Konfrontasjon som alternativ sosial strategi

[AnonymBruker]

Ja.

Nå leste jeg det igjen.

«Tør du å konfrontere vedkommende? Hvis du gjør det, så er det på tide å konfrontere!»

Opp med hånden alle dere som kjenner minst én person som er av typen som konfronterer andre mennesker, lekser opp hva de selv synes, forventer at den andre ydmykt legger om stilen.

Ta ned igjen hånden dere som liker de personene der.

Sånn ja, nå kan vi alle slappe av i armene våre  

Men altså, hva er det som skal til for at noen tenker at det å holde på sånn er et alternativ? Minner meg om sånne amerikanske talk shows hvor man hyler, skriker, klubber ned mannens elskerinne, datteren til venninnen siden hun ønsker å flytte sammen med kjæresten i en annen by, eller hun som fikk den jobben som man syntes noen andre skulle fått.

Et cetera.

Hvorfor ikke heller oppføre seg bra, være en kul person, som andre uansett har lyst til å ligne på? 

Anonymkode: bcd81...d0f

[AnonymBruker]

Det er mange av oss som ikke lærte gode sosiale skills som barn. Eller bra følelesesregulering. Eller bra konflikthåndtering.  Eller evne til perspektivtaking. 

Anonymkode: 5d7af...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er mange av oss som ikke lærte gode sosiale skills som barn. Eller bra følelesesregulering. Eller bra konflikthåndtering.  Eller evne til perspektivtaking. 

Anonymkode: 5d7af...f98

Jeg er jo enig i det og ikke perfekt selv. Forstår likevel ikke helt at dette skal være et argument verken for eller mot konfrontasjon?

Hvis man for eksempel har vokst opp med en forelder som konfronterer, vil man ikke da tenke grøss, sånn skal ikke jeg gjøre det? Og så google seg frem til andre måter å takle en situasjon på?

Jeg skal jammen gå og spørre AI…

Anonymkode: bcd81...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja.

Nå leste jeg det igjen.

«Tør du å konfrontere vedkommende? Hvis du gjør det, så er det på tide å konfrontere!»

Opp med hånden alle dere som kjenner minst én person som er av typen som konfronterer andre mennesker, lekser opp hva de selv synes, forventer at den andre ydmykt legger om stilen.

Ta ned igjen hånden dere som liker de personene der.

Sånn ja, nå kan vi alle slappe av i armene våre  

Men altså, hva er det som skal til for at noen tenker at det å holde på sånn er et alternativ? Minner meg om sånne amerikanske talk shows hvor man hyler, skriker, klubber ned mannens elskerinne, datteren til venninnen siden hun ønsker å flytte sammen med kjæresten i en annen by, eller hun som fikk den jobben som man syntes noen andre skulle fått.

Et cetera.

Hvorfor ikke heller oppføre seg bra, være en kul person, som andre uansett har lyst til å ligne på? 

Anonymkode: bcd81...d0f

Eg konfronterer berre folk om dei gjentatte gonger ikkje respekterer grensene mine. 

Forøvrig så er du ein god skribent, TS. Du har ein forfriskande måte å skrive innlegg på!  

Anonymkode: 86168...321

[Snok1]

Jeg er en person som nok er kjent for å si min mening. Når det er sagt, så er jeg også flink til å lytte til andres. Tar jeg feil på fakta, innrømmer jeg det gjerne og ser det som læring. Mangfold er bra, og friksjon genererer varme.

Dette har ingenting med selvhevdelse å gjøre, det er engasjement. Engasjement for diskusjonen og for alle som deltar i diskusjonen.

Endret 16. april av Snok1

[AnonymBruker]

Å være konfronterende er jo ikke et sjarmtrekk. Men det er ikke så bra å være unnvikende heller. 

Det beste er å kunne si i fra på en rolig og høflig måte før noe blir et så stort problem at det krever konfrontasjon. 

Anonymkode: 7d11d...7a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2026 den 20.09):

Ja.

Nå leste jeg det igjen.

«Tør du å konfrontere vedkommende? Hvis du gjør det, så er det på tide å konfrontere!»

Opp med hånden alle dere som kjenner minst én person som er av typen som konfronterer andre mennesker, lekser opp hva de selv synes, forventer at den andre ydmykt legger om stilen.

Ta ned igjen hånden dere som liker de personene der.

Sånn ja, nå kan vi alle slappe av i armene våre  

Men altså, hva er det som skal til for at noen tenker at det å holde på sånn er et alternativ? Minner meg om sånne amerikanske talk shows hvor man hyler, skriker, klubber ned mannens elskerinne, datteren til venninnen siden hun ønsker å flytte sammen med kjæresten i en annen by, eller hun som fikk den jobben som man syntes noen andre skulle fått.

Et cetera.

Hvorfor ikke heller oppføre seg bra, være en kul person, som andre uansett har lyst til å ligne på? 

