Hvordan håndtere subtil mobbing

[AnonymBruker]

Jeg har vært fysisk og etterhvert også psykisk syk i mange år nå. Er sterk begrenset pga ulike funksjonsnedsettelser. Dette har medført en del isolasjon, da jeg har måttet begrense kontakt med en del av menneskene jeg hadde i livet mitt. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å pleie mange relasjoner. Og jeg har tidligere vært litt»grenseløs» ang andres drama. Jeg måtte først bli syk nok før foten ble satt ned da kapasiteten uteble. Men jeg har et familiemedlem jeg sliter like mye med den dag i dag. Vi snakkes ca hver tredje uke, og det er sjelden jeg som tar kontakt. Noe jeg skammer meg over, men jeg gruer meg sånn til hver samtale. Og blir søvnløs og får sterk angst i dagene etterpå. Jeg er nå blitt 54 år, og må nok leve med dette i en del år til. Det er ikke aktuelt å bryte kontakt, og heller ikke noe poeng i å ta opp hvordan jeg reagerer, for det blir som å helle bensin på bålet; det vil bli enda verre om jeg viser hvor preget jeg blir av dette. Er nyskjerrig på om andre har lignende relasjoner, og hva de gjør for å distansere seg? Jeg har måttet tatt ekstra smertestillende, og sovetabletter noen dager nå, pga dette. Synd å si at jeg nesten «gleder» meg til den dagen jeg blir fri🫣Skammer meg dypt over å si dette. Og kommer aldri til å si det til noen IRL.

Anonymkode: 72bfc...e86

[AnonymBruker]

Å bryte kontakten er det eneste som hjelper dessverre. Ønsker du ikke å gjøre det, så blir det ikke bedre. Hvis du vil fortsette å ha kontakt med et menneske som gjør deg syk så er det ditt frie valg.

Anonymkode: c3eb4...703

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Å bryte kontakten er det eneste som hjelper dessverre. Ønsker du ikke å gjøre det, så blir det ikke bedre. Hvis du vil fortsette å ha kontakt med et menneske som gjør deg syk så er det ditt frie valg.

Anonymkode: c3eb4...703

Jeg har ikke hjerte til annet. Og i tillegg er det mange i familien som da kommer til å fryse meg ut. Dessverre er jeg hakkekyllingen, som syk og ufør. De andre blir behandlet på en helt annen måte, og har ikke trodd meg de gangene jeg har delt hvordan jeg blir behandlet.

Anonymkode: 72bfc...e86

[000VF000]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ikke hjerte til annet. Og i tillegg er det mange i familien som da kommer til å fryse meg ut. 

Anonymkode: 72bfc...e86

Ja, og du må ta et valg. Du er selv ansvarlig for deg selv. Hvis du fortsetter å la alle andre tråkke på deg, så er det noe du må leve med. 

[AnonymBruker]

Hvis du MÅ opprettholde kontakten, les om grey rock og hakk i plata. Hovedpoenget er å ikke gi dem noe å gripe fatt i og vise at du ikke lar deg affisere. Få dem til å synes du er kjedelig rett og slett. De vil som regel eskalere fordi du møter dem annerledes. Hold deg rolig og kjør på med det samme, selv hvis de anklager deg for å ha blitt kald, kjedelig eller har forandret deg. Bare si: Jeg hører hva du sier. Vi er bare uenige. Ikke gi dem noe. Det blir en naturlig væremåte etter hvert, bare rart og vanskelig i begynnelsen. Sparer deg med enormt med energi på sikt.

Anonymkode: d0c80...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis du MÅ opprettholde kontakten, les om grey rock og hakk i plata. Hovedpoenget er å ikke gi dem noe å gripe fatt i og vise at du ikke lar deg affisere. Få dem til å synes du er kjedelig rett og slett. De vil som regel eskalere fordi du møter dem annerledes. Hold deg rolig og kjør på med det samme, selv hvis de anklager deg for å ha blitt kald, kjedelig eller har forandret deg. Bare si: Jeg hører hva du sier. Vi er bare uenige. Ikke gi dem noe. Det blir en naturlig væremåte etter hvert, bare rart og vanskelig i begynnelsen. Sparer deg med enormt med energi på sikt.

Anonymkode: d0c80...d72

Det er grey rock jeg prøver på. Eller ihvertfall noe lignende. Men det er vanskelig å skjule følelser, særlig når man sliter med depresjon og sterk angst. Kunne sikkert prøvd valium men synes det blir litt feil. 

