Foreldre som aldri ser barnets idrett?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg spilte håndball i tenårene, og må ærlig innrømme at jeg ikke husker om foreldrene mine så på kampene eller ikke. Godt mulig at de så hver eneste kamp, eller kanskje de bare så noen eller ingen. 

Anonymkode: 30e2e...d5b

Både jeg og barna har fått merke hva engasjerte foreldre betyr for et lag. Engasjerte foreldre betyr cuper, sosiale tiltak og heiing på kamp.

Uengasjerte foreldre betyr ingen på tribunen, null cuper og ikke noe mer  enn trening.

Både jeg og min mann har vært trenere selv og merket selv hvor mye mer spillerne er knyttet sammen etter en cup/treningsleir. 

Jeg spilte selv på to ulike lag hvor kun foreldre som kjørte til bortekamp kom og ingen på hjemmekamp på det ene og masse heiing fra masse foreldre på både borte og hjemmekamp og sistnevnte var sååå mye hyggeligere. Ble mere cuper også

 

Anonymkode: e5f05...e71

[Frøken79]

Rucula skrev (På 10.4.2026 den 23.48):

Jeg ser ikke problemet 

Da har du et problem!

Jeg er trener og har vært det i mange år. Har fulgt barn og ungdom over flere år. Og jeg har trøstet mange barn og ungdommer som er lei seg fordi foreldrene ALDRI ser på. De føler seg oversett og er skuffa på foreldrene. De synes også det er flaut over for de andre spillerne og de andre voksne.

Du er kanskje en slik forelder som kun tenker på deg og ditt og ser ikke barnet?

Visst foresatte virkelig visste hva det betydde så hadde de tatt seg tid innimellom i alle fall.

[AnonymBruker]

Frøken79 skrev (1 minutt siden):

Da har du et problem!

Jeg er trener og har vært det i mange år. Har fulgt barn og ungdom over flere år. Og jeg har trøstet mange barn og ungdommer som er lei seg fordi foreldrene ALDRI ser på. De føler seg oversett og er skuffa på foreldrene. De synes også det er flaut over for de andre spillerne og de andre voksne.

Du er kanskje en slik forelder som kun tenker på deg og ditt og ser ikke barnet?

Visst foresatte virkelig visste hva det betydde så hadde de tatt seg tid innimellom i alle fall.

Mange føler seg også som en byrde når foreldre endelig kjører eller over at de må sitte på med noen andre hele tiden.  Kompisen til sønnen taklet ikke denne følelsen når han kom på G16 og ga seg. 

Anonymkode: e5f05...e71

[Frøken79]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mange føler seg også som en byrde når foreldre endelig kjører eller over at de må sitte på med noen andre hele tiden.  Kompisen til sønnen taklet ikke denne følelsen når han kom på G16 og ga seg. 

Anonymkode: e5f05...e71

Så leit å høre. Jeg har alltid full bil og det er alltid plass i en bil. Veldig viktig å signalisere at de ikke er en byrde, bare hyggelig å ha dem i bilen. 

Men som forelder burde man skamme seg hvis man aldri bidrar og kjører til bortekamp. Men viktigst av alt, viser interesse for barnet.

[AnonymBruker]

Jeg drev med ridning på høyt nivå da jeg var ung. Ingen så konkurransene mine hjemmefra, og det forventa jeg ikke heller. 

Anonymkode: a560c...0fb

[AnonymBruker]

Nordlending1 skrev (På 11.4.2026 den 3.16):

Du trenger ikke skjønne alt i livet, spesielt valg andre gjør. Heller ikke å finne forståelse, for det vil kreve enda mer. 
 

Når det er sagt så har jeg aldri gått glipp av en eneste kamp, men vi var to foreldre som alltid var der. Noen var der av og til, andre aldri. Jeg vet ikke hvorfor og det gjør ingen forskjell for meg og mitt liv. Men du som alltid er der, hei litt ekstra på de andre barna og. 

Handler ikke bare om å heie. Det er så mye mer enn det.

Det er virkelig uforståelig det TS  tar opp. Hvordan kan foresatte være så egoistiske? Det må være lov å ta opp her. 

Som sagt, har sett på nært hold hvor sårt dette kan være for se som ALDRI har foresatte som ser på en kamp. 

Alle foreldre som er tilstede heier vel på alle barna. Man heier vel aldri bare på sitt barn. 

Anonymkode: 7d9a2...1c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2026 den 9.33):

Jeg har sagt til mitt barn at de kan velge mellom de fleste aktiviteter, men fotball, har ikke jeg tenkt å bruke livet mitt på å kjøre til og fra eller se på, og jeg setter sterk pris på om de soarer meg for korps og annet ballspill også. Ut over det er det ganske fritt, inkludert dyre aktiviteter og aktiviteter som krever mye foreldreoppfølging.

Jeg vil heller dø enn å måtte bruke livet mitt på å stå ute i all slags vær og se på fotball, den kjedeligste sporten i verden.

