Søsken med ulik samværsbrøk

[AnonymBruker]

Jeg har to barn (11 og 14 år). Har nå vært separert i to år, og vi får ikke livet i to hjem til å flyte selv om vi har gjort det meste «etter boka». Planen var 50/50 (annenhver uke), men det har aldri fungert. Det er spesielt det eldste barnet som uttrykker stor frustrasjon rundt å flytte frem og tilbake, og vi prøver å imøtekomme med å være fleksible slik at hn kan velge selv hvor hn bor i hverdagen. Helger og ferie deles likt. Resultatet er at barnet bor hos meg 80% av tiden. 

Det yngste barnet skal i utgangspunktet fortsette å bo fast 50/50, men trives ikke alene uten sitt eldre søsken. Forstår ikke hvorfor hn må flytte og ikke søskenet. Det eldste barnet trives best alene. Jeg er føler på dårlig samvittighet ovenfor yngste som må være mye alene mot sin vilje. Jeg vil helst ha hele familien samlet til enhver tid, men mine ønsker og følelser er jo uten betydelig når det kommer til barnefordeling 💔

Faren er ikke helt av samme oppfatning som meg, og syntes dette er en grei løsning som også løser mye siden han jobber veldig mye og har begrenset med til til å følge opp to barn i hverdagen. Barnas frustrasjon rettes i all hovedsak mot meg. 

Jeg er bekymret for hvordan yngste påvirkes av skjevfordelingen. Er det hn skal føle seg mindreverdig og avvist av oss alle. Opplever at hn ikke klarer å uttrykke sine behov tydelig på grunn av lojalitet til oss begge. Jeg tror hn hadde valgt å bo mest hos meg sammen med storesøsken om hn kunne valgt selv, men vet ikke. 

Noen som har erfaring med liknende skjevfordeling? Hvordan har det gått?

Anonymkode: 67d7a...ebe

[AprilLudgate]

Spør hva far tenker først?

Om at yngste og bor mest hos deg i hverdagen? 

[AnonymBruker]

Er i lignende situasjon. Ene barnet foretrekker pappaen, andre barnet foretrekker meg. Far foretrekker 1 barn om gangen, og jeg syns søsken må lære seg å vokse opp sammen. Har ikke funnet løsning ennå.

Anonymkode: fafd5...81f

[AnonymBruker]

Hvis det er stress for eldste å flytte så ofte. Hva med å bo flere uker hos hver?

Eldste barnet ditt er også tenåring, så å være samlet er ikke akkurat favoritt aktiviteten til mange av dem. Snart har du to tenåringer, bare å bli vant til det.

Anonymkode: bf917...297

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen som har erfaring med liknende skjevfordeling? Hvordan har det gått?

Ja, men det var mindre dramatisk, fordi jeg har tre barn. Den eldste nektet å dra til far og bytte hjem, men de to yngste dro. Så de hadde alltid hverandre, og 14-15 åringen styrte seg selv. Så sluttet de også å dra ved 12-14 års alder, så ofte.

Du får snakke med yngste. Sette dere ned sammen og du kan fortelle om dets rettigheter. Forberede barnet på at når det er 12 år så bestemmer det selv, og at det er viktig at barnet tenker på hva som er beste for seg selv, og at det faktisk er lov å være litt egoistisk. Ha noen slike samtaler, minn barnet på det, og så er det kanskje lettere å si fra. Si også til barnet at det er ikke enkelt, og minn på at at barnet kan snakke med helsesøster på skola hvis det føler litt konflikt, eller at noe er vanskelig. Jeg tror nok du har rett i det du føler med at barnet føler lojalitet. Som regel forstår vi hva barna kjenner på. Ikke dermed sagt at ikke barnet trives hos far, og dette kan jo gå begge veier. 

Kort sagt; Det viktigste for voksne skal være at barnet har det godt. Det er ikke barnets jobb å tenke på at de voksne skal ha det godt, og ikke bli lei seg. Det er viktig at barn forstår. Voksne kan ta vare på seg selv. 

Anonymkode: 1f58f...aab

[Gjest w.anonym10]

Personlig tenker jeg at det viktigste er at barna blir behandlet likt etter alder. Om dere imøtekommer eldste barns ønsker i en alder av 14, må dere også imøtekomme det yngste barnets ønsker når det fyller 14. Jeg tror det er nesten umulig å finne en samværsavtale både mor, søsken og far trives 100% med, og det er nok heller ikke realistisk. Så er det også viktig at det eldste søskenets meninger ikke trumfer det yngste søskenets meninger, og omvendt.