Anonymkode: 72bfc...e86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er grey rock jeg prøver på. Eller ihvertfall noe lignende. Men det er vanskelig å skjule følelser, særlig når man sliter med depresjon og sterk angst. Kunne sikkert prøvd valium men synes det blir litt feil. 

Anonymkode: 72bfc...e86

Det er vanskelig uansett. Det er en øvingssak. Du må skrive ned og øve på standardsetninger.

Eksempler:

- Svar på rar kommentar eller malplassert retorisk spørsmål: Hm. Stillhet. Før samtalen til høflig avslutning eller nøytral grunn.

- Når de kverulerer: Jeg hører du sier det. Vi er uenige.

- Når de følger opp kverulering: Som sagt, vi er uenige.

ALDRI grip tak i argumentene deres, aldri kom med motargumenter. Repeter korte setninger. Avklar for deg selv ditt mål med samtalen. Ha klart for deg at du alltid skal gjøre noe snart. Når som helst, dikt opp at du skal spise, gå en tur, whatever og si at du må legge på. Avslutt med å ønske dem en fin dag videre.

Aldri bli privat. Aldri søk støtte, trøst og skryt hos dem. Aldri ta opp at noe er vanskelig. Presenter hverdagen som noe som rusler og går og er fint. Takk høflig hvis de sier noe fint. Si ting som: - det høres utrolig bra ut! - så flink du er! - det høres veldig vanskelig ut, håper det ordner seg, hvis de selv forteller noe. Driv alltid samtalen mot nøytralt spor når anledningen byr seg eller mot avslutning.

Lag en oppskrift. Du blir litt bedre på den hver gang. Ikke straff deg når det ikke går. Det er øvingskurven. Samme metode neste samtale.

De kan i praksis aldri ta deg på noen av disse tingene. Du bare skjermer alt det som er privat og blir en glatt og høflig overflate. Det er umulig å si noe på det. Hvis de påpeker at du har forandret deg sier du bare at du ikke opplever det sånn. Ikke noe mer snakk. Repeter.

Anonymkode: d0c80...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vanskelig uansett. Det er en øvingssak. Du må skrive ned og øve på standardsetninger.

Eksempler:

- Svar på rar kommentar eller malplassert retorisk spørsmål: Hm. Stillhet. Før samtalen til høflig avslutning eller nøytral grunn.

- Når de kverulerer: Jeg hører du sier det. Vi er uenige.

- Når de følger opp kverulering: Som sagt, vi er uenige.

ALDRI grip tak i argumentene deres, aldri kom med motargumenter. Repeter korte setninger. Avklar for deg selv ditt mål med samtalen. Ha klart for deg at du alltid skal gjøre noe snart. Når som helst, dikt opp at du skal spise, gå en tur, whatever og si at du må legge på. Avslutt med å ønske dem en fin dag videre.

Aldri bli privat. Aldri søk støtte, trøst og skryt hos dem. Aldri ta opp at noe er vanskelig. Presenter hverdagen som noe som rusler og går og er fint. Takk høflig hvis de sier noe fint. Si ting som: - det høres utrolig bra ut! - så flink du er! - det høres veldig vanskelig ut, håper det ordner seg, hvis de selv forteller noe. Driv alltid samtalen mot nøytralt spor når anledningen byr seg eller mot avslutning.

Lag en oppskrift. Du blir litt bedre på den hver gang. Ikke straff deg når det ikke går. Det er øvingskurven. Samme metode neste samtale.

De kan i praksis aldri ta deg på noen av disse tingene. Du bare skjermer alt det som er privat og blir en glatt og høflig overflate. Det er umulig å si noe på det. Hvis de påpeker at du har forandret deg sier du bare at du ikke opplever det sånn. Ikke noe mer snakk. Repeter.

Anonymkode: d0c80...d72

Tusen takk🧡Jeg skal notere alt dette, og ha det foran meg neste gang. Stort sett blir jeg helt målløs og satt ut, men skal forberede/stålsette meg ved å ha en plan til neste gang. Og muligens la være å dele selv relativt nøytrale ting, da jeg blir beskyldt for å lyve. Om det og. Får gjøre meg enda kjedeligere enn jeg faktisk er😞Hvis det er mulig da.

Anonymkode: 72bfc...e86

[000VF000]

TS:  Jeg var selv i samme situasjon i mange, mange år. OG jeg ergrer meg over at jeg ikke brøt kontakten tidligere. Jeg kunne ha spart meg selv for så mye smerte og ubehag. 

