Forelsket i en annen

[Solstråle1]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du er emosjonelt utro om du ikke har fortalt mannen din om det, jo.

Anonymkode: 976a0...11e

Ingen har krav på å vite sin partneres innerste tanker og følelser. Så lenge ts ikke agerer på følelsene sine gjør hun ingenting galt. Hva godt kan komme ut av å fortelle mannen dette? 

[AnonymBruker]

pillowfighter skrev (10 timer siden):

Det er jeg ikke enig i. Hadde jeg matet følelsene, delt mye med henne jeg er forelsket i osv, ja, men nå har vi minimalt med kontakt nettopp fordi jeg ønsker at situasjonen skal endre seg. Uansett tror jeg ikke det nødvendigvis kommer så mye godt ut av å fortelle det til mannen. Men har vurdert det. Vondt å stå i alene..!

Du er emosjonelt utro. Og du mater følelsene dine ved å ikke ta avstand.

Du velger å stå i det «alene» på den måten du gjør, og fremstille deg som et offer (vondt å stå alene). Du har mange muligheter til å ta mer avstand, du vil bare ikke. 

Anonymkode: f9b46...ded

[AnonymBruker]

pillowfighter skrev (11 timer siden):

Jeg har vel aldri opplevd noe mer ensomt enn det jeg står i nå.. Så forelsket i en kollega!! Vi har begge familier på hver vår kant. Vi er venninner privat og er del av en liten gjeng venninner på jobb. Det er uaktuelt at det kan bli noe mer mellom oss (vil ikke splitte verken mitt eller hennes ekteskap). Samtidig uaktuelt å melde meg ut av gjengen og/eller bytte jobb. Jeg må stå i disse følelsene alene. Ironisk nok føler jeg at den eneste jeg vil/kan snakke med om dette, er nettopp henne.. jeg har en mistanke om at hun føler det samme, men det kan like greit være ønsketenking. Veldig vanskelig å skille fordi vi er venner og nsturligvis liker hverandre vennskapelig. Har noen opplevd noe lignende? Gikk det over uten å bryte kontaken? Vil gjerne være hennes venn uten disse følelsene..

Man må fjerne seg fra forelskelsen, du er allerede emosjonelt utro, og det virker dersom hun andre er klar for mer, så kommer du til å bli også fysisk utro.

Jeg synes ikke det verste er å forelske seg, men dersom man dyrker forelskelsen i form av kontakt og å jobbe i lag. Det første kunne jeg tilgitt, men ikke dersom du fortsetter kontakten. Du vet, livet er ikke i pose og sekk, og jeg hadde droppet deg dersom du ville fortsette forholdet vårt, men at det ville vært uaktuelt å bryte kontakt og skifte jobb. Det er emosjonelt utroskap. 

Anonymkode: 5d886...921

[AnonymBruker]

Solstråle1 skrev (24 minutter siden):

Ingen har krav på å vite sin partneres innerste tanker og følelser. 

Helt uenig. En av styrkene i mitt forhold, er et jeg og partner kan dele alt, også våre innerste følelser. Det er det som gjør forholdet dypt på et helt annet plan. Det betyr ikke at man trenger å si den minste ting, men at man deler de store tingene, de store følelsene. Det motsatte, at man ikke deler, høres for meg ut som et forretningsforhold, hvor forholdet er et kaldt og kjølig AS forretningsforetak. Dere er bare i lag som en fasade. 

Solstråle1 skrev (30 minutter siden):

Så lenge ts ikke agerer på følelsene sine gjør hun ingenting galt. Hva godt kan komme ut av å fortelle mannen dette?

Forelsket kan man bli, men man må fjerne seg fra situasjonen, og stoppe å gi næring til følelsene. Ts kan ikke fortsette å være venninne og kollega. 

Anonymkode: 5d886...921

[Solstråle1]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Helt uenig. En av styrkene i mitt forhold, er et jeg og partner kan dele alt, også våre innerste følelser. Det er det som gjør forholdet dypt på et helt annet plan. Det betyr ikke at man trenger å si den minste ting, men at man deler de store tingene, de store følelsene. Det motsatte, at man ikke deler, høres for meg ut som et forretningsforhold, hvor forholdet er et kaldt og kjølig AS forretningsforetak. Dere er bare i lag som en fasade. 

Forelsket kan man bli, men man må fjerne seg fra situasjonen, og stoppe å gi næring til følelsene. Ts kan ikke fortsette å være venninne og kollega. 

Anonymkode: 5d886...921

Men hva godt kommer det ut av å fortelle at man er betatt/forelsket i andre om man ikke agerer på det? Annet enn å gjøre partner trist og usikker er det null hensikt. Veldig få går gjennom et samliv uten å få gode følelser for andre, og jeg mener at det er en misforstått tanke at man må dele alt man skulle komme til å føle. Å faktisk tro at ens partner deler ALLE sine tanker med en er som regel bare en beskyttelse mot å innse at selv den mest dedikerte partner har sitt eget følelsesliv som hn ikke deler med noen. 
 

Redsel for utroskap er som regel kun et resultat av sin egen usikkerhet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hun er jo ikke utro når hun ikke har handlet på det. Verken emosjonelt eller fysisk. Noen ting rår man ikke over. 

