Grenseløs ektemann/svigers

[AnonymBruker]

Mannen min mangler grenser ovenfor svigers. 

Jeg har (stort sett) verdens snilleste mann. Men han mangler totalt grenser ovenfor sine foreldre. Han vil slippe alt han har i hendene om de ringer, overser meg fullstendig når de kommer på besøk. Vi har gjentatte ganger blitt enige om å sette grenser for gaver til barna fordi de er de første barnebarna på alle sider, mine foreldre er skilt. Jeg snakker med mine foreldre og avklarer forventninger, leverer ønskeliste over ting vi faktisk trenger og mine foreldre overholder disse ønskene. Men så kommer hans foreldre gang etter gang med høye tårn av presanger med 10-15 leker til hver. Og så viser det seg at min mann ikke har snakket med sine foreldre i det hele tatt. Han nekter meg å prate med dem fordi han er redd de skal bli lei seg. Vi har det stort sett bra ellers og svigers er det eneste vi krangler om. Merkelig nok opplever jeg selv svigers som fornuftige mennesker og jeg er ganske sikker på at de ikke hadde ønsket at min man skulle holdt på sånn om de hadde visst dette. Han har gjort mye rart opp igjennom årene. Blandt annet etterlatt meg alene på sykehuset med et alvorlig sykt barn fordi han tenkte at foreldrene trengte litt oppmuntring og dro dem med ut på restaurant for å spise, selv om jeg ba han innstendig om å bli. Han lar sin mor vise nye gjester rundt i huset vårt, også inn på vårt soverom(?), uten å inkludere meg. Det er mange flere hendelser, men dette var bare noen eksempler. Dette begynner å bli et såpass stort problem for meg at jeg ikke helt vet om jeg orker å bli værende i relasjonen. Jeg har et stort behov for å føle meg som nr 1 for min mann, men sånn som ting er nå er jeg for alltid hans nr 3. Hva gjør jeg? Har noen noen råd? Når jeg forsøker å ta dette opp med mannen så bagatelliserer han mine følelser rundt dette, eller så lover han bot og bedring, men ingen endring skjer.

Anonymkode: cd12e...f2a

Endret onsdag kl. 20:36 av Christina82
Teksten lagt til

[AnonymBruker]

Familievernkontoret?

Anonymkode: 9006c...a78

[Christina82]

Lagt til teksten i hovedinnlegget som ble borte for ts. 

Ryddet for avsporinger. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Mannen min mangler grenser ovenfor svigers. 

Jeg har (stort sett) verdens snilleste mann. Men han mangler totalt grenser ovenfor sine foreldre. Han vil slippe alt han har i hendene om de ringer, overser meg fullstendig når de kommer på besøk. Vi har gjentatte ganger blitt enige om å sette grenser for gaver til barna fordi de er de første barnebarna på alle sider, mine foreldre er skilt. Jeg snakker med mine foreldre og avklarer forventninger, leverer ønskeliste over ting vi faktisk trenger og mine foreldre overholder disse ønskene. Men så kommer hans foreldre gang etter gang med høye tårn av presanger med 10-15 leker til hver. Og så viser det seg at min mann ikke har snakket med sine foreldre i det hele tatt. Han nekter meg å prate med dem fordi han er redd de skal bli lei seg. Vi har det stort sett bra ellers og svigers er det eneste vi krangler om. Merkelig nok opplever jeg selv svigers som fornuftige mennesker og jeg er ganske sikker på at de ikke hadde ønsket at min man skulle holdt på sånn om de hadde visst dette. Han har gjort mye rart opp igjennom årene. Blandt annet etterlatt meg alene på sykehuset med et alvorlig sykt barn fordi han tenkte at foreldrene trengte litt oppmuntring og dro dem med ut på restaurant for å spise, selv om jeg ba han innstendig om å bli. Han lar sin mor vise nye gjester rundt i huset vårt, også inn på vårt soverom(?), uten å inkludere meg. Det er mange flere hendelser, men dette var bare noen eksempler. Dette begynner å bli et såpass stort problem for meg at jeg ikke helt vet om jeg orker å bli værende i relasjonen. Jeg har et stort behov for å føle meg som nr 1 for min mann, men sånn som ting er nå er jeg for alltid hans nr 3. Hva gjør jeg? Har noen noen råd? Når jeg forsøker å ta dette opp med mannen så bagatelliserer han mine følelser rundt dette, eller så lover han bot og bedring, men ingen endring skjer.

