Jeg trenger solskinnshistorier om spiseforstyrrelser

[AnonymBruker]

Datter 19 år står i dette nå, det er selvfølgelig helt forferdelig for henne, men også for oss foreldre.

Har gått til behandling hos DPS en måneds tid nå uten at vi merker veldig bedring, enkelte dager gråter og spiser hun og det er alltid negative tanker forbundet med mat. Jeg er redd dette skal ødelegge fremtiden hennes, hun har store drømmer for videre utdanning, 

Vær så snill, gi meg solskinnshistorier om ungdom som har blitt friske fra denne "dritten" ❤️

Anonymkode: f19db...3a0

[AnonymBruker]

Be om et opphold på en spesialavdeling for spiseforstyrrelser. DPS klarer ofte ikke å følge opp godt nok. 

Jeg har hatt spiseforstyrrelser selv, litt utypisk forløp som sikkert ikke er det samme hos dere så vet ikke hvor relevant det er å fortelle, men jeg er idag helt frisk og har vært det i mange år ❤️ 

Anonymkode: dc503...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Be om et opphold på en spesialavdeling for spiseforstyrrelser. DPS klarer ofte ikke å følge opp godt nok. 

Jeg har hatt spiseforstyrrelser selv, litt utypisk forløp som sikkert ikke er det samme hos dere så vet ikke hvor relevant det er å fortelle, men jeg er idag helt frisk og har vært det i mange år ❤️ 

Anonymkode: dc503...e70

Så glad for at du er frisk ❤️ ts

Anonymkode: f19db...3a0

[AnonymBruker]

Hadde sf. Det var ingen bedring i løpet av kun en måned. Det var endring over tiiiiiid. 

Jeg var ikke undervektig lenge, men sleit i flere år. Hadde litt tankestrev rundt det 10 år etter utbrudd (startet da jeg var 16). Tror jeg da var litt som alle andre på min alder på det punktet. I dag er jeg 40 år, utdannet,  familieliv og har ingen problemer med mat, følelsesregulering, selvbilde osv. 

Anonymkode: b074d...98d

[AnonymBruker]

Min søster led av spiseforstyrrelser (bulimi) i samme alder, og er i dag frisk. Jeg kjenner ikke til behandlingsforløpet, men hun gikk til privat behandling ved en klinikk som spesialiserte seg. 

Hun kan lett trigges, men gjennom behandlingen og livey etter har hun bygd en robust motstand mot triggere, og er veldig bevisst på fallgruvene for tilbakefall. 

Både hun og bestevenninne, som begge led av bulimi, har kommet seg ut av det. Det tok lengre tid med venninnen, som ble vesentlig dårligere. Men også hun ble til sist frisk.

Det er i alle fall en solskinnshistorie. 

Anonymkode: 3ed69...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Min søster led av spiseforstyrrelser (bulimi) i samme alder, og er i dag frisk. Jeg kjenner ikke til behandlingsforløpet, men hun gikk til privat behandling ved en klinikk som spesialiserte seg. 

Hun kan lett trigges, men gjennom behandlingen og livey etter har hun bygd en robust motstand mot triggere, og er veldig bevisst på fallgruvene for tilbakefall. 

Både hun og bestevenninne, som begge led av bulimi, har kommet seg ut av det. Det tok lengre tid med venninnen, som ble vesentlig dårligere. Men også hun ble til sist frisk.

Det er i alle fall en solskinnshistorie. 

Anonymkode: 3ed69...64c

Det er en solskinnshistorie, takk ❤️

Anonymkode: f19db...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hadde sf. Det var ingen bedring i løpet av kun en måned. Det var endring over tiiiiiid. 

Jeg var ikke undervektig lenge, men sleit i flere år. Hadde litt tankestrev rundt det 10 år etter utbrudd (startet da jeg var 16). Tror jeg da var litt som alle andre på min alder på det punktet. I dag er jeg 40 år, utdannet,  familieliv og har ingen problemer med mat, følelsesregulering, selvbilde osv. 

Anonymkode: b074d...98d

Så glad for at du kom deg ut av det ❤️

Anonymkode: f19db...3a0

[AnonymBruker]

Jeg hadde anoreksi da jeg var på samme alder (det er snart 30 år siden). Som de andre skriver, det tar tid. Lang tid. En måned er ingenting. Jeg var innlagt ett helt år, og gikk til DPS i fem år. Jeg var veldig syk. Men jeg ble frisk, i hvert fall så frisk som man kan bli, tror jeg. Å være så syk setter spor. Forhåpentligvis er kompetansen hos behandlere bedre nå enn da jeg var ung. Jeg fikk meg både utdannelse og jobb og familie. Har en jobb jeg trives veldig godt i. Men det ble nok kanskje en annen, og litt kortere, utdanning enn det hadde blitt hvis jeg ikke ble syk. 

