Kronisk singel hele livet…

[AnonymBruker]

 

Jeg er en kvinne på 47 år som har vært singel mer eller mindre hele livet. 

Har hatt noen forhold her og der, og til og med greid å få meg 2 barn (tvillinger), men likevel…  
Det lengste forholdet jeg har hatt er 1,5 år…  
Jeg har høy utdannelse, god økonomi, sosialt sterk, har fulgt opp barna tett og alt materielt på stell. En såkalt ressurssterk person. Tror jeg ser ganske bra ut også.  Jeg har masse omsorg og kjærlighet å gi den rette, men hvor er han? 

De mennene jeg har vært sammen med har vært dels slemme, og dels mannebabyer.  
Jeg går i samme felle hver gang ser det ut som, og velger åpenbart ubevisst menn som ikke gjør meg godt. 

De siste 8 årene har jeg heller ikke gjort noe for å finne en mann, og lever for så vidt greit med det.  
Likevel slår det meg innimellom at jeg faktisk har vært singel mer eller mindre hele livet, og blir litt lei meg over det
Meldte meg nylig på Tinder, men har ikke fått napp der heller… 

Barna er 17 nå og jeg opplever oftere og oftere livet som litt ensomt…  
Hvordan finner man en god mann i så voksen alder? 

Anonymkode: 643a9...a91

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne på 45 og er i samme situasjon, foruten at jeg også er barnløs. Syns det oppriktig er trist at det er slik ❤️

Anonymkode: 94334...7e4

[AnonymBruker]

Jeg er ca. 15 år yngre enn deg, men har også vært singel hele livet. Du kan trøste deg med at vi er flere som har vært single så å si hele livet, og at du i det minste har to fine barn.

PS: prøv gjerne å møte noen utenfor datingappene. Finn deg en hobby hvor du kan møte folk, eventuelt meld deg på Smingel-arrangementer for godt voksne.

Anonymkode: d6be1...b8d

[Gratis]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

 

 

Jeg er en kvinne på 47 år som har vært singel mer eller mindre hele livet. 

Har hatt noen forhold her og der, og til og med greid å få meg 2 barn (tvillinger), men likevel…  
Det lengste forholdet jeg har hatt er 1,5 år…  
Jeg har høy utdannelse, god økonomi, sosialt sterk, har fulgt opp barna tett og alt materielt på stell. En såkalt ressurssterk person. Tror jeg ser ganske bra ut også.  Jeg har masse omsorg og kjærlighet å gi den rette, men hvor er han? 

De mennene jeg har vært sammen med har vært dels slemme, og dels mannebabyer.  
Jeg går i samme felle hver gang ser det ut som, og velger åpenbart ubevisst menn som ikke gjør meg godt. 

De siste 8 årene har jeg heller ikke gjort noe for å finne en mann, og lever for så vidt greit med det.  
Likevel slår det meg innimellom at jeg faktisk har vært singel mer eller mindre hele livet, og blir litt lei meg over det
Meldte meg nylig på Tinder, men har ikke fått napp der heller… 

Barna er 17 nå og jeg opplever oftere og oftere livet som litt ensomt…  
Hvordan finner man en god mann i så voksen alder? 

Anonymkode: 643a9...a91

Du delvis innrømmer det viktigste her. At du er elendig til å plukke ut menn, noe som gjelder mange kvinner.
Det ubevisste du snakker om heter biologi, dette er menn som utstråler sterke gener/arv med høy grad av overlevelse. På en måte kan du si at ditt moderne ytre står i konflikt med ditt indre som fremdeles lever i middelalderen.
Snille menn vil ofte ikke presse seg på og ta initiativ på samme måte som andre, de kan fort fremstå som svake og kjedelige. Alle disse mennene vil være usynlig for deg. 

Spør deg selv hvor mye initiativ du selv tar mot menn? Tør du ta det første steget, spørre noen ut, eller overlater du dette til mannen?

[AnonymBruker]

Gratis skrev (1 time siden):

 At du er elendig til å plukke ut menn, noe som gjelder mange kvinner.
Det ubevisste du snakker om heter biologi, dette er menn som utstråler sterke gener/arv med høy grad av overlevelse.