Hadde ungen hatt et dypt og inderlig ønske om fotball (eller korps eller annet ballspill) hadde jeg sikkert måttet revurdere, men takk og lov har ikke det vært en problemstilling. 

Anonymkode: c7f1f...527

Så lenge du påforhånd har sagt at du ikke kommer til å bruke tid på å se eller kjøre til/fra fotball så er det kanskje ikke så rart barnet ikke valgte den idretten. Så utrolig egoistisk av deg. Barn burde velge det dem har lyst til av idrett (innenfor visse rammer så klart) og ikke velge det foreldrene liker. 

Beklager og si det, men her har du feilet stort.

Anonymkode: 7d9a2...1c3

[AnonymBruker]

Vi har fire barn, og den eldste har passert 20 år, så jeg kan ikke si jeg har unngått alt av skirenn, fotball-, håndball- og ishockeykamper, turn- og dansoppvisninger, i tillegg til kor-, orkester- og korpskonserter, men jeg kan ikke skryte på meg stort oppmøte.

Det er mange grunner. Tid, andre barn som skal ivaretas, økonomi, men viktigst er at jeg ikke klarer støynivået i mange idrettshaller.

Vi har aldri fulgt barn på trening. De velger selv å begynne, og er de ikke trygge nok, må de vente til de er det. 

Jeg har fulgt barn til bortekamper, men brukt tiden til å lufte hunden og/eller løpe en tur. Vi snakker med barna, både før og etter kamp, og er langt fra uinteresserte.

Vi møter på dugnader, jeg har sitter i styret i idrettslaget, sittet i FAU for skole og barnehage.  Vi har vært med på skoleturer. Mannen har trent flere håndballag, som han selvsagt har sett spille kamper.

Anonymkode: 9be16...c4f

[Anonysoum]

Reagerer selv. Det er ikke at det forventes at foreldre skal være med på alt, men å delta på noe er mulig for alle foreldre. 

Deltar selv på de fleste kamper / cuper, men ikke alt.

Er med på noen treninger - men den tiden brukes som oftest til å få klemt inn en time med trening selv slik det ikke går utover annen tid. Barna har også bedre fokus når jeg ikke er til stede i hallen.

Men, en større kjepphest: De som er med på kamp og cuper men har hodet plantet i telefonen. Tenker det er hakket verre. 

[Maggi2]

Ungene mine ELSKER hunden, den er veldig viktig i livene deres. De vet også at 1) jeg kan ikke være borte fra hunden hele dagen på jobb og så henge to timer uten ham på fotballbanen, det er ikke et bra liv for ham, og 2) hunden vil kjede seg hvis den kun ser på treningen, derfor må jeg gå tur med den i skogen i nærheten først, der går vi i en times tid, og så ser vi på treningen siste halvtimen. Dette er helt nødvendig for at logistikken i min hverdag skal gå opp, særlig med en mann som jobber fire uker på båt av gangen, og driver eget selskap i friperiodene hjemme. Ungene mine forstår dette veldig godt, og lærer seg samtidig at det krever MYE å ha hund. 

[AnonymBruker]

Jeg ser noen av kampene, men langt fra alle. Jeg har også to andre barn og det er når barna er på trening og kamp jeg selv har mulighet til å trene. Det dere ikke ser er at jeg er der når barna kommer hjem, lytter, gir dem mat og hjelper med lekser. 

Anonymkode: 96eaf...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2026 den 14.46):

Jeg har hatt gutter som har spilt fotball tilsammen i 17 år. Har sett de fleste kamper. Har man ikke tid til barn, så ikke få barn 

Anonymkode: 766f7...5b2

Hvordan visste du hur mye eller lite tid du skulle ha 17 år frem i tid? Spør fordi vi prøver og bli gravide, så vill gjerne vite

Takk på forhand 🙂

Anonymkode: 942c3...155

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2026 den 0.08):

Fordi jeg ikke interesserer meg for sporten mitt barn driver med. 

Skal sies jeg har sett noen få kamper, men gidder ikke å glane på treninger der hen er med, da jeg kan bruke tiden til annet nyttig, som uansett må gjøres. Så derfor synes jeg at det er mere riktig bruk av tiden til oss begge at vi gjør det slik. 

 

Anonymkode: f75a2...fff

Jeg tenker vel at man ikke skal se på bare fordi man selv er så interessert i sporten, men fordi det vil glede barnet (og jeg tenker også at om man ikke er interessert i selve sporten, så er man vel interessert i sitt eget barn???). Mine foreldre så aldri en kamp jeg spilte. Den gang tenkte jeg ikke over det, men nå i voksen alder lurer jeg av og til på hvorfor de ikke var der, og har litt følelsen av at jeg ikke helt ble tatt på alvor, og det har nok påvirket mitt syn på meg selv på en eller annen måte. Jeg synes det er kjempestas å se mine barn, og vi er stortsett tilstede på alle kamper de spiller.