Anonymkode: cd12e...f2a

Synes ikke dette høres ut som verdens snilleste mann, altså. 

Anonymkode: 5c8c4...b4c

[Lillitusan]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Synes ikke dette høres ut som verdens snilleste mann, altså. 

Anonymkode: 5c8c4...b4c

Han er det når det kommer til alt annet, men all fornuft virker til å forsvinne når det kommer til svigers. Men jeg er kanskje litt blind i situasjonen. Takk for tilbakemelding. 

[AnonymBruker]

Lillitusan skrev (2 minutter siden):

Han er det når det kommer til alt annet, men all fornuft virker til å forsvinne når det kommer til svigers. Men jeg er kanskje litt blind i situasjonen. Takk for tilbakemelding. 

Du høres litt blind ut, ja. Hadde du beskrevet en annen mann som "verdens snilleste" om han hadde oppført seg sånn mot en venninne, feks? Om det er sant det du skriver i innlegget, høres han jo ut som et fælt menneske som setter sine foreldre over både sine barn og deg. Hadde aldri godtatt slik oppførsel fra mannen, og hadde ikke forventet at han aksepterte slikt tull fra min side heller.

Anonymkode: 5c8c4...b4c

[AnonymBruker]

Gavene er da det aller minste problemet her. Enn å forlate deg og alvorlig sykt barn på sykehuset, fordi hans foreldre trengte en oppmuntring🙄 Det skal noe til før jeg blir overrasket, men dette trodde jeg faktisk ikke at oppegående voksne foreldre gjorde. Dette er ikke verdens snilleste mann, da hadde han satt deg og barnet først, særlig i en slik situasjon. En sånn handling hadde faktisk vært nok til at jeg hadde forlatt samboeren min. 
 

Mulig familievernkontoret kan være en løsning, men denne mannen din kommer neppe til å endre seg på sikt. For han er jo ikke dette et problem, han ser ikke at han må endre seg her.

 

Anonymkode: e9280...09a

[Lillitusan]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Gavene er da det aller minste problemet her. Enn å forlate deg og alvorlig sykt barn på sykehuset, fordi hans foreldre trengte en oppmuntring🙄 Det skal noe til før jeg blir overrasket, men dette trodde jeg faktisk ikke at oppegående voksne foreldre gjorde. Dette er ikke verdens snilleste mann, da hadde han satt deg og barnet først, særlig i en slik situasjon. En sånn handling hadde faktisk vært nok til at jeg hadde forlatt samboeren min. 
 

Mulig familievernkontoret kan være en løsning, men denne mannen din kommer neppe til å endre seg på sikt. For han er jo ikke dette et problem, han ser ikke at han må endre seg her.

 

Anonymkode: e9280...09a

Takk for tilbakemelding. Jeg forteller meg selv at det "ikke er så ille" og "alt er jo fint bortsett fra dette", men du har nok rett. Det er fint å høre en bekreftelse på det jeg tenker innerst inne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Mannen min mangler grenser ovenfor svigers. 

Jeg har (stort sett) verdens snilleste mann. Men han mangler totalt grenser ovenfor sine foreldre. Han vil slippe alt han har i hendene om de ringer, overser meg fullstendig når de kommer på besøk. Vi har gjentatte ganger blitt enige om å sette grenser for gaver til barna fordi de er de første barnebarna på alle sider, mine foreldre er skilt. Jeg snakker med mine foreldre og avklarer forventninger, leverer ønskeliste over ting vi faktisk trenger og mine foreldre overholder disse ønskene. Men så kommer hans foreldre gang etter gang med høye tårn av presanger med 10-15 leker til hver. Og så viser det seg at min mann ikke har snakket med sine foreldre i det hele tatt. Han nekter meg å prate med dem fordi han er redd de skal bli lei seg. Vi har det stort sett bra ellers og svigers er det eneste vi krangler om. Merkelig nok opplever jeg selv svigers som fornuftige mennesker og jeg er ganske sikker på at de ikke hadde ønsket at min man skulle holdt på sånn om de hadde visst dette. Han har gjort mye rart opp igjennom årene. Blandt annet etterlatt meg alene på sykehuset med et alvorlig sykt barn fordi han tenkte at foreldrene trengte litt oppmuntring og dro dem med ut på restaurant for å spise, selv om jeg ba han innstendig om å bli. Han lar sin mor vise nye gjester rundt i huset vårt, også inn på vårt soverom(?), uten å inkludere meg. Det er mange flere hendelser, men dette var bare noen eksempler. Dette begynner å bli et såpass stort problem for meg at jeg ikke helt vet om jeg orker å bli værende i relasjonen. Jeg har et stort behov for å føle meg som nr 1 for min mann, men sånn som ting er nå er jeg for alltid hans nr 3. Hva gjør jeg? Har noen noen råd? Når jeg forsøker å ta dette opp med mannen så bagatelliserer han mine følelser rundt dette, eller så lover han bot og bedring, men ingen endring skjer.