🙄

Anonymkode: d6be1...b8d

[AnonymBruker]

Jeg er 44 og i samme situasjon, bare at jeg ikke har barn. Jeg har for lengst konkludert med at det er noe galt med meg, for hvorfor klarer alle andre å finne noen som vil ha dem og ikke jeg. Noe er det med meg som gjør at ingen er interessert. Min løsning har vært å bare gi opp, jeg går gjennom livet uten å ense menn lenger, for det er bare bortkastet tid og fører ikke noe godt med seg. Og når jeg har klart å bli så gammel uten å finne noen som virkelig vil ha meg, så dukker han ikke opp nå, når jeg visst nok skal være utdatert. Når jeg ikke forholder meg til det, så føles det ikke like trist, og jeg har det jo egentlig helt fint alene. Jeg er også litt usikker på om jeg innerst inne ønsker meg et forhold, eller om jeg for en gangs skyld i livet bare ønsker meg den bekreftelsen. 

Uansett, bare vit at du ikke er alene. Vi er flere i samme båt. Menn elsker å fortelle oss hvor lett vi har det, men det gjelder bare for noen få, de som "alle" menn vil ha. For resten av oss er det vanskelig å finne den ene. Noen av oss lykkes aldri, og noen lykkes etter mye strev og motgang. 

Anonymkode: 54e15...6d2

[AnonymBruker]

Finn en mann med mage så finner du noe som varer og er godt å holde rundt 😇🫡

 

Anonymkode: c243e...4b0

[AnonymBruker]

Jeg er 45. Har vært i ett forhold som varte 6 mnd🙄 

Anonymkode: d4457...2f1

[AnonymBruker]

Skeiv dame på 37 her og har vært singel så og si hele livet. Datet noen få ganger. Har ikke tro på at jeg kommer til å møte noen. Og nå har jeg egentlig blitt komfortabel med å være alene og tanken på å skulle forholde meg til en person til mtp alt mulig høres ikke bra ut 😅

Anonymkode: 32d27...cf2

[AnonymBruker]

Gratis skrev (2 timer siden):

Du delvis innrømmer det viktigste her. At du er elendig til å plukke ut menn, noe som gjelder mange kvinner.
Det ubevisste du snakker om heter biologi, dette er menn som utstråler sterke gener/arv med høy grad av overlevelse. På en måte kan du si at ditt moderne ytre står i konflikt med ditt indre som fremdeles lever i middelalderen.
Snille menn vil ofte ikke presse seg på og ta initiativ på samme måte som andre, de kan fort fremstå som svake og kjedelige. Alle disse mennene vil være usynlig for deg. 

Spør deg selv hvor mye initiativ du selv tar mot menn? Tør du ta det første steget, spørre noen ut, eller overlater du dette til mannen?

Tja. Jeg velger bedre og bedre menn med årene, pga livserfaring. Alle dårlige menn starter som snille og sjarmerende, de endrer seg gradvis, når man har følelser og er glad i de.

Så dessverre ikke så enkelt.

Anonymkode: b1394...ac4

[AnonymBruker]

Hvordan ordner du andre ting her i livet, ts?

Og det er ikke en spydig kommentar. Tenk gjennom det: du beskriver deg selv som resurssterk. Du har dermed trolig metodisk gått gjennom de ulike tilbudene til utdanning, veid foredler og ulemper, tatt en vurdering på dine «sterke sider», og så valgt et yrke du antagelig ville være noenlunde god til, og som samtidig gav deg de beste forutsetninger i form av fleksibilitet og lønn. Og etter utdanningen var vel gjennomført så søkte du jobb med samme mål - mest mulig goder for deg selv.

Du har trolig satt opp søk hos megler og finn på hus, etter nøye å vurdere skolens egnethet for barna, hvor trygg skolevei er, reiseveg til jobb etc, etc. Og så har du gått på visning etter visning med en fysisk eller mental sjekkliste: lukter det på badet? Hvordan er innsikten? Ser fasaden ok ut? Er det tegn til fukt i grunnmur?

Du har vurdert barnets skolegang, du har satt opp fritidsaktiviteter som både ivaretar barnas interesser og utfordrer dem på ting de ikke mestrer så godt. 

Du gjør, for den del, trolig omfattende vurderinger i jobbsammenheng flere ganger per uke. 

Dating, ts, er helt identisk med å søke jobb eller bolig. Ja, dersom du er husløs og desperat kan du måtte ta til takke (rent midlertidig) med en «møkkajobb». Men du er ikke datingversjonens ekvivalent av desperat. Du er en velutdannet person som lar seg rekruttere og virker ved den minste tegn til feil og mangler.

