En siste gang (dypt ulykkelig)

[AnonymBruker]

Kall meg gjerne overfladisk. Jeg er jo dét med tanke på alle sykdommer og forferdelige skjebner andre folk møter.

Jeg er nemlig ("bare") feit. Ordentlig feit. Sånn et halvt lite menneske i overskudd-feit. 

Av denne grunn har jeg vært ulykkelig i mange år. Lykken og det positive får ikke ta helt plass fordi jeg uansett situasjon aldri blir "kvitt" min altfor store kropp. Alt man gjør gjennom dagene er bokstavelig talt tungt uansett. Jeg prøver å fokusere på det gode i livet, det er nesten bare godt for min del. Er veldig heldig! Folk ser smilet på utsiden, den kraftfulle latteren som bryter fram ofte, men de vet ikke at jeg all min våkne tid tenker på, og ergrer meg over, at jeg er blitt som det her. Alle begrensninger jeg har. Likevel har jeg ikke tatt tak. Er ellers et oppegående menneske med mange gode egenskaper, men dette her har jeg ikke håndtert bra.

Folk vet ikke at jeg kan ha utfordringer med dagligdagse ting som å bøye meg for å plukke noe opp fra gulvet eller knyte sko, alt av husarbeid er et slit, inn og ut av bilen. Listen av tilsynelatende enkle gjøremål som for meg har blitt strevsomme er lang. Er i full jobb som ikke krever noe fysisk, men dette henger jo over meg uansett. Brakk deler av kontorstolen min også (😶)

Etter en kjip hendelse i påsken har jeg bestemt meg for at nok er nok, grensen er nådd. Det er ingen vei tilbake, jeg orker ikke mer. 

Uten å gå nærmere inn på hvordan jeg skal løse dette, ville jeg bare tømme hode og hjerte anonymt. Det er ikke meningen å klage, jeg har selv familie med alvorlig sykdom. Følte for å fortelle "noen" litt om hvordan jeg har hatt det, og at jeg nå skal gjøre alt for å få det bedre. 

Har du noen ord jeg kan ta med meg på veien, skal du ha en stor takk ❤️

 

Anonymkode: 138e5...bb5

[AnonymBruker]

Du høres ut som et skikkelig fint menneske. Du skriver klokt og litt vittig og jeg kjenner meg igjen i måten du selvreflekterer på.
 

Dette er ditt lodd og det du er fortvilt over og ikke kan slutte å tenke på, jeg har mitt. Andre har sitt. 

 

Lykke til med det du skal inn i nå. Håper det blir til det absolutt beste for deg. Håper også du klarer å gå inn i det med en god tilnærming. Å gjøre gode ting for kroppen er viktig og riktig - men verdien din ligger ikke i det. Superklisjé. Men jeg leser at du allerede er en av de vi trenger flere av rundt oss 🫶🏻

 

 

Anonymkode: 85821...958

[AnonymBruker]

Jeg var også sterkt overvektig, begynte å slite med helsa på mange måter. Veide på det meste 95 kg og er 171 cm høy, det var et helvete helsemessig selv om jeg gjennom flere år hadde trent med pt 3 ganger i uken og var ganske sterk. Jeg hadde allikevel ikke god kondis selv om den var mye bedre enn når jeg ikke trente. Tok slankeoperasjon for 10 år siden og 30 kg forsvant. Nå fyser jeg aldri lenger på mat eller godteri. Kroppen ønsker bare å spise dersom er sunt. Har ikke lyst på søte retter eller godis. En sjelden gang spiser jeg max 5-7 smågodt. Ofte klipper jeg de opp i 6-8 biter og har dermed godis en hel kveld. Ta tak og få livet tilbake på en eller annen måte. Bare ikke skuff deg selv med å si at nå, nå skal jeg klare det hvis du har prøv å slanke deg selv før og endt opp med å mislykkes. Du trenger ikke å skuffe deg selv flere ganger eller utsette å få resultater hvis du er sykelig overvektig sånn jeg var. Få hjelp av helsevesenet enten med medisiner eller operasjon.

Anonymkode: 5cdf4...0a8

[AnonymBruker]

Jeg er også omtrent dobbelt så stor som jeg burde være, og har også en del sykdommer. Heldigvis ikke noen livsstilssykdommer enda, men mye autoimmunt og en del andre ting som f.eks. lipødem, som gjør hverdagene vanskelige. 

Jeg har heldigvis heller ikke en spesielt fysisk krevende jobb, men har noe tilretttelegging som ikke har med vekten min å gjøre. 

Jeg får oppfølging av overvektsklinikken ved sykehuset her, og har startet med slankesprøyter etter eget ønske. Vektnedgangen går sakte (på grunn av lipødemet), og jeg mister innimellom motet og går på "en smell" mtp. kaloriinntak, men jeg kan faktisk ikke gi opp. Jeg har så mye og mange å leve for. 

