Foreldre som aldri ser barnets idrett?

[Daria]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mine foreldre var sånn, og jeg satt pris på det. Min idrettstid var også vennetid, og jeg trengte ingen foreldreovervåkning når jeg var med venner. Jeg var dessuten selvstendig, og trivdes god med ånorganisere rundt treninger og kamper selv. Detge fra jeg var rundt 8.

De fleste foreldre var som mine foreldre, fra midten av nitti til midten av totusen, og jeg sybes ikke det er rart.

Anonymkode: d8915...9e2

Jeg var barn på 80- og 90-tallet og kjenner meg særlig igjen med dette at fritidsaktiviteter var vennetid, ikke et sted vi ønsket foreldretilstedeværelse. Men samtidig viste jo foreldrene mine interesse og engasjement, satt i styre og stell og stilte på konserter, oppvisninger og andre viktige arrangementer. Det er mange alternativer mellom å stille på absolutt alt og å la 8-åringen styre alt selv, eventuelt ikke gidde å bry seg fordi man ikke liker eller fotstår aktiviteten sitt eget barn driver med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Nei, det er ikke en uting å kritisere dårlige foreldre, det er å stå opp for barna.

Anonymkode: 4aecf...608

En er ikke dårlig foreldre om en ikke er med på alt som barna deltar i. Det viser bare hvor snerversynt du er med slike uttalelser.

Anonymkode: 468c9...c5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Veldig lite støttende foreldre. Hvordan tror du det føles for barna deres, å være de eneste som aldri har foreldrene sine der fordi de er mer opptatt av seg og sitt?

ls 

Anonymkode: 3f85d...883

Jeg brydde meg ikke🤷🏼‍♀️ Opplevde ikke at foreldrene mine ikke støtter meg selv om de ikke var på alle treninger, kamper og konserter. Jeg vokste opp å ble selvstendig. Synes du lager storm i vannglass her. 

Anonymkode: 82213...c9c

[Rucula]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hva svarte du på den SMSen?

Anonymkode: 8664e...287

Jeg måtte jo gå noen runder med meg selv for å skjule irritasjonen

Men nå fremmover tenker jeg å ta igjen med samme mynt og sende konstante sms'er om ting lille Kari gjør. Så er det jo lov å håpe at hun forstår hvor teit dette er

[missLynch]

Dersom man har flere barn, og de driver med flere aktiviteter, så rekker man ikke se alt. Men jeg stusser over de som har ett barn og aldri møter opp for å se kamp. 
At man blir benkesliter fordi foreldrene ikke engasjerer seg tror jeg ikke stemmer helt. Foreldre på laget til eldste sønn som er helt uengasjerte, men spilleren er alltid med på førstelaget fordi han er god. 

[AnonymBruker]

missLynch skrev (37 minutter siden):

Dersom man har flere barn, og de driver med flere aktiviteter, så rekker man ikke se alt. Men jeg stusser over de som har ett barn og aldri møter opp for å se kamp. 
At man blir benkesliter fordi foreldrene ikke engasjerer seg tror jeg ikke stemmer helt. Foreldre på laget til eldste sønn som er helt uengasjerte, men spilleren er alltid med på førstelaget fordi han er god. 

Det er EN spiller.  Barna mine har vært i flere idretter i flere klubber så det betyr hundrevis av barn til sammen jeg har sett. Som ene barnets trener sa om egen karriere- jeg kunne nok strukket meg litt lenger med engasjerte foreldre.  Begge barna har venner som høyt har sagt at de sluttet for foreldrene var så misfornøyde med å kjøre de til trening/kamp (bor litt lenger unna)  

Så klart noen med uengasjerte foreldre kan holde ut lenge, men jeg forstår også barnas følelser når de aldri føler seg sett og det blir f.eks utfordrende å be om nytt utstyr eller kjørt bort på banen for litt ekstra trening (ikke alle går i gang/sykkelavstand til trening) . Det går en del par fotballsko i året i huset her, knottene slites hardt. 