Eventuelt kan jo en løsning være å bo en måned hos hver, slik det er foreslått over. Annenhver uke er jo bare et forslag, ikke en mal som passer absolutt alle.

[AnonymBruker]

Følger denne tråden! Har en i barnehage og en tenåring og de har ulik prosent (men temmelig lik). Minste finner seg i at det er ulikt og liker godt dagene med bare meg. Nå har eldste begynt å snakke om at hen kanskje vil ta to uker her og to uker der og slippe å flytte hver uke, men jeg er jo bekymret for relasjonen mellom søsken når de havner ut av sync sønn. Er ikke så mange år til eldste potensielt flytter ut for å studere og vil jo at de skal bygge en så tett relasjon som mulig før det. 

Anonymkode: fcb2b...9fd

[AnonymBruker]

Her nektet eldstemann å være hos far en periode på rundt 2 år. Han var derfor hos meg 100 %, broren var hos faren annenhver helg. Etter hvert slutta begge å være hos far, og han gjorde dessverre ingenting for å tilrettelegge for å få dem tilbake igjen. Så her har ungene bodd 100 % hos meg siden 10-12-årsalderen (nå 16 og 18) og bare sett faren sporadisk. 

Anonymkode: de190...555

[AnonymBruker]

w.anonym10 skrev (48 minutter siden):

Personlig tenker jeg at det viktigste er at barna blir behandlet likt etter alder. Om dere imøtekommer eldste barns ønsker i en alder av 14, må dere også imøtekomme det yngste barnets ønsker når det fyller 14. Jeg tror det er nesten umulig å finne en samværsavtale både mor, søsken og far trives 100% med, og det er nok heller ikke realistisk. Så er det også viktig at det eldste søskenets meninger ikke trumfer det yngste søskenets meninger, og omvendt.

Eventuelt kan jo en løsning være å bo en måned hos hver, slik det er foreslått over. Annenhver uke er jo bare et forslag, ikke en mal som passer absolutt alle.

Far arbeidssituasjon tillater ikke lengre samværsperioder enn en uke av gangen (turnus med høy vaktbelastning). Uaktuelt for han å bytte jobb. 

Anonymkode: 67d7a...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har to barn (11 og 14 år). Har nå vært separert i to år, og vi får ikke livet i to hjem til å flyte selv om vi har gjort det meste «etter boka». Planen var 50/50 (annenhver uke), men det har aldri fungert. Det er spesielt det eldste barnet som uttrykker stor frustrasjon rundt å flytte frem og tilbake, og vi prøver å imøtekomme med å være fleksible slik at hn kan velge selv hvor hn bor i hverdagen. Helger og ferie deles likt. Resultatet er at barnet bor hos meg 80% av tiden. 

Det yngste barnet skal i utgangspunktet fortsette å bo fast 50/50, men trives ikke alene uten sitt eldre søsken. Forstår ikke hvorfor hn må flytte og ikke søskenet. Det eldste barnet trives best alene. Jeg er føler på dårlig samvittighet ovenfor yngste som må være mye alene mot sin vilje. Jeg vil helst ha hele familien samlet til enhver tid, men mine ønsker og følelser er jo uten betydelig når det kommer til barnefordeling 💔

Faren er ikke helt av samme oppfatning som meg, og syntes dette er en grei løsning som også løser mye siden han jobber veldig mye og har begrenset med til til å følge opp to barn i hverdagen. Barnas frustrasjon rettes i all hovedsak mot meg. 

Jeg er bekymret for hvordan yngste påvirkes av skjevfordelingen. Er det hn skal føle seg mindreverdig og avvist av oss alle. Opplever at hn ikke klarer å uttrykke sine behov tydelig på grunn av lojalitet til oss begge. Jeg tror hn hadde valgt å bo mest hos meg sammen med storesøsken om hn kunne valgt selv, men vet ikke. 

Noen som har erfaring med liknende skjevfordeling? Hvordan har det gått?

Anonymkode: 67d7a...ebe

Når dere har splittet opp så sier det seg jo selv at hele familien ikke vil være samlet til enhver tid.

Du må si til yngste at eldste har sine behov og at de ikke alltid er de samme. Gjør litt stas på yngste når hen er alene hos far kanskje så det blir positivt.

