Langt samliv og barn

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har bodd og vært sammen de siste 20 årene, vi har to barn i skolealder og eier hus, bil og regninger sammen.

De siste årene har forholdet skrantet, så vi tok kontakt med parterapeut i vinter, og er nå igjen på ett bra sted.

Problemet mitt er at jeg ikke elsker mannen min lenger på samme måte som jeg gjorde da barna var mindre. Med årene har jeg fått mer fritid og tid til meg selv og verdsetter mitt liv. Jeg har også startet å snakke med en mann som er noen år yngre enn meg og må vel innrømme at jeg er litt småforelsket. Vi har aldri gjort noe sammen, men vi prater daglig. Hva gjør jeg nå? Jeg verdsetter livet jeg har her hjemme sammen med mann og barn, men for meg er dette blitt overfladisk, og jeg savner faktisk å bo alene og ikke ha noen (sett bort fra barna da!) å forholde meg til. Da forholdet skrantet så jeg for meg livet alene og hvor godt det kunne vært, men når han nå er inne igjen 100% i forholdet får jeg meg ikke til å forlate han heller. Dette er ikke pga den andre mannen jeg er startet å snakke med, alt dette oppstod før han kom inn i bildet. Er det noen med liknende erfaringer og hva gjorde dere? Ble dere i forholdet? Kan man bli forelsket i mannen sin på nytt? Jeg er rådløs og vil fortsatt gå, men han er så fin og stødig type som jeg også tross alt har delt halve livet mitt med.

Anonymkode: 6503c...50a

[powerpuffen]

Jeg tror ikke du vil finne fred, med mindre du gjør det som føles riktig for din egen indre lykke.
Livet er alt for kort for å ikke lytte til hjertet foran hodet på enkelte spørsmål. Selv om du har delt halve livet ditt med han, så betyr det ikke at han er ment for å være hele livet ditt. 

Da min eks gjorde det slutt med meg for andre gang etter å ha angret seg første gang, så tenkte jeg: vel, det er ikke over mellom oss, hans del av mitt liv er bare ferdig. Det var helt riktig at det skulle bli slutt mellom oss. 

[AnonymBruker]

Tror ikke det finnes fasit på dette. Et langt samliv vil endre dere begge. Jeg tror ikke at mange er forelsket i partneren etter 20 år men mange velger likevel å bli. Hvorfor? Jo felles historie, barn, familie og alt det som binder en sammen. 

Anonymkode: a7eac...1ce

[AnonymBruker]

Prioriter barna dine og familien. Du velger selv å oppmuntre følelsene for en annen mann. Det er komplett egoistisk.

Anonymkode: 32ebe...70f

[AnonymBruker]

Man lever bare en gang.

Anonymkode: b72ec...821

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og samboer har bodd og vært sammen de siste 20 årene, vi har to barn i skolealder og eier hus, bil og regninger sammen.

De siste årene har forholdet skrantet, så vi tok kontakt med parterapeut i vinter, og er nå igjen på ett bra sted.

Problemet mitt er at jeg ikke elsker mannen min lenger på samme måte som jeg gjorde da barna var mindre. Med årene har jeg fått mer fritid og tid til meg selv og verdsetter mitt liv. Jeg har også startet å snakke med en mann som er noen år yngre enn meg og må vel innrømme at jeg er litt småforelsket. Vi har aldri gjort noe sammen, men vi prater daglig. Hva gjør jeg nå? Jeg verdsetter livet jeg har her hjemme sammen med mann og barn, men for meg er dette blitt overfladisk, og jeg savner faktisk å bo alene og ikke ha noen (sett bort fra barna da!) å forholde meg til. Da forholdet skrantet så jeg for meg livet alene og hvor godt det kunne vært, men når han nå er inne igjen 100% i forholdet får jeg meg ikke til å forlate han heller. Dette er ikke pga den andre mannen jeg er startet å snakke med, alt dette oppstod før han kom inn i bildet. Er det noen med liknende erfaringer og hva gjorde dere? Ble dere i forholdet? Kan man bli forelsket i mannen sin på nytt? Jeg er rådløs og vil fortsatt gå, men han er så fin og stødig type som jeg også tross alt har delt halve livet mitt med.

Anonymkode: 6503c...50a

Aller fleste du gjør er å kutte kontakten. 

Gresset er ikke grønnere på andre siden av gjerdet. 
Selvsagt virker det slik å. Det er spennende, dere har ikke hverdag sammen etc.. 

Anonymkode: c2cb1...c81

[AnonymBruker]

Enten vil du bli i dette forholdet og jobbe med det du har. Etter 20 år er det alltid "spennende" med litt ny input. Det vil komme og gå. Det dummeste du gjør da er å opprettholde kontakten med denne fyren og pleie det "spennende" du har med ham.

Er du uansett ferdig med mannen din, så avslutter du - av hensyn til ham. Jeg kan også drømme om å bo alene og ikke ha noen å ta hensyn til, etter mange år med fire barn i hus, mann, hunder osv. Nå er det bare oss to (og et barn på studenthybel, så ikke HELT flyttet hjemmefra enda) pluss bikkjer igjen, og jeg har fått mye mer tid til meg selv og oss. Kjærligheten mellom oss har selvfølgelig endret form opp gjennom alle årene, og selvfølgelig har det ikke vært rosenrødt bestandig, jeg har vært lei og det har han også. Men jeg er glad vi har stått fast ved hverandre. Jeg tror ikke nødvendigvis gresset er så mye grønnere på den andre siden når det blir hverdag, regninger, søppelutbæring og vindusvask der også...

