Mine, dine, våre - og ferie

[MaraudersMap]

Til dere som har mine, dine eller våre barn, hvordan løser dere dette med ferieturer?

Hvordan fordeler dere ferien med den andre forelderen/hjemmet?

De barna som har flere hjem, hvor mange turer reiser de på i løpet av sommeren? Annenhvert år hos mor/far? Eller turer med begge foreldrene hver sommer?

Hvem betaler for hva? Betaler dere felles for alle barn, eller betaler den som har flere barn mest?

Veldig åpent spørsmål men det er for å få flest mulig nyanser 😊

[AnonymBruker]

Vi har alle med oss hvert år. Ønsker ikke at noen skal føle seg utenfor. Og vi koser oss sammen alle sammen. Fordeler utgiftene likt. Før vi flyttet sammen betalte vi for hver våre barn. 

Hva de gjør hos den andre forelderen varierer, Men den forelderen har båt så mye av ferien har de i den. 

Anonymkode: 2b43b...823

[AnonymBruker]

Nå er de voksne, men han betalte for seg og sine to og jeg betalte for meg og min. 

Ikke matematiske utregninger på måltider, det fordelte vi litt tilfeldig.

Vi tok ikke hensyn til hva de fikk og gjorde med den andre forelderen. 

 

Anonymkode: 5177d...d23

[AnonymBruker]

Vi har ett barn hver. Forlengst voksne.

Vi pleide å reise bort på ferie med barna en uke hver sommerferie. Ellers var vi mye på hytta. Ungene elsket å være på hytta.

Min mann betalte mye mer enn meg. Jeg tjente litt dårlig på den tiden. Et par somre gikk nok med til husbygging, garasjebygging, etablering av hage osv. Barna var stort sett to uker i strekk hos den som ikke hadde de fast/mest.

Sønnen min reiste etterhvert på endel turer alene eller med sin far i løpet av året, for å besøke besteforeldre 150 mil unna, i Oslo. Moren til bonusdatter reiste ikke noe særlig de årene, siden hun fikk tre småbarn i løpet av noen år.

Min eks og jeg hadde 60/40, men med i samværsavtalen 10 dager i året, som han kunne ta ut etter avtale. Dette for å kunne ta med barnet noen ganger i året til sin hjemby, Oslo. Det fungerte veldig fint.

Anonymkode: 8adc8...12d

[AnonymBruker]

Jeg har ikke funnet en ny, så jeg kan ikke svare på det økonomiske. Men meg og far til barnet har ikke ferie basert på hva den andre gjør, så noen år blir det flere turer til utlandet, noen år én tur, noen år ingen turer. I år har både jeg og far planlagt norgesferie, så det blir ingen sydentur på ungene. I fjor var de til syden med både meg og far.

Anonymkode: 50789...a46

[SPOCA]

Mannen og eksen har 4 uker hver i sommerferien. De andre feriene følger vanlig deling. 

Jeg har ikke egne barn.

Mannen og jeg har felles økonomi, så utgiftene står vi for sammen. Jeg betaler like mye for min stesønn som han. Jeg ser på barnet som mitt eget, så det skulle bare mangle.

De første ukene vi har barnet er barnet på SFO/AKS grunnet jobb (juni) og for avlastning, deretter reiser vi sammen til utlandet 1. juli med både mine og mannens foreldre (mine foreldre behandler barnet som sitt barnebarn, og barnet ser på dem som sine besteforeldre (han elsker å være sammen med alle sine besteforeldre). Mine foreldre og mine svigerforeldre har blitt gode venner, og liker godt å kunne dele avlastningen av barnebarnet mellom seg.

Vi ferierer sammen alle sammen i juli for avlastning, da barnet har spesielle behov (og det er krevende når barnets avlastning har ferie). Våre foreldre avlaster, og kan bistå i situasjoner som kan være vanskelige. Det gir barnet mye ro og glede.

Vi pleier altså å ha én lengre tur (i år 12 dager) til et sted tilpasset barnet med besteforeldre, og deretter noen småturer til barnets favorittsted.

Barnet pleier å reise med sin mamma og hennes nye mann/barn til hjemlandet. De gjør stort sett som oss.

Endret 21. april av SPOCA

[AnonymBruker]

Vi tar SELVFØLGELIG med oss alle barna på ferie! Hva de gjør hos den andre forelderen er helt irrelevant. Nå er de heldige med at det blir to uker i Sør-Europa med den ene, og to uker et annet sted i Sør-Europa med den andre, i tillegg er vi på hyttene våre. Når kun felles er hjemme drar vi på hytta, hovedferien er med hele familien, det er da i «syden».