Anonymkode: 6b33e...904

Det er tull! Dette blir mer en hekt enn at en er forelsket eller glad i den andre personen. Når en tillater seg å tenke på det hele tiden, blir det en hekt! 

Anonymkode: 076f3...f07

[AnonymBruker]

Solstråle1 skrev (16 minutter siden):

Men hva godt kommer det ut av å fortelle at man er betatt/forelsket i andre om man ikke agerer på det? Annet enn å gjøre partner trist og usikker er det null hensikt. Veldig få går gjennom et samliv uten å få gode følelser for andre, og jeg mener at det er en misforstått tanke at man må dele alt man skulle komme til å føle. Å faktisk tro at ens partner deler ALLE sine tanker med en er som regel bare en beskyttelse mot å innse at selv den mest dedikerte partner har sitt eget følelsesliv som hn ikke deler med noen. 

Problemet her er ikke at ts, eller hvem som helst kan bli forelsket. Det er hva man gjør med det som avgjør hvilket menneske du velger å være. Velger du å fortsette å pleie omgang med en forelskelse, så har du null respekt for den du er i lag med. 

Anonymkode: 5d886...921

[Solstråle1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Problemet her er ikke at ts, eller hvem som helst kan bli forelsket. Det er hva man gjør med det som avgjør hvilket menneske du velger å være. Velger du å fortsette å pleie omgang med en forelskelse, så har du null respekt for den du er i lag med. 

Anonymkode: 5d886...921

Jeg er dundrende uenig. Jeg syns det er respektløst å involvere sin kjære i ting som kun skaper usikkerhet og sorg. Så lenge man ikke agerer på forelskelsen så gjør man ingenting man bør opplyse om. 
 

Det må være slitsom å være så redd for å miste sin partner at man ønsker å fjerne alle fristelser og kreve innsikt i selv de innerste tanker og følelser. Man er to individ i et forhold, og oppskriften på å miste partneren sin er å være usikker og klengete 

[AnonymBruker]

Solstråle1 skrev (15 timer siden):

Jeg er dundrende uenig. Jeg syns det er respektløst å involvere sin kjære i ting som kun skaper usikkerhet og sorg. Så lenge man ikke agerer på forelskelsen så gjør man ingenting man bør opplyse om. 
 

Det må være slitsom å være så redd for å miste sin partner at man ønsker å fjerne alle fristelser og kreve innsikt i selv de innerste tanker og følelser. Man er to individ i et forhold, og oppskriften på å miste partneren sin er å være usikker og klengete 

1. Merkelig at du ikke synes det er forskjell på: det å bli forelsket og så fjerner man seg fra forelskelsen, og det å forelske seg i noen andre, og du fortsetter å dyrke tid og vennskap med denne personen. Det er himmelvid forskjell på de to tingene. Ser du ikke det?

2. Du har lagt deg på de samme forsøkene på hersketeknikker som mange andre på KG: alle som er uenige med deg og ikke har samme verdier i livet, de stempler du som usikre mennesker. Det der biter ikke på meg, men du bør legge bort slike åpenbare forsøk på hersketeknikker. Du framstår som du har dårlige argumenter for deg selv, når du må ty til slike ting.

3. Det kan sikkert være både-og om om hvor dypt forhold som er vanlig å ha. Men tror at mange av oss som deler alt, synes det er noe fint med at livspartneren kjenner meg ut og inn. 

Anonymkode: 5d886...921

[AnonymBruker]

Den er vond. 

Det kan gå over uten å bryte kontakten, men det tar nok lengre tid og er vanskeligere, enn dersom en av dere hadde byttet jobb og brutt kontakten. 

Jeg tenker ikke du skal si noe til mannen, og egentlig heller ikke henne - dersom følelsene er gjensidige, så blir det plutselig helt Romeo&Julie liksom, forbudt kjærlighet er sterk, og evig eies kun det tapte og blabla. 

Jeg har jo selv (som singel) vært veldig forelsket i en kollega som hadde samboer, hvor det aldri var eller ble noe, det var jo en gjensidig tiltrekning der som nok han også kjente på altså, det merker man jo, men det var også helt uaktuelt for begge. 

Det var litt vondt en stund, men nå er det rart å tenke på - for det gikk faktisk helt hundre prosent over. Ikke som i "hva faen så jeg i han", for han er den samme bra fyren, men de romantiske/seksuelle følelsene er helt borte.

Men det skal sies, vi byttet avdelinger (pga forfremmelser/omorganiseringer), og avstand hjelper jo. Jeg sto nok over en lønningspils eller tre også med akkurat den gjengen han var i. Man kan skape LITT avstand. Og det er det som hjelper mest. 

Ellers må du bare ta tiden til hjelp. Mange stormende forelskelser dør,selv om man aldri tror det kan skje når man er midt i det. Men seigt når det står på. 

Anonymkode: 118b0...649

[AnonymBruker]

Er dette første gang du er forelska i en dame, og er kollegaen din lesbisk (eller er hun også gift med en mann)?

Forstår godt at det ikke bare er å skifte jobb, hvis man har spesialisert seg i en retning, og trives, er det ikke nødvendigvis så lett. 
Jeg mener du ikke skal fortelle verken til venninna eller mannen din. Ta avstand der du kan, og ikke oppsøk situasjoner hvor du er alene med henne. Så får du bare ta tiden til hjelp og vente på at det roer seg.

Anonymkode: ceea2...e58