Anonymkode: 1ea0f...d76

[AnonymBruker]

Jeg begynte å slite med mat som 14-åring. Ble sakte værre. Det tok liksom mange år fra problemene startet til det var ille. Ble fysisk dårlig av å spise mat. Handlet ikke om å bli tynn for min del. Men samtidig ble jeg veldig glad når folk sa at jeg var tynn.. Det var rett og slett et symptom på psykisk sykdom. Jeg begynte å få hjelp da jeg var 23. Har tatt mange år, og kan fortsatt slite med litt tvangstanker etc når det kommer til mat, men er ikke i nærheten av så ille som det var i tenårene. Nå er jeg 30 med mann og barn. Sliter litt med å stå i jobb, men jeg har troen på at videre samtaler med psykolog kommer til å bedre situasjonen mer❤️ men det tar tid.

Anonymkode: 98bdf...f31

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Datter 19 år står i dette nå, det er selvfølgelig helt forferdelig for henne, men også for oss foreldre.

Har gått til behandling hos DPS en måneds tid nå uten at vi merker veldig bedring, enkelte dager gråter og spiser hun og det er alltid negative tanker forbundet med mat. Jeg er redd dette skal ødelegge fremtiden hennes, hun har store drømmer for videre utdanning, 

Vær så snill, gi meg solskinnshistorier om ungdom som har blitt friske fra denne "dritten" ❤️

Anonymkode: f19db...3a0

Vil anbefale deg og ta kontakt med Capio i Fredrikstad for veiledning. Om hun kan få et opphold der så hadde nok det vært det beste. Jeg har inntrykk av at de er veldig dyktige.

https://www.capioanoreksisenter.no/

Abup ville dessverre ikke henvise oss hit, fordi de mente hun var for 'nysyk' noe som er skandaløst etter min mening...

Vårt tilfelle er ikke unikt dessverre. Det er mange foreldre som må kjempe for å få 'riktig' hjelp.

Jeg måtte selv kjempe med nebb og klør for min egen datter, mot denne forferdelige sykdommen. Hun har det mye bedre idag, og går i terapi.

Jeg håper hennes positive utvikling fortsetter 🤞

Alle organisasjoner jeg kunne komme i kontakt med har jeg hatt kontakt med. Søkte støtte og veiledning overalt. 

Håper dere klarer å få hjelp 🤞

[AnonymBruker]

Jeg var alvorlig syk med anoreksi nesten hele ungdomsstiden min, og hadde flere innleggelser på ulike steder, samt mye poliklinisk oppfølging på BUP og etter hvert DPS. Det var en veldig vanskelig tid for både meg og familien min. Men, etter mye om og men begynte jeg å bli bedre. I dag er jeg voksen og har mastergrad, en god jobb, bolig, samboer og flere gode venner. Jeg er aktiv, men tvangstrener ikke (slik jeg gjorde i årevis) og spiser det jeg vil, når jeg vil det. Det går an å bli helt frisk og å ha et godt liv etter en spiseforstyrrelse ❤️ God klem til dere og lykke til med videre behandling! Jeg håper hun får god oppfølging og snart blir bedre, men husk også at en måned er veldig veldig kort tid i denne sammenhengen. Hold på håpet!

Anonymkode: f90e6...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg hadde anoreksi da jeg var på samme alder (det er snart 30 år siden). Som de andre skriver, det tar tid. Lang tid. En måned er ingenting. Jeg var innlagt ett helt år, og gikk til DPS i fem år. Jeg var veldig syk. Men jeg ble frisk, i hvert fall så frisk som man kan bli, tror jeg. Å være så syk setter spor. Forhåpentligvis er kompetansen hos behandlere bedre nå enn da jeg var ung. Jeg fikk meg både utdannelse og jobb og familie. Har en jobb jeg trives veldig godt i. Men det ble nok kanskje en annen, og litt kortere, utdanning enn det hadde blitt hvis jeg ikke ble syk. 

Anonymkode: 1ea0f...d76

Så glad for at det går bra med deg ❤️

Anonymkode: f19db...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg var alvorlig syk med anoreksi nesten hele ungdomsstiden min, og hadde flere innleggelser på ulike steder, samt mye poliklinisk oppfølging på BUP og etter hvert DPS. Det var en veldig vanskelig tid for både meg og familien min. Men, etter mye om og men begynte jeg å bli bedre. I dag er jeg voksen og har mastergrad, en god jobb, bolig, samboer og flere gode venner. Jeg er aktiv, men tvangstrener ikke (slik jeg gjorde i årevis) og spiser det jeg vil, når jeg vil det. Det går an å bli helt frisk og å ha et godt liv etter en spiseforstyrrelse ❤️ God klem til dere og lykke til med videre behandling! Jeg håper hun får god oppfølging og snart blir bedre, men husk også at en måned er veldig veldig kort tid i denne sammenhengen. Hold på håpet!

