Forberedelser til tenårene

[AnonymBruker]

Dere med tenåringer eller eldre barn som husker tiden. Er det noe du tenker du skulle gjort anderledes før barna ble tenåring? Tenker på ting som kanskje kunne gjort tenårene lettere for både dere foreldre og barna? Hatt mer fokus på? Mindre fokus på? 

Mine er nå 10 og 8. 

Anonymkode: 29b30...5f1

[AnonymBruker]

Ikke noe spesielt. Ta det som det kommer. 

Anonymkode: 8725c...fab

[AnonymBruker]

Bygge opp et solid forhold til barnet. Finne ting dere gjør som familie, tur, idrett, spill eller hva som helst egentlig.

At barnet har aktiviteter som det trives med og som gir noe annet enn skolen, det tror jeg er viktig i tenårene.

Det er ikke så lett, mitt ene barn var krevende som liten mens den neste der har vi fått det i fanget i tenårene. var verdens enkleste unge som hadde masse god selvtillit. Den ble borte når puberteten banket på døra, noe jeg tror er typisk for jenter.

Anonymkode: 44746...272

[AnonymBruker]

Prøv å lage en arena eller tidspunkt der man har «alenetid» med hvert enkelt barn. Med datteren min så har vi hatt en vane at hun og jeg har tatt kjøreturer, egentlig på måfå. Dette har vi gjort fra før hun ble tenåring. Det samme med det andre barnet, vi har pleid å gå tur sammen. Målet er egentlig å lage et rom hvor det er naturlig at man snakker sammen. 90% av tiden skravler vi om tull og tøys, men det er også i de settingene de mer alvorlige tingene dukker opp. 
Jeg får nok på den måten vite mer enn mange andre foreldre, tror begge to tenker at det er et trygt område der det er lett å ta opp ting.

Anonymkode: 5f495...9ff

[AnonymBruker]

Jeg leste boken om ungdomsårene av Hedivg Montgomery. Er ikke så fan av slike bøker, men den var ganske fin. Der får man mange gode tips. 

Jeg har ett mantra som jeg gjentar for meg selv når det er nødvendig. "Husk at hjerne er under ombygging".. Må minne meg selv på at det er mye som skjer oppi der, og det forklarer mye. 

 

Anonymkode: 8b3e5...c6c

[Arkana]

Alle våre er tenåringer og det er ingenting jeg tenker jeg skulle gjort annerledes i forkant. Det går så langt veldig bra med alle. Du kommer veldig langt med sunn fornuft og god kommunikasjon. 

[AnonymBruker]

Signerer dem som snakker om å bygge relasjon i tide. Et barn som er trygg på deg blir lettere en tenåring som er trygg på deg. Skap lommer i hverdagen der dere sees, si hei, ikke bare mas om sko som må settes på plass og matboks som er glemt i sekken. Her er tenåringen forsvunnet inn på rommet og i gaming verden, men vi ser ham fast til middag og har rutine på at han hjelper til å rydde opp etterpå. Da får vi pratet litt/sett hverandre. Og kveldsmaten spises gjerne foran TVen med felles tvprogram som begge ønsker å se. Da prater vi mye om alt og ingenting og de mer alvorlige tingene. 

Anonymkode: 5428a...df4

[AnonymBruker]

Ikke noe jeg ville gjort annerledes, men heller ting jeg ser at vi har gjort, som viste seg å være lure. 
1. La barnet få lov til å vokse, og bli gradvis mer selvstendig og ansvarlig. Helt fra de er små, egentlig. La dem bestemme ting, eller ta dem med på råd når dere bestemmer ting som angår dem. Små ting i starten, og så større og større ting. Lær dem å vurdere alternativer og gjøre informerte valg. 

2. Bygg trygghet. Ta deg tid til å lytte og snakke med dem, når de trenger deg til det. Det å lage tid til en prat, selv en kort en, er veldig viktig når de kommer i tenårene. Ofte er det ikke mye som skal til. 

3. Husk å si småting som "Hei", "God morgen", "Ha en fin dag" osv. til ungdommene. (Og gjerne vennene også, når du møter dem.) 
Ungdom har behov for å føle seg sett. Og det skal ofte ikke mer til fra deg som voksen. (Å begynne å grave kan oppleves som invaderende, men et "Hei" er nøytralt og fint.) 

4. Bygg selvtilit hos barna. Det er normalt å føle seg "rar og unormal" i tenårene. Kropp og hode er under full ombygging, og man kjenner ikke seg selv igjen. Da er det greit å ha grei selvtillit før det starter, og å møte annerkjennelse og ros fra foreldrene sine. 

5. Vis ungdommen at så lenge de ikke bryter din tillit, så har du tillit til dem. At du stoler på, og tror på dem, så lenge de ikke gir deg grunn til noe annet. (og selvfølgelig at de kan stole på deg. Dersom du lover noe, så holder du det.) 

6. Samtaler kan være lettere om man slipper å sitte "oppkonstruert" og se hverandre inn i øynene. Kjør ungdommen dit de skal. Til fest, på fotballtrening, til sommerleiren, til butikken, eller hva det nå er. Å sitte sammen i bilen over tid, kan være en god måte å få en god samtale på. Ofte "fyller de stillheten" med å prat om det de har i hodet der og da.

 

For min del syntes jeg tenåringsalderen har vært noe av det lettere. Ungene klarer seg selv. De kan ta ansvar for ganske mye, (Selv om man må passe litt på og følge litt med.) 
Og ikke minst blir de mer og mer fornuftige, reflekterte individer, som man kan ha fine samtaler med, om livet og verden, film og musikk og bøker, og alt mulig, egentlig. 
Av en eller annen grunn er mine ungdommer/unge voksne ganske like meg på mange områder, og kan finne på å like mye av det jeg også liker. 

Anonymkode: ddab6...8a7