Hvorfor er kvinner så sinte på menn?

[Mannemann84]

Dette er en generalisering og vil sikkert provosere i seg selv. 

Jeg tar ikke kontakt med kvinner, de kan gjerne ta kontakt med meg om de vil men jeg oppsøker dem ikke, holder alltid 5 meter eller mer avstand så godt det går og er alltid ekstremt hyggelig og respektfull i alle interaksjoner jeg har med kvinner. 

(Jeg er fullstendig klar over mannlige outliers som slår og mishandler kvinner som i mitt syn hører hjemme i fengsel for livstid).

Men hvorfor er det slik?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måtte holde en jentes for å stoppe henne fra å slå meg eller ødelegge mine ting, under det som startet som en liten diskusjon. Som liten snakket vi ofte om i min guttegjeng at våre mødre ble veldig sinte på våre fedre og som voksen snakker jeg ofte med mine nåværende mannlige venner som er fra hele verden, om akkurat det samme. Vi har alle opplevd vold fra kvinner og jeg har enda ikke møtt en mann som ikke har blitt slått eller sparket av en kvinne i et forhold.

Vi er enige om at vi redd for våre kvinnelige kollegaer, holder laaaaang avstand dersom vi går på samme vei som en kvinne eller ikke setter oss ved siden av kvinner på buss og tog.

Det har vært situasjoner hvor jeg har som eksempel takket nei til å danse med en jente på et utested når hun drar i armen min, for å så slå så hardt i skulderen at jeg er hoven dagen etter. Jeg har gått til jobb og en dame som går før meg har lukket døren etter seg og nektet å slippe meg inn fordi hun mente jeg fulgte etter henne. Så jeg ble stående utenfor, kom for sent til et viktig møte og måtte identifisere meg til en kvinne som kun var på besøk i bygningen. 

Jeg gikk på universitet i Oslo i 2006 og så  forelesninger som omhandlet at alle hvite vestlige menn er slemme voldtektsmenn(ordrett hva en foreleser sa, som forresten senere ble redaktør i Dagbladet).

Jeg har aldri lest en hyggelig artikkel om norske menn som en gruppe i en norsk avis etter å ha lest aviser i over 30 år skrevet av en kvinnelig journalist. Jeg har lest en kvinnelig kulturredaktør etterlyse mer flørting og intimitet av fremmede menn i Norge og synes det var gøy å bo i Frankrike der menn var veldig fysiske og pågående, for å så skrive en lang artikkel om at hun hadde sendt et varsel om en mannlig kollega som ga henne en klem på et julebord(under metoo kampanjen).

Det er rart å høre små barn spørre hvorfor pappa kaller mamma for sjefen, med en slags undrende frykt i stemmen.

Jeg tror min generasjon ikke evner å stå i "kvinnekjeften" på samme måte som våre fedres generasjon, de lot seg bare banke opp og godtok at livet ikke alltid skulle være så bra. Jeg greier det ikke, er jeg sammen med en jente som blir veldig sint vil jeg bare ut av situasjonen så fort som mulig. Det er en kamp jeg ikke kan vinne. 

Så hvorfor er det slik?

Google gir noen svar som går med på samfunn og politikk, men for meg virker det biologisk. 

Kan det være at kvinner konstant er sinte på menn fordi de må?

De skal beskytte sårbare nyfødte og da er alle menn en konstant trussel, denne beskytterfølelsen må være ekstremt utmattende og til slutt kommer en bare i en modus der en rett og slett bare er jævlig sint på menn?

 

 

[AnonymBruker]

6 av avsnittene dine begynner med "jeg". 
 

 

Anonymkode: d7151...28c

[Helene]

Jeg er ikke sint på menn, bare skuffet. 

[AnonymBruker]

Dette er ganske langt fra min opplevelse. 

Min opplevelse er at kvinner er redde (blant annet fordi holdningene i "manosfæren" er skadelige og dødelige for oss som gruppe), og en sekundærfølelse er sinne. Men den er rettet mot systemet som tillater dette, mot patriarkiet. Ikke mot menn som mennesker. 

Anonymkode: 8fbcb...875

[Gjest Abra]

Flere menn bør være som meg. 

[Mannemann84]

Ja det stemmer - "Jeg" må nok bruke mine egne historier.

Men jeg har hatt en del kamerater sovende på sofaen opp igjennom da deres partner har fått et utbrudd. 

