnsfar og like engasjert i sine barns liv. Med den bakgrunnen sliter jeg litt med å skjønne hvor tafatte og hjelpeløse en del menn tydeligvis er - eller får lov til å være...

[AnonymBruker]

Huff.. dette er en tung og vanskelig tanke. Her er jeg redd barnet havner hos mor. Mor blir nok overlykkelig over at hun slipper å forholde seg til meg. Barnet ender i en grufull situasjon med omsorgssvikt.

Det er vel best å holde seg i live noen år til 🤞

Anonymkode: 83471...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er overrasket over hvor bra eksmannen fikset ting etter skilsmissen. Så tror mange kan klare veldig mye mer om de må. Tror og mange damer mikromanager veldig mye og krever at mannen skal gjøre det på hennes måte. Det er iallefall en ting jeg har reflektert litt rundt etter skilsmissen. Må oppvaskmaskinen stables på min måte, eller funker det selv om det er "kaos" inni der?

Anonymkode: 5433e...a26

Oppvaskmaskinen funker like bra uansett hvordan det er stabla er min erfaring.  Det her er sikkert noe noen har fått for seg at det må stables på en viss måte. Jeg har jobba i oppvasken på en fjellstue og der gikk alt inn i tja steamermaskina (nå er ikke det oppvaskmaskin som sådan da man skyller alt først grundig) . 

Anonymkode: 30144...184

[AnonymBruker]

Han hadde klart seg fint. Ting hadde kanskje ikke blitt gjort akkurat slik DU ville gjort dem, men de hadde blitt gjort. Og dette er mye av problemet. Mange kvinner, og tydeligvis du også, mener at deres måte å gjøre ting på er den eneste rette og at andre måter aldri vil være like bra. Din standard er ikke fasiten. Det er jo ikke rart at mange menn ikke tør gjøre noe hjemme når det vanker kjeft eller i beste fall korreksjon hvis ting ikke gjøres NØYAKTIG slik Hennes Høyhet har bestemt. 

Anonymkode: 3253d...63b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du kan vel takke deg selv for at mannen ikke fikser noe. Selvfølgelig greier han dette om du skulle falle fra. 

Anonymkode: cb1f6...bf4

Ikke selvsagt. Det kommer jo antakelig til å gå hakket dårligere for barna. De blir mindre ivaretatt og fulgt opp ganske enkelt. 

Anonymkode: 0db50...cf1