Det er hele svaret: se etter en mann som tilfører ditt liv økt livskvalitet. Dersom han behover deg i sitt liv? Vrak han uten omsvøp. Et godt forhold baserer seg utelukkende på ønske. Et dårlig på behov. Let med samme metodiske kjølighet som du leter etter bolig. «Litt dårlig sol på kvelden» er en utmerket grunn for å vrake en bolig. Det samme gjelder menn. Du er ikke ute etter å ha et stort reservoar av potensielle menn. Du er på jakt etter den 1-2 av 10 000 som gir deg noe. Du er på jakt etter en som er god nok, akkurat som han velger å være. Oppussingsprosjekt? De vraker du. Menn, ulikt hus, kan ikke pusses opp.

 

Anonymkode: c60af...bfc

[AnonymBruker]

Hadde et forhold fra jeg var 19-26, fikk et barn ble gift og skilt, så har jeg vært singel siden da, er i midten av 40 åra nå. Fått to barn til men mannen der var en løgner og hadde flere forhold på si samtidig med meg til å med en annen familie så han regner jeg ikke med, men det varte i 14 år til og fra. Skal aldri mer ha en mann! De er faktisk bare til bryderi og burde om man ikke trenger spermen til å få barn eller pengene hans, anbefaler alle å desentrere menn! 

Anonymkode: b8281...1af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hvordan ordner du andre ting her i livet, ts?

Og det er ikke en spydig kommentar. Tenk gjennom det: du beskriver deg selv som resurssterk. Du har dermed trolig metodisk gått gjennom de ulike tilbudene til utdanning, veid foredler og ulemper, tatt en vurdering på dine «sterke sider», og så valgt et yrke du antagelig ville være noenlunde god til, og som samtidig gav deg de beste forutsetninger i form av fleksibilitet og lønn. Og etter utdanningen var vel gjennomført så søkte du jobb med samme mål - mest mulig goder for deg selv.

Du har trolig satt opp søk hos megler og finn på hus, etter nøye å vurdere skolens egnethet for barna, hvor trygg skolevei er, reiseveg til jobb etc, etc. Og så har du gått på visning etter visning med en fysisk eller mental sjekkliste: lukter det på badet? Hvordan er innsikten? Ser fasaden ok ut? Er det tegn til fukt i grunnmur?

Du har vurdert barnets skolegang, du har satt opp fritidsaktiviteter som både ivaretar barnas interesser og utfordrer dem på ting de ikke mestrer så godt. 

Du gjør, for den del, trolig omfattende vurderinger i jobbsammenheng flere ganger per uke. 

Dating, ts, er helt identisk med å søke jobb eller bolig. Ja, dersom du er husløs og desperat kan du måtte ta til takke (rent midlertidig) med en «møkkajobb». Men du er ikke datingversjonens ekvivalent av desperat. Du er en velutdannet person som lar seg rekruttere og virker ved den minste tegn til feil og mangler.

Det er hele svaret: se etter en mann som tilfører ditt liv økt livskvalitet. Dersom han behover deg i sitt liv? Vrak han uten omsvøp. Et godt forhold baserer seg utelukkende på ønske. Et dårlig på behov. Let med samme metodiske kjølighet som du leter etter bolig. «Litt dårlig sol på kvelden» er en utmerket grunn for å vrake en bolig. Det samme gjelder menn. Du er ikke ute etter å ha et stort reservoar av potensielle menn. Du er på jakt etter den 1-2 av 10 000 som gir deg noe. Du er på jakt etter en som er god nok, akkurat som han velger å være. Oppussingsprosjekt? De vraker du. Menn, ulikt hus, kan ikke pusses opp.

 

Anonymkode: c60af...bfc

Det er altså helt utrolig hvor mye du klarer å projisere dine egne følelser og opplevelser på er fremmed menneske som har delt noen linjer om én side av livet sitt. Har du i det heletatt et sosialt liv? Omgås du reelle mennesker utenfor diskusjonsfora? 

Anonymkode: 94334...7e4

[Mann-1983]

Mange av dere damer tror at det ikke er noe gale med dere, men enkle innlegg på kvinneguiden klarer dere ikke.

--

Dere trenger ikke å gjøre ting vanskeligere enn det er: ta en smalltalk med de du treffer, inviter på en kaffe eller tur og se hvordan det utvikler seg. 

Se hvor lenge du klarer å leve uten sosiale media og leketøy i skuffen så tenker jeg et behov for mann vokser fort. 

[AnonymBruker]

Mann-1983 skrev (1 time siden):

Mange av dere damer tror at det ikke er noe gale med dere, men enkle innlegg på kvinneguiden klarer dere ikke.

