Uenige om barn

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg og mannen holder på å vokse fra hverandre. Der hvor jeg begynner å lengte etter barn og familieliv, så vil han fortsette å leve som vi har gjort frem til nå med mye festing i helgene og en spontanitet som ikke samsvarer med småbarnstid. 

 

Jeg er tidlig i 30-årene. Jeg vil ha barn. Han har også alltid sagt at han ønsker seg barn, men nå, som vi nærmer oss avtalt tid for å prøve å få barn, er han plutselig svært usikker på hva han vil. 

 

Denne plutselige krisen er i ferd med å ødelegge forholdet vårt. Jeg føler han har endret premissene, og jeg ville aldri blitt sammen med han den gang, om jeg visste da at han var usikker på barn. 

 

Jeg tror dette er en beslutning som tynger ham veldig, til hans forsvar. Vi er vel noenlunde enige om en tidsfrist for når han må ha bestemt seg. I beste fall er dette bare en periode med kalde føtter før en stor livsomveltning. Men i verste fall står jeg der til høsten, singel og barnløs, og med det jeg selv føler er dårlig tid for å få den fremtiden jeg ønsker meg.

 

Jeg er også redd for at denne perioden med usikkerhet skal ødelegge noe av det vi har sammen. Jeg føler at det livet jeg alltid har ønsket meg er på vei til å forsvinne - jeg sover dårlig, jeg kan bryte ut i gråt for meg selv og er svært irritabel. Det er ingen av oss som er en god partner og kjæreste akkurat nå. 

 

Hvordan kan man håndtere denne tiden i uvissthet bedre? Hvordan kan vi, hvis det ender godt, bevare det fine ved forholdet vårt gjennom denne krisen? 

Og hvordan kan man best ta vare på seg selv når man er underlagt en slik psykisk belastning?

Anonymkode: 0cffe...acb

[Abra]

Har ikke på lesebriller. Får ikke lest det du skriver. 

[AnonymBruker]

Når er fristen hans/deres? Det er jo ikke så mye annet å gjøre enn å vente til fristen. Det blir litt vanskelig å leke kjærester om man ikke vet om det er fremtiden eller ei. Om det blir for tøft og vente må du jo gå.

Anonymkode: f31f6...b55

[AnonymBruker]

Du får fortelle han at du som kvinne ikke har ubegrenset tid å få barn på, og at det vil ta år å finne ny partner, så det begynner å bli på tide at han tar på seg voksenbuksene også. 

Anonymkode: a91e8...686

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: a6cfc...35d

[fru Alving]

Hvis han er i tvil om å få barn med deg etter så mange år så går du. Nå.

Slik jeg leser innlegget så har dere vært sammen i flere år og er i starten av 30 årene. Du har ikke tid til å vente så mange år, det har han.

[AnonymBruker]

Du er tidlig i 30-årene, jeg antar han er minst like gammel? Og dere har vært sammen i flere år?

Beklager å si det, men dette er ikke en mann du bør ønske å få barn med. Dere var en gang enige om ca når dere skulle få barn, nå trekker han seg fra den avtalen. 

Han har en livsstil som innebærer mye festing i helgene og annen spontanitet som ikke samsvarer med å være småbarnsforelder. Han ønsker å fortsette en slik livsstil.

Du sier du føler at det livet du har trodd du skulle få er i ferd med å forsvinne. Og ja, det er det, og jeg tror du vet dette utmerket godt. Du ble voksen, moden og klar for å stifte familie og ha en livsstil som samsvarer med det å ta ansvar for baby, småbarn og barn. Din mann foretrekker en livsstil som handler om det stikk motsatte, mye festing hver helg, spontant hoppe på hva enn han vil gjøre i øyeblikket - og han ønsker å fortsette dette. Og da er han en mann som ikke er klar for å bli far, ta ansvar, få en rolig livsstil uten mye festing.

Spørsmålet er om du vil ha barn med ham og så aksepterer at han fortsetter sin livsstil samtidig, ev. at han kommer til å krangle med deg for å "få lov" til å dra på fest til stadighet... eller om du ønsker å få barn med en trygg og stabil mann som har samme verdier og ønsker som fremtiden som det du har?