Anonymkode: b0025...634

[AnonymBruker]

Den eldste vil bo mest hos deg og både du og far er enige i det. Altså uproblematisk.

Hvem er det som vil at yngste skal fortsette å ha 50/50? Hvis det bare er at den eldste helst ikke vil ha yngstemann i nærheten, så tenker jeg at det må finnes noen muligheter for at den eldste skal få være i fred selv om den yngste også er i huset

Anonymkode: 7f9c6...13b

[AnonymBruker]

Ikke det du spør om, men har dere aldri vurdert å forlenge periodene, slik at de ikke har følelsen av å være på flyttefot hele tiden? Jeg hadde heller aldri orket å flytte på meg hver uke. Man har jo så vidt kommet seg inn døra før man må begynne å forberede seg mentalt på å flytte ut igjen.

Hva med å foreslå to, tre eller fire uker om gangen? Selvsagt med besøk av eller møte med den forelderen de ikke er hos den perioden.

Anonymkode: 0c3f0...920

[AnonymBruker]

Jeg hadde latt yngste gjøre som eldste hvis barnet ønsket det. 

Anonymkode: 2be86...547

[AnonymBruker]

Jeg har 4 barn med samme far. 2 av dem hos meg 100% 1 hos meg 80%, siste har 50/50. 
Det fungerer godt her enda, men tiden vil vise. 

Anonymkode: f249c...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ikke det du spør om, men har dere aldri vurdert å forlenge periodene, slik at de ikke har følelsen av å være på flyttefot hele tiden? Jeg hadde heller aldri orket å flytte på meg hver uke. Man har jo så vidt kommet seg inn døra før man må begynne å forberede seg mentalt på å flytte ut igjen.

Hva med å foreslå to, tre eller fire uker om gangen? Selvsagt med besøk av eller møte med den forelderen de ikke er hos den perioden.

Anonymkode: 0c3f0...920

Det er allerede svart på i tråden.

Anonymkode: afebb...714

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, men det var mindre dramatisk, fordi jeg har tre barn. Den eldste nektet å dra til far og bytte hjem, men de to yngste dro. Så de hadde alltid hverandre, og 14-15 åringen styrte seg selv. Så sluttet de også å dra ved 12-14 års alder, så ofte.

Du får snakke med yngste. Sette dere ned sammen og du kan fortelle om dets rettigheter. Forberede barnet på at når det er 12 år så bestemmer det selv, og at det er viktig at barnet tenker på hva som er beste for seg selv, og at det faktisk er lov å være litt egoistisk. Ha noen slike samtaler, minn barnet på det, og så er det kanskje lettere å si fra. Si også til barnet at det er ikke enkelt, og minn på at at barnet kan snakke med helsesøster på skola hvis det føler litt konflikt, eller at noe er vanskelig. Jeg tror nok du har rett i det du føler med at barnet føler lojalitet. Som regel forstår vi hva barna kjenner på. Ikke dermed sagt at ikke barnet trives hos far, og dette kan jo gå begge veier. 

Kort sagt; Det viktigste for voksne skal være at barnet har det godt. Det er ikke barnets jobb å tenke på at de voksne skal ha det godt, og ikke bli lei seg. Det er viktig at barn forstår. Voksne kan ta vare på seg selv. 

Anonymkode: 1f58f...aab

Feil, når man er tolv år skal det legges stor vekt på hva barnet mener, det bestemmer ikke selv helt og holdent hvor mye det skal bo hos mor og hos far!

Anonymkode: 889b9...98c

[narutoleed]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2026 den 12.42):

Jeg har to barn (11 og 14 år). Har nå vært separert i to år, og vi får ikke livet i to hjem til å flyte selv om vi har gjort det meste «etter boka». Planen var 50/50 (annenhver uke), men det har aldri fungert. Det er spesielt det eldste barnet som uttrykker stor frustrasjon rundt å flytte frem og tilbake, og vi prøver å imøtekomme med å være fleksible slik at hn kan velge selv hvor hn bor i hverdagen. Helger og ferie deles likt. Resultatet er at barnet bor hos meg 80% av tiden. 