Anonymkode: bcd81...d0f

Man kan konfrontere folk på en ordentlig måte. Og da tar man opp noe som er viktig, ikke småting og fjas. 

Anonymkode: 0ae83...d66

[AnonymBruker]

De færreste tenker vel på å være en person som andre vil prøve å ligne på? Det høres ut som det stammer fra en nokså usikker tankegang...

Og de du sikter til, de er jo i det fleste tilfeller vokst opp med det og ser det som normalen. Da søker de jo heller ikke opp verktøy for å trene det av seg. 

 Angrep er det beste forsvar er jo et svært innarbeidet uttrykk, som overraskende mange lever etter. Og når det gir suksess gang etter gang, så fortsetter de jo. 

Husk også på at mange synes ikke krangling i seg selv er ubehagelig, slik som konfliktsky mennesker synes. For sistnevnte kan det ødelegge mange uker med grubling og dårlig stemning, men for dem som ikke synes det er ubehagelig, så er det over det sekundet det er over. 

Anonymkode: a7c58...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2026 den 20.45):

Jeg er jo enig i det og ikke perfekt selv. Forstår likevel ikke helt at dette skal være et argument verken for eller mot konfrontasjon?

Hvis man for eksempel har vokst opp med en forelder som konfronterer, vil man ikke da tenke grøss, sånn skal ikke jeg gjøre det? Og så google seg frem til andre måter å takle en situasjon på?

Jeg skal jammen gå og spørre AI…

Anonymkode: bcd81...d0f

Vedkommende ga ikke et argument for eller imot, men en forklaring. 

Og hvorfor skulle de tenke grøss, hvis de selv ikke synes det er ubehagelig? De synes ofte heller at konfliktsky relasjoner er langt mer ubehagelig. 

Anonymkode: a7c58...414

[Daria]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2026 den 20.09):

Hvorfor ikke heller oppføre seg bra, være en kul person, som andre uansett har lyst til å ligne på? 

Anonymkode: bcd81...d0f

De aller fleste mener vel at de oppfører seg noenlunde bra og er likandes mennesker som andre setter pris på, selv om et kult eksempel til etterfølgelse ikke nødvendigvis er det man aspirerer til. Heller ikke her finnes det én standard og én riktig måte...

Som i overkant konfliktsky blir jeg fort stresset og litt redd av de hvis oppførsel og tilnærming ligger langt unna min egen - men jeg ser jo også at i en del tilfeller hadde det vært en fordel (både for meg og omgivelsene) om jeg hadde turt å være litt mer konfronterende og rett på sak.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2026 den 21.22):

Eg konfronterer berre folk om dei gjentatte gonger ikkje respekterer grensene mine. 

Forøvrig så er du ein god skribent, TS. Du har ein forfriskande måte å skrive innlegg på!  

Anonymkode: 86168...321

Snok1 skrev (På 16.4.2026 den 21.29):

Jeg er en person som nok er kjent for å si min mening. Når det er sagt, så er jeg også flink til å lytte til andres. Tar jeg feil på fakta, innrømmer jeg det gjerne og ser det som læring. Mangfold er bra, og friksjon genererer varme.

Dette har ingenting med selvhevdelse å gjøre, det er engasjement. Engasjement for diskusjonen og for alle som deltar i diskusjonen.

Takk for det, AB 321  

Jeg må si, grensesetting og det å si sin mening, ikke er det jeg tenker på når jeg tenker konfrontasjon. Konfrontasjon er mer…

«Bank bank bank! Ja, hallo der! Jeg og de andre damene i nabolaget legger merke til at du ikke setter på ungene dine lue, og det er bare fem grader ute. Hva tenker du om omsorgssvikt? Nå må du ta og skjerpe deg altså, ellers må vi gå drastisk til verks!»

Altså at man truer en annen person til å gjøre slik eller sånn.

Anonymkode: bcd81...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Man kan konfrontere folk på en ordentlig måte. Og da tar man opp noe som er viktig, ikke småting og fjas. 

Anonymkode: 0ae83...d66

Men hvorfor?

Hvorfor må andre gjøre som DU vil?

Hvorfor kan ikke andre få velge SELV i livene sine?

Anonymkode: bcd81...d0f

[AnonymBruker]

Jeg konfronterer selvfølgelig om noe er betydningsfullt for meg. Ikke aggressivt. Men selvfølgelig, i nære relasjoner. Kan man ikke det, er forholdet tapt.

Anonymkode: b4a6e...43e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

De færreste tenker vel på å være en person som andre vil prøve å ligne på? Det høres ut som det stammer fra en nokså usikker tankegang...

Og de du sikter til, de er jo i det fleste tilfeller vokst opp med det og ser det som normalen. Da søker de jo heller ikke opp verktøy for å trene det av seg. 

