Begrense kontakt med svigerdatteren?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vurderer å begrense kontakten med svigerdatteren min etter flere runder med dramatikk. Vi ser ikke ut til å forstå hverandre, og jeg kjenner at jeg blir anspent og stresset når vi er sammen. Jeg opplever ofte at hun virker misfornøyd.

Jeg er en person som tenker mye før jeg snakker, men samtidig er jeg klar over at jeg også kan si ting som blir feil. Etter besøk opplever jeg ofte at hun tar kontakt i etterkant for å peke på hva hun mener gikk galt, og det gjør meg enda mer usikker.

Situasjonen har ført til at jeg har fått et nærmere forhold til de andre barnebarna. Jeg har også sagt til henne at jeg opplever at dette er hennes feil, fordi jeg blir utrygg og sliten i samspillet med henne.

Hun har ved flere anledninger oppdaget at de andre barnebarna har vært hos meg uten at jeg har sagt ifra. Jeg har unngått å dele det og heller forklart det med andre ting.

Svigerdatteren min forsøker å finne løsninger og spør hva hun kan gjøre annerledes, men likevel ender det ofte i dårlig kommunikasjon og anspent stemning. Jeg føler ikke at jeg kan være åpen eller stille spørsmål, fordi temaene er dumme eller for personlige.

Er det greit at jeg ber henne holde seg hjemme? Sønnen min tar sjelden kontakt selv, og all kommunikasjon går gjennom henne. Hun sier at han ikke har behov for å møtes så mye, men at hun selv ønsker kontakt. Det skal sies at hun er god på å holde kontakten gående i familien, men det er ikke verdt det når man ikke kan være seg selv.

Anonymkode: 6a1b7...b6c

Presis hvilke spørsmål, ts, som din svigerdatter har vært klar på at er «for personlige» er det du har valgt å føle at du er ikke bare berettiget til å stille, men også berettiget til å velge å bli snurt fordi du ikke nå kan stille?

Når noen sier «dette temaet er for personlig» så svarer du «helt greit». Og så er det temaet skrinlagt for evig. Det er helt grunnleggende respekt.

Hvilke tema føler du at du absolutt MÅ ta opp som blir «for dumme»? Ubedte råd? Kommentarer på ting du ikke har noe med, som kutyme, vaner, utseende etc? Spydigheter? 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg innrømmer å ha sagt mye dumt, for eksempel gravd i økonomi, lønn og lignende. Jeg kan likevel ikke leve greit med at svigerdatter tar opp alt dette i ettertid, og maser om hvorfor vi har mindre kontakt enn jeg har med andre i familien. Jeg føler svigerdatter får meg til å føle meg dum.

Anonymkode: 6a1b7...b6c

Nei, du velger først å la være å respektere henne (og trolig også alle andre i ditt liv), og når hun , som den eneste, tar opp med deg på ærlig og høflig vis at du må velge å endre adferd, så velger du å ta det ille opp.

Hun kan ikke «få deg til å føle» deg dum, ts. Fordi det å velge å ikke respektere andre sine grenser ER dumt. Dermed velger du å være dum (eller uhøflig, ubehøvlet, frekk, ufin - jeg har synonymer) enten du føler deg slik, eller ei.

Mitt tips? Juster adferd. Begynn med å alltid svare «selvsagt justerer jeg adferd» når noen sier du velger å være ubehøvlet.

Og ikke gi råd ubedt. Om noe som helst. (Det er frekt)

Anonymkode: 1b64b...184

[AnonymBruker]

Så du vil minimere kontakten med barnebarna, sønnen din og svigerdatteren din fordi hun irettesetter deg når du sier eller gjør ting som er upassende? 
 

Høres ut som vinn-vinn…?

Anonymkode: a058a...e6d

[AnonymBruker]

Svigerdattera høres slitsom og nedlatende ut. Høres ikke normalt ut å gjentatte ganger ringe for å gå over besøket som en slags analyse, hadde blitt helt matt.. « du sa det», « jeg syns du heller skulle sagt det sånn og sånn».. Huff, virker som hun forsøker å få overtaket på deg på samme måte som sønnen din. Skriv til henne « Ja, jeg har mer kontakt med de andre fordi de godtar meg slik jeg er. Å måtte gå på eggeskall hos dere og vente på telefonsamtale fra deg med analyse av besøket er ingen god følelse. Vi kommer ikke til å ha ett like nært forhold så lenge du ikke klarer å akseptere meg slik jeg er noe som er synd for dette påvirker relasjonen dine barn får til meg. Å skulle oppføre meg etter en manual som passer deg er uaktuelt.»