Anonymkode: e5f05...e71

[NoaideBiehtar]

Foreldrene mine var også sånn, og det plaget meg egentlig ikke. Var ganske vanlig på 90-tallet. 

Vi får med oss de fleste kampene til sønnen vår, så lenge logistikken går opp. Blir nok å se litt færre når han er større, syns ikke foreldre trenger å henge over ungene ved enhver anledning, men når vi må kjøre han hit og dit på kamp føles det ganske unaturlig å dra hjem mens kampen pågår. Men foreldrene mine gjorde altså det. 😂 

[AnonymBruker]

Jeg ser mange flere kamper nå som hun har blitt eldre, jeg. Etter at jeg begynte å forstå spillet og reglene, gikk på sekretariatskurs, ble kjent med de andre foreldrene, ble det jo morsommere og mer spennende. Ikke minst ble laget flinkere så selve kampene er interessante. Til bortekamper kan hun øvelseskjøre. Mine er i korps også, og det er mange av de samme foreldrene som sitter i korpsstyret og er loppemarkedansvarlig, som er lagleder i idrettslaget og jeg møter i hallen. Kjenner dem derfor godt🙂

Anonymkode: 9a25b...c7c

[Jobbermedbarn]

Rucula skrev (2 timer siden):

Gud vi har en sånn curling mom i klassen til datteren min

Hun kan kun jobbe 30% fordi arbeidslivet er for tøft når man må bruke all energi på å fotfølge ungene

Hub må fortsatt følge 9 åringen inn i klasserommet, og ungen griner når mor drar. 
 

Hver gang hennes datter leker med min datter får jeg en sms av mor at hennes datter ikke var fornøyd med ett eller annet. "Lille Kari opplevde at Elise syklet fra henne i oppoverbakken" 

Hennes eget barn er stygg i munn, banner og er frekk. Men det ser hun ikke.

Denne moren tenker også at hun er verdens beste mamma, TS! 
 

Dette er jo noe helt annet enn å møte opp på kamper og engasjere seg i barnet sitt. Hadde TS skrevet at det er viktig at foreldrene har meninger om hvem som spiller, hvor lenge de spiller, at man krever at sitt barn skal få det sånn og sånn, at det alltid handler om eget barn under kamp så kunne man jo sammenlignet, men her er det altså snakk om å møte opp på kamp, engasjere seg og støtte barnet, det har ingenting med curlingforeldre å gjøre. 

[AnonymBruker]

Mine barn har spilt i to ulike klubber, i hver sin aldersklasse. I tidligere klubb var det lavt foreldreengasjement på begge lagene, i nåværende klubb er foreldreengasjementet ekstremt høyt på den ene laget og høyt på det andre laget. Vår erfaring er at samholdet, tryggheten og trivselen for spillerne på laget gjenspeiler foreldreengasjementet. Når barna/ungdommen ser at foreldrene holder sammen smitter det til spillergruppa.

Anonymkode: 97b10...ac0

[Rucula]

Jobbermedbarn skrev (39 minutter siden):

Dette er jo noe helt annet enn å møte opp på kamper og engasjere seg i barnet sitt. Hadde TS skrevet at det er viktig at foreldrene har meninger om hvem som spiller, hvor lenge de spiller, at man krever at sitt barn skal få det sånn og sånn, at det alltid handler om eget barn under kamp så kunne man jo sammenlignet, men her er det altså snakk om å møte opp på kamp, engasjere seg og støtte barnet, det har ingenting med curlingforeldre å gjøre. 

Det er også en forskjell på å møte på alle kamper og treninger og å se på en kamp i blant

Jeg viø nok være sistnevnte! Jeg drar å handler når ungen er på trening

Når det er sagt: jeg er ingen unnasluntrer. Jeg stiller på dugnader, kjører på tur, vennegrupper og dopapir salg. Jeg er ikke interessert i sport. Men ikke pokker om jeg er gratispassasjer

[AnonymBruker]

Har vært fotballmor i snart 9 år. I begynnelsen var vi tilstede på treninger, siden barna var tilstede. Men etterhvert som de ble trygge, ville ikke trenerene at vi skulle være der.