Anonymkode: 58fd4...4ee

[AnonymBruker]

Vi reiser på sommerferie som en familie, da er alle med. Vi tar også ut ferien vår når vi faktisk har barna. Barnet mitt bor 100% hos oss, men blir med far og hans nye familie på ferie om sommeren om han selv har lyst til det. Som regel har han ikke lyst, men jeg motiverer til å bli med en uke i det minste, slik at han får sett faren sin og den siden av familien litt. Vi drar selvfølgelig ikke på sommerferie når mitt barn er på besøk hos faren sin. Det hadde vært ondsinnet. 

Min samboer har barna sine 50%, og mor til barna er ikke akkurat verdens mest smidige og samarbeidsvillige person. Vi skulle for eksempel på hytta nå i påsken, fra torsdag  - søndag. Dette fordi vi deler den med mine foreldre, og de måtte opp helgen før å gjøre noen reparasjoner slik den skulle være klar til oss (altså veldig hyggelig og raust av mine foreldre). Mor insisterte da å ha barna den siste helgen i påsken, slik at de ikke fikk blitt med verken på hytta eller ski eller noe som helst. Hun er uføretrygdet, og finner ALDRI på noe med de. De satt inne hele påsken, på skjerm. 

Vi kunne selvfølgelig ikke begynne i siste liten å gjøre om på alle våre planer, de var lagt med tanke på jobb mandag og tirsdag, mitt barn var på besøk hos faren sin siden vi uansett ikke skulle på hytten, og vi hadde alt skiutstyret på hytta siden vi hadde planlagt i lang tid at det var der vi skulle være i påsken. Håpløst. 

Så, klok av skade gjennom årene med forsøk på samarbeid med henne, så er ferien satt og fordelt mange år i forveien. Vi vet hvilke 3 uker de er hos oss. Det er da vi drar på sommerferie. 

Ellers i året kan jeg og mitt barn reise alene med venner eller reise på besøk til familie i utlandet. Hvis min samboer vil være med så er han hjertelig velkommen til det. 

Økonomi: Vi deler alt 50/50, på tross av at han har flere barn, og hans eldste spiser som en hest. Jeg tjener litt mer enn min samboer, og har definitivt fått dårligere råd etter vi ble sammen, men tenker at greit, la gå. Det er viktige for meg at vi alle får reist sammen enn at det ikke blir. 

Anonymkode: 4b73b...6b3

[AnonymBruker]

Kan nevne at jeg har tatt en ekstrajobb i år for å ha råd til å ta oss med på all inclusive. Har lyst å gjøre noe fint for ungdommene og de er så glad i ulike sporter og aktiviteter. Og ikke minst spiser den ene noe ville mengder med mat. haha. Så da vil jeg gjerne spandere 10 dager på et fint hotell med alt de kan ønske seg ❤️ Der vi alle kan senke skuldrene og få fri fra hverdagen. 

Anonymkode: 4b73b...6b3

[MaraudersMap]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min samboer har barna sine 50%, og mor til barna er ikke akkurat verdens mest smidige og samarbeidsvillige person. Hun er uføretrygdet, og finner ALDRI på noe med de. 

Så, klok av skade gjennom årene med forsøk på samarbeid med henne, så er ferien satt og fordelt mange år i forveien. Vi vet hvilke 3 uker de er hos oss. Det er da vi drar på sommerferie. 

Anonymkode: 4b73b...6b3

Høres ganske likt ut som vår situasjon. Skulle ønske vi kunne planlegge ferien flere år i forveien og, men samboeren min jobber turnus i helsevesenet og får derfor utdelt ferie årlig. De endrer også turnus kontinuerlig, så ingenting kan planlegges. Det + en lite samarbeidsvillig eks gjør ikke ting enkelt. Vi fikk først nå vite at i år er det pulje en ferie på han. Kommunen her stenger også barnehagen i tre uker i sommer, så da må jeg legge min ferie til når den er stengt. Ferien hans og ferien vår overlapper med en hel uke. Det er ikke når storesøster er i hus, for hun kommer tidligere i ferien til samboeren.

Jeg har veldig lyst til å reise på ferie med vår felles datter den ene uken vi har ferie sammen, men det føles så feil ovenfor bonusdatteren min, så jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre. Vi aner ikke om mammaen hennes har noen planer for ferien om hun eventuelt skal på noe ferietur med sin mor. Det hadde lettet litt på samvittigheten min om jeg visste at hun hvertfall fikk en fin tur der. 

