100% jobb virker umulig

[AnonymBruker]

Jeg er nå 14 uker på vei. Har vært noe 100% og noe 50% sykemeldt siden uke 6. Denne uken var jeg klar for å komme tilbake i 100% jobb, selvom legen har sagt det bare er å gi beskjed om jeg trenger noe sykemelding. 

Jeg var på jobb som vanlig i går, men det var tøft. Kvelden var jeg ikke god i formen. I dag kunne jeg ta hjemmekontor, som "reddet" meg. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare 100% jobb fremover, syns derimot det er veldig kjedelig å ta ny sykemelding. Men er det en gang i livet jeg vil høre på kroppen, så er det nå. 

Noen som har vært sykemeldt i svangerskapet? 

Anonymkode: 76d9b...9fa

[AnonymBruker]

Hva slags jobb er det? Hvid du kan ta hjemmekontor så det er jo supert. Føler med deg!

Anonymkode: 815fd...2cc

[AnonymBruker]

Vet ikke hva du jobber med eller hvorfor du ble sykemeldt, men se om du kvalifiserer for svangerskapspenger først. Sykemelding er nyttig og bra når man trenger det. Nei graviditet er ikke en sykdom men mange blir såpass dårlige at det går ut over arbeidsevne og er det sykdom hos deg så er sykemelding tingen. Er det jobben som er så stressende og belastende at det innebærer risiko for deg, din helse og barnet/graviditeten er arbeidsgiver pliktet til å tilrettelegge. Kan de ikke det har du rett på svangerskapspenger.  Det kjipe med sykemelding er at foreldrepengesatsen beregnes av inntekten din før du går ut i perm, så om du er sykemeldt 50% og får 50% av normal lønn er det din "inntekt" som NAV regner på. Svangerskapspenger gir utbetalt 100% av din ordinære lønn selv om du jobber tilsvarende 50% stilling .

Hør med kommunejordmor hva hun mener du har krav på! 

Anonymkode: 2617a...881

[AnonymBruker]

Det er vel mange meninger om dette med graviditet og sykemelding. Jeg er i uke 33 med nummer 2 nå, har jobbet fullt på kontoret hele veien. Er heldig og er i god fysisk form, men man blir definitivt merkbart sliten når man er gravid, bærer tungt, sover dårlig og ikke får hvilt noe særlig med en aktiv 3-åring i hus. Jeg har egentlig gitt opp alt annet enn familien for å kunne stå i jobb - tid med venner, egentid, hobby, husarbeid... Så vil noen mene at det ikke skal være nødvendig å gi opp livet sitt for jobb, og heller ta den sykemeldingen. Det vil variere fra person til person (og sikkert lege til lege) hva man velger å gjøre. Jeg ønsker å gjøre det jeg kan nå, så blir det ekstra lang permisjon og deltidsjobbing etterpå for min del. 

Anonymkode: cafc6...106

[AnonymBruker]

Hva er det du egentlig lurer på?

Jeg er gravid og har ikke behov for sykemelding. Det vil være individuelt behov etter hva slags form og jobb man har.  

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kjipe med sykemelding er at foreldrepengesatsen beregnes av inntekten din før du går ut i perm, så om du er sykemeldt 50% og får 50% av normal lønn er det din "inntekt" som NAV regner på. Svangerskapspenger gir utbetalt 100% av din ordinære lønn selv om du jobber tilsvarende 50% stilling .

Hva prøver du å si her? Svangerskapspengene beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden. 

Anonymkode: aa23e...c9c

[urenluren]

Jeg har jobbet 80% mesteparten av graviditeten, og syntes det har fungert fint. Det hjalp veldig med én ekstra fridag i uka. Har en på under 2 fra før, og må ha overskudd til barnet mitt. Nå mot slutten har jeg blitt 100% sykemeldt pga bekkenløsning, dårlig søvn og dårlig allmenntilstand, og har ikke dårlig samvittighet for det. Vi bidrar til samfunnet, og er gravide en svært kort periode i løpet av et lagt arbeidsliv. 
 

Det er lurt å jobbe litt, men ikke slit deg ut. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er nå 14 uker på vei. Har vært noe 100% og noe 50% sykemeldt siden uke 6. Denne uken var jeg klar for å komme tilbake i 100% jobb, selvom legen har sagt det bare er å gi beskjed om jeg trenger noe sykemelding. 

Jeg var på jobb som vanlig i går, men det var tøft. Kvelden var jeg ikke god i formen. I dag kunne jeg ta hjemmekontor, som "reddet" meg. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare 100% jobb fremover, syns derimot det er veldig kjedelig å ta ny sykemelding. Men er det en gang i livet jeg vil høre på kroppen, så er det nå. 

Noen som har vært sykemeldt i svangerskapet? 

Anonymkode: 76d9b...9fa

Du bør være forberedt på at 100% jobb ofte føles helt umulig når du skal tilbake i jobb etter permisjon, mest sannsynlig mye verre enn det du føler nå. Begynn å tenke på hvordan dere kan innrette dere på å få til mindre stillingsprosent etter permisjon er mitt råd..

Anonymkode: e1282...030

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du bør være forberedt på at 100% jobb ofte føles helt umulig når du skal tilbake i jobb etter permisjon, mest sannsynlig mye verre enn det du føler nå. Begynn å tenke på hvordan dere kan innrette dere på å få til mindre stillingsprosent etter permisjon er mitt råd..

Anonymkode: e1282...030

Dette trenger ikke være riktig. Vi har tre barn og jobber fulltid begge to. Har aldri opplevd det som umulig. Men vi har begge relativt fleksibel jobb slik at vi har mulighet til å bytte på og tilpasse henting og levering, sykedager og andre behov. 