Anonymkode: cd12e...f2a

Den navlestrengen har aldri blitt kuttet...

Når han overser deg om foreldrene kommer på besøk, og ellers bare slipper alt han har om de ringer og vil ha ham til seg, så viser han - enten han er klar over det eller ikke - at han ikke har respekt for deg, dine følelser, familien du og han har skapt.

Han virker umoden når han ikke vil snakke med egne foreldre om grenser dere to sammen har satt, fordi han er lei seg for at foreldrene skal bli lei seg. Så velger han istedenfor å både såre deg og å lyve til deg og svikte deg. 

Når han forlot deg og sykt barn på sykehuset, så viste han seg veldig ansvarsløs og umoden. Jeg vil tro han er typen som ikke takler livets store følelser. Selv om du innstendig ba ham om å bli på sykehuset, så stakk han altså heller av og ba med seg foreldrene på middag ute. Det var ikke foreldrene han tok seg av der - han var redd, han taklet ikke å være på sykehuset og at barnet var sykt, han taklet ikke å være en emosjonell støtte i krisen - så han sprang til mamma og pappa for å roe seg selv. Akkurat den situasjonen er så godt som utilgivelig. Det å gjøre dette ødelegger fundamentet i forholdet, fordi han viser deg og barna at han er en du og de ikke kan stole på er der når det brenner, for han løper heller hjem til sin mamma og pappa som kan hjelpe ham med å regulere egne følelser. Han oppfører seg som et barn, og som en veldig respektløs og uansvarlig voksen/partner/far.

Det er nesten slik at neste gang dere skal til dine svigers, så bør du ta med deg en venninne av deg, og så bare vise denne venninnen (eller kanskje en av naboene til svigers) hele huset til svigers, inkl. deres soverom... Nei, jeg mener ikke at du skal synke ned på din manns og hans foreldres nivå, men det hadde vært fristende...

Vet du, du har prøvd så mye at det ikke har noen hensikt for deg alene å prøve å snakke mer med denne mannen. Skal det ha noen hensikt så tror jeg du bare må si at nå har dere tatt opp dette så mange ganger uten at det skjer noen endring, at nå har du fått nok - vil han beholde familien sin så blir han med i parterapi. Du bør ringe familievernkontor eller parterapeut og bestille time i morgen, blir han ikke med, så gå dit alene for å få noen å lufte dine tanker og følelser med.

Dere to er ikke ordentlig på samme lag, for du kan ikke stole på at han er der i kriser, han er en du ikke kan støtte deg på, og han velger alltid sine foreldre før deg og ungene.

Det virker å være en eller annen usunn binding mellom ham og foreldrene, som gjør dem alle tre blinde for dette og hvor mye de ødelegger. 

Blir han med i parterapi, så kan det være lurt, om dere to finner ut av ting og det skjer en stor nok, varig endring, at du og han sammen snakker med hans foreldre. Da må han føre ordet, han må stå det løpet ut, han må ikke vike.

Vil han ikke, så tror jeg dessverre ikke det er noe mer du kan gjøre.

Og du - verdens snilleste mann svikter ikke sin kone og barn på den måten han svikter deg og sykt barn!

❤️

 

 

Anonymkode: 78532...873

[PM75]

Hva gjør at du tenker på han som verdens snilleste mann? Hva bidrar han med for deg? 

[AnonymBruker]

Han virker ikke så snill. Han setter grenser for dine så hans familie virker rasere. 

Anonymkode: b0653...a82

[AnonymBruker]

Rausere

 

Anonymkode: b0653...a82

[AnonymBruker]

Vi sliter med at besteforeldre på begge kanter kjøper forye klær til barna. De kommer tilfeldigvis over noe, men klarer ikke kjøpe ett plagg, det er gjerne 10. Og gjerne størrelser som er 1-2år for stort. Vi har ikke så mye plass til oppbevaring. Dessuten trenger ikke barna 10 par joggesko eller 20 kjoler. 

