Hvordan håndtere subtil mobbing

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Åja nei jeg mente ikke hjelp fra vedkommende; men kommunale tjenester, venner som hjelper osv. Jeg har distansert meg så godt jeg har klart. Det kjipe er at mange ser på meg som veldig egoistisk, mens for meg har det handlet om å overleve. Er komt så langt at jeg driter i om jeg blir arveløs. Så lenge jeg får fred og ro.

Anonymkode: 72bfc...e86

De tingene du sier nå, at andre ser på deg som egoistisk, det er typisk for mennesker som ikke er det.

I dysfunksjonelle familier finnes det to typer; De som tar all plass og føler de ikke er verken kravstore eller egoistiske. De som tar liten eller ingen plass og føler de er altfor kravstore og egoistiske.

Du er åpenbart den siste typen.

Jeg brøt kontakten med noen, fikk uventet støtte fra mange. Det å stå opp for seg selv er som våt mark, hvor det popper opp den ene soppen etter den andre. Det å drite i hva noe fører til, er det sunneste du gjør for deg selv.

💩 er god gjødsel!

Tenk bare selv hvem du liker best. Er det de som finner seg i alt det andre gjør? Er det de som står opp for seg selv?

Anonymkode: ec7a7...53e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

De tingene du sier nå, at andre ser på deg som egoistisk, det er typisk for mennesker som ikke er det.

I dysfunksjonelle familier finnes det to typer; De som tar all plass og føler de ikke er verken kravstore eller egoistiske. De som tar liten eller ingen plass og føler de er altfor kravstore og egoistiske.

Du er åpenbart den siste typen.

Jeg brøt kontakten med noen, fikk uventet støtte fra mange. Det å stå opp for seg selv er som våt mark, hvor det popper opp den ene soppen etter den andre. Det å drite i hva noe fører til, er det sunneste du gjør for deg selv.

💩 er god gjødsel!

Tenk bare selv hvem du liker best. Er det de som finner seg i alt det andre gjør? Er det de som står opp for seg selv?

Anonymkode: ec7a7...53e

Tror jeg liker best de som står opp for seg selv🫣Noe jeg selv gjorde før jeg ble for syk til å spandere krefter på annet enn å overleve🥹Har blitt sjikanert av vedkommende foran andre som har mer krefter enn meg. Men alle har sett den andre veien for å unngå konflikter. Vi er fire søsken, og to av de andre tror jeg kjører grey rock. Uten at de har sagt det til meg da. «Trøsten» er at jeg er ikke den eneste som reagerer. Nevøer og et par onkler har sagt at de orker ikke jevnlig kontakt. Så jeg trenger ikke å føle meg delulu pga dette her.

Anonymkode: 72bfc...e86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja jeg har autoimmun tilstand i tillegg til en rekke andre ting. Er avhengig av mye hjelp dessverre. Jeg har en mistanke om at andre i familien har delt hvordan jeg reagerer på vedkommende, for jeg har aldri sagt det selv.

Anonymkode: 72bfc...e86

Dette var en av grunnene til at det var vanskelig å bryte for meg. Man kan miste noen, ja. Men forestillingen om hva man mister er verre enn det man mister. Noen kan og komme tilbake senere. Sorg er uansett en langt mer rolig og stille følelse enn angst og satt opp mot angst er sorg lettelse.

Anonymkode: d0c80...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2026 den 14.42):

Vi snakkes ca hver tredje uke, og det er sjelden jeg som tar kontakt. [...] Noe jeg skammer meg over, men jeg gruer meg sånn til hver samtale. [...] Og blir søvnløs og får sterk angst i dagene etterpå.  [...] Jeg har måttet tatt ekstra smertestillende, og sovetabletter noen dager nå, pga dette. 

Anonymkode: 72bfc...e86

Du er 54 år. Jeg ville bare kuttet kontakten tvert. Det spiller ingen rolle om dette er moren eller faren din, dette ødelegger deg. Du gruer deg,  blir søvnløs, får sterk angst, og må ta ekstra medisiner. Ingen andre 54-åringer lever som dette, og du fortjener å slippe.

Jeg elsker foreldrene mine, men hadde kuttet dem ut på dagen dersom de oppførte seg slik som det høres ut at dette familiemedlemmet oppfører seg.

Anonymkode: 03572...d07

[AnonymBruker]

Dette er fælt å si - for vi var veldig glade i min svigermor.

Men, på sine eldre og stadig mer demente dager så måtte mannen min finne noen rutiner for å orke å ta imot de daglige monologene på telefon. 
 

Så han hadde henne på headset, svarte ja og ha og «så bra da». Imens gjorde han rutineting som å brette/henge opp klær osv.

Eller, han spilte et enkelt spill på nett. 
 

Kunne noe sånt vært en løsning? Gjøre noe som distanserer deg fra innholdet i samtalene? 
 

Om vedkommende kritiserer deg: bare jatte med «ja, du er nok inne på noe. Mmm. Ja». 

Anonymkode: 120f5...79c