Anonymkode: 9f516...8f6

[AnonymBruker]

Vent, du liker egentlig hverken sønnen sin, kona hans, eller barnabarna dine. Har du vurdert om du er problemet?

Anonymkode: 11c2f...141

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han er vel lei dette, og vi har vel ikke den nærmeste relasjonen etter alle disse årene med dramatikk. 

Anonymkode: 6a1b7...b6c

Ja hørs slik ut! Må være en grunn til sønnen selv ikke tar kontakt. Flott at svigerdatter prøver. Men om du alltid skal peke på noe så blir de vel lei. Om du prøver å være grei og hun peker på noe. Så kom med eksempler, så det er lettere å forstå. Mangler en del her!

Anonymkode: 2b69d...061

[AnonymBruker]

Du har INGENTING med deres økonomi eller annet. Og at hun tar det opp senere når hun får tenkt seg om eller snakket med mamnen sin(sønnen din) så tar hun det opp med deg. Høres veldog voksent ut spør du meg. Må gå ann å snakke om ting..

Anonymkode: 2b69d...061

[AnonymBruker]

w.anonym10 skrev (3 timer siden):

Hvorfor kan du ikke leve med at svigerdatter ønsker å snakke om hva du har sagt? Ønsker du ikke å ta ansvar for det du sier, eller er det en annen årsak?

Det er helt vanlig å ha behov for å snakke om ting som er eller har vært utfordrende i en relasjon. Å la være å snakke om ting som har vært vanskelig er på ingen måte en suksessoppskrift. I en familie sier man av og til dumme ting, og da kan man bli konfrontert med dette. Av og til føler man seg dum, og det behøver ikke å være et nederlag. Jeg ser sikker på at både du og din svigerdatter både sier og gjør dumme ting. Det er helt menneskelig, og ingenting å skamme seg over. Men man må faktisk kunne snakke om det.

Men altså om ting stadig pirkes på så blir man jo lei, er en uting å alltid klage på andre 

Anonymkode: d4e0d...c4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Svigerdattera høres slitsom og nedlatende ut. Høres ikke normalt ut å gjentatte ganger ringe for å gå over besøket som en slags analyse, hadde blitt helt matt.. « du sa det», « jeg syns du heller skulle sagt det sånn og sånn».. Huff, virker som hun forsøker å få overtaket på deg på samme måte som sønnen din. Skriv til henne « Ja, jeg har mer kontakt med de andre fordi de godtar meg slik jeg er. Å måtte gå på eggeskall hos dere og vente på telefonsamtale fra deg med analyse av besøket er ingen god følelse. Vi kommer ikke til å ha ett like nært forhold så lenge du ikke klarer å akseptere meg slik jeg er noe som er synd for dette påvirker relasjonen dine barn får til meg. Å skulle oppføre meg etter en manual som passer deg er uaktuelt.»

Anonymkode: 9f516...8f6

Enig 

Anonymkode: d4e0d...c4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vent, du liker egentlig hverken sønnen sin, kona hans, eller barnabarna dine. Har du vurdert om du er problemet?

Anonymkode: 11c2f...141

Ding ding ding. 
 

Her er svaret. 

Anonymkode: a1aa0...319

[AnonymBruker]

Jeg synes jo det høres veldig ut som at DU er problemet i denne relasjonen, da. Du "snakker før du tenker" og graver i personlige spørsmål, samt favoriserer åpenbart de andre barnebarna og ser ikke ut til å ønske endre dette. Jeg synes det virker som svigerdatteren prøver desperate ordne opp i relasjonen og snakke om hva som ikke fungerer per nå, men at du er uinteressert. Det er selvsagt sårt, spesielt når det er barn involvert.

Anonymkode: ca1c2...1f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Slik at vi forstår deg riktig, det er primært svigerdatters feil at kontakten er dårlig? Og det har du sagt til henne?

Jeg opplever at det er lite konkret informasjon du kommer med. For meg høres det ut som at hun forsøker å bedre forholdet, men at du ikke ønsker hennes innspill for dette. Så klart med forbehold om at jeg kan ha forstått situasjonen feil.