Jeg mener virkelig det jeg skrev. Ingen andre enn du kan skjerme deg selv for ubehag. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Tusen takk🧡Jeg skal notere alt dette, og ha det foran meg neste gang. Stort sett blir jeg helt målløs og satt ut, men skal forberede/stålsette meg ved å ha en plan til neste gang. Og muligens la være å dele selv relativt nøytrale ting, da jeg blir beskyldt for å lyve. Om det og. Får gjøre meg enda kjedeligere enn jeg faktisk er😞Hvis det er mulig da.

Anonymkode: 72bfc...e86

Hvordan anklager vedkommende deg for å lyve? Ved å stille deg spørsmål som gir deg inntrykk av at hen forsøker å ta deg i løgn?, ved å retorisk si at de "synes det høres litt rart ut"?, eller ved direkte anklager om løgn.

Anonymkode: d0c80...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan anklager vedkommende deg for å lyve? Ved å stille deg spørsmål som gir deg inntrykk av at hen forsøker å ta deg i løgn?, ved å retorisk si at de "synes det høres litt rart ut"?, eller ved direkte anklager om løgn.

Anonymkode: d0c80...d72

Det er sjelden direkte anklager om løgn. Men mye av typen «det høres veldig rart ut at bla bla». Og enormt mye dritslenging om folk generelt. Omgangskretsen er liten da andre også trekker seg unna. 

Anonymkode: 72bfc...e86

[AnonymBruker]

000VF000 skrev (18 minutter siden):

TS:  Jeg var selv i samme situasjon i mange, mange år. OG jeg ergrer meg over at jeg ikke brøt kontakten tidligere. Jeg kunne ha spart meg selv for så mye smerte og ubehag. 

Jeg mener virkelig det jeg skrev. Ingen andre enn du kan skjerme deg selv for ubehag. 

I utgangspunktet er jeg helt enig med deg, og jeg har gjort det med et par andre mennesker ila livet. Problemet er først og fremst ekstremt tankekjør og dårlig samvittighet som ville tatt all nattesøvn og mental energi over svært lang tid. Så konsekvensene for meg selv hindrer meg mest.🥹Men jeg kommer til å la vær å ta tlf en periode, og heller ta kontakt igjen når jeg orker. Og prøve å bli bedre på grey rock.

Anonymkode: 72bfc...e86

[000VF000]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

I utgangspunktet er jeg helt enig med deg, og jeg har gjort det med et par andre mennesker ila livet. Problemet er først og fremst ekstremt tankekjør og dårlig samvittighet som ville tatt all nattesøvn og mental energi over svært lang tid. 

Anonymkode: 72bfc...e86

 

Forstår. Men vet du hva, det går over! Nå tenker jeg aldri på de lenger, og det er vanvittig befriende og deilig. Jeg tenker på de akkurat nå men, kun på grunn av denne tråden. Og når jeg tenker på de, så fryder jeg meg over at jeg slipper å ha noe med de å gjøre lenger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er sjelden direkte anklager om løgn. Men mye av typen «det høres veldig rart ut at bla bla». Og enormt mye dritslenging om folk generelt. Omgangskretsen er liten da andre også trekker seg unna. 

Anonymkode: 72bfc...e86

Hvis hun slenger drit, kan du si ting som: - jeg hører hva du sier, og - det har jeg ikke tenkt på, hvis hun søker bekreftelse. Men hvis det stjeler energi bare at hun snakker om det, si det blir for negativt, eller finn anledning til å snakke om noe annet, eller gå for avslutning.

Når hun sier: det høres veldig rart ut at la la, så er det ren manipulasjon. Du skylder henne ikke noe. Bare si: hm, eller: det kan du mene. Hold deg stille eller si noe nøytralt og gå for avslutning. Det kan hende hun selv ikke finner det verdt å snakke med deg etter hvert.

Hvis du skal fortsette å ha kontakt, ikke ta telefonen når hun ringer. Skriv at du er opptatt og at du ringer tilbake. Da har du kontroll på samtalen selv fra start. Bare å utsette samtalen og selv bestemme tidspunktet for den er grensesetting. 

Er det hersketeknikk forkledd som spørsmål, si bare rolig og litt stussende - jeg forteller bare om noe som skjedde, - det er ikke relevant, eller - det har jeg ikke tenkt på. Fortell vanlig videre eller spør hva hun skal i dag og forbered avslutning.

Dette er bare grensesetting og høflighet. Vend deg til den nye og litt fjerne stemmen din. Lat som du er en knapp og gammel mann bak en avis.