 Angrep er det beste forsvar er jo et svært innarbeidet uttrykk, som overraskende mange lever etter. Og når det gir suksess gang etter gang, så fortsetter de jo. 

Husk også på at mange synes ikke krangling i seg selv er ubehagelig, slik som konfliktsky mennesker synes. For sistnevnte kan det ødelegge mange uker med grubling og dårlig stemning, men for dem som ikke synes det er ubehagelig, så er det over det sekundet det er over. 

Anonymkode: a7c58...414

Det du beskriver er jo egentlig hele miljøer, eller klasser, i et samfunn. Det stemmer forøvrig godt med hva man ser på film og underholdning særlig fra USA.

Her i Norge er det likevel ikke sånn. Tror de aller fleste reagerer på konfronterende enkeltmennesker med fremmed følelse.

Anonymkode: bcd81...d0f

[AnonymBruker]

Daria skrev (8 timer siden):

De aller fleste mener vel at de oppfører seg noenlunde bra og er likandes mennesker som andre setter pris på, selv om et kult eksempel til etterfølgelse ikke nødvendigvis er det man aspirerer til. Heller ikke her finnes det én standard og én riktig måte...

Som i overkant konfliktsky blir jeg fort stresset og litt redd av de hvis oppførsel og tilnærming ligger langt unna min egen - men jeg ser jo også at i en del tilfeller hadde det vært en fordel (både for meg og omgivelsene) om jeg hadde turt å være litt mer konfronterende og rett på sak.

Takk for svar  

Jar faktisk ikke tenkt på det som noe ideal, og er enda ikke helt sikker på om ditt innlegg ville falt ned i «humble brag»-hullet om jeg ga det mer tid, men…jeg kan forstå at noen ønsker seg litt mer mot til å stå opp for ting i blant, det kan jeg.

Det går kanskje an å øve seg?  

Anonymkode: bcd81...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg konfronterer selvfølgelig om noe er betydningsfullt for meg. Ikke aggressivt. Men selvfølgelig, i nære relasjoner. Kan man ikke det, er forholdet tapt.

Anonymkode: b4a6e...43e

Er det ikke tapt allerede når det (åpenbart) ikke er likestilt?

Anonymkode: bcd81...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Å være konfronterende er jo ikke et sjarmtrekk. Men det er ikke så bra å være unnvikende heller. 

Det beste er å kunne si i fra på en rolig og høflig måte før noe blir et så stort problem at det krever konfrontasjon. 

Anonymkode: 7d11d...7a3

Ser at jeg glemte å svare deg, her.

Er enig i det du skriver. Samtidig, jeg tenker det du sier like gjerne kan handle om grensesetting som om konfrontasjon?

Det å sette grenser må man jo alltid ha lov til, det har jeg ikke ment å si at er dumt. 

Anonymkode: bcd81...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk for svar  

Jar faktisk ikke tenkt på det som noe ideal, og er enda ikke helt sikker på om ditt innlegg ville falt ned i «humble brag»-hullet om jeg ga det mer tid, men…jeg kan forstå at noen ønsker seg litt mer mot til å stå opp for ting i blant, det kan jeg.

Det går kanskje an å øve seg?  

Anonymkode: bcd81...d0f

Innmari merkelig tankegang du har. 

Du fremstår som om du forsøker å være veldig reflektert, men du evner ikke skille nyanser ser jeg i flere av dine svar. 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det du beskriver er jo egentlig hele miljøer, eller klasser, i et samfunn. Det stemmer forøvrig godt med hva man ser på film og underholdning særlig fra USA.

Her i Norge er det likevel ikke sånn. Tror de aller fleste reagerer på konfronterende enkeltmennesker med fremmed følelse.

Anonymkode: bcd81...d0f

Jeg er uenig. Det er mye av det i Norge også. 

Konfliktskyhet er like konfliktskapende som konflikt - det bare foregår gjennom en annen dynamikk. Ofte like skadelig i nære relasjoner. En balansegang er jo, naturlig nok, det beste. 

Anonymkode: a7c58...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er det ikke tapt allerede når det (åpenbart) ikke er likestilt?

Anonymkode: bcd81...d0f

? 

Anonymkode: b4a6e...43e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg må si, grensesetting og det å si sin mening, ikke er det jeg tenker på når jeg tenker konfrontasjon. Konfrontasjon er mer…

«Bank bank bank! Ja, hallo der! Jeg og de andre damene i nabolaget legger merke til at du ikke setter på ungene dine lue, og det er bare fem grader ute. Hva tenker du om omsorgssvikt? Nå må du ta og skjerpe deg altså, ellers må vi gå drastisk til verks!»

Altså at man truer en annen person til å gjøre slik eller sånn.

Tar du ikke på ungene lue i 5 grader?

Hva tenker du på dame?

Ta på de lue. 

Anonymkode: b5d53...162