Grenseløs ektemann/svigers

[AnonymBruker]

Lillitusan skrev (5 timer siden):

Takk for tilbakemelding. Jeg snakker absolutt med dem, men jeg får ikke lov til å sette grenser for dem selv da han hevder igjen og igjen at han skal gjøre det. I min familie er vi ganske direkte i kommunikasjon og ingen sitter igjen med sårede følelser om man setter en grense og forklarer det skikkelig. Og han mener dette ikke "passer seg" med hans familie. Men jo, de merker jo at det blir dårlig stemning innimellom, men de ser nok på meg som problemet fordi de ikke vet om alle disse samtalene mellom meg og min mann 😅 og de kan jo heller ikke vite at de går over mine grenser så lenge han ikke sier ifra, eller lar meg gjøre det. Så for dem kommer nok dårlig stemning litt ut av det blå, og det er jo ikke egentlig å forvente at de skal forstå hvorfor når ting aldri blir sagt. Det er noen få ganger hvor de har spurt om de kanskje har tråkket over streken, men da er min mann VELDIG rask til å glatte over og forsikre dem om at det har de ihvertfall ikke. 🙄

Han lar deg ikke snakke med hans foreldre om deres innvaderende oppførsel...

Han lar deg ikke...

Tenker det er på tide å si fra at hvis han ikke sier fra neste gang, så sier du fra, men at du kommer til å miste mer og mer respekten for ham når han ikke respekterer de grensene dere har satt sammen, og når han ikke respekterer deg som partner mer enn han gjør.

Men jeg tror dere må i parterapi! Er han villig til det?

Anonymkode: 78532...873

[Lillitusan]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han lar deg ikke snakke med hans foreldre om deres innvaderende oppførsel...

Han lar deg ikke...

Tenker det er på tide å si fra at hvis han ikke sier fra neste gang, så sier du fra, men at du kommer til å miste mer og mer respekten for ham når han ikke respekterer de grensene dere har satt sammen, og når han ikke respekterer deg som partner mer enn han gjør.

Men jeg tror dere må i parterapi! Er han villig til det?

Anonymkode: 78532...873

Jeg har bestilt time på familievernkontoret etter disse tilbakemeldingene ja 🙌

[AnonymBruker]

Lillitusan skrev (14 timer siden):

Jeg har bestilt time på familievernkontoret etter disse tilbakemeldingene ja 🙌

Så bra du har bestilt time til fvk allerede, Ts!

Bra jobba!

Jeg håper dere finner ut av ting og at det ordner seg for dere! ❤️

Anonymkode: 78532...873

[AnonymBruker]

Hvordan sier du fra til din man da, tar han deg seriøst? Blir du sint, lei deg, viser du følelser? Siden han ikke tar deg seriøst altså. 

Anonymkode: 1dda5...03d

[AnonymBruker]

Det at han forlot deg på sykehuset med alvorlig sykt barn, hvor sykt var barnet da? På en måte er det uhørt, samtidig så kan det dreie seg om at han ikke helt takler sykehus og at det blir for vondt.  Min mann ønsket ikke å være der da vårt siste barn ble født, han ventet på gangen under aktiv fødsel. Og det er ikke fordi han ikke bryr seg men fordi det for ham er ubehagelig og vondt. Det skal sies at jeg syntes det var ok, jeg fikk god hjelp av jordmor og barnepleier.

Jeg synes at du kanskje virker å ha et visst kontrollbehov. Det er viktig (for deg)med grenser og regler, noe jeg ikke synes er så om å gjøre. Kan ikke besteforeldrene få lov til å skjemme bort barnebarna litt, det er for dem en måte å bry seg. Får dere alt for mye i hus, så gi det diskret videre til noen som trenger det.

Mannen din høres ut som at han trenger litt terapi, han høres ut som en «people pleaser»

Anonymkode: c3d0b...cf8

[AnonymBruker]

Fælt som de bitre fruene her inne ønsker at TS skal skille seg. Én alvorsprat så vil han forstå at foreldrene hans må vike for kone og barn. Da snakker jeg ikke om sånne forsiktige "jeg føler" samtaler du har forsøkt tidligere. Eller så kan du ta opp dette med svigers, for de ønsker vel alles beste. 

Anonymkode: 34166...b83

[Lillitusan]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det at han forlot deg på sykehuset med alvorlig sykt barn, hvor sykt var barnet da? På en måte er det uhørt, samtidig så kan det dreie seg om at han ikke helt takler sykehus og at det blir for vondt.  Min mann ønsket ikke å være der da vårt siste barn ble født, han ventet på gangen under aktiv fødsel. Og det er ikke fordi han ikke bryr seg men fordi det for ham er ubehagelig og vondt. Det skal sies at jeg syntes det var ok, jeg fikk god hjelp av jordmor og barnepleier.

Jeg synes at du kanskje virker å ha et visst kontrollbehov. Det er viktig (for deg)med grenser og regler, noe jeg ikke synes er så om å gjøre. Kan ikke besteforeldrene få lov til å skjemme bort barnebarna litt, det er for dem en måte å bry seg. Får dere alt for mye i hus, så gi det diskret videre til noen som trenger det.

Mannen din høres ut som at han trenger litt terapi, han høres ut som en «people pleaser»

Anonymkode: c3d0b...cf8

Barnet vårt hadde en alvorlig episode og har hatt helsetjenester i hjemmet siden, I nesten ett år. Du kan godt kalle det kontrollere, men vi har ikke et så veldig stort hus og jeg ønsker heller ikke å bidra til overdrevent bortskjemte barn eller forsøpling. Det er ikke snakk om å "skjemme bort barnebarna litt", vi snakker i fullt alvor at de kjører to biler hit for å få med seg alle gavene. De andre besteforeldrene føler også at de alltid blir overgått. Og helt ærlig? Jeg ønsker ikke å ha fire littegrann forskjellige typer gyngehester i stuen osv. Barna har heller ikke glede av så mange ting, de blir bare hoppende fra en ting til neste konstant. Og det er faktisk vi som skal i bo i huset med alle disse tingene. Hadde min mann klart å kaste en eneste leke hadde det sikkert vært lettere å bare gi det videre, men her skal det samles. Det har vært viktig for meg med grenser fordi våre svigerforeldre kan komme å sitte i stuen vår og forvente å bli servert fra kl 9 på morgenen til kl 9 på kvelden uten å løfte en finger. De er veldig hyggelige folk, men jeg trenger tid til andre ting. Jeg er ufattelig sliten med et sykt barn på ett år i tillegg til et friskt et. Og ja, dette blir verre og verre for meg for hver gang han lyver. Det er derfor jeg spør om råd her, om jeg har sett meg blind på irritasjon eller om det er rasjonelt.