Øv. Alltid ubehagelig. Og etter hvert, faktisk også litt gøy og mestringsgivende. Du lærer bare å sette grenser ved å faktisk begynne og sette dem.

Anonymkode: d0c80...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

I utgangspunktet er jeg helt enig med deg, og jeg har gjort det med et par andre mennesker ila livet. Problemet er først og fremst ekstremt tankekjør og dårlig samvittighet som ville tatt all nattesøvn og mental energi over svært lang tid. Så konsekvensene for meg selv hindrer meg mest.🥹Men jeg kommer til å la vær å ta tlf en periode, og heller ta kontakt igjen når jeg orker. Og prøve å bli bedre på grey rock.

Anonymkode: 72bfc...e86

Jeg skjønner hva du mener ts, men jeg er også enig med den som svarer deg. Jeg brøyt med en da jeg var fullstendig på bunn. Rett før jeg gjorde det fikk jeg panikk, fordi hele kroppen skrek at jeg ikke skulle bryte - at det ville bli et helvete. Men vi kan overraske oss selv. Det ble faktisk stille i hue noen dager etterpå fordi jeg insisterte på at uansett hva som skjer, så er grensen satt. Tankekjøret vil bare at du skal bøye, bende og lette på grensa igjen. Det er en forsvarsmekanisme. Den beskytta deg engang, men ikke i dag.

Lykke til, uansett hva du velger!

Anonymkode: d0c80...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er ikke aktuelt å bryte kontakt, og heller ikke noe poeng i å ta opp hvordan jeg reagerer, for det blir som å helle bensin på bålet; det vil bli enda verre om jeg viser hvor preget jeg blir av dette.

Du må ALDRI finne på å vise deg sårbar, da vil det bare bli verre.

Jeg brøt kontakten, det var skummelt og ja, jeg mistet kontakten med en del, men det var verdt det. Tar jeg ikke feil så er det en autoimmun sykdom du har, det er typisk for mennesker fra dysfunksjonelle familier. 

Anonymkode: ec7a7...53e

[AnonymBruker]

Og ja, forresten, etter noen år gjenopptok vi kontakten, og de er nå livredde for å tråkke feil og at jeg skal bryte igjen. Selv om de ville sagt det var jeg som var svak, så var det likevel ikke det andre tenkte.

Når mor Nille bryter kontakt med Jeppe, så tenker ikke mennesker at mor Nille er slem, men at Jeppe er det. 

Anonymkode: ec7a7...53e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må ALDRI finne på å vise deg sårbar, da vil det bare bli verre.

Jeg brøt kontakten, det var skummelt og ja, jeg mistet kontakten med en del, men det var verdt det. Tar jeg ikke feil så er det en autoimmun sykdom du har, det er typisk for mennesker fra dysfunksjonelle familier. 

Anonymkode: ec7a7...53e

Ja jeg har autoimmun tilstand i tillegg til en rekke andre ting. Er avhengig av mye hjelp dessverre. Jeg har en mistanke om at andre i familien har delt hvordan jeg reagerer på vedkommende, for jeg har aldri sagt det selv.

Anonymkode: 72bfc...e86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja jeg har autoimmun tilstand i tillegg til en rekke andre ting. Er avhengig av mye hjelp dessverre. Jeg har en mistanke om at andre i familien har delt hvordan jeg reagerer på vedkommende, for jeg har aldri sagt det selv.

Anonymkode: 72bfc...e86

Jeg skal innrømme at jeg tror du kommer til å bruke opp resten av helsen din og livet ditt på denne personen om du ikke setter grenser.

Hva mener du med hjelp? Er det noe du kan få hos noen andre enn den personen?

Det blir litt som en kvinne som ønsker å flytte fra mannen, men som er avhengig av han. Hun må da planlegge flukten. 

Anonymkode: ec7a7...53e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skal innrømme at jeg tror du kommer til å bruke opp resten av helsen din og livet ditt på denne personen om du ikke setter grenser.

Hva mener du med hjelp? Er det noe du kan få hos noen andre enn den personen?

Det blir litt som en kvinne som ønsker å flytte fra mannen, men som er avhengig av han. Hun må da planlegge flukten. 

Anonymkode: ec7a7...53e

Åja nei jeg mente ikke hjelp fra vedkommende; men kommunale tjenester, venner som hjelper osv. Jeg har distansert meg så godt jeg har klart. Det kjipe er at mange ser på meg som veldig egoistisk, mens for meg har det handlet om å overleve. Er komt så langt at jeg driter i om jeg blir arveløs. Så lenge jeg får fred og ro.

Anonymkode: 72bfc...e86