Grenseløs ektemann/svigers

[AnonymBruker]

Lillitusan skrev (5 timer siden):

Takk for tilbakemelding. Jeg snakker absolutt med dem, men jeg får ikke lov til å sette grenser for dem selv da han hevder igjen og igjen at han skal gjøre det. I min familie er vi ganske direkte i kommunikasjon og ingen sitter igjen med sårede følelser om man setter en grense og forklarer det skikkelig. Og han mener dette ikke "passer seg" med hans familie. Men jo, de merker jo at det blir dårlig stemning innimellom, men de ser nok på meg som problemet fordi de ikke vet om alle disse samtalene mellom meg og min mann 😅 og de kan jo heller ikke vite at de går over mine grenser så lenge han ikke sier ifra, eller lar meg gjøre det. Så for dem kommer nok dårlig stemning litt ut av det blå, og det er jo ikke egentlig å forvente at de skal forstå hvorfor når ting aldri blir sagt. Det er noen få ganger hvor de har spurt om de kanskje har tråkket over streken, men da er min mann VELDIG rask til å glatte over og forsikre dem om at det har de ihvertfall ikke. 🙄

Han lar deg ikke snakke med hans foreldre om deres innvaderende oppførsel...

Han lar deg ikke...

Tenker det er på tide å si fra at hvis han ikke sier fra neste gang, så sier du fra, men at du kommer til å miste mer og mer respekten for ham når han ikke respekterer de grensene dere har satt sammen, og når han ikke respekterer deg som partner mer enn han gjør.

Men jeg tror dere må i parterapi! Er han villig til det?

Anonymkode: 78532...873

[Lillitusan]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han lar deg ikke snakke med hans foreldre om deres innvaderende oppførsel...

Han lar deg ikke...

Tenker det er på tide å si fra at hvis han ikke sier fra neste gang, så sier du fra, men at du kommer til å miste mer og mer respekten for ham når han ikke respekterer de grensene dere har satt sammen, og når han ikke respekterer deg som partner mer enn han gjør.

Men jeg tror dere må i parterapi! Er han villig til det?

Anonymkode: 78532...873

Jeg har bestilt time på familievernkontoret etter disse tilbakemeldingene ja 🙌

[AnonymBruker]

Lillitusan skrev (14 timer siden):

Jeg har bestilt time på familievernkontoret etter disse tilbakemeldingene ja 🙌

Så bra du har bestilt time til fvk allerede, Ts!

Bra jobba!

Jeg håper dere finner ut av ting og at det ordner seg for dere! ❤️

Anonymkode: 78532...873

[AnonymBruker]

Hvordan sier du fra til din man da, tar han deg seriøst? Blir du sint, lei deg, viser du følelser? Siden han ikke tar deg seriøst altså. 

Anonymkode: 1dda5...03d

[AnonymBruker]

Det at han forlot deg på sykehuset med alvorlig sykt barn, hvor sykt var barnet da? På en måte er det uhørt, samtidig så kan det dreie seg om at han ikke helt takler sykehus og at det blir for vondt.  Min mann ønsket ikke å være der da vårt siste barn ble født, han ventet på gangen under aktiv fødsel. Og det er ikke fordi han ikke bryr seg men fordi det for ham er ubehagelig og vondt. Det skal sies at jeg syntes det var ok, jeg fikk god hjelp av jordmor og barnepleier.

Jeg synes at du kanskje virker å ha et visst kontrollbehov. Det er viktig (for deg)med grenser og regler, noe jeg ikke synes er så om å gjøre. Kan ikke besteforeldrene få lov til å skjemme bort barnebarna litt, det er for dem en måte å bry seg. Får dere alt for mye i hus, så gi det diskret videre til noen som trenger det.

Mannen din høres ut som at han trenger litt terapi, han høres ut som en «people pleaser»

Anonymkode: c3d0b...cf8

[AnonymBruker]

Fælt som de bitre fruene her inne ønsker at TS skal skille seg. Én alvorsprat så vil han forstå at foreldrene hans må vike for kone og barn. Da snakker jeg ikke om sånne forsiktige "jeg føler" samtaler du har forsøkt tidligere. Eller så kan du ta opp dette med svigers, for de ønsker vel alles beste. 

Anonymkode: 34166...b83

[Lillitusan]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det at han forlot deg på sykehuset med alvorlig sykt barn, hvor sykt var barnet da? På en måte er det uhørt, samtidig så kan det dreie seg om at han ikke helt takler sykehus og at det blir for vondt.  Min mann ønsket ikke å være der da vårt siste barn ble født, han ventet på gangen under aktiv fødsel. Og det er ikke fordi han ikke bryr seg men fordi det for ham er ubehagelig og vondt. Det skal sies at jeg syntes det var ok, jeg fikk god hjelp av jordmor og barnepleier.