Kan du be din mann ta samtalen, hvis ikke gjør du det? Informere om hvorfor dere ikke ønsker at barna skal få i overflod. I 2026 trodde jeg flere var opptatt av å unngå overflod. Dessuten har dere sikkert ikke plass til 15 nye leker hver bursdag og jul. Ønsker de å gi dyre gaver og derfor kjøper mer, kan dere foreslå å komme med ønsker som koster litt? Trampoline, årskort på lekeland, billetter til dyreparken, sykkel, ski, rattkjelke, spesifikke dyre leker/ting barna faktisk ønsker osv. 

Det er ufint å vise andre rundt i huset, spesielt soverom. Alle har det ikke plettfritt til en hver tid. Lås av rom om dette er et problem. Si i fra ommsvigermor begynner å vise andre. "Ingen omvisning i dag, dette er vårt hjem, vær så god å sett dere i stuen, så skal jeg komme med kaffe". Eller rop på mannen når du er opptatt "Per, du må si til svigermor at besøket kun skal være i stuen". Gjerne så hun hører det. 

 

Anonymkode: f2c99...fc1

[AnonymBruker]

Tror generellt den eldre generationen spanderer mer for di 1) kan 2) en måte og uttrykke kjærleik på.

Sen høres det ut som det mangler kontext? 

Hvis ikke mannen prater med sviger, hva med og prate med di selv?

Anonymkode: 45a7a...b01

[Uanonym bruker]

Det med gaver høres ikke ut som det største problemet her. Som brukeren over skriver, så er det å kjøpe mye gaver en måte å vise kjærlighet på for mange, og mange i besteforeldregenerasjonen har god økonomi. Da kan det bli for mye gaver. Det er det jo helt legitimt også for svigerbarn å ta opp med svigerforeldre (du trenger ikke vente på at mannen din skal si det til foreldrene sine). Si at dere ikke ønsker å bidra til sløseri og overflod, og at dere ønsker at barna skal lære å sette pris på det de får. Legg vekt på at det er like regler for alle besteforeldrene.

At mannen din går fra deg på sykehuset med sykt barn for å henge med foreldrene, lar moren være vertinne hjemme hos dere etc. høres ut som større problemer. Det handler om dere som par, ikke om svigerforeldrene. Prøv familievernkontoret/parterapi.

[Lillitusan]

PM75 skrev (3 timer siden):

Hva gjør at du tenker på han som verdens snilleste mann? Hva bidrar han med for deg? 

Vi har det veldig fint sammen når svigers ikke er tilstede. Da er han absolutt en fantastisk mann som "skjemmer bort" både barna og meg med kjærlighet, omtanke, latter og lek. Han tar ansvar for hus og hjem, er svært omsorgsfull mot resten av min familie og venner. God kontroll på økonomi, passer alltid på at vi har det bra, finner frem serier som han tenker vi vil ha glede av sammen osv. Det er virkelig lite å klage på ellers. Men han virker nesten som en annen mann så fort svigers kommer i hus eller ringer. Da er det kun foreldrene som gjelder. Har vi lagt planer den dagen, går alt ut av vinduet fordi foreldrene trenger oppmerksomhet. Men jeg foler egentlig ikke at foreldrene forventer dette, men at dette er noe han har fått for seg. Nesten som han går tilbake til å være en veldig pliktoppfyllende sønn som fortsatt bor hjemme kanskje, og glemmer at han er voksen med kone og barn? Det er ihvertfall det jeg har tenkt. 

[w.anonym10]

Lillitusan skrev (1 minutt siden):

Vi har det veldig fint sammen når svigers ikke er tilstede. Da er han absolutt en fantastisk mann som "skjemmer bort" både barna og meg med kjærlighet, omtanke, latter og lek. Han tar ansvar for hus og hjem, er svært omsorgsfull mot resten av min familie og venner. God kontroll på økonomi, passer alltid på at vi har det bra, finner frem serier som han tenker vi vil ha glede av sammen osv. Det er virkelig lite å klage på ellers. Men han virker nesten som en annen mann så fort svigers kommer i hus eller ringer. Da er det kun foreldrene som gjelder. Har vi lagt planer den dagen, går alt ut av vinduet fordi foreldrene trenger oppmerksomhet. Men jeg foler egentlig ikke at foreldrene forventer dette, men at dette er noe han har fått for seg. Nesten som han går tilbake til å være en veldig pliktoppfyllende sønn som fortsatt bor hjemme kanskje, og glemmer at han er voksen med kone og barn? Det er ihvertfall det jeg har tenkt. 