Anonymkode: 5a3e8...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Tror ikke det finnes fasit på dette. Et langt samliv vil endre dere begge. Jeg tror ikke at mange er forelsket i partneren etter 20 år men mange velger likevel å bli. Hvorfor? Jo felles historie, barn, familie og alt det som binder en sammen. 

Anonymkode: a7eac...1ce

Det er sant at mange velger å bli pga nevnte ting, men så finnes også de som blir fordi de fremdeles er forelsket. mannen min og jeg har vært sammen i 23 år og kan ikke tenke oss livet uten hverandre. vi reiser på turer sammen og finner tid hverandre,

TS, dette er noe u må finne ut av selv. Har dere prøvd å bruke tiden sammen? reise bort bare dere to?

Anonymkode: 92c22...96e

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og samboer har bodd og vært sammen de siste 20 årene, vi har to barn i skolealder og eier hus, bil og regninger sammen.

De siste årene har forholdet skrantet, så vi tok kontakt med parterapeut i vinter, og er nå igjen på ett bra sted.

Problemet mitt er at jeg ikke elsker mannen min lenger på samme måte som jeg gjorde da barna var mindre. Med årene har jeg fått mer fritid og tid til meg selv og verdsetter mitt liv. Jeg har også startet å snakke med en mann som er noen år yngre enn meg og må vel innrømme at jeg er litt småforelsket. Vi har aldri gjort noe sammen, men vi prater daglig. Hva gjør jeg nå? Jeg verdsetter livet jeg har her hjemme sammen med mann og barn, men for meg er dette blitt overfladisk, og jeg savner faktisk å bo alene og ikke ha noen (sett bort fra barna da!) å forholde meg til. Da forholdet skrantet så jeg for meg livet alene og hvor godt det kunne vært, men når han nå er inne igjen 100% i forholdet får jeg meg ikke til å forlate han heller. Dette er ikke pga den andre mannen jeg er startet å snakke med, alt dette oppstod før han kom inn i bildet. Er det noen med liknende erfaringer og hva gjorde dere? Ble dere i forholdet? Kan man bli forelsket i mannen sin på nytt? Jeg er rådløs og vil fortsatt gå, men han er så fin og stødig type som jeg også tross alt har delt halve livet mitt med.

Anonymkode: 6503c...50a

Selvfølgelig er det annerledes etter 20år sammen, da er det vel mer kjærlighet og respekt, skal du hoppe på en ny hver gang du ikke er forelsket lenger? Splitte familien hver gang også?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er sant at mange velger å bli pga nevnte ting, men så finnes også de som blir fordi de fremdeles er forelsket. mannen min og jeg har vært sammen i 23 år og kan ikke tenke oss livet uten hverandre. vi reiser på turer sammen og finner tid hverandre,

TS, dette er noe u må finne ut av selv. Har dere prøvd å bruke tiden sammen? reise bort bare dere to?

Anonymkode: 92c22...96e

Vet du, jeg tror de færreste er forelsket etter 20 år. Det er gått over til noe annet, kall det kjærlighet, samhørighet, vennskap eller hva du vil.

Og helt enig ts må finne ut av dette helt selv. men det hjelper ikke å pleie følelser for en annen. Da vil mannen og det de har sammen virke kjedelig og traust når det sees opp imot drømmen om en ny og spennende mann.

Anonymkode: a7eac...1ce

[AprilLudgate]

Vel, det du opplever nå vil repetere seg med en ny partner over tid.

Ting er ikke statisk - og man har ulike faser.

De fleste har møtt en sjarmerende person eller ti iløpet av livslange forhold. 
 

Jeg ville hatt flere partnere om jeg skulle dratt videre for hver kjekke og sjarmerende mann som har vært innom min sfære på ulike vis. Jeg ville aldri oppnådd 10-20+ år sammen. 
 

Men jeg ønsker ikke det, spesielt ikke etter barn. 
 

«Vi er nå igjen på et bra sted».

Hører du ikke selv hvor korttenkt det høres ut å slippe en relasjon som ble bra igjen etter så mange år sammen? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Tror ikke det finnes fasit på dette. Et langt samliv vil endre dere begge. Jeg tror ikke at mange er forelsket i partneren etter 20 år men mange velger likevel å bli. Hvorfor? Jo felles historie, barn, familie og alt det som binder en sammen. 

Anonymkode: a7eac...1ce

Er forhold er mer enn forelskelse dog.. bare nevner det. Så denne på Instagram her forleden og syns det var en fin påminner… 

Anonymkode: 52b11...e09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er sant at mange velger å bli pga nevnte ting, men så finnes også de som blir fordi de fremdeles er forelsket. mannen min og jeg har vært sammen i 23 år og kan ikke tenke oss livet uten hverandre. vi reiser på turer sammen og finner tid hverandre,

TS, dette er noe u må finne ut av selv. Har dere prøvd å bruke tiden sammen? reise bort bare dere to?

Anonymkode: 92c22...96e

Signerer denne.
Vi har 25 år sammen, og elsker å reise på turer bare oss to. Får fortsatt til tider sommerfugler i magen. Vi har det jo veldig gøy sammen, og vi har det godt sammen.

Man må bruke tid sammen... Ikke bruke tiden sin på en annen flørt.

Anonymkode: c2cb1...c81