Påske med «dine barn»

[Sih]

J

Spoiler

Jeg eg er i et forhold, der det er mine og dine barn, og ingen felles. Hver sommer er vi vertskap for hans barn, der jeg sliter meg helt ut, i et forsøk på å legge til rette for hans barn. Mine barn kommer ikke på sommerferie til oss, og skulle de finne på å gjøre det, ordner de opp, med hver sine dager til å servere frokost, lunsj og middag - og de står også for planlegging og innkjøp til sine dager. Dette er ikke kutyme i min kjære ektemanns familie. Her er de gjester, og bestiller x antall egg til frokost; der enkelte skal være hel plomme og snudd, enkelte skal være knekt plomme og snudd og enkelte bare godt stekt på en side.. de setter seg til dekket bord, og reiser seg når de er mette. Resten er min jobb..

Min kjære forsøker å hjelpe, men som mann, så ser han ikke hva som må gjøres.. Ikke evner han å steke eggene heller.. eller middagen.. 🤨 Han ser bare de åpenbare tingene, som askjettene som forlates etter måltidene.. Som pålegget som må settes i kjøleskapet osv..

Jeg savner veldig å se mine i påsken, men vi har bare 3 soverom på hytta. Med vårt besøk, 2 voksne og en baby,  i 12 dager, så krever de 2 soverom, så mine kan dessverre ikke komme innom.. 

Jeg savner veldig den tiden jeg var sammen med en, der vi kun hadde felles barn. Jeg savner ikke han - men jeg savner den felles interessen vi hadde. Jeg savner at jeg har en significant other, som også ønsker samvær og hygge med mine barn..

Akkurat  nå kjenner jeg mest for å rømme fra hele oppdraget. Jeg orker ikke å være «taus» for en familie, som anser meg å være tjener.. Jeg prøver å bite i meg følelsene som bygger seg opp, men det sliter på meg i lengden. Jeg ønsker ikke å bruke påsken, og 3 uker av sommerferien, på å være «slave».. 

Er der noen som har erfaringer omkring tilsvarende situasjon, og kan komme med noen råd?  Akkurat nå har jeg ingen forståelse, og ingen som ser at min situasjon er vanskelig. Bare det å få litt bekreftelse på at dette er en utfordring, hadde gjort godt..

 

[Huldraisør]

Det er jo kkke riktig at du ikke skal få være sammen med dine barn. Det må legges tilrette for det. Enten at du reiser til dem eller at dine og hans bytter på å komme til dere hvis dere har det trangt. Dette hørtes ikke greit ut. Og når hans barn er hos dere er det han som har hovedansvaret for å ordne opp.

[AnonymBruker]

De kan sove på ett rom sammen med babyen, for guds skyld. Kan ikke okkupere to rom når de er et par med ett barn. Ut over det så har du jo kun deg selv å takke her, du må slutte å være tjener for dem, nå! Steke eggene sånn og sånn? Up my ass, stek eggene selv. Det beste er vel om du reiser til dine barn i ferier og lar disse folka ordne opp selv.

Anonymkode: 52e7c...af2

[AnonymBruker]

Dette må være sårt for dine barn også? Å ikke få prioritert plass til å komme på besøk? Dere må kommunisere og fordele tiden på begges barn!

Anonymkode: 261a3...6f3

[AnonymBruker]

Nei, her har du bare deg selv å takke. Slutt å ordne. Be din mann be dem om dem om å lage middag, be dem tømme oppvaskmaskinen og dekke bord. La tallerkner stå. Gå deg en tur når det er frokost.
Og så sier du til din mann at dine barn skal ha neste påske. Eller at de kommer halve ferien eller får ett rom hele tiden.

 

Anonymkode: e097e...8c6

[AnonymBruker]

Er det fullstendig utenkelig å be ham og barna om å bidra? 

«Kan dere dekke av bordet?» 

Forstår at det kan oppleves som en brå overgang, hvis de er store tenåringer eller i tyveårene, men siden de tydeligvis ikke har fått veiledning hittil så er det kanskje påtide?

Har sett store/voksne bonusbarn oppføre seg som forvokste snørrunger.

Særlig når de ikke liker fars nye kjæreste, uavhengig av grunn. 
Da trasses det, er surmuling, dårlig stemning, alt er et ork, fryser ut, ignorerer, bryter avtaler, osv.

Far glatter over all dårlig oppføsel, og mener at kjæresten må være litt raus med barna hans. 

Noen menn evner ikke å se totalbelastning kjæresten utsettes for.

Å ikke klage fungerer ikke som en øye åpner for «blinde» menn.

Anonymkode: 621aa...11e

[AnonymBruker]

Dette har du skrevet om tidligere...

 

Anonymkode: a2b2f...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det fullstendig utenkelig å be ham og barna om å bidra? 

«Kan dere dekke av bordet?» 

Forstår at det kan oppleves som en brå overgang, hvis de er store tenåringer eller i tyveårene, men siden de tydeligvis ikke har fått veiledning hittil så er det kanskje påtide?

Har sett store/voksne bonusbarn oppføre seg som forvokste snørrunger.

Særlig når de ikke liker fars nye kjæreste, uavhengig av grunn. 
Da trasses det, er surmuling, dårlig stemning, alt er et ork, fryser ut, ignorerer, bryter avtaler, osv.

Far glatter over all dårlig oppføsel, og mener at kjæresten må være litt raus med barna hans. 

Noen menn evner ikke å se totalbelastning kjæresten utsettes for.