Det du beskriver her er jo helt normal oppførsel i et samliv? Ingen er "skjemt bort" fordi mannen eller kona er hyggelig, omtenksom, varm og kjærlighetsfull. Så klart tenker man som partner på hva den andre kan ha glede av, og strekker seg for å oppnå dette. Å bidra til hus, hjem og økonomi er helt normalt. Dette er minimumskravene i ethvert forhold. Både jeg og mannen min er på samme måte, og det er da bare å forvente. Når man elsker et annet menneske er dette helt normal oppførsel.

I hodet mitt beskriver du en mann som er i stand til å møte minimumskravene i et forhold generelt, men blir helt hensynsløs og egoistisk når svigers er inne i bildet. Høres ut som en under gjennomsnittlig partner. 

Det er ikke meningen å være krass, men her tror jeg du maler et glansbilde av en litt under gjennomsnittlig partner, som har noen fryktelige usjarmerende og ikke minst skadelige sider. 

[AnonymBruker]

Det med at han dro fra sykehuset kan handle om at han ikke taklet ubehaget ved å være der, enten fordi han ikke liker sykehus eller fordi han ble redd i situasjonen (eller begge deler). Sier ikke at det er greit, men at det er forståelig at det kan skje. Det viktige er da om man kan prate om det i ettertid, og at den det gjelder evner å se seg selv.

Jeg kan forstå at oppførselen du beskriver er vond og vanskelig å forholde seg til, men når alt annet er bra så synes jeg ikke det er grunn nok til å splitte opp familien. Har du foreslått at dere kan prate med en familieterapeut? Familievernkontoret har vært gull verdt for forholdet vårt - vi har vært sammen i 20 år og har to barn. Vi var så fornøyde at nå går vi forebyggende i parterapi (privat) et par-tre ganger i året.

Anonymkode: 1ca33...1ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Han lar sin mor vise nye gjester rundt i huset vårt, også inn på vårt soverom(?), uten å inkludere meg.

Men merker ikke hans foreldre at det er dårlig tone da? Og er det ikke rart for dem at du ikke snakker med dem? Jeg synes din mann virker veldig sånn emosjonelt avkappa. Hvordan takler disse folka kritikk, forresten? Jeg synes det minner litt om sånn... c-ptsd" jeg er bare en forlengelse av mine foreldre, jeg vet ikke hva jeg vil eller hva jeg trenger eller føler" type person. Noen blir sånn når de vokser opp med narsisistiske foreldre, feks, der man bar er god nok om man er perfekt. 

Anonymkode: ef437...522

[Lillitusan]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Men merker ikke hans foreldre at det er dårlig tone da? Og er det ikke rart for dem at du ikke snakker med dem? Jeg synes din mann virker veldig sånn emosjonelt avkappa. Hvordan takler disse folka kritikk, forresten? Jeg synes det minner litt om sånn... c-ptsd" jeg er bare en forlengelse av mine foreldre, jeg vet ikke hva jeg vil eller hva jeg trenger eller føler" type person. Noen blir sånn når de vokser opp med narsisistiske foreldre, feks, der man bar er god nok om man er perfekt. 

Anonymkode: ef437...522

Takk for tilbakemelding. Jeg snakker absolutt med dem, men jeg får ikke lov til å sette grenser for dem selv da han hevder igjen og igjen at han skal gjøre det. I min familie er vi ganske direkte i kommunikasjon og ingen sitter igjen med sårede følelser om man setter en grense og forklarer det skikkelig. Og han mener dette ikke "passer seg" med hans familie. Men jo, de merker jo at det blir dårlig stemning innimellom, men de ser nok på meg som problemet fordi de ikke vet om alle disse samtalene mellom meg og min mann 😅 og de kan jo heller ikke vite at de går over mine grenser så lenge han ikke sier ifra, eller lar meg gjøre det. Så for dem kommer nok dårlig stemning litt ut av det blå, og det er jo ikke egentlig å forvente at de skal forstå hvorfor når ting aldri blir sagt. Det er noen få ganger hvor de har spurt om de kanskje har tråkket over streken, men da er min mann VELDIG rask til å glatte over og forsikre dem om at det har de ihvertfall ikke. 🙄