Snart 1 år siden jeg traff datra mi

[AnonymBruker]

Sitter og tenker, nå er det snart 1 år sia jeg traff datra mi den ene gangen. De driver å sender meg brev og kalt meg inn til møter flere ganger. Sa ja til å gå minst 1 gang, men orka ikke. Har ingenting å si. Først var det alle de prøvene jeg mista oversikten over, så var det tilsynsførern og fosterforeldrene som skulle være med og masse styr med mora så ble ikke at jeg engasjerte meg noe mer. Når jeg skjønte hu ikke var så keen heller pga hun ikke kjenner meg.

Men det jeg egentlig lurer på er om det er noe sted jeg kan få tips og råd av andre som er i samme situasjon eller opplevd div ting med bv, som foreldre?  Som jeg faktisk kan snakke med. Det brenner liksom innvendig. Ikke bare sitte å se på som en passiv tilskuer, men noe ekte, skape et bånd der, eller om det toget bare har gått. Kanskje det er tegn på jeg ikke totalt har gitt opp helt, men føler jeg skulle ha vist mer og snakka med flere som har gått gjennom det samme. Beklager sikkert feil sted posta

Anonymkode: d1693...2be

[AnonymBruker]

Så du har ikke vært på ett eneste møte? Start der.... møt opp. 

Anonymkode: 89f4b...051

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Sitter og tenker, nå er det snart 1 år sia jeg traff datra mi den ene gangen. De driver å sender meg brev og kalt meg inn til møter flere ganger. Sa ja til å gå minst 1 gang, men orka ikke. Har ingenting å si. Først var det alle de prøvene jeg mista oversikten over, så var det tilsynsførern og fosterforeldrene som skulle være med og masse styr med mora så ble ikke at jeg engasjerte meg noe mer. Når jeg skjønte hu ikke var så keen heller pga hun ikke kjenner meg.

Men det jeg egentlig lurer på er om det er noe sted jeg kan få tips og råd av andre som er i samme situasjon eller opplevd div ting med bv, som foreldre?  Som jeg faktisk kan snakke med. Det brenner liksom innvendig. Ikke bare sitte å se på som en passiv tilskuer, men noe ekte, skape et bånd der, eller om det toget bare har gått. Kanskje det er tegn på jeg ikke totalt har gitt opp helt, men føler jeg skulle ha vist mer og snakka med flere som har gått gjennom det samme. Beklager sikkert feil sted posta

Anonymkode: d1693...2be

Er du mann eller kvinne? Har litt å si ang hvem du kan få støtte fra. 

[AnonymBruker]

Ikke i samme situasjon, men sørg for å møte opp til møter. Sett barnet i sentrum/fokus, hva trenger barnet, nå og i fremtiden. 

Anonymkode: 1faeb...b14

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (6 minutter siden):

Er du mann eller kvinne? Har litt å si ang hvem du kan få støtte fra. 

Er mann

Anonymkode: d1693...2be

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er mann

Anonymkode: d1693...2be

Om du ikke klarer å få nok støtte og hjelp av barnevernet til å bli en forelder som barnevernet ønsker at du skal være så prøv å oppsøke kamerathjelpen via mannsforum. De kan være en god støtte å ha. 

https://mannsforum.no/kamerathjelpen/?amp

 

Endret 2. april av Fighter83

[AnonymBruker]

Ut fra det du skriver virker det som at du har / har hatt et større rusproblem.  
Kanskje det hadde vært lurt å ta tak i det? 
Få nødvendig hjelp? 

Og når du er rusfri så kan du gradvis jobbe for å etablere kontakt med datteren din?

Telefonsamtaler. Videosamtaler. Besøk under tilsyn. Så forhåpentligvis samvær På sikt?

Det finnes mange grupper for foreldre som har mistet omsorgen for barna sine. 
De mest aktive er vel på både Facebook, Tiktok og Instagram.

Anonymkode: 52329...6f8

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (24 minutter siden):

Om du ikke klarer å få nok støtte og hjelp av barnevernet til å bli en forelder som barnevernet ønsker at du skal være så prøv å oppsøke kamerathjelpen via mannsforum. De kan være en god støtte å ha. 

https://mannsforum.no/kamerathjelpen/?amp

 

Jeg har ikke involvert fra starten, og får ikke egne samvær heller. Var sammen med exen min 1 år siden. Virka ikke som de syns jeg er bra nok uansett. At de har bestemt seg for å holde meg unna fra de så meg. Når de spiller på det at hu ikke vil og føler ikke jeg har noe som fosterforeldra har. Stort hus, biler, bra jobber så er du dømt uansett. 