Mye av humoren i vestlig kultur de siste 100 år er basert på at mannen er redd kvinnen, at han får kjeft osv.

Du kan jo bare se på hvilken som helst norsk reklame, f.eks DNB sine der kvinnen må kle på mannen og slå av playstation hans da de skal søke lån i banken. Eller lese et intervju med en norsk fotballtrener som sier han må spørre "sjefen hjemme" om hva som blir det neste steget i hans trenerkarriere. Det er ikke så lenge en norsk trener sa rett ut at han "ikke bestemmer en dritt" i sitt liv.

Det hadde nok ikke hørt så veldig bra ut om en norsk kvinnelig kjendis sa det samme?

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, og har aldri vært sint på menn som gruppe. Jeg har vært forelsket, beundret og også vært skuffet - men aldri «sint»…

Anonymkode: 4b0df...8c8

[Mannemann84]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er ganske langt fra min opplevelse. 

Min opplevelse er at kvinner er redde (blant annet fordi holdningene i "manosfæren" er skadelige og dødelige for oss som gruppe), og en sekundærfølelse er sinne. Men den er rettet mot systemet som tillater dette, mot patriarkiet. Ikke mot menn som mennesker. 

Anonymkode: 8fbcb...875

 

Jeg er en ganske stor og kraftig mann. Jeg HADDE ALDRI turt å gå bort til en jentegjeng jeg ikke kjenner og sagt noe for å fornærme dem, jeg har ikke lyst til det men har definitivt ikke selvtilitt til det og konsekvensene av det for meg ville vært ganske ubehagelige.

Men jeg har opplevd utallige ganger at jenter slenger kommentarer til meg( parken om sommeren) eller sier ting som er ganske ubehagelige, sårende eller tar på armene mine uten å spørre f.eks. Dersom de er så redde hadde vel ikke gjort det?

[AnonymBruker]

Mannemann84 skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måtte holde en jentes for å stoppe henne fra å slå meg eller ødelegge mine ting, under det som startet som en liten diskusjon.

[…]

jeg har enda ikke møtt en mann som ikke har blitt slått eller sparket av en kvinne i et forhold.

Vi er enige om at vi redd for våre kvinnelige kollegaer, holder laaaaang avstand dersom vi går på samme vei som en kvinne eller ikke setter oss ved siden av kvinner på buss og tog.

[…]

Jeg har gått til jobb og en dame som går før meg har lukket døren etter seg og nektet å slippe meg inn fordi hun mente jeg fulgte etter henne. Så jeg ble stående utenfor, kom for sent til et viktig møte og måtte identifisere meg til en kvinne som kun var på besøk i bygningen. 

[…]

Jeg gikk på universitet i Oslo i 2006 og så  forelesninger som omhandlet at alle hvite vestlige menn er slemme voldtektsmenn(ordrett hva en foreleser sa, som forresten senere ble redaktør i Dagbladet).

[…]

Det er rart å høre små barn spørre hvorfor pappa kaller mamma for sjefen, med en slags undrende frykt i stemmen.

 

Jeg er mann og kjenner oppriktig ikke igjen noe av dette. Ok, jeg har bevisst gått sakte og krysser veien hvis jeg har havnet bak en ukjent kvinne på fortauet på vei hjem fra byen, men ikke noe av det andre. Jeg har aldri opplevd vold fra en kvinne, jeg har aldri hørt en kompis si han er redd for kvinner, jeg har aldri hørt en mannlig kollega si han er redd for kvinnelige kollegaer, jeg setter meg like fint ned ved kvinner på toget som menn (men som den gode nordmannen jeg er står jeg gjerne i stedet), damer holder døren igjen etter seg på vei inn på kontoret hvis jeg er like bak og jeg studerte seks år ved UiO uten å høre noe opprørende om menn.

Det er jo leit at du har det sånn, for all del. Du skal få føle det du føler uavhengig av at jeg virkelig ikke kjenner meg igjen. Men her var det bøttevis med premisser, og en fremstilling av hverdagen som mann i Norge og gjengs oppfatning av denne blant andre menn, som jeg virkelig ikke kjenner igjen i det hele tatt. 

Anonymkode: d2a67...e75

[AnonymBruker]

Mannemann84 skrev (1 minutt siden):

Ja det stemmer - "Jeg" må nok bruke mine egne historier.

Men jeg har hatt en del kamerater sovende på sofaen opp igjennom da deres partner har fått et utbrudd. 