Anonymkode: 0b6db...8fc

[AnonymBruker]

Maggi2 skrev (22 timer siden):

Ungene mine ELSKER hunden, den er veldig viktig i livene deres. De vet også at 1) jeg kan ikke være borte fra hunden hele dagen på jobb og så henge to timer uten ham på fotballbanen, det er ikke et bra liv for ham, og 2) hunden vil kjede seg hvis den kun ser på treningen, derfor må jeg gå tur med den i skogen i nærheten først, der går vi i en times tid, og så ser vi på treningen siste halvtimen. Dette er helt nødvendig for at logistikken i min hverdag skal gå opp, særlig med en mann som jobber fire uker på båt av gangen, og driver eget selskap i friperiodene hjemme. Ungene mine forstår dette veldig godt, og lærer seg samtidig at det krever MYE å ha hund. 

Jeg er selv gressenke, med barn som spiller fotball.

Det går stort sett i fotball gjennom hele uken, siden begge gutta spiller. Jeg følger yngste til trening, og mens treningen pågår går jeg tur med hunden. Dette gjør jeg tre ganger i uken, cirka halvannen time hver gang. Jeg følger ikke med på selve treningene, og det er heller ikke noe trenerne ønsker.

Men jeg og hunden er med på alle kamper, både hjemme og borte. De skal alltid møte opp en stund før kamp, så da får jeg tid til å gå en runde med hunden. Etterpå ser vi på kampen.

Anonymkode: 083de...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er selv gressenke, med barn som spiller fotball.

Det går stort sett i fotball gjennom hele uken, siden begge gutta spiller. Jeg følger yngste til trening, og mens treningen pågår går jeg tur med hunden. Dette gjør jeg tre ganger i uken, cirka halvannen time hver gang. Jeg følger ikke med på selve treningene, og det er heller ikke noe trenerne ønsker.

Men jeg og hunden er med på alle kamper, både hjemme og borte. De skal alltid møte opp en stund før kamp, så da får jeg tid til å gå en runde med hunden. Etterpå ser vi på kampen.

Anonymkode: 083de...f16

Sånn er det her og. Man får det til å fungere! Da får alle sitt. 

 

Anonymkode: 3a666...2d5

[AnonymBruker]

Det har sikkert forandret seg siden mine barn barn for 30 år siden. Da var absolutt alle foreldre med på alle bortekamper, vi nesten sloss om å få kjøre. Og vi kjørte ofte biler med bare voksne i og. En morsom tid ❤️

Anonymkode: 577ca...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2026 den 5.32):

Mine foreldre var sånn, og jeg satt pris på det. Min idrettstid var også vennetid, og jeg trengte ingen foreldreovervåkning når jeg var med venner. Jeg var dessuten selvstendig, og trivdes god med ånorganisere rundt treninger og kamper selv. Detge fra jeg var rundt 8.

De fleste foreldre var som mine foreldre, fra midten av nitti til midten av totusen, og jeg sybes ikke det er rart.

Anonymkode: d8915...9e2

Samme her. Gjorde meg ingenting, var helt fint å få være i fred fra foreldre på trening.

Anonymkode: a08f5...ad3

[AnonymBruker]

Frøken79 skrev (På 12.4.2026 den 23.15):

Så leit å høre. Jeg har alltid full bil og det er alltid plass i en bil. Veldig viktig å signalisere at de ikke er en byrde, bare hyggelig å ha dem i bilen. 

Men som forelder burde man skamme seg hvis man aldri bidrar og kjører til bortekamp. Men viktigst av alt, viser interesse for barnet.

Hadde en gutt på sønnens lag som alltid måtte sitte på med noen, han burde opp til 15 min unna andre så det kunne ta 1 time ekstra for enkelte å kjøre/hente han.  En kamp var det ikke plass i noen biler til kamp (noen foreldre skulle kun kjøre hjem fordi de kom rett fra jobb mm) Da ble faren dritsur og kjørte den timen til kampen for så å bare dra hjem så gutten måtte sitte på med noen hjem, så vi fikk 20 min ekstra hjem. På en ukedag med sen bortekamp så er det ikke alltid gøy med noen ekstrarunder så jo noen ganger ER det en byrde.

Anonymkode: e5f05...e71

[Frøken79]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde en gutt på sønnens lag som alltid måtte sitte på med noen, han burde opp til 15 min unna andre så det kunne ta 1 time ekstra for enkelte å kjøre/hente han.  En kamp var det ikke plass i noen biler til kamp (noen foreldre skulle kun kjøre hjem fordi de kom rett fra jobb mm) Da ble faren dritsur og kjørte den timen til kampen for så å bare dra hjem så gutten måtte sitte på med noen hjem, så vi fikk 20 min ekstra hjem. På en ukedag med sen bortekamp så er det ikke alltid gøy med noen ekstrarunder så jo noen ganger ER det en byrde.

Anonymkode: e5f05...e71

Ja selvfølgelig er det en byrde, men poenget mitt var at man ikke signaliserer det til barnet. 

Fullt forståelig at for de som bor mer avsides, så kan det fort bli litt omveier for å hente andre spillere.