Anonymkode: d1693...2be

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg har ikke involvert fra starten, og får ikke egne samvær heller. Var sammen med exen min 1 år siden. Virka ikke som de syns jeg er bra nok uansett. At de har bestemt seg for å holde meg unna fra de så meg. Når de spiller på det at hu ikke vil og føler ikke jeg har noe som fosterforeldra har. Stort hus, biler, bra jobber så er du dømt uansett. 

Anonymkode: d1693...2be

De er betalt for å være fosterforeldre. Det er jobben deres. Men det er også barnevernet sin rolle å få foreldre og barn sammen igjen når og om dette er mulig, fordi det kan være til barnets beste.

Tipper at om du ikke prøver så vil nok barnet føle seg avvist også. Uansett hva du gjør i denne saken vil føre til at noe føles feil. Om du virkelig tror du klarer å holde deg ren og på rett kjør så sats på god hjelp og støtte fra barnevernet. De er også der for å hjelpe deg til å være en trygg voksen og lage en god relasjon mellom deg og barnet. Om du får høre negative holdninger ang samvær mm fra fosterforeldrene så er dette lite profesjonelt og noe du kan kreve fra barnevernet om å skjerme deg fra. Det skal ikke være nødvendig for deg å bli utsatt for dette fra dem, holder at barnet ditt og deg selv sliter med motivasjonen ang å ha samvær i lag. 

Endret 3. april av Fighter83

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (8 minutter siden):

De er betalt for å være fosterforeldre. Det er jobben deres. Men det er også barnevernet sin rolle å få foreldre og barn sammen igjen når og om dette er mulig, fordi det kan være til barnets beste.

Tipper at om du ikke prøver så vil nok barnet føle seg avvist også. Uansett hva du gjør i denne saken vil føre til at noe føles feil. Om du virkelig tror du klarer å holde seg ren og på rett kjør så sats på god hjelp og støtte fra barnevernet. De er også der for å hjelpe deg til å være en trygg voksen og lage en god relasjon mellom deg og barnet. Om du får høre negative holdninger ang samvær mm fra fosterforeldrene så er dette lite profesjonelt og noe du kan kreve fra barnevernet om å skjerme deg fra. Det skal ikke være nødvendig for deg å bli utsatt for dette fra dem, holder at barnet ditt og deg selv sliter med motivasjonen ang å ha samvær i lag. 

Ja. På det møte virka de frekke og nedlatende og ikke så gira på at samvær skulle skje i det hele tatt. Trist når ingen vil, du orker liksom ikke kjempe når hu ikke vil og ikke fosterforeldra og ikke bv heller, når du ser dem har alt det du ikke har og da virker det best å bare holde seg unna. Å motbevise dem blir aldri mulig når dem har bestemt seg og du aldri blir bra nok uansett. Det er en måte å fryse ut på når hvis du skal møte ungen din må du tåle å bli tråkka på ignorert av fosterforeldra som er der og gjør alt de kan

Anonymkode: d1693...2be

[AnonymBruker]

Slutt å synes synd på deg selv og etabler et forhold til barnet ditt. 

Anonymkode: a8b85...6db

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja. På det møte virka de frekke og nedlatende og ikke så gira på at samvær skulle skje i det hele tatt. Trist når ingen vil, du orker liksom ikke kjempe når hu ikke vil og ikke fosterforeldra og ikke bv heller, når du ser dem har alt det du ikke har og da virker det best å bare holde seg unna. Å motbevise dem blir aldri mulig når dem har bestemt seg og du aldri blir bra nok uansett. Det er en måte å fryse ut på når hvis du skal møte ungen din må du tåle å bli tråkka på ignorert av fosterforeldra som er der og gjør alt de kan

Anonymkode: d1693...2be

Ganske enig med den under her altså. Du MÅ ta deg sammen og slutte å se på deg selv som et offer. Du har en mulighet her så bruk den. BV er der for å hjelpe deg og barnet ditt med å reetablere en relasjon. Benytt sjansen! Men det hadde nok vært gunstig om du setter opp noen grunnregler i lag med BV ang hva som er ok og ikke ok fra fosterforeldrene og BV ang hvordan de møter deg. Trenger du i det heletatt å møte fosterforeldrene? Kan du dra på bowling med barnet o.l for å gjøre noe moro i lag med bare barnet? 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Slutt å synes synd på deg selv og etabler et forhold til barnet ditt. 