--

Dere trenger ikke å gjøre ting vanskeligere enn det er: ta en smalltalk med de du treffer, inviter på en kaffe eller tur og se hvordan det utvikler seg. 

Se hvor lenge du klarer å leve uten sosiale media og leketøy i skuffen så tenker jeg et behov for mann vokser fort. 

Mange menn tror de er feilfrie men vanlig folkeskikk klarer dere ikke. Les hovedlegget én gang til og gir det ikke deg mening, kan du rolig gå videre med livet ditt. Du MÅ ikke bidra negativt eller destruktivt. 

Anonymkode: 94334...7e4

[AnonymBruker]

Du har fått barn. Hva skal du da med en mann?

Anonymkode: c744a...0f6

[AnonymBruker]

Mann-1983 skrev (2 timer siden):

Mange av dere damer tror at det ikke er noe gale med dere, men enkle innlegg på kvinneguiden klarer dere ikke.

--

Dere trenger ikke å gjøre ting vanskeligere enn det er: ta en smalltalk med de du treffer, inviter på en kaffe eller tur og se hvordan det utvikler seg. 

Se hvor lenge du klarer å leve uten sosiale media og leketøy i skuffen så tenker jeg et behov for mann vokser fort. 

Klarer meg helt fint uten både leketøy og SoMe. 
Lever et veldig godt liv, og en mann skal være en BONUS, ikke en «hvem som helst». 

ts

Anonymkode: 643a9...a91

[Fjellmann85]

Så bra at du har karriere og økonomi på stell, men dette alene er ikke nok for å kunne stå i et samliv. Jeg er 41 år og har vært sammen med kona mi i 20 år. Det har krevd at vi begge har måttet svelge flere kameler. Alt kan være veldig fint i starten, men jo lenger en er sammen, jo mer må en tilpasse seg den andre.

En annen ting er at jeg tror mange av de mest attraktive mennene mellom 40 og 55 år overhodet ikke er interessert i å binde seg. Eller, jeg tror det gjelder mange menn uansett om de er attraktive eller ikke. Men jo lettere de har for å få seg et ligg, jo mindre behov har de for å binde seg. Dette kjenner jeg på selv, og flere av kameratene mine har sagt det samme: Hvis de blir skilt når ungene er 18 og de har god økonomi, har de ingen planer om å binde seg på nytt.

Jeg tror problemet med apper er at mange sikter for høyt, mens et stort flertall av menn nesten ikke får en eneste match. Det er ikke umulig, men den beste måten er nok å møtes gjennom noe du liker å gjøre.

Min beste anbefaling er å prøve å finne ham gjennom en felles interesse. F.eks. dersom du liker fjellturer: Kjøp deg en grønn lue og reis på populære DNT-hytter. Jeg er gift og søker ingenting (jeg skal være ærlig på at jeg ikke bruker giftering så mye siden jeg trener 5-6 dager i uka), men har ofte kommet i god prat der med damer som er på samme dnthytte som kunne vært aktuelle om jeg var singel.
Da har jeg blitt overrasket et par ganger. Ofte når jeg skal lage middag på kvelden, hender det at en eller flere damer også vil lage mat. Vi ender opp med å spise sammen, og jeg ender kanskje opp med å vaske opp sammen med ei jeg har fått veldig god kontakt med. Hun kommer kanskje litt borti meg mens vi vasker opp. Jeg skal være ærlig på at hadde jeg vært singel, så er det flere damer som jeg i utgangspunktet ikke anser som så veldig fine, som plutselig ble veldig attraktive fordi vi ble kjent. Det er en kombinasjon av lukt, kjemi, og at de kanskje bare går i en tynn ulltrøye uten BH . Her skal jeg være enig i at damer som jeg normalt aldri hadde kikket på, har gjort skikkelig inntrykk.  

Endret 10. april av Fjellmann85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er altså helt utrolig hvor mye du klarer å projisere dine egne følelser og opplevelser på er fremmed menneske som har delt noen linjer om én side av livet sitt. Har du i det heletatt et sosialt liv? Omgås du reelle mennesker utenfor diskusjonsfora? 

Anonymkode: 94334...7e4

Personen kommer med et reflekterende svar, skjønner det er for mye for enkelte på KG.

Senk høygaffelen

Anonymkode: 56e25...75f

[AnonymBruker]

De jeg vet om som er evig single er nesten alltid tilknytningsskadde. På bakgrunn av dette velger de dårlige partnere, eller tør ikke binde seg, eller klarer ikke kommunisere og løse fortløpende konflikter i et forhold også blir det slutt. 

Anonymkode: 032cb...5af