Jeg synes at du kanskje virker å ha et visst kontrollbehov. Det er viktig (for deg)med grenser og regler, noe jeg ikke synes er så om å gjøre. Kan ikke besteforeldrene få lov til å skjemme bort barnebarna litt, det er for dem en måte å bry seg. Får dere alt for mye i hus, så gi det diskret videre til noen som trenger det.

Mannen din høres ut som at han trenger litt terapi, han høres ut som en «people pleaser»

Anonymkode: c3d0b...cf8

Barnet vårt hadde en alvorlig episode og har hatt helsetjenester i hjemmet siden, I nesten ett år. Du kan godt kalle det kontrollere, men vi har ikke et så veldig stort hus og jeg ønsker heller ikke å bidra til overdrevent bortskjemte barn eller forsøpling. Det er ikke snakk om å "skjemme bort barnebarna litt", vi snakker i fullt alvor at de kjører to biler hit for å få med seg alle gavene. De andre besteforeldrene føler også at de alltid blir overgått. Og helt ærlig? Jeg ønsker ikke å ha fire littegrann forskjellige typer gyngehester i stuen osv. Barna har heller ikke glede av så mange ting, de blir bare hoppende fra en ting til neste konstant. Og det er faktisk vi som skal i bo i huset med alle disse tingene. Hadde min mann klart å kaste en eneste leke hadde det sikkert vært lettere å bare gi det videre, men her skal det samles. Det har vært viktig for meg med grenser fordi våre svigerforeldre kan komme å sitte i stuen vår og forvente å bli servert fra kl 9 på morgenen til kl 9 på kvelden uten å løfte en finger. De er veldig hyggelige folk, men jeg trenger tid til andre ting. Jeg er ufattelig sliten med et sykt barn på ett år i tillegg til et friskt et. Og ja, dette blir verre og verre for meg for hver gang han lyver. Det er derfor jeg spør om råd her, om jeg har sett meg blind på irritasjon eller om det er rasjonelt.

[AnonymBruker]

Lillitusan skrev (13 timer siden):

Barnet vårt hadde en alvorlig episode og har hatt helsetjenester i hjemmet siden, I nesten ett år. Du kan godt kalle det kontrollere, men vi har ikke et så veldig stort hus og jeg ønsker heller ikke å bidra til overdrevent bortskjemte barn eller forsøpling. Det er ikke snakk om å "skjemme bort barnebarna litt", vi snakker i fullt alvor at de kjører to biler hit for å få med seg alle gavene. De andre besteforeldrene føler også at de alltid blir overgått. Og helt ærlig? Jeg ønsker ikke å ha fire littegrann forskjellige typer gyngehester i stuen osv. Barna har heller ikke glede av så mange ting, de blir bare hoppende fra en ting til neste konstant. Og det er faktisk vi som skal i bo i huset med alle disse tingene. Hadde min mann klart å kaste en eneste leke hadde det sikkert vært lettere å bare gi det videre, men her skal det samles. Det har vært viktig for meg med grenser fordi våre svigerforeldre kan komme å sitte i stuen vår og forvente å bli servert fra kl 9 på morgenen til kl 9 på kvelden uten å løfte en finger. De er veldig hyggelige folk, men jeg trenger tid til andre ting. Jeg er ufattelig sliten med et sykt barn på ett år i tillegg til et friskt et. Og ja, dette blir verre og verre for meg for hver gang han lyver. Det er derfor jeg spør om råd her, om jeg har sett meg blind på irritasjon eller om det er rasjonelt.

Jeg synes bare du virker å ha et visst (overdrevent) behov for grenser og kontroll. Besteforeldre må ha lov til å bestemme litt selv når det gjelder gaver og hvordan de gjør ting. De er noe av stasen ved å være besteforelder.  At dine egne foreldre blir overgått er ikke noe poeng. De har sikkert sine helt egne flotte kvaliteter som barnet har glede av.

Når det er sagt, jeg synes det høres sykt ut at de kjører to biler for å få med alt, regner med det ikke var et engangstilfelle for å få med noe helt spesielt? Og at de sitter i stua i timesvis uten å hjelpe til er og litt rart. mannen din er en people pleaser, han klarer ikke si nei

Anonymkode: c3d0b...cf8

[AnonymBruker]

Kan du si de sparer til noe og ønsker seg penger? 

Anonymkode: b0653...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan du si de sparer til noe og ønsker seg penger? 

Anonymkode: b0653...a82

Dette dreier seg nok om at svigers synes det er stas å kjøpe gaver selv. De ser fine leker de ønsker å gi. Eller klær.

Anonymkode: c3d0b...cf8

[Lillitusan]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg synes bare du virker å ha et visst (overdrevent) behov for grenser og kontroll. Besteforeldre må ha lov til å bestemme litt selv når det gjelder gaver og hvordan de gjør ting. De er noe av stasen ved å være besteforelder.  At dine egne foreldre blir overgått er ikke noe poeng. De har sikkert sine helt egne flotte kvaliteter som barnet har glede av.