Jeg har masse gode venner, en herlig familie, gode kolleger og interessante oppgaver på jobb. Føler at jeg likevel har mye livskvalitet gjennom både jobb og fritid. 

Ikke gi deg. Få hjelp til vektnedgang, er mitt råd. Det er hjelp å få der ute. 

Anonymkode: 335bb...d0b

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. På et vis en livssorg. Lykke til 

Anonymkode: 54fb0...719

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har du noen ord jeg kan ta med meg på veien, skal du ha en stor takk ❤️

Be om slankemedisin. Om 1 år er du på et helt annet sted. 

Anonymkode: 07e94...222

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om å føle styggen på ryggen . Er der selv . Stuck. Var engang slank .For 20 år siden..skammen man føler på når man er ute i samfunnet  ..Gud forby om man treffer på gamle kjente )  Mangelen på energi til å gjøre en endring er vanskelig. Særlig når man var et ressursmenneske. 

Som tjukk er jeg usynlig . Undervurdert. Feilvurdert. For de som ikke kjenner meg. Årene går. 

Faen heller : jeg gikk med stiletthæler og drakter BC ( before children) 

Nå...no comment,,,siste frisørbesøk  2020.

Ja. Vil si til deg : det handler om egenkjærlighet og å slippe stresset. Først da skjer det. Skal ta frem 20 åringen i meg og fokusere på egen kropp. Ingen tredemølle. Men bevegelse og hvile..

 

Anonymkode: fbc8e...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ta tak og få livet tilbake på en eller annen måte. Bare ikke skuff deg selv med å si at nå, nå skal jeg klare det hvis du har prøv å slanke deg selv før og endt opp med å mislykkes. Du trenger ikke å skuffe deg selv flere ganger eller utsette å få resultater hvis du er sykelig overvektig sånn jeg var. Få hjelp av helsevesenet enten med medisiner eller operasjon.

Er veldig enig i denne, husk på dette ts. Det er så viktig 🩷

Anonymkode: 40fc4...867

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2026 den 21.33):

Be om slankemedisin. Om 1 år er du på et helt annet sted. 

Anonymkode: 07e94...222

Les de andre innleggene her om slankemedisin først da iaf…. Greit å vite hva man gjør.

Til TS: lykke til!  Du kan endre dette, og har man virkelig fått nok er motivasjonen ofte god! Heier på deg!

Anonymkode: b81b2...540

[AnonymBruker]

Hvorfor tenker du at du at du ikke har gjort noe med det før? Selv om du har følt behov for endring?

For min del (tror jeg) var det når jeg plutselig innså at jeg fortjente å ikke ha det fælt hele tiden. Jeg må fremdeles minne meg selv på det, men det liksom sank helt inn til margen, på en måte jeg ikke har opplevd før. 

Anonymkode: d299b...fc9

[AnonymBruker]

Jeg hadde det akkurat som deg. Livet mitt var veldig bra på alle andre måter, men det hang alltid over meg at jeg følte meg så ukomfortabel i kroppen min. Jeg klarte til slutt å gå ned mange kilo og ble normalvektig. Etter det har jeg hatt det mye bedre. Jeg hører folk støtt og stadig sier at man ikke blir lykkeligere av å slanke seg, men for min del var det bare det som skulle til. Både psyken og fysikken min ble veldig mye bedre, og jeg ble mye mer sosial og trygg på meg selv. Lykke til, heier på deg!

Anonymkode: ac4b7...4f4

[AnonymBruker]

Hvilken hjelp har du fått tidligere, og hva har du prøvd?

Sender deg masse gode tanker på veien, og håper du lykkes❤️ Du høres ut som en veldig fin person, som bare trenger litt hjelp med å finne den riktige veien!

Anonymkode: 8d283...379

[AnonymBruker]

Har vært der du er og jeg vet inderlig godt hvordan du har det ❤️

Tenk på vektnedgang som et langvarig prosjekt og begynn med hodet, tankemønsteret ditt og ditt handling- og spisemønster. Det gjør oppgaven noe lettere. Et godt forarbeid er viktig

Jeg har gått ned nærmere 30 kilo og det meste av utfordringene mine satt i hodet. Når det løsnet litt kom maten, spising og litt mosjon etter. Men det har ikke vært enkelt, det skal jeg si, men jeg kan si at: Jo, jeg er lykkeligere og lettere (på alle mulige måter) etter jeg gikk ned i vekt, og har klart å få et normalt spisemønster. 