Det yngste barnet skal i utgangspunktet fortsette å bo fast 50/50, men trives ikke alene uten sitt eldre søsken. Forstår ikke hvorfor hn må flytte og ikke søskenet. Det eldste barnet trives best alene. Jeg er føler på dårlig samvittighet ovenfor yngste som må være mye alene mot sin vilje. Jeg vil helst ha hele familien samlet til enhver tid, men mine ønsker og følelser er jo uten betydelig når det kommer til barnefordeling 💔

Faren er ikke helt av samme oppfatning som meg, og syntes dette er en grei løsning som også løser mye siden han jobber veldig mye og har begrenset med til til å følge opp to barn i hverdagen. Barnas frustrasjon rettes i all hovedsak mot meg. 

Jeg er bekymret for hvordan yngste påvirkes av skjevfordelingen. Er det hn skal føle seg mindreverdig og avvist av oss alle. Opplever at hn ikke klarer å uttrykke sine behov tydelig på grunn av lojalitet til oss begge. Jeg tror hn hadde valgt å bo mest hos meg sammen med storesøsken om hn kunne valgt selv, men vet ikke. 

Noen som har erfaring med liknende skjevfordeling? Hvordan har det gått?

Anonymkode: 67d7a...ebe

Kan det prøves med 2 uker hos deg og 2 uker hos far? Då blir det ikke så mye fram og tilbakers. Og hvordan fordeler dere det med klær og ting. Prøv å ha mest mulig hos hver av dere sånn at det er minst mulig di må drasse frem og tilbake. Tenker då mest på klær og sånt. Dyrt utstyr di eventuelt trenger til fritids aktiviteter er det jo ikke enkelt og ha dobbelt av 

[AnonymBruker]

narutoleed skrev (11 minutter siden):

Kan det prøves med 2 uker hos deg og 2 uker hos far? Då blir det ikke så mye fram og tilbakers. Og hvordan fordeler dere det med klær og ting. Prøv å ha mest mulig hos hver av dere sånn at det er minst mulig di må drasse frem og tilbake. Tenker då mest på klær og sånt. Dyrt utstyr di eventuelt trenger til fritids aktiviteter er det jo ikke enkelt og ha dobbelt av 

Ikke mulig med lengre perioder på grunn av fars arbeidssituasjon. Vi flytter frem og tilbake det meste av klær og utstyr, rett og slett fordi barna er store (tenåringer/pre-teens) og ønsker å ha spesifikke klær tilgjengelig, driver med veldig mange aktiviteter og vi har begge en økonomi som er marginal slik at vi ikke har råd til å kjøpe dobbelt opp av dyre klær og kosmetikk. Spleiser på alt til barna for at det skal gå rundt. Har egentlig bare undertøy begge plasser. På det meste telte jeg 14 par sko som var med i et lass😭 Barna er som regel innom her for å hente ulike saker 3-5 dager i løpet av en samværsuke. 

Anonymkode: 67d7a...ebe

[AnonymBruker]

Begge barna er så store at de bør få velge selv hvor de bor. Og det blir veldig forskjellsbehandling at ene barnet får bestemme selv, men ikke det andre. Det vil også gi en stor følelse av urettferdighet hos det yngste barnet. Yngste barnet er også snart 12 år som er da de er gamle nok til å bestemme selv. Eldste barnet bør heller ikke få lov til å si at det vil være alene, det er ikke opp til barnet. Det er dere voksne som bestemmer og som må ta føringen her. Slik det er nå så risikerer dere å ødelegge søskenrelasjonen mellom dem helt pga forskjellsbehandling og at eldste får viljen sin, men yngste bare må godta selv om det tydelig blir sagt fra om hva som ønskes. Det vil skape bitterhet mot både eldste søsken og dere.
 

Hvis far ikke har mulighet til å følge opp pga jobben sin så må han jo enten bytte jobb sånn han kan følge opp eller så må barna bo fast hos deg og han kan være helgepappa. Slik det er nå fungerer ikke! Det er ikke barnas jobb og få ting til å fungere rundt deres skilsmisse, det er dere som skal få ting til å fungere rundt barna. 

Anonymkode: 6a95f...8ac

[AnonymBruker]

Jeg tenker at søsken bør være sammen, selv om eldste har en formening om at det er best å være alene. Hadde dere bodd under samme tak hadde ikke denne tanken om å være alene eksistert utover at man kan trekke seg tilbake til rommet ved behov. 

Ender det opp med 80% hos deg må samværsavtalen justeres deretter. 

Anonymkode: 70144...b1c