Å ikke klage fungerer ikke som en øye åpner for «blinde» menn.

Anonymkode: 621aa...11e

Det er sånn det er. Kjerringa lager mat. Likestilling er kun for noen få og noe man ser i tvserier og filmer som regel.

Anonymkode: ae755...c03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er sånn det er. Kjerringa lager mat. Likestilling er kun for noen få og noe man ser i tvserier og filmer som regel.

Anonymkode: ae755...c03

Byrdefordeling skjer ikke på magisk vis helt av seg selv.

Menn (flest) vil ikke være slabbedasker.

De oppfatter heller ikke seg selv som noen slabbedasker når kvinner rydder, vasker og ordner. «For slik har det alltid vært».

Skal man få til en endring så må man selv ta tak i det.

Anonymkode: 621aa...11e

[AnonymBruker]

Til sommeren passer du på å ta deg en ferie på egenhånd når hans barn kommer. Hvis de kommer hjem til barndomshjemmet så er det nok fort gjort å havne i barnefella der de ikke ser arbeid og kostnader. Og det er helt greit, men da får far fikse, da? Så lenge du er der og dekker over så vil ingen endring skje. Her er faktisk du tilretteleggeren for at alle andre slipper å gjøre noe.

Hytta i påsken, hvorfor har dere ikke blitt enige om hvordan tiden fordeles mellom deres barn? Om ikke annet får du si at neste påske er med dine barn,  og så invitere dem. Det er fullt mulig, men igjen så er det du som må gjøre en endring.

Anonymkode: 41b4e...9e3

[AnonymBruker]

La mannen din lage mat og varte opp "ungene". Er eggene feil? Ikke ditt problem! 

Anonymkode: 5928c...73c

[Daria]

Men altså, holder mannen en pistol mot hodet ditt eller noe, siden du finner deg i dette? Hans (tydeligvis voksne) barn med familie skal vartes opp som gjester, men han er ute av stand tll steke mye som et speilegg, så alle tar som en selvfølge at du tar deg av det - og du gjør det, mens dine egne barn blir nedprioritert. Hva får du ut av dette forholdet?

[AnonymBruker]

Sih skrev (7 timer siden):

..

Min kjære forsøker å hjelpe, men som mann, så ser han ikke hva som må gjøres.

Så han hadde sultet i hjel hvis du ikke fantes? Og hvis barna hans hadde kommet på besøk og han var enslig så hadde de også sultet i hjel?

De barna der har lært hjelpesløsheten sin et sted, og du trenger ikke se langt etter kilden. 

Anonymkode: 4a0ca...5b3

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å gi deg noe forståelse, for jeg forstår ikke. Bare si nei. Ikke dra på den hytta. Ikke lag mat. Bare si til mannen din at dette gjør du aldri igjen. Slutt å inviter. Inviter dine barn i stedet. Si at mannen ikke er velkommen hvis ikke han bidrar. Slutt å være hushjelp. Inviter barna dine hjem til deg, nå som mannen er på hytta. 

Anonymkode: 90e13...36e

[fru Alving]

Du må sette grenser ts, det har du åpenbart problemer med.

Enda bedre er jo at du reiser bort når hans barn skal komme, kanskje med egne unger, og lar far ordne opp for sine barn. Det er vel ham de egentlig helst vil treffe. Etter et sånt opphold tror jeg mannen din vil ha mer forståelse også for da ser han hvor mye arbeid det er.

[Snuppiluppi84]

Men er det du som spør hva de vil ha til frokost, eller sier de til deg god morgen, i dag vil jeg ha speilegg med hel plomme? Sett frem pålegg fra kjøleskapet og rydd det og ditt eget fat når du er ferdig. La resten stå til de tar det selv. Står det til middag, så får de spise middag fra små far med smuler.

[AnonymBruker]

Neste år: Sååå hyggelig at Mette og Kjell kommer med babyen. Da kan dere kose dere sammen. Jeg reiser nok til mine barn da.

 

For øvrig enig med den som sa du har litt skyld i dette selv. Hvordan kommer man inn som ny, med voksne barn og ender opp med å steke egg og være tjener for alt og alle? Tar dere frokosten i morgen? Tar dere av etterpå? Eggene står i kjøleskapet. Hvem ordner middag i morgen? Hvem handler inn? Jeg skal møte en venninne i morgen, men kommer hjem til middag. Mange gode eksempler på ting man kan si. Når de forventer så mye må du ha stått på pinne en stund tenker jeg. 

Anonymkode: 5453b...277

[Cam03]

Du må minne ham på at du også har barn som du ønsker å tilbringe tid med.

Det er i tilfelle rettferdig om de er hos dere annen hver gang. Hans barn er hos dere i påsken nå, derfor er det dine som skal komme i påsken neste år.

Og ikke stå på pinne for dem. Du er ikke ansatt som deres kokke/ renholder, du har ferie på lik linje som dem. De kan steke sine egne egg. De kan hjelpe til med å lage mat og rydde, akkurat som dine gjør. Om mannen vil kjøpe inn maten, så er det opp til ham så lenge det ikke går negativt utover økonomien deres.

Sett litt krav. Det blir nok upopulært til å begynne med, men er de oppegående voksne mennesker så bør de skjønne hvorfor du/ dere gjør det.

[AnonymBruker]

Hvorfor lar du deg styre sånn? 

Anonymkode: 7b9df...813

[AnonymBruker]

Dette velger du jo helt selv, TS.

Anonymkode: 6a22d...bb5