Forelsket i en annen

[pillowfighter]

Jeg har vel aldri opplevd noe mer ensomt enn det jeg står i nå.. Så forelsket i en kollega!! Vi har begge familier på hver vår kant. Vi er venninner privat og er del av en liten gjeng venninner på jobb. Det er uaktuelt at det kan bli noe mer mellom oss (vil ikke splitte verken mitt eller hennes ekteskap). Samtidig uaktuelt å melde meg ut av gjengen og/eller bytte jobb. Jeg må stå i disse følelsene alene. Ironisk nok føler jeg at den eneste jeg vil/kan snakke med om dette, er nettopp henne.. jeg har en mistanke om at hun føler det samme, men det kan like greit være ønsketenking. Veldig vanskelig å skille fordi vi er venner og nsturligvis liker hverandre vennskapelig. Har noen opplevd noe lignende? Gikk det over uten å bryte kontaken? Vil gjerne være hennes venn uten disse følelsene..

[AnonymBruker]

Så du er utro og synes det er helt greit? Du mater følelsene ved å fortsette kontakt.

Hadde det vært greit om din partner hadde kontakt med noen de var forelsket i?

Anonymkode: 976a0...11e

[AnonymBruker]

Har opplevd det samme, men det var bare jeg som ikke var singel. Vi pratet for så vidt også om det. 

Jeg valgte å gå fra ekteskapet, med dette som en katalysator - ikke årsak, men likevel årsak. Har ikke angret på det. Vi innledet ingenting, hun ønsket ikke å være en som var skylden i noens brudd og syntes det ble alt for alvorlig alt for raskt. 

Det gikk seg til etter hvert. Vi hadde en periode der vi ikke jobbet sammen, så ble vi kolleger igjen og det er uproblematisk. Har en hyggelig tone, men omgås ikke utenfor jobb. 

Anonymkode: 42eb7...57b

[pillowfighter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så du er utro og synes det er helt greit? Du mater følelsene ved å fortsette kontakt.

Hadde det vært greit om din partner hadde kontakt med noen de var forelsket i?

Anonymkode: 976a0...11e

Opplever ikke å være verken utro eller å mate følelsene. Jeg holder meg unna etter beste evne gitt situasjonen og tar f.eks. ikke kontakt med henne eller intierer alenetid. Jeg hadde godtatt det samme fra min mann, han kan heller ikke bare bytte jobb, og har mange relasjoner hvor man er både venn og kollega.

 

[pillowfighter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har opplevd det samme, men det var bare jeg som ikke var singel. Vi pratet for så vidt også om det. 

Jeg valgte å gå fra ekteskapet, med dette som en katalysator - ikke årsak, men likevel årsak. Har ikke angret på det. Vi innledet ingenting, hun ønsket ikke å være en som var skylden i noens brudd og syntes det ble alt for alvorlig alt for raskt. 

Det gikk seg til etter hvert. Vi hadde en periode der vi ikke jobbet sammen, så ble vi kolleger igjen og det er uproblematisk. Har en hyggelig tone, men omgås ikke utenfor jobb. 

Anonymkode: 42eb7...57b

Så bra det gikk seg til og at det oppleves uproblematisk nå. Da er det håp!

[SPOCA]

Dette kommer neppe til å bli bedre når du ikke er villig til å kutte kontakten. 

Stakkars dama di. Du er utro. Du er emosjonelt utro.

Selvfølgelig burde du kutte kontakten og ikke bare tenke på deg selv. Hadde du likt om partneren gjorde det samme mot deg?

Endret mandag kl. 18:08 av SPOCA

[pillowfighter]

SPOCA skrev (15 minutter siden):

Dette kommer neppe til å bli bedre når du ikke er villig til å kutte kontakten. 

Stakkars dama di. Du er utro. Du er emosjonelt utro.

Selvfølgelig burde du kutte kontakten og ikke bare tenke på deg selv. Hadde du likt om partneren gjorde det samme mot deg?