Kan det tenkes at dere kanskje begge har skyld i dette? Eller mener du at dette er kun på hennes kappe, og at du har gjort alt riktig?

Anonymkode: 52ee7...5e7

Ts skriver jo til og med i innlegget at hun også har tråkket feil. Vanskelig å lese?

Anonymkode: 3eee2...3b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes jo det høres veldig ut som at DU er problemet i denne relasjonen, da. Du "snakker før du tenker" og graver i personlige spørsmål, samt favoriserer åpenbart de andre barnebarna og ser ikke ut til å ønske endre dette. Jeg synes det virker som svigerdatteren prøver desperate ordne opp i relasjonen og snakke om hva som ikke fungerer per nå, men at du er uinteressert. Det er selvsagt sårt, spesielt når det er barn involvert.

Anonymkode: ca1c2...1f3

Og jeg syns svigerdatter høres ut som en dramaqueen som må finne konflikter der det ikke er noen konflikter. 

Anonymkode: 3eee2...3b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ding ding ding. 
 

Her er svaret. 

Anonymkode: a1aa0...319

Er det det? Hun liker jo de andre, så kanskje det er de som er problemet og ikke ts...

Anonymkode: 3eee2...3b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ts skriver jo til og med i innlegget at hun også har tråkket feil. Vanskelig å lese?

Anonymkode: 3eee2...3b1

Takk for hyggelig kommentar

"Jeg har også sagt til henne at jeg opplever at dette er hennes feil"

Ts skriver at hun opplever at situasjonen er svigerdatters feil, ikke hennes.

Anonymkode: 52ee7...5e7

[AnonymBruker]

Så rart at det er svigerdatteren din som ønsker kontakt og ikke sønnen din. Personlig syns jeg at det er mannen sitt ansvar å holde kontakten med sin familie, alltid følt det blir rart når ting går gjennom svigerbarn, som om den ene parten ikke er voksen og kan gjøre avtaler selv. Han må nødvendigvis og da ta ansvar for kontakt mellom deg og sine barn. Her syns jeg sønnen din skal mer på banen.

Denne relasjonen høres veldig slitsom ut, men jeg tror ikke å begrense kontakten nødvendigvis blir riktig, men gjøre den annerledes? Møtes ved aktiviteter og situasjoner hvor man har mer fokus på annet enn å prate. Og ved besøk, kanskje ha klar aktiviteter som gjør det mindre intenst? Brettspill, tegning, eller annet? Se om dere kan slappe av mer rundt hverandre igjen, det kan ta tid, men er nok verdt det. Og du kan og sette regler før besøk av barnebarna. Nå vet jeg ikke hva hun reagerer på, men du kan si tydelig hva planen er den dagen for lle barnebarna, også får hun selv velge å droppe det om hun er uenig.

Anonymkode: 755c0...fcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vurderer å begrense kontakten med svigerdatteren min etter flere runder med dramatikk. Vi ser ikke ut til å forstå hverandre, og jeg kjenner at jeg blir anspent og stresset når vi er sammen. Jeg opplever ofte at hun virker misfornøyd.

Jeg er en person som tenker mye før jeg snakker, men samtidig er jeg klar over at jeg også kan si ting som blir feil. Etter besøk opplever jeg ofte at hun tar kontakt i etterkant for å peke på hva hun mener gikk galt, og det gjør meg enda mer usikker.

Situasjonen har ført til at jeg har fått et nærmere forhold til de andre barnebarna. Jeg har også sagt til henne at jeg opplever at dette er hennes feil, fordi jeg blir utrygg og sliten i samspillet med henne.

Hun har ved flere anledninger oppdaget at de andre barnebarna har vært hos meg uten at jeg har sagt ifra. Jeg har unngått å dele det og heller forklart det med andre ting.

Svigerdatteren min forsøker å finne løsninger og spør hva hun kan gjøre annerledes, men likevel ender det ofte i dårlig kommunikasjon og anspent stemning. Jeg føler ikke at jeg kan være åpen eller stille spørsmål, fordi temaene er dumme eller for personlige.