Heier på deg  

Anonymkode: e6e98...226

[AnonymBruker]

Det var fine tilbakemeldinger å våkne til. Tusen takk ❤️

Jeg tar med meg alt videre på veien, og kan legge inn en oppdatering om tider og stunder. Det er ingen vei tilbake nå 👍

 

 

Anonymkode: 138e5...bb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2026 den 21.14):

Kall meg gjerne overfladisk. Jeg er jo dét med tanke på alle sykdommer og forferdelige skjebner andre folk møter.

Jeg er nemlig ("bare") feit. Ordentlig feit. Sånn et halvt lite menneske i overskudd-feit. 

Av denne grunn har jeg vært ulykkelig i mange år. Lykken og det positive får ikke ta helt plass fordi jeg uansett situasjon aldri blir "kvitt" min altfor store kropp. Alt man gjør gjennom dagene er bokstavelig talt tungt uansett. Jeg prøver å fokusere på det gode i livet, det er nesten bare godt for min del. Er veldig heldig! Folk ser smilet på utsiden, den kraftfulle latteren som bryter fram ofte, men de vet ikke at jeg all min våkne tid tenker på, og ergrer meg over, at jeg er blitt som det her. Alle begrensninger jeg har. Likevel har jeg ikke tatt tak. Er ellers et oppegående menneske med mange gode egenskaper, men dette her har jeg ikke håndtert bra.

Folk vet ikke at jeg kan ha utfordringer med dagligdagse ting som å bøye meg for å plukke noe opp fra gulvet eller knyte sko, alt av husarbeid er et slit, inn og ut av bilen. Listen av tilsynelatende enkle gjøremål som for meg har blitt strevsomme er lang. Er i full jobb som ikke krever noe fysisk, men dette henger jo over meg uansett. Brakk deler av kontorstolen min også (😶)

Etter en kjip hendelse i påsken har jeg bestemt meg for at nok er nok, grensen er nådd. Det er ingen vei tilbake, jeg orker ikke mer. 

Uten å gå nærmere inn på hvordan jeg skal løse dette, ville jeg bare tømme hode og hjerte anonymt. Det er ikke meningen å klage, jeg har selv familie med alvorlig sykdom. Følte for å fortelle "noen" litt om hvordan jeg har hatt det, og at jeg nå skal gjøre alt for å få det bedre. 

Har du noen ord jeg kan ta med meg på veien, skal du ha en stor takk ❤️

 

Anonymkode: 138e5...bb5

Jeg føler så inderlig med deg. Gikk på vekta i dag og jeg veier mer enn noensinne. 

Det er bra du har innsett problemet, og ønsker å ta tak i det. Det er en god begynnelse. Ønsker deg lykke til, jeg starter selv på min reise i dag. Jeg har fått nok og orker ikke ha det sånn lenger. Kjenner meg igjen i det å ha problemer med å bøye meg ned, jeg har en jobb der jeg går mye og må ofte sitte på huk og løfte tungt her og der, og det å sitte på huk har blitt kjempe tungt for meg og jeg kommer meg nesten ikke opp når jeg gjør det. Og jeg er langt ifra gammel. Klærne mine passer ikke lenger, jeg har ikke noe fint jeg kan gå med og alle mine jeans og flotte topper passer jeg ikke. Det henger over 10 jakker i gangen min som jeg ikke kan bruke fordi de er for små. 

Jeg vil underveis, mens jeg ligger i kaloriunderskudd (jeg velger å telle da dette har fungert for meg for noen år siden), minne meg selv på at det å gå ned i vekt er kjempe vanskelig, det er tungt og i begynnelsen vil jeg føle meg verre da jeg tar bort et stort kalorioverskudd og store mengder godteri og usunn mat som jeg er vandt til å dempe følelsene med, og at det jeg gjør for meg  selv, på lang sikt, vil gjøre livet mitt bedre selv om det akkurat nå er vanskelig å stå i. Jeg har drukket store mengder brus OG spist mye potetgull OG sjokolade OG iskrem daglig i mange måneder. Så jeg velger å kutte ut den dårlige maten først, og så skal jeg etter hvert trappe ned på brusen. 

Det er lov å klage. Spesielt om klagingen kan gjøre at det fører til endring hos deg selv. Livet er for kort til å neglisjere seg selv. Ta vare! 