Jeg har ikke anledning til å kutte kontaken, jeg har ikke dame og jeg er ikke utro. Jeg hadde som jeg har svart til en annen godtatt om mannen ikke hadde byttet jobb grunnet forelskelse. Det er dessverre ikke alt en rår over.

[AnonymBruker]

pillowfighter skrev (29 minutter siden):

Opplever ikke å være verken utro eller å mate følelsene. Jeg holder meg unna etter beste evne gitt situasjonen og tar f.eks. ikke kontakt med henne eller intierer alenetid. Jeg hadde godtatt det samme fra min mann, han kan heller ikke bare bytte jobb, og har mange relasjoner hvor man er både venn og kollega.

 

Du er emosjonelt utro om du ikke har fortalt mannen din om det, jo.

Anonymkode: 976a0...11e

[AnonymBruker]

Hun er jo ikke utro når hun ikke har handlet på det. Verken emosjonelt eller fysisk. Noen ting rår man ikke over. 

Anonymkode: 6b33e...904

[pillowfighter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er emosjonelt utro om du ikke har fortalt mannen din om det, jo.

Anonymkode: 976a0...11e

Det er jeg ikke enig i. Hadde jeg matet følelsene, delt mye med henne jeg er forelsket i osv, ja, men nå har vi minimalt med kontakt nettopp fordi jeg ønsker at situasjonen skal endre seg. Uansett tror jeg ikke det nødvendigvis kommer så mye godt ut av å fortelle det til mannen. Men har vurdert det. Vondt å stå i alene..!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun er jo ikke utro når hun ikke har handlet på det. Verken emosjonelt eller fysisk. Noen ting rår man ikke over. 

Anonymkode: 6b33e...904

Jeg synes alt man må skjule for partner er utroskap. Ikke vil hun kutte kontakten heller.

Anonymkode: 976a0...11e

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (34 minutter siden):

Dette kommer neppe til å bli bedre når du ikke er villig til å kutte kontakten. 

Stakkars dama di. Du er utro. Du er emosjonelt utro.

Selvfølgelig burde du kutte kontakten og ikke bare tenke på deg selv. Hadde du likt om partneren gjorde det samme mot deg?

Hun har en ektemann og er forelsket i ei på jobb. 

Vi er venninner privat og er del av en liten gjeng venninner på jobb. Det er uaktuelt at det kan bli noe mer mellom oss (vil ikke splitte verken mitt eller hennes ekteskap). 

Anonymkode: 3c8c4...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes alt man må skjule for partner er utroskap. Ikke vil hun kutte kontakten heller.

Anonymkode: 976a0...11e

Du kan sjekke hvordan det beskrives/defineres på nett. TS har ingenting å ha dårlig samvittighet for her. 

Anonymkode: 6b33e...904

[AnonymBruker]

Vi kan ikke noe for hva vi føler. Det er stor forskjell å kjenne hjertet banke litt ekstra, konta det å faktisk være utro. Jeg synes ikke du har vært utro, som noen påstår her. Men det eneste rette å gjøre er å ikke mate følelsene dine. Det skylder du ektefellen din. 

Anonymkode: 0341d...55f

[AnonymBruker]

pillowfighter skrev (55 minutter siden):

Jeg har vel aldri opplevd noe mer ensomt enn det jeg står i nå.. Så forelsket i en kollega!! Vi har begge familier på hver vår kant. Vi er venninner privat og er del av en liten gjeng venninner på jobb. Det er uaktuelt at det kan bli noe mer mellom oss (vil ikke splitte verken mitt eller hennes ekteskap). Samtidig uaktuelt å melde meg ut av gjengen og/eller bytte jobb. Jeg må stå i disse følelsene alene. Ironisk nok føler jeg at den eneste jeg vil/kan snakke med om dette, er nettopp henne.. jeg har en mistanke om at hun føler det samme, men det kan like greit være ønsketenking. Veldig vanskelig å skille fordi vi er venner og nsturligvis liker hverandre vennskapelig. Har noen opplevd noe lignende? Gikk det over uten å bryte kontaken? Vil gjerne være hennes venn uten disse følelsene..