Mye av humoren i vestlig kultur de siste 100 år er basert på at mannen er redd kvinnen, at han får kjeft osv.

Du kan jo bare se på hvilken som helst norsk reklame, f.eks DNB sine der kvinnen må kle på mannen og slå av playstation hans da de skal søke lån i banken. Eller lese et intervju med en norsk fotballtrener som sier han må spørre "sjefen hjemme" om hva som blir det neste steget i hans trenerkarriere. Det er ikke så lenge en norsk trener sa rett ut at han "ikke bestemmer en dritt" i sitt liv.

Det hadde nok ikke hørt så veldig bra ut om en norsk kvinnelig kjendis sa det samme?

Her peker du på noe vesentlig: menn er "redde" for kjeft an kvinner, og "redde" for å bli latterliggjort. 

Kvinner er redde for å bli voldtatt eller drept av menn.

Anonymkode: 8fbcb...875

[AnonymBruker]

Mannemann84 skrev (1 minutt siden):

 

Jeg er en ganske stor og kraftig mann. Jeg HADDE ALDRI turt å gå bort til en jentegjeng jeg ikke kjenner og sagt noe for å fornærme dem, jeg har ikke lyst til det men har definitivt ikke selvtilitt til det og konsekvensene av det for meg ville vært ganske ubehagelige.

Men jeg har opplevd utallige ganger at jenter slenger kommentarer til meg( parken om sommeren) eller sier ting som er ganske ubehagelige, sårende eller tar på armene mine uten å spørre f.eks. Dersom de er så redde hadde vel ikke gjort det?

Jo. Både mennesker og dyr blir ofte aggresive på grunn av frykt. 

Jeg sier ikke at alle kvinner er redde alle menn hele tiden. Men når du generaliserer så må jeg også det.  

Anonymkode: 8fbcb...875

[Mannemann84]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er ganske langt fra min opplevelse. 

Min opplevelse er at kvinner er redde (blant annet fordi holdningene i "manosfæren" er skadelige og dødelige for oss som gruppe), og en sekundærfølelse er sinne. Men den er rettet mot systemet som tillater dette, mot patriarkiet. Ikke mot menn som mennesker. 

Anonymkode: 8fbcb...875

Igjen trist at det skal være sånn.

Jeg ser på kvinner som ganske overlegne menn i stort alt, fra studier til å mestre livet. Fra alt til kosthold og trening, til bare det å gjøre ting som er bra for en selv generelt. For meg handler ikke det om kvinnesyn, men hvordan jeg kan lære om sinnet og kanskje forstå det?

Heldigvis har jeg aldri møtt noen som liker Andrew Tate, det virker som en selger og eiendomsmegler greie, menn med lav samvittighet som liker penger. Litt sånn sove voldtektsmenn som klår på jenter som sover på et nach på frogner. Ufyselige typer.

[AnonymBruker]

I min omgangskrets så er det få menn som har opplevd vold fra kvinner, faktisk og få kvinner som har opplevd vold fra menn.

Jeg er en av de som har opplevd vold fra menn, ble grovt seksuelt misbrukt som barn, voldtatt av min bestevenn da jeg var 16. og forsøkt voldtatt av 2 menn, da jeg var i 30 årene. Men da var det en mann som fikk meg vekk, og hjalp meg.

Men jeg hater ikke menn. De fleste menn liker jeg. Og de fleste menn er ikke voldelige. Jeg er hyggelig mot både menn, og kvinner.

Anonymkode: 85f9f...663

[Mannemann84]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Jeg er mann og kjenner oppriktig ikke igjen noe av dette. Ok, jeg har bevisst gått sakte og krysser veien hvis jeg har havnet bak en ukjent kvinne på fortauet på vei hjem fra byen, men ikke noe av det andre. Jeg har aldri opplevd vold fra en kvinne, jeg har aldri hørt en kompis si han er redd for kvinner, jeg har aldri hørt en mannlig kollega si han er redd for kvinnelige kollegaer, jeg setter meg like fint ned ved kvinner på toget som menn (men som den gode nordmannen jeg er står jeg gjerne i stedet), damer holder døren igjen etter seg på vei inn på kontoret hvis jeg er like bak og jeg studerte seks år ved UiO uten å høre noe opprørende om menn.