Er det greit at jeg ber henne holde seg hjemme? Sønnen min tar sjelden kontakt selv, og all kommunikasjon går gjennom henne. Hun sier at han ikke har behov for å møtes så mye, men at hun selv ønsker kontakt. Det skal sies at hun er god på å holde kontakten gående i familien, men det er ikke verdt det når man ikke kan være seg selv.

Anonymkode: 6a1b7...b6c

Altså jeg tenker jo at ting kanskje går litt begge veier du sier jo at du blir utrygg og sliten. Kan det være at du har gjort henne utrygg også, siden du snakker før du tenker?  Håpe det ordner seg for dere.

Anonymkode: d10a3...240

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg innrømmer å ha sagt mye dumt, for eksempel gravd i økonomi, lønn og lignende. Jeg kan likevel ikke leve greit med at svigerdatter tar opp alt dette i ettertid, og maser om hvorfor vi har mindre kontakt enn jeg har med andre i familien. Jeg føler svigerdatter får meg til å føle meg dum.

Anonymkode: 6a1b7...b6c

Så oppsummert: Du sier mye dumt og respekterer ikke normale grenser. Når hun prøver å reparere skadene du forårsaker så kan du ikke «leve greit med det». Du forskjellsbehandler barnebarna, og når hennes respons er å prøve å legge til rette for mer kontakt mellom deg og dem syns du hun «maser». Og sønnen din orker ikke ha noe nært forhold til deg lenger fordi du skaper så mye drama.

Men du mener helt seriøst at HUN er problemet…? 

[AnonymBruker]

Hvis du har normal kontakt med de andre barnebarna og ungene dine, så er nok hun problemet. Ikke dermed sagt at du er feilfri..

Men jeg forstår fortsatt ikke hva hun stresser med? Voksne barn, sønnen er hjemme,...hva skal hun hos deg å gjøre- når hun ikke liker deg. Og du blir ukomfortabel? 

Jeg hafde seriøst sagt: herregud- er du her igjen!...neste gang hun kom. Så kan du vente på telefon om det etterpå. Og la henne snakke. Si ja og hmm.

 

Anonymkode: 1c50a...983

[AnonymBruker]

Her i familien er vi egentlig vant til at det er lov å snakke om alt, jeg vet godt at forelsdrene til mannen har spurt om hvordan det går økonomisk (vi har nettopp kjøpt hus) tilbudt seg å hjelpe dersom vi behøver noe og ellers gir økonomiske råd. Samme med helse og andre ting. Tenker ikke noe på at selve temaet skal være forbudt om det blir sagt på en omsorgsfull og behjelpelig måte. Man må virkelig huske på at eldre mennesker er fra en annen tid og at hva man snakker eller ikke snakker om er både alders og personbetinget. Det er ikke alle som er komfortable med alt og man må finne ut av det sammen, men at et tema skal være absolutt forbudt er litt for enkelt.

Anonymkode: db39d...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvis du har normal kontakt med de andre barnebarna og ungene dine, så er nok hun problemet. Ikke dermed sagt at du er feilfri..

Men jeg forstår fortsatt ikke hva hun stresser med? Voksne barn, sønnen er hjemme,...hva skal hun hos deg å gjøre- når hun ikke liker deg. Og du blir ukomfortabel? 

Jeg hafde seriøst sagt: herregud- er du her igjen!...neste gang hun kom. Så kan du vente på telefon om det etterpå. Og la henne snakke. Si ja og hmm.

 

Anonymkode: 1c50a...983

Dette er den aller rareste slutningen jeg har lest!! Og helt feil og ikke minst skadelig! 
 

Moren min har også best kontakt med søsteren min og er masse sammen med hennes barn. Meg har hun behandlet som søppel, sagt hun angrer på at hun fikk meg, lyver til meg og generelt ødelagt meg og ikke minst relasjonen vår. Jeg har tatt avstand for å skåne meg selv og sønnen min. 
 

Til "alle rundt" spiller mamma et kjempeoffer og sier hvor slem jeg er som har tatt avstand. Men hun "glemmer" fortelle HVORFOR da… jeg får dessverre ikke lov til å fortelle "alle rundt" om mammas oppførsel mot meg, da skaper søsteren min krig (hvordan VÅGER DU være så slem mot mamma), hun og hopper glatt bukk over all den kjipe dritten mammaen min gjør mot meg når ingen andre ser på………  

Anonymkode: a1aa0...319