AnonymBruker Skrevet 19. april #1 Skrevet 19. april Jeg fikk ett barn når jeg var 18 år. Barnet er nå tenåring. Nå først har mine venninner begynt å få barn, så jeg føler meg litt ensom med et stort barn som ikke har så mye tid med meg lenger, og alle rundt meg som har småbarn. Jeg ønsker meg egentlig ett barn til hvis jeg kunne velge her og nå, men jeg er singel, og hvis jeg skal finne en mann for så å prøve å bli gravid etter noen år vil jeg kanskje være for gammel. Hva ville dere gjort i min situasjon? prøvd å få barn alene? eller vært fornøyd med å ha ett barn? er vel fordeler med det også? Huff, jeg er så usikker. Anonymkode: f693b...4c5 1
AnonymBruker Skrevet 19. april #2 Skrevet 19. april Ville venta med barn til du har funnet deg noen. Ikke barn nå for å ikke være utfor i gjenget… Godt for de å ha noen med erfaring, spesielt litt etterhvert. Og noen som ikke er så fastslåst som de vil føle seg til tider. Anonymkode: e5cbe...949 1 1
Blod Skrevet 19. april #3 Skrevet 19. april Vil du faktisk ha flere barn for din egen del, eller fordi andre får det? Ensomheten kan du gjøre noe med, uten å få flere barn. 4 2
AnonymBruker Skrevet 19. april #4 Skrevet 19. april Hadde prøvd å få et par til. Livet blir som regel kosligere med barn. Ikke for alle. Men for de fleste🥰 Jeg har barn med stor aldersforskjell. Anonymkode: c65a1...984
AnonymBruker Skrevet 19. april #5 Skrevet 19. april Jeg ville vært fornøyd med det ene barnet. Anonymkode: 11186...e22 4
AnonymBruker Skrevet 19. april #7 Skrevet 19. april AprilLudgate skrev (Akkurat nå): Om igjen: Hvorfor skal du ha ett barn til? Fordi jeg har hatt et ønske om det lenge. Jeg skriver jo det i innlegget. Ikke fordi det føles ensomt som jeg også skrev i innlegget. Det var bare en følelse jeg satt med spesielt i dag, et ønske om ett til barn har jeg hatt lenge. Grunnen til at det er noe tvil, og at jeg spør her, er jo at det er en stor prosess å skulle starte det alene, men ikke en prosess som jeg ser på som uoverkommelig heller. Men jeg vet ikke, og det er vel ikke så unaturlig å tenke frem og tilbake på om man vil ha ett barn til eller ikke. Kanskje noen her med erfaring osv. Anonymkode: f693b...4c5
Daria Skrevet 19. april #8 Skrevet 19. april Du vil ha barn fordi alle venninnene dine har det? Jeg har hørt bedre argumenter, for å si det sånn... Å få barn alene er heller ikke gjort i en håndvending (eller gratis) - er tanken på å sitte om et par år med enesnsvaret for en baby samtidig som vennene dine har barn som er i ferd med å vokse ut av småbarnsalderen like fristende? 1 1
fru Alving Skrevet 19. april #9 Skrevet 19. april Jeg synes ikke du skal få barn alene i din situasjon, det hadde vært noe annet om du ikke hadde barn fra før og tiden starter å løpe ut. Enten får du flere barn fordi du treffer en partner og dere begge ønsker barn eller så får du være glad for at du tross alt har et stort barn som helt sikkert har gitt deg masse gleder, og vil fortsette å gjøre det♥️ Og ja, jeg skjønner godt at det kan være leit å være i utakt med andre. Du var en ung mor og nå er venninnene dine i gang og de lever det familielivet du kanskje egentlig drømte om, det er kanskje litt sårt. Samtidig kan du og være en viktig erfaren støttespiller, kanskje ditt store barn kan være barnevakt og knytte bånd med de små barna i vennekretsen. Du kan og forsøke å få venninnner med på ting uten barn, alle trenger å ha et eget liv selv om man har familieforpliktelser. 1
AnonymBruker Skrevet 19. april #10 Skrevet 19. april Jeg hadde forberedt meg på at det ikke ble flere barn, men vært åpen for det hvis jeg møtte noen. Men det skulle ha vært en svært bra mann Anonymkode: 7d031...f50
AprilLudgate Skrevet 19. april #11 Skrevet 19. april AnonymBruker skrev (1 time siden): Fordi jeg har hatt et ønske om det lenge. Jeg skriver jo det i innlegget. Ikke fordi det føles ensomt som jeg også skrev i innlegget. Det var bare en følelse jeg satt med spesielt i dag, et ønske om ett til barn har jeg hatt lenge. Grunnen til at det er noe tvil, og at jeg spør her, er jo at det er en stor prosess å skulle starte det alene, men ikke en prosess som jeg ser på som uoverkommelig heller. Men jeg vet ikke, og det er vel ikke så unaturlig å tenke frem og tilbake på om man vil ha ett barn til eller ikke. Kanskje noen her med erfaring osv. Anonymkode: f693b...4c5 Jeg tenker det er viktigst å vurdere hva et barn får ut av dette. Det er jo nokså høyrisiko å stå alene om å få barn. 1
AnonymBruker Skrevet 19. april #12 Skrevet 19. april Syns det virker litt egoistisk med tanke på det barnet du allerede har. Hadde jeg som tenåring hatt en mor som ville brukt sparepengene sine og risikert helse og økonomi for å få et barn til, så ville jeg følt meg litt utilstrekkelig. Vet du hva barnet du allerede har ville følt om det fikk et søsken og måtte dele oppmerksomheten? Tenk hvis du blir sengeliggende underveis eller etter svangerskapet. Er det da tenåringen som må stå på for å passe lillesøsken? Anonymkode: 0ced0...3f7 2
Millimani Skrevet 19. april #13 Skrevet 19. april AnonymBruker skrev (4 timer siden): Fordi jeg har hatt et ønske om det lenge. Jeg skriver jo det i innlegget. Ikke fordi det føles ensomt som jeg også skrev i innlegget. Det var bare en følelse jeg satt med spesielt i dag, et ønske om ett til barn har jeg hatt lenge. Grunnen til at det er noe tvil, og at jeg spør her, er jo at det er en stor prosess å skulle starte det alene, men ikke en prosess som jeg ser på som uoverkommelig heller. Men jeg vet ikke, og det er vel ikke så unaturlig å tenke frem og tilbake på om man vil ha ett barn til eller ikke. Kanskje noen her med erfaring osv. Anonymkode: f693b...4c5 Plutselig finner du den rette mannen som er interessert i å få barn med deg. Da blir det kanskje litt "falskt" at du har et donorbarn.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå