Vanskelig oppførsel hos en forelder

[Stars]

Takk til de som har bidratt med sine innspill

Endret 10. april av Stars

[AnonymBruker]

Og du er nye dama til far? Uansett har du ikke noe med det. 

Anonymkode: 0213d...029

[AnonymBruker]

Er ikke nødvendigvis mor som er problemet da, kan like gjerne være far og at barnet føler seg trygt hos mor. Slipper å ta seg sammen, er kanskje ikke redd for å være hos mor og være fullt ut seg selv,

Anonymkode: c4edc...4d4

[Stars]

Takk til de som har bidratt med innspill

Endret 10. april av Stars

[Stars]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Og du er nye dama til far? Uansett har du ikke noe med det. 

Anonymkode: 0213d...029

Tenker at omgangskretsen til barnet absolutt har noe med det når man ser hva som skjer, og opplever at barnet ikke har det bra hos mor. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Og du er nye dama til far? Uansett har du ikke noe med det. 

Anonymkode: 0213d...029

Dette er feil. Dersom det er dama til far som skriver dette og har tenkt til å være fars kone til de dør 90 år gamle har hun absolutt noe med hvordan ste/bonus-barnet har det! Kan det tenkes at stemor er glad i barnet og vil barnet vel? 

Anonymkode: 37b2a...6f8

[AnonymBruker]

Det kan være mange årsaker til at barnet endrer adferd hos mor.

• Det kan være at barnet er sint på mor fordi barnet ikke kan være mer hos henne
• Det kan være at barnet føler seg avvist
• Det kan handle om at barnet er tryggere hos mor og tar ut sinne / frustrasjon / store følelser hos mor
• Det kan være at barnet ønsker å straffe mor
• Det kan være at barnets savn etter mor primært er et ønske om å jevnlig sjekke ut om mor har endret seg og blitt bedre, for så å bli skuffet over at det har ikke skjedd og tar skuffelsen ut på mor
• Det kan være barnets bekymringer for mor som kommer til uttrykk - en såkalt skjev omsorgsfordeling, der barnet bekymrer seg og vil ta ansvar for mor, men trenger at det er mor som gjør dette for barnet
• Det kan være fravær av struktur, rutiner og alt som rammer barnet trygt inn

Det kan være at det beste er at barnet er enda mindre hos mor, og det kan være at det beste er at barnet faktisk er litt mer hos mor. Fravær av mor vil kun lette på symptomutrykket, det vil ikke ta bort barnets følelser og det kan være at det blir verre dersom barnet ikke jevnlig for sjekket innom mor. 

Jeg ville sendt en bekymringsmelding til barnevernstjenesten slik at noen kan komme inni mor og ditt hjem for å undersøke og kartlegge hele barnets omsorgssituasjon. Undrer meg litt over at BUP ikke allerede har bekymret dette når de har et barn med såpass store endringer hos barnet uten at dette er iboende eller medfødte egenskaper hos barnet. Da kan man legge til grunn at det er andre årsaker til endringer (dvs. familieforhold, skole, miljø, sosiale forhold etc.)

Anonymkode: 2e438...50e

[AnonymBruker]

Det er tydelig at noe plager barnet. 

Det er faktisk ikke tydelig at noe plager barnet hos mor. 

Anonymkode: 304df...7a5

[Capricorn]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Og du er nye dama til far? Uansett har du ikke noe med det. 

Anonymkode: 0213d...029

Dette må være en av de dummeste kommentarene jeg har sett her inne. 

Om det er nye dama til far har hun absolutt mye å ha sagt om dette. Hun lever tett på situasjonen har har full rett til å mene noe om det og løse det til det beste for barnet. 

[Stars]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det kan være mange årsaker til at barnet endrer adferd hos mor.

• Det kan være at barnet er sint på mor fordi barnet ikke kan være mer hos henne
• Det kan være at barnet føler seg avvist
• Det kan handle om at barnet er tryggere hos mor og tar ut sinne / frustrasjon / store følelser hos mor
• Det kan være at barnet ønsker å straffe mor
• Det kan være at barnets savn etter mor primært er et ønske om å jevnlig sjekke ut om mor har endret seg og blitt bedre, for så å bli skuffet over at det har ikke skjedd og tar skuffelsen ut på mor
• Det kan være barnets bekymringer for mor som kommer til uttrykk - en såkalt skjev omsorgsfordeling, der barnet bekymrer seg og vil ta ansvar for mor, men trenger at det er mor som gjør dette for barnet
• Det kan være fravær av struktur, rutiner og alt som rammer barnet trygt inn

Det kan være at det beste er at barnet er enda mindre hos mor, og det kan være at det beste er at barnet faktisk er litt mer hos mor. Fravær av mor vil kun lette på symptomutrykket, det vil ikke ta bort barnets følelser og det kan være at det blir verre dersom barnet ikke jevnlig for sjekket innom mor. 

Jeg ville sendt en bekymringsmelding til barnevernstjenesten slik at noen kan komme inni mor og ditt hjem for å undersøke og kartlegge hele barnets omsorgssituasjon. Undrer meg litt over at BUP ikke allerede har bekymret dette når de har et barn med såpass store endringer hos barnet uten at dette er iboende eller medfødte egenskaper hos barnet. Da kan man legge til grunn at det er andre årsaker til endringer (dvs. familieforhold, skole, miljø, sosiale forhold etc.)

Anonymkode: 2e438...50e

Tusen takk for konstruktiv tilbakemelding! 

Endret 10. april av Stars

[AnonymBruker]

Så vanskelig situasjon.

Det kan være mange årsaker. En veldig vanlig årsak, som går igjen hos svært mange barn, er at de føler seg generelt tryggere hos mor. Da blir oppførselen automatisk verre. For min del var det slik da jeg vokste opp, selv om jeg hadde 50/50 samvær. Det hadde ingenting å gjøre med min far, han var flott som far og menneske og vi har et svært godt forhold. Men mor var min person, og det var der jeg var meg selv på godt, og ikke minst (og kanskje mest) vondt. 

En annen forklaring er at mor kanskje har manglende grensesetting og/eller kapasitet til å følge opp. Det er ikke utenkelig at far er en bedre omsorgsperson enn mor, men det er vanskelig for KG å avgjøre. Sett fra ditt perspektiv, forstår jeg jo at det virker som at far=god forelder og mor= ikke like god forelder. Det tror jeg er helt naturlig. 

Tenker kanskje at Familievernkontoret kan være en idé? 

Anonymkode: 89b20...940

[Stars]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Så vanskelig situasjon.

Det kan være mange årsaker. En veldig vanlig årsak, som går igjen hos svært mange barn, er at de føler seg generelt tryggere hos mor. Da blir oppførselen automatisk verre. For min del var det slik da jeg vokste opp, selv om jeg hadde 50/50 samvær. Det hadde ingenting å gjøre med min far, han var flott som far og menneske og vi har et svært godt forhold. Men mor var min person, og det var der jeg var meg selv på godt, og ikke minst (og kanskje mest) vondt. 

En annen forklaring er at mor kanskje har manglende grensesetting og/eller kapasitet til å følge opp. Det er ikke utenkelig at far er en bedre omsorgsperson enn mor, men det er vanskelig for KG å avgjøre. Sett fra ditt perspektiv, forstår jeg jo at det virker som at far=god forelder og mor= ikke like god forelder. Det tror jeg er helt naturlig. 

Tenker kanskje at Familievernkontoret kan være en idé? 

Anonymkode: 89b20...940

Takk for konstruktivt svar! 

 

 

Endret 10. april av Stars

[AnonymBruker]

De bor ikke tilfeldigvis i Lørenskog? Minner skremmende mye om familiesituasjonen til min eks...

Stars skrev (12 timer siden):

...

Far ønsker ikke å si til mor at nok er nok; kanskje vi må ta en pause med å være hos henne annen hver helg også.

...

Far må ta ansvar for barna sine. Han må tørre å konfrontere barnas mor og stille krav til henne, eller så må mor begrenses til samvær under oppsyn. Hun kan ikke fortsette å la barnet utagere og ødelegge skolegangen hens ved å tilrettelegge for dårlig søvn og sen levering. Du må støtte far og tørre å stille krav til ham, ikke forvente at andre skal fikse ting for dere.

Anonymkode: 637a7...432

[AnonymBruker]

Noen som har spurt barnet om hva som gjør det vanskelig?

Anonymkode: fcaaf...a52

[Stars]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

De bor ikke tilfeldigvis i Lørenskog? Minner skremmende mye om familiesituasjonen til min eks...

Far må ta ansvar for barna sine. Han må tørre å konfrontere barnas mor og stille krav til henne, eller så må mor begrenses til samvær under oppsyn. Hun kan ikke fortsette å la barnet utagere og ødelegge skolegangen hens ved å tilrettelegge for dårlig søvn og sen levering. Du må støtte far og tørre å stille krav til ham, ikke forvente at andre skal fikse ting for dere.

Anonymkode: 637a7...432

Takk for konstruktiv tilbakemelding! 

Endret 10. april av Stars

[Stars]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Noen som har spurt barnet om hva som gjør det vanskelig?

Anonymkode: fcaaf...a52

Takk for innspill

Endret 10. april av Stars

[miagunda]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette er feil. Dersom det er dama til far som skriver dette og har tenkt til å være fars kone til de dør 90 år gamle har hun absolutt noe med hvordan ste/bonus-barnet har det! Kan det tenkes at stemor er glad i barnet og vil barnet vel? 

Anonymkode: 37b2a...6f8

Er typisk det at folk ikke skal blande seg inn, stakkars mor. Er ingen som tenker på barnet i det hele. Bare sympati med foreldrene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Og du er nye dama til far? Uansett har du ikke noe med det. 

Anonymkode: 0213d...029

Give me a break. Klart at en som bor med barnet 70% av tiden har noe med det. Slutt med det unødvendige hatet mot stemødre som vil barnas beste.

Anonymkode: abc11...f43

[AnonymBruker]

Jeg tolker det som at barnet er svært trygg hos mor, og du sier jo at barnet savner mor. Vedder på at mor trenger litt annerkjennelse fra folk som vil henne vel slik at hun kan trygges på at utaggering tross alt er et godt tegn. Mer bekymringsverdig at far melder seg ut av dette her..

Anonymkode: 01f8d...da6

[AnonymBruker]

Må barnet sove hos mor? Kan dere kutte enda mer ned på samvær? At han kanskje er der ett par timer midt i uka, og noen timer på lør/søn. Men får feks komme hjem i grei tid til legging og sånt  

Anonymkode: 15f05...1e6