Anonymkode: a8b85...6db

 

Endret 3. april av Fighter83

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (1 minutt siden):

Ganske enig med den under her altså. Du MÅ ta deg sammen og slutte å se på deg selv som et offer. Du har en mulighet her så bruk den. BV er der for å hjelpe deg og barnet ditt med å reetablere en relasjon. Benytt sjansen! Men det hadde nok vært gunstig om du setter opp noen grunnregler i lag med BV ang hva som er ok og ikke ok fra fosterforeldrene og BV ang hvordan de møter deg. Trenger du i det heletatt å møte fosterforeldrene? Kan du dra på bowling med barnet o.l for å gjøre noe moro i lag med bare barnet? 

 

Nei jeg får ikke ha noen egne samvær. Den ene gangen jeg var med ifjord var med exen min. Det er alltid både en fosterforelder med og en tilsynsfører og de er alltid på et sted som er bymisjon sitt selvom hu er tenåring nå så null frihet for dem. Får ikke blitt noe relasjon når det er sånn 

Anonymkode: d1693...2be

[AnonymBruker]

Jeg lurer mer på hvorfor du ikke får ha samvær alene. Hva har du gjort, eller hvilke stoffer inntar du som gjør det utrygt for barn å være med deg?

Anonymkode: 80ea4...0c5

[AnonymBruker]

Ingen kommer for å redde deg, dessverre. Du må ta tak i ting selv, og ikke skylde alt på utenforliggende omstendigheter. Hvor er ditt fokus på barnets beste? Hva kan du gjøre for at barnet får det best mulig? 

Anonymkode: ae363...b0c

[Christina82]

Ryddet for spekulasjoner og tilsvar til dette. 

Christina82, mod

 

[AnonymBruker]

Først å fremst, du er IKKE noe offer. Det er det dattera de som er. DU er den voksne.

Nr 2. Bli ren. Nytter ikke å være rusmisbruker og prøve å være forelder.

Nr 2. Møt opp på møtene. Du er voksen for faen.

Anonymkode: 22184...8a2

[AnonymBruker]

Punkt 1: Still på møter, så tar du det derifra og får se datteren din.

Anonymkode: 886eb...35e

[AnonymBruker]

Tenker at toget for en relasjon gikk da du ikke møtte opp til avtalt samvær. Hvordan tror du jenta hadde det mens de ventet på deg og til slutt forstod at du ikke kom? 

Barnevernet vil slutte å kontakte deg fordi du åpenbart ikke vil ha kontakt med denne jenta.

Så dette løser seg av seg selv. 

Anonymkode: 76160...b84

[kjærring]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Sitter og tenker, nå er det snart 1 år sia jeg traff datra mi den ene gangen. De driver å sender meg brev og kalt meg inn til møter flere ganger. Sa ja til å gå minst 1 gang, men orka ikke. Har ingenting å si. Først var det alle de prøvene jeg mista oversikten over, så var det tilsynsførern og fosterforeldrene som skulle være med og masse styr med mora så ble ikke at jeg engasjerte meg noe mer. Når jeg skjønte hu ikke var så keen heller pga hun ikke kjenner meg.

Men det jeg egentlig lurer på er om det er noe sted jeg kan få tips og råd av andre som er i samme situasjon eller opplevd div ting med bv, som foreldre?  Som jeg faktisk kan snakke med. Det brenner liksom innvendig. Ikke bare sitte å se på som en passiv tilskuer, men noe ekte, skape et bånd der, eller om det toget bare har gått. Kanskje det er tegn på jeg ikke totalt har gitt opp helt, men føler jeg skulle ha vist mer og snakka med flere som har gått gjennom det samme. Beklager sikkert feil sted posta

Anonymkode: d1693...2be

for det første- du skulle ha møtt opp på alle møtene. og det bør du fremover om du får flere innkallelser. jeg kan skjønne alt ble mye, men det er noe med det å bare stå i det, vise engasjement,  dukke opp og si sin mening på ting. det viser omsorg. 

så start med det. du kan jo ta kontakt selv også, få i gang samtalen og samarbeidet.