Anonymkode: aa23e...c9c

[Furstina]

Tänk på att 1 trimester inte alltid är samma sak som hela graviditeten.
jag var jättetrött (men jobbade ändå 100%) i första trimester. Sedan gick det bättre för mig.
Andra har det värre.

Ta en uke i taget. Benytt deg av hjemmekontor. 
Og gled deg till barnet

[AnonymBruker]

Jeg var gradert sykemeldt i svangerskapene fra ca 4-5 mnd. Jeg var sykepleier på sykehjem på den tiden, og det var ikke mulig å tilrettelegge seg bort fra fysisk arbeid. Man går gjerne 10000 skritt i løpet av en vakt. De tunge løftene på sykehjem er i stor grad en myte, men det er mye ugunstige arbeidsstillinger. For eksempel ned på gulvet for å ta på benklær og sko. Jeg mestret fint stell i seng, men alt annet var et stort ork, etterhvert kranglet bekkenet for hvert steg på hardt flisegulv. Arbeidstempoet på denne tiden var også helt avsindig, og man var gjerne eneste sykepleier som dekte flere avdelinger, og dermed ble trakkingen desto verre. Tilretteleggingen bestod i sparkesykkel som virkelig satte i gang smertene. Det er 15 år siden nå, og jeg ser at det er mye bedre bevissthet rundt tilrettelegging nå. Jeg unner dagens gravide all den tilretteleggingen de kan få, men jeg kjenner at jeg blir litt bitter på at alt var "umulig" på den tiden jeg var gravid. Arbeidsgiver ville helst ha deg ut så de kunne slippe hele greia, samtidig som de var flinke til å fortelle hvor mye de selv jobbet og stod på som gravide på 70-tallet for å shame deg for hver en tilrettelegging du bad om. 

Jeg hadde en klar formening om at jeg skulle bli en frisk gravid som jobbet 100 % fram til fødsel, og det var et stort nederlag å bli sykemeldt. Med første greidde jeg 50 % frem til permisjonsstart og det gikk noenlunde. Jeg klarte ikke to dager på rad, måtte ha en hviledag mellom vaktene. Med nr 2 hadde jeg en ettåring hjemme i tillegg og det ble uendelig mye tyngre da jeg ikke kunne hvile mellom vaktene på samme måte. Desto mindre hvile fordi fødselsdatoen ikke klaffet med rett på barnehageplass, og vi var avhengig av barnevakter fra dag til dag. Barnevakt måtte spares til tidligvakter, og på kveldsvaktdager var jeg hjemme med eldste frem til vaktstart. Jeg ble 50% sykemeldt i uke 20 og det økte til 80% fra uke 32.  Denne sykemeldingsgraden hadde jeg frem til permisjon. Sett tilbake burde jeg tatt mot mer sykemelding, legen mente full sykemelding kunne forsvares i begge svangerskapene. I første gikk det på sitt vis med 50%, jeg hadde ikke andre forpliktelser og mannen tok alt hjemme. I andre gikk min stahet ut over meg selv og eldste, fra uke 20 til jeg tok ut 80% i uke 32 gikk all tid hjemme med til å ha smerter og være sliten samtidig som jeg gjorde mitt beste for å følge etter en aktiv ettåring. Jeg husker nesten ingen ting fra den perioden. Det ble mye bedre etter at jeg gikk opp i sykemeldingsgrad. Det var godt å være den ene dagen på jobb enda så tungt det var, og fraværet fra jobb blir jo mer enn langt nok med tanke på at man skal ha permisjon etter fødselen, men jeg skulle bedt om 80% mye før. 

Mitt klare råd: Jobb det du kan innenfor rimelighet, men ikke et øyeblikk mer. Ingen kommer til å takke deg for at du setter egen helse på spill under graviditeten. Ikke still høyere krav til deg selv enn det du ville stilt til andre. Du skal nok ikke være gravid veldig mange ganger, det dreier seg om korte paranteser i arbeidskarrieren din. Samtidig, har du helse til det og det kan tilrettelegges så du får arbeidet under svangerskapet, så er det positivt. Det forkorter ventetiden og er givende. 

Anonymkode: 2b170...fd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Dette trenger ikke være riktig. Vi har tre barn og jobber fulltid begge to. Har aldri opplevd det som umulig. Men vi har begge relativt fleksibel jobb slik at vi har mulighet til å bytte på og tilpasse henting og levering, sykedager og andre behov. 

Anonymkode: aa23e...c9c

Nå handlet dette om graviditet og ikke vanlig hverdag  

Anonymkode: 90c46...bf2

[AnonymBruker]

I mine 3 graviditeter har jeg slitt med å være mer trøtt enn vanlig, men det har aldri vært årsaken til å bli sykemeldt.

1. Hypermesis

2. Bekkenløsning og låsning, jobbet litt og gikk til behandling.

3. Truende prematur uke 28 gjorde meg sykemeldt til jeg fødte  

Anonymkode: 90c46...bf2

[AnonymBruker]

Var sykemeldt 100% forrige svangerskap og er det også nå i dette svangerskapet (uke 18) på grunn av hyperemesis. Det jeg kanskje vil anbefale er å trappe opp jobb for å se hvor grensen din går? Jeg har selv begynt med det, er 100% sykemeldt, men forsøker å jobbe noen timer i uka, og planlegger å øke gradvis for å se om jeg klarer finne en god balanse.

Anonymkode: c0193...b9a