Anonymkode: f90e6...81a

Det var en solskinnshistorie ❤️

Anonymkode: f19db...3a0

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (11 minutter siden):

Vil anbefale deg og ta kontakt med Capio i Fredrikstad for veiledning. Om hun kan få et opphold der så hadde nok det vært det beste. Jeg har inntrykk av at de er veldig dyktige.

https://www.capioanoreksisenter.no/

Abup ville dessverre ikke henvise oss hit, fordi de mente hun var for 'nysyk' noe som er skandaløst etter min mening...

Vårt tilfelle er ikke unikt dessverre. Det er mange foreldre som må kjempe for å få 'riktig' hjelp.

Jeg måtte selv kjempe med nebb og klør for min egen datter, mot denne forferdelige sykdommen. Hun har det mye bedre idag, og går i terapi.

Jeg håper hennes positive utvikling fortsetter 🤞

Alle organisasjoner jeg kunne komme i kontakt med har jeg hatt kontakt med. Søkte støtte og veiledning overalt. 

Håper dere klarer å få hjelp 🤞

Takk for tips, skal gjøre det hvis Dps ikke klarer og gi tilstrekkelig hjelp.

Glad for at det går bedre med din datter ❤️

Anonymkode: f19db...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg begynte å slite med mat som 14-åring. Ble sakte værre. Det tok liksom mange år fra problemene startet til det var ille. Ble fysisk dårlig av å spise mat. Handlet ikke om å bli tynn for min del. Men samtidig ble jeg veldig glad når folk sa at jeg var tynn.. Det var rett og slett et symptom på psykisk sykdom. Jeg begynte å få hjelp da jeg var 23. Har tatt mange år, og kan fortsatt slite med litt tvangstanker etc når det kommer til mat, men er ikke i nærheten av så ille som det var i tenårene. Nå er jeg 30 med mann og barn. Sliter litt med å stå i jobb, men jeg har troen på at videre samtaler med psykolog kommer til å bedre situasjonen mer❤️ men det tar tid.

Anonymkode: 98bdf...f31

Håper du etterhvert blir helt frisk, med min datter startet det også med en depresjon ❤️ ts

Anonymkode: f19db...3a0

[AnonymBruker]

En måend er ingen ting når det kommer til spiseforstyrrelse. De sier at det kan ta like lang tid å bli frisk, som det man har vært syk. 

Vær tålmodig, og vær rause med hverandre. Dette er en skikkelig vanskelig tid, men at datteren din vil ha hjelp er et veldig godt tegn, og gjør prognosene veldig mye bedre.

Anonymkode: 5ead1...9bb

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk for tips, skal gjøre det hvis Dps ikke klarer og gi tilstrekkelig hjelp.

Glad for at det går bedre med din datter ❤️

Anonymkode: f19db...3a0

Tusen takk ❤️

[Gnå]

Kan anbefale boka "Vår vei ut". Her kan du lese om den: Selma slet med anoreksi – nå lanserer mor og datter bok om spiseforstyrrelser – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio

Heia deg og datteren din!

[AnonymBruker]

Jeg ble aldri alvorlig undervektig selv, jeg klarte heldigvis å snappe litt utav det på vei dit. Helt borte blir det nok aldri, men jeg har det veldig bra (15år-30år nå. Jeg hadde ikke noe underliggende problemer, kontrollbehov eller annen historikk, jeg ble bare sykelig opptatt av å være slank, og trente mye. Det har aldri gitt seg, men standarden min er annerledes nå, jeg veier meg ikke, går opp en klesstørrelse hvis S ikke passer, og jeg har mer lyst på muskuløse armer og lår enn de kvistene jeg beundret før.

Det som har hjulpet meg veldig i det siste er å følge noen få treningkanaler på YouTube (for eksempel jeff nippard). De legger stor vekt på at det er viktig å spise nok, så nå er jeg nesten mer stressa for å spise for lite 😄

Men YouTube kan også være et skikkelig kaninhull, det er derfor jeg bare holder meg til noen svært få!!

Anonymkode: 934e5...90f

[AnonymBruker]

Fikk diagnosen anoreksia da hun var 14 år. Vi gikk først i FBT på BUP. Det var virkelig ikke til hjelp. Å skulle være både mamma og behandler (som behandlingen legger opp til) samtidig ble veldig vanskelig, både for henne og for meg. Hjalp heller ikke på at de som hadde terapien med oss var fryktelig dårlige og hadde liten erfaring med spiseforstyrrelser. 

Heldigvis hadde hun en god psykiater på BUP, som hjelp endel og hun fikk ordnet slik at en kognitviv adferdsterapeut tok over behandlingen. Det var mye mer nyttig.

Nå er hun 16 år, spiser fortsatt lite, men siste månedene har hun ikke gått mer ned i vekt. Og det er positivt. Hun er heller ikke manisk med å trene hver dag heller. Hun trener fortsatt, men ikke like mye. Så det går sakte fremover, per nå. Og så får vi holde pusten og håpe på det beste. 

Anonymkode: 46715...b38