Om du setter hardt mot hardt, og sier du går om han ikke vil ha barn nå, så tipper jeg han kommer til å først be om litt lenger tid til å tenke seg om (og så litt lenger og litt lenger tid), eller om han blir redd nok for å miste deg, så kommer han til å love at han skal endre seg, slutte å feste osv. - men når virkeligheten treffer ham, så vil han trolig allerede mens du går gravid fortsette med festing i helgene, presse på for å gjøre det oftere, kalle deg kontrollerende når du ber ham være hjemme en helg osv. Og han kommer med stor sannsynlighet til å gjøre det samme etter at barnet er født. Og så kommer du tilbake og skriver en ny tråd underveis, og du spør om du er urimelig som ber ham om å ikke feste tett på fødselen, ikke feste når dere har spedbarn og du ikke har kommet deg etter svangerskap og fødsel, osv. osv.

 

Jeg hadde takket for meg og flyttet fra ham og heller funnet meg en mann med samme verdier, holdninger og ønsker for fremtiden, ikke en som tviholder på ungdomsfesting i en alder på over 30 år og ønsker å utsette å få barn fordi han ikke har festet ferdig. Om han trygler deg veldig om å få en ny sjanse, da må du stille absolutte krav til ham, han må sørge for at dere får time til parterapeut, han må slutte med festing nå, han må i praksis vise at han ønsker seg et helt annet liv enn et liv. Jeg tror du kommer til å få mye tomme ord og klager fra ham, men lite faktisk handling og endring.

Ikke kast bort dine siste fertile år på en mann som synes det er viktigere å feste hver helg og spontant hoppe på aktiviteter/reiser som er uforenelig med å være en ansvarlig forelder!

❤️

Anonymkode: 50426...8f9

[AnonymBruker]

Jeg og eksen min fikk barn. Han fortsatte å feste ofte. Og der satt jeg... Som "alenemor". Han fikk ny dame. Hun ble gravid. Nå er HUN "alenemor" mens han fester. 

Vil anbefale å bli sammen med noen som ikke er så avhengig av å feste at det står i veien for å få barn. Om du skulle klare å overtale han, så vil han fortsatt lengte etter fest. 

Anonymkode: e0d3b...a36

[AnonymBruker]

Ja, og vennligst ikke gjør skriften mindre. Om du liker mindre tekst, kan du selv endre dette i dine innstillinger på mobil/datamaskin. 

Anonymkode: e0d3b...a36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi er vel noenlunde enige om en tidsfrist for når han må ha bestemt seg.

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan kan man håndtere denne tiden i uvissthet bedre? Hvordan kan vi, hvis det ender godt, bevare det fine ved forholdet vårt gjennom denne krisen? 

 

Lev som normalt til fristen. Hvis han ikke kan gi deg et rungende ja når denne fristen kommer, vet du hva du må gjøre. Da må du være forberedt på å faktisk gjennomføre det. Ikke legg noen planer sammen etter denne fristen. 

Anonymkode: 5f80a...1c3

[Irja]

Ikke gå i den fella at du presser han til å få barn. Det blir ikke bra.

Finn en som vil det samme som deg!

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært skeptisk til å få barn med en slik mann. At man bikker 30 og fortsatt har et slikt behov for å feste vitner om stor umodenhet. Det er veldig mange som i praksis blir alenemor fordi mannen fortsetter som før når barna kommer. Det er mange fisk i havet og du har fortsatt tid til å fiske etter en partner som ønsker det samme som deg.

Til sammenligning har f.eks. aldri min mann hatt det behovet for festing. Han har også vært tydelig fra dag én at han ønsker barn. Han er en svært engasjert pappa og partner som setter familien først. Jeg har aldri vært i tvil om at han kom til å være slik. Jeg unner andre å ha en like god partner og jeg skulle ønske at alle barn fikk vokse opp med en like god pappa. 

Anonymkode: 15509...65e