Når det er sagt, jeg synes det høres sykt ut at de kjører to biler for å få med alt, regner med det ikke var et engangstilfelle for å få med noe helt spesielt? Og at de sitter i stua i timesvis uten å hjelpe til er og litt rart. mannen din er en people pleaser, han klarer ikke si nei

Anonymkode: c3d0b...cf8

Besteforeldrene bestemmer selvfølgelig selv. Men med mine foreldre går det slik: 1. De spør hva vi ønsker oss. 2. De kjøper enten den tingen vi ønsker oss, eller så spør de "jeg fant denne tingen jeg har lyst til å gi, hva tenker dere om det?". Veldig ofte så sier vi ja fordi de ofte har gode idéer. Svigers kommer med to biler med gaver ved hver bursdag og jul. I tillegg kommer de med to-tre bæreposer hver gang de er på besøk, gjerne med klær som passer om 3-4 år eller med leker som barna syns var gøy for et halvt år siden. Altså ting de egentlig har fra før, bare i en litt annen variant. Huset vårt ser snart ut som et varelager med leker, soverommene er fulle, stuen er full, garasjen er full, det begynner å stables inne på kjøkken og i trappen. Det er faktisk så ille. Jeg blir stresset av å ha så mye ting over alt og igjen, jeg skal også trives i mitt eget hus. Barna har heller ikke glede av så mange ting. Og jeg personlig, syns det er ganske ufint å kjøpe masse dill til folk. Det er mulig du er av en eldre generasjon hvor dette var mer vanlig. Men, dette var egentlig en avsporing til spørsmålet mitt. Poenget var at mannen min har lovet igjen og igjen å prate med dem om dette og så skjer det ikke eller at han lyver om at det skjer.

[AnonymBruker]

Det med gaver ser jeg ikke problemet med, har mer problemer med foreldre som skal detaljstyre gaver til barn.

 

å vise frem soverom er ikke ok 

Anonymkode: ccf9d...b74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg synes bare du virker å ha et visst (overdrevent) behov for grenser og kontroll. Besteforeldre må ha lov til å bestemme litt selv når det gjelder gaver og hvordan de gjør ting. De er noe av stasen ved å være besteforelder.  At dine egne foreldre blir overgått er ikke noe poeng. De har sikkert sine helt egne flotte kvaliteter som barnet har glede av.

Når det er sagt, jeg synes det høres sykt ut at de kjører to biler for å få med alt, regner med det ikke var et engangstilfelle for å få med noe helt spesielt? Og at de sitter i stua i timesvis uten å hjelpe til er og litt rart. mannen din er en people pleaser, han klarer ikke si nei

Anonymkode: c3d0b...cf8

👆

Anonymkode: ccf9d...b74

[Lillitusan]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det med gaver ser jeg ikke problemet med, har mer problemer med foreldre som skal detaljstyre gaver til barn.

 

å vise frem soverom er ikke ok 

Anonymkode: ccf9d...b74

Hadde det vært snakk om at de kjøpte en liten ting her og der hadde det selvfølgelig vært helt i orden. Men det er sånne mengder.. og de kjøper ikke ting barna ønsker seg eller trenger. Men dette var heller ikke poenget med denne tråden.

[AnonymBruker]

Lillitusan skrev (1 time siden):

Besteforeldrene bestemmer selvfølgelig selv. Men med mine foreldre går det slik: 1. De spør hva vi ønsker oss. 2. De kjøper enten den tingen vi ønsker oss, eller så spør de "jeg fant denne tingen jeg har lyst til å gi, hva tenker dere om det?". Veldig ofte så sier vi ja fordi de ofte har gode idéer. Svigers kommer med to biler med gaver ved hver bursdag og jul. I tillegg kommer de med to-tre bæreposer hver gang de er på besøk, gjerne med klær som passer om 3-4 år eller med leker som barna syns var gøy for et halvt år siden. Altså ting de egentlig har fra før, bare i en litt annen variant. Huset vårt ser snart ut som et varelager med leker, soverommene er fulle, stuen er full, garasjen er full, det begynner å stables inne på kjøkken og i trappen. Det er faktisk så ille. Jeg blir stresset av å ha så mye ting over alt og igjen, jeg skal også trives i mitt eget hus. Barna har heller ikke glede av så mange ting. Og jeg personlig, syns det er ganske ufint å kjøpe masse dill til folk. Det er mulig du er av en eldre generasjon hvor dette var mer vanlig. Men, dette var egentlig en avsporing til spørsmålet mitt. Poenget var at mannen min har lovet igjen og igjen å prate med dem om dette og så skjer det ikke eller at han lyver om at det skjer.

Jeg er nok eldre enn deg, men at jeg er av den eldre generasjon tror jeg ikke.

Barna dine kommer til å få masse dill opp igjennom, bare vent til barnebursdager og idrettsarrangement/17 mai med premier osv. Jeg tror ikke noe på at mannen din har oversikt over alt dere har, så når han er ute så "rydder" du og gir bort en god del av det som dere ikke har behov for. Klær som passer om noen år kan være greit og ha

Anonymkode: c3d0b...cf8