Snakk med mannen din, vær åpen, det et ikke uvanlig at man blir forelsket i andre i et langt liv. Men tanker og følelser kan blåse seg veldig i hodet vårt, bedre å være åpen og slippe det ut. Ufarliggjøre det. Og når du vet at han vet, tenker jeg terskelen blir mindre for å snike rundt om det skulle falle inn som en god ide.

Anonymkode: 652fd...4ec

[pillowfighter]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vi kan ikke noe for hva vi føler. Det er stor forskjell å kjenne hjertet banke litt ekstra, konta det å faktisk være utro. Jeg synes ikke du har vært utro, som noen påstår her. Men det eneste rette å gjøre er å ikke mate følelsene dine. Det skylder du ektefellen din. 

Anonymkode: 0341d...55f

Veldig sant! ❤️

[pillowfighter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Snakk med mannen din, vær åpen, det et ikke uvanlig at man blir forelsket i andre i et langt liv. Men tanker og følelser kan blåse seg veldig i hodet vårt, bedre å være åpen og slippe det ut. Ufarliggjøre det. Og når du vet at han vet, tenker jeg terskelen blir mindre for å snike rundt om det skulle falle inn som en god ide.

Anonymkode: 652fd...4ec

Veldig godt poeng! Den traff.. Jeg har absolutt ikke lyst til å snike rundt, men forelskelse er kraftig kost og det er derfor jeg ikke initierer at vi skal møtes alene f.eks. Faktisk godt mulig dette har vokst seg større enn det er også, ettersom jeg sitter så alene med det. Hvis mannen vet får jeg både lettet på trykket og et slags sikkerhetsnett. Takk for innspill ❤️

[AnonymBruker]

Selv ville jeg ikke fortalt mannen.. Absolutt ikke! Ikke uvanlig å få følelser for et annet mennesket iløpet av et lang samliv. Selv har jeg ikke falt for noen som har vært så nære, men blir betatt. Da har jeg latt meg selv få lov å dagdrømme en stund, og så prøvd å viske det vekk fra tankene. Har funket overraskende bra. 

Anonymkode: 99e69...512

[Snok1]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hun er jo ikke utro når hun ikke har handlet på det. Verken emosjonelt eller fysisk. Noen ting rår man ikke over. 

Anonymkode: 6b33e...904

Jeg har vært både emosjonelt og fysisk utro. Å være emosjonelt utro føltes som et mye verre svik mot min partner.

[SPOCA]

pillowfighter skrev (2 timer siden):

Det er jeg ikke enig i. Hadde jeg matet følelsene, delt mye med henne jeg er forelsket i osv, ja, men nå har vi minimalt med kontakt nettopp fordi jeg ønsker at situasjonen skal endre seg. Uansett tror jeg ikke det nødvendigvis kommer så mye godt ut av å fortelle det til mannen. Men har vurdert det. Vondt å stå i alene..!

Når du gjør eller føler noe som det ikke går an å snakke åpent om, holder du noen for narr. Du svikter din mann ved å ha følelsene dine et annet sted enn hos mannen din. Når du i tillegg ikke ser ut til å ta innover deg at det er et svik og utroskap, så tenker jeg vel at du i grunn ikke er så veldig interessert i løsninger, heller at vi skal stryke deg over hårene og trøste deg.

Ja, stakkars deg, skikkelig vondt å stå i alene. Hadde du vært tøff nok hadde du sagt noe til mannen din, så kunne han selv valgt hvorvidt du er utro eller ikke. I stedet går du bak hans rygg, og han har ingen mulighet til å ta et reelt valg.

Jeg merker jeg har null sympati for deg. Du ER utro, men du tåler ikke å høre sannheten.

Stakkars mann som lever med ei dame som egentlig ikke elsker han. Hadde du elsket han ville du gitt ham et valg, og du ville tenkt mer på han enn deg selv.