Anonymkode: fbf0e...2c8

[AnonymBruker]

Hva er motivasjonen di for å gå ned? Jeg følte meg alt for stor og uvel i egen kropp i over tjue år. Likevel fikk jeg det ikke til. Prøvde noen slankerunder som ikke fungerte, og da ga jeg nesten opp. Da jeg kjente meg større og dårligere trent en tante på 68 år, innså jeg at nok er nok (jeg er småbarnsmor i tredveårene), og det motiverte meg noe voldsomt. Kuttet ut godteri og brus, og erstattet med sunn mat og mye protein. Etter hvert begynte jeg å spise mindre og få fokus på mer søvn og hvile (mye stress). Også leste jeg mye om faste, for jeg hadde aldri noen sinne gått lenge å kjent på sult. Og da jeg forsto at det ikke er farlig å være sulten, utsatte jeg måltid er med 16:8 faste. Jeg som var vant til å spise frokost 06-07, og plutselig ikke spiste før 13. Men det fungerte etter et par uker, og nå er jeg ikke sulten før 13. Dette gjør at jeg nå kan spise to måltid på god størrelse, for fire små ble bare lureri for kroppen. Jeg sluttet med all mellomspising og drikke med kalorier. Slik gikk jeg sakte ned i vekt, 4-5 kg hver måned uten å veie mat og telle kalorier, og uten å trene. Mitt tips til deg er å ta en ting om gangen, bygg nye vaner. Og du vil komme til å møte motgang og gjøre «feil», men det er ok. Rist det av deg, ta gode valg igjen etterpå. Hver dag vil være en liten kamp, men den vil være verdt det. For meg føltes det slik, hver en dag slet jeg meg igjennom å gjøre sunne valg, unngå å spise når andre spiste og jeg tenkte «er jeg egentlig sulten? Kjennes magen tom ut, er det slik at jeg kunne spist ett tørt knekkebrød? Om svaret var nei, så visste jeg at jeg bare cravet etter noe, og drakk mye vann, pusset tenner, tok en tyggis eller lignende for å få tankene bort på noe annet. Et annet tips også, måltider går fort. Så om barna spiste kveldsmat, så måtte ikke jeg spise fordi de gjorde det. Da satt jeg rundt bordet med dem og laget matpakke/ rensket gulrøtter og andre grønnsaker og frukt, for å ha klart i kjøleskapet. Og plutselig var de ferdige før meg og jeg «slapp unna» måltidet. For det er en jobb å stå i det å ta gode valg. Man må komme inn i gode vaner. Jobben du nå skal gjøre er den viktigste for alle årene i resten av ditt liv. Lykke til ts! Jeg har troen på deg!

Anonymkode: e8167...cbe

[AnonymBruker]

Jeg var der du er nå, gikk ned 30 kg og fikk kjenne på hvor mye bedre kroppen fungerte på det. Dessverre har jeg gått opp 10 kg, så holder nå på å justere kostholdet igjen. Det som hjalp meg var å føre matdagbok i ett par uker, og gjerne også bilde av alt man spiser. Det er noe med det å se det visuelt som gjør noe med hodet☺️

Om du ikke allerede trener så vil jeg anbefale det varmt, når man er i dårlig form, så er det utrolig gøy å merke "stormprogresjon" og det motiverer til videre trening. Og selv om jeg har sklidd litt ut matmessig, så har treningen holdt stand og det er deilig å ha den mestringa når andre ting ikke går så bra❤️

Anonymkode: 515ee...e3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2026 den 22.07):

Les de andre innleggene her om slankemedisin først da iaf…. Greit å vite hva man gjør.

Til TS: lykke til!  Du kan endre dette, og har man virkelig fått nok er motivasjonen ofte god! Heier på deg!

Anonymkode: b81b2...540

medisin er for mange ett steg på veien, en start til en livsendring som er "enkelere" om man har veldig mye overvekt - men endringen må man gjøre selv i tillegg. men - når det er sagt, har du hørt om BLE og "spis deg fri" TS? Hvis ikke anbefaler jeg deg å lese om det. det kan kanskje virke som en stor endring men jeg lover deg det er en som er varig og som du ikke går sulten på.. 

Anonymkode: 212f2...af2

[AnonymBruker]

Kjære deg ❤️

Det er hjelp å få.

Vær så snill å ikke stå i dette alene.

Snakk med fastlegen din og be om henvisning til livsstilsendringskurs. 

Har du gjort det før be om et annet sted. Prøv om Evjeklinikken kan hjelpe deg. 

 

Anonymkode: 5fb62...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kjære deg ❤️

Det er hjelp å få.

Vær så snill å ikke stå i dette alene.

Snakk med fastlegen din og be om henvisning til livsstilsendringskurs. 

Har du gjort det før be om et annet sted. Prøv om Evjeklinikken kan hjelpe deg. 

 

Anonymkode: 5fb62...1dd

Dette skulle jeg til å skrive også.

Det finnes flere kurs og rehabiliteringssentre rundt i landet. Da kommer du til et sted som har fullt fokus på riktig kosthold og trening, og man får tips og blir motivert til å fortsette når man kommer hjem. 

Hør med fastlegen, og med stor overvekt så er du godt kvalifisert til å få et sånt opphold. Kjenner flere som har hatt godt utbytte av det.

Anonymkode: 0b02f...8fb