Det er jo leit at du har det sånn, for all del. Du skal få føle det du føler uavhengig av at jeg virkelig ikke kjenner meg igjen. Men her var det bøttevis med premisser, og en fremstilling av hverdagen som mann i Norge og gjengs oppfatning av denne blant andre menn, som jeg virkelig ikke kjenner igjen i det hele tatt. 

Anonymkode: d2a67...e75

Det er jo en bra ting at du ikke gjør det og for noen menn er det kanskje en bra ting at deres kone er Sjefen og hun bestemmer. Kanskje de liker det og synes det er greit at noen styrer skuten. Googler du kona er sjefen og det er best at jeg gjør som hun sier komme det opp svært mange norske kjendiser som forteller nettopp det.

[Helene]

Jeg har ikke lest hele tråden. Men jeg har grunn til å være sint. Har opplevd diverse. 

[Mannemann84]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I min omgangskrets så er det få menn som har opplevd vold fra kvinner, faktisk og få kvinner som har opplevd vold fra menn.

Jeg er en av de som har opplevd vold fra menn, ble grovt seksuelt misbrukt som barn, voldtatt av min bestevenn da jeg var 16. og forsøkt voldtatt av 2 menn, da jeg var i 30 årene. Men da var det en mann som fikk meg vekk, og hjalp meg.

Men jeg hater ikke menn. De fleste menn liker jeg. Og de fleste menn er ikke voldelige. Jeg er hyggelig mot både menn, og kvinner.

Anonymkode: 85f9f...663

Det er helt grusomt at du har opplevd det og jeg 100% for dødsstraff for menn som misbruker barn. Jeg kan ikke fatte at de ikke må sitte i fengsel for livet.

[AnonymBruker]

Kvinne som har passert 50. Har aldri hørt om noen av mine mannlige venner fortelle at de har vært sammen med voldelige kvinner. Jeg har heller aldri vært voldelig selv. Mine erfaringer (at jeg ikke har hørt om noen i min omgangskrets) kan kanskje skyldes at kvinners vold mot menn er veldig tabubelagt. 

Jeg har massevis av mannlige venner og kolleger og ingen av de lar være å sette seg ved siden av meg, verken på pauserom eller i andre sosiale settinger. Jeg har heller aldri opplevd at menn ikke tør å sette seg sammen med meg på bussen, og jeg kan godt finne på å sette meg sammen med en mann på bussen hvis det er der den nærmeste ledige plassen er. 

Forstår ikke helt hva problemet skal være, jeg. Du må virkelig ha møtt noen veldig merkelige varianter av kvinner, for det du beskriver er så fjern fra den normalen jeg lever i, i alle fall. 

Anonymkode: f4977...74a

[Mannemann84]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jo. Både mennesker og dyr blir ofte aggresive på grunn av frykt. 

Jeg sier ikke at alle kvinner er redde alle menn hele tiden. Men når du generaliserer så må jeg også det.  

Anonymkode: 8fbcb...875

Jeg bare ser ikke at menn har den "tøffheten" kvinner har der. 

Søsteren til en god venn av meg sendte han en melding på messenger, han er på jobb. På den melding står det at noen jenter har laget et innlegg om han på "Are we dating the same guy" og hengt han ut med screenshots. Han var ganske ny på Tinder og er litt forsiktig av seg, ikke vært på noen dates. Han går så hjem fra jobb og tar sitt eget liv. 

Jeg kunne aldri hengt ut noen fra det motsatte kjønn på den måten med navn og bilde, på en facebookside med tusenvis av brukere. Jeg har ikke den hardheten i meg. 

[Helene]

Vet dere, dengang jeg gikk på vgd fikk vi dette spørsmålet. Dødstaff eller fengsel. Skrev en lang stil. Har fortsatt ikke svar. 

[AnonymBruker]

Mannemann84 skrev (Akkurat nå):

Det er jo en bra ting at du ikke gjør det og for noen menn er det kanskje en bra ting at deres kone er Sjefen og hun bestemmer. Kanskje de liker det og synes det er greit at noen styrer skuten. Googler du kona er sjefen og det er best at jeg gjør som hun sier komme det opp svært mange norske kjendiser som forteller nettopp det.

Det er nok ikke bokstavelig ment for de fleste. Det er som folk som sier at huset har fått ny sjef når det er kommet baby/husdyr. De mener bare "jeg må ta hensyn til andres behov framover". Noe mange menn ikke er så vant til før de får familie. 

Anonymkode: a87cf...ccc