[AnonymBruker]

MaraudersMap skrev (10 minutter siden):

Høres ganske likt ut som vår situasjon. Skulle ønske vi kunne planlegge ferien flere år i forveien og, men samboeren min jobber turnus i helsevesenet og får derfor utdelt ferie årlig. De endrer også turnus kontinuerlig, så ingenting kan planlegges. Det + en lite samarbeidsvillig eks gjør ikke ting enkelt. Vi fikk først nå vite at i år er det pulje en ferie på han. Kommunen her stenger også barnehagen i tre uker i sommer, så da må jeg legge min ferie til når den er stengt. Ferien hans og ferien vår overlapper med en hel uke. Det er ikke når storesøster er i hus, for hun kommer tidligere i ferien til samboeren.

Jeg har veldig lyst til å reise på ferie med vår felles datter den ene uken vi har ferie sammen, men det føles så feil ovenfor bonusdatteren min, så jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre. Vi aner ikke om mammaen hennes har noen planer for ferien om hun eventuelt skal på noe ferietur med sin mor. Det hadde lettet litt på samvittigheten min om jeg visste at hun hvertfall fikk en fin tur der. 

for en trasig situasjon for dere! 

Vi har løst det med å begynne å si ting som de er. Ikke svartmale noen eller kaste noen under bussen. Men å rett og slett kommunisere, siden de er ungdommer og trenger heller informasjon enn å føle seg utelatt. 

I fjor løste vi det med å reise til utlandet i påsken i stedet for sommerferien, og året før reiste vi i høstferien. Fellesturen om sommeren ble med bil til Sverige. Ene året var sommeren Norway cup. 

Så mitt beste tips er rett og slett å sette seg ned og snakke med bonusdatter om dette. "Vi vil helst reise sammen alle, tror du vi får det til i år? vil du pappa skal snakke med mamma og se om vi får til noe? Vi ønsker selvfølgelig ikke å ødelegge for deres planer i sommer. "

Anonymkode: 4b73b...6b3

[MaraudersMap]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

for en trasig situasjon for dere! 

Vi har løst det med å begynne å si ting som de er. Ikke svartmale noen eller kaste noen under bussen. Men å rett og slett kommunisere, siden de er ungdommer og trenger heller informasjon enn å føle seg utelatt. 

I fjor løste vi det med å reise til utlandet i påsken i stedet for sommerferien, og året før reiste vi i høstferien. Fellesturen om sommeren ble med bil til Sverige. Ene året var sommeren Norway cup. 

Så mitt beste tips er rett og slett å sette seg ned og snakke med bonusdatter om dette. "Vi vil helst reise sammen alle, tror du vi får det til i år? vil du pappa skal snakke med mamma og se om vi får til noe? Vi ønsker selvfølgelig ikke å ødelegge for deres planer i sommer. "

Anonymkode: 4b73b...6b3

Vi er ganske ærlig med henne fra før av, så ærlig som man kan være med ei på 7 år. I sommer skal bonusdatteren til legen og litt diverse, så ferien må være når den er i år. Eneste annen mulighet var at hun kom hit når far i hus ikke har ferie, noe som var enda kjedeligere alternativ. Biltur er også ganske uaktuelt da hun minste i hus blir veldig veldig bilsyk. 

Men setter veldig pris på at du prøver å komme med råd! 

[AnonymBruker]

Min veninne som er skilt og har barn som har to bosteder gjør følgende:

Barna (10 og 14) er med på alle ferier hos henne. Hun legger seg ikke oppi hvordan far gjør sine ferier. De ha godt samarbeid og er rause og fleksible med hverandre om hvor ungene er hvor lenge. Det planlegges og godkjennes på forhånd selvsagt, ingen kan ta med barna til Iran eller Gaza på ferie en måned likksom. Sunn fornuft. 

Hun og mannen (ikke barnefar) har felles økonomi, så begge betaler for begge ungene. De har også ett barn sammen. Venninna mi jobber 90% stilling og tar dermed litt mer oppfølging hjemme mot å tjene litt mindre.  

Det er ikke barna sine feil at foreldrene ikke er sammen. Det er bare dust å skulle gå inn for å ekskludere dem så de hvertfall ikke får noe "ekstra" aka å være en del av familien. 

Anonymkode: 4f251...681