Har møtt opp på alle kamper og cuper. 

Tenker det er stor forskjell i å være en curligforelder å det å engasjere seg i barnet å dets fritidsaktiviteter.

 

Anonymkode: 083de...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

En er ikke dårlig foreldre om en ikke er med på alt som barna deltar i. Det viser bare hvor snerversynt du er med slike uttalelser.

Anonymkode: 468c9...c5c

Jo, faktisk. 

Anonymkode: 3b805...541

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jo, faktisk. 

Anonymkode: 3b805...541

Når trenere ser at foreldres engasjement påvirker barna så er det tegn på å være dårlige foreldre. 

Anonymkode: e5f05...e71

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på en eneste trening og er svært sjeldent med på dugnader. Kamper er jeg med på om jeg kjører eller det er på plassen vi bor og det er fint vær. Man har sitt eget liv selv om man er forelder. Og det er barnas valg å delta på idrett, ikke mitt. Jeg synes jeg bidrar nok med kjøring og å se på noen kamper i ny og ne. 

Anonymkode: 0465f...64c

[AnonymBruker]

Her har jeg deltatt så lenge barnet har hatt behov og ønske om det. Så har det etterhvert kommet en fase med behov for selvstendighet. Derfra deltar jeg kamper og turneringer.

Anonymkode: 846b8...bcf

[AnonymBruker]

Jeg har hatt gutter som har spilt fotball tilsammen i 17 år. Har sett de fleste kamper. Har man ikke tid til barn, så ikke få barn 

Anonymkode: 766f7...5b2

[AnonymBruker]

Min mor var også slik, så da jeg selv fikk barn bestemte jeg meg for å gjøre det motsatte. Jeg er aleneforelder og stiller opp på absolutt alt; jeg ser på kamper, er med på cuper, booker hotell for å kunne være med og heie, og kjører land og strand rundt for å vise interesse. Jeg deltar på alle dugnader og arrangementer, sitter i FAU og arrangerer sosiale sammenkomster både for barn og foreldre.

Jeg ser noen nevner sykemelding og det å bli utbrent, men eldste barnet mitt er nå 16 år, og jeg har kun vært sykemeldt én gang i livet, da jeg ble påkjørt mens jeg var gravid med han og havnet i rullestol i noen måneder 😅 Jeg puster og ånder for barna mine, og det å være til stede på kamper og cuper gir meg både glede og energi. Det eneste som kan være utfordrende, er når barna har kamper samtidig. Selv om faren deres kun har barna 20 % av tiden, stiller han heldigvis opp i slike situasjoner og tar med seg én av dem på kamp.

Ellers går hverdagen fint rundt. Jeg vasker huset litt gjennom hele dagen, så det er alltid ryddig og rent. Jeg handler rett etter jobb, ofte sammen med barna, noe de som regel har lyst til. Trening får jeg også til; enten er barna med på trening og trener selv, eller så trener jeg på kvelden etter at minstemann (11 år) har lagt seg.

Anonymkode: 473fb...9a4

[AnonymBruker]

Jeg spilte håndball i tenårene, og må ærlig innrømme at jeg ikke husker om foreldrene mine så på kampene eller ikke. Godt mulig at de så hver eneste kamp, eller kanskje de bare så noen eller ingen. 

Anonymkode: 30e2e...d5b

[mannor]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2026 den 0.45):

Barn i dag er vant til å være i sentrum av universet

alt dreier seg om dem og deres lykke. 
 

De overarbeidende foreldrene blir sykemeldt fordi de må sette sine egne behov i siste rekke for å kunne være curling forelder for de små prinsene og prinsessene...

Resultat: Skjøre uselvstendige barn som senere ikke takøer arbeidslivet og utslitte foreldre

Anonymkode: 57d39...150

Finnes det ikke en gyldig middelvei her, tror du?