Tror vi er inne i en litt ruskete periode...

[AnonymBruker]

Og det sliter på hodet mitt. Jeg har vokst opp med gifte foreldre der mor er psykisk syk, i tillegg opplevd utroskap i tidligere samboerforhold, noe som gjør meg var for avvisning og plukker opp mikrokommunikasjon lett som bare det.

Har ingen hemmeligheter for kjæresten min (vi bor sammen 50%), men føler det finnes grenser for mye man kan kommunisere negative følelser og tanker.

Han har en vanskelig eks (brudd 11 år siden), ungdommene hans unngår meg fortsatt etter snart 4 år. Jeg gir og gir, men jeg kommer ingen vei.

Jeg har fått en sykdom som vi ikke vet hva er, men påvirker vekt, puls, energi, forbrenning, muskler osv. 

Forholdet er viktig for meg, samtidig som det tar mye tid med kjøring, leve i en bag, logistikk og alt. 

Nå er jeg sliten. Og da blir jeg ekstra tilbøyelig til negative tanker. Han har ikke holdt rundt meg i går eller i dag. Og i dag morges da han gikk til jobb var det bare et raskt kyss. Noe som føles ut som plikt. Han har ikke sendt melding eller ringt. Noe han bruker å gjøre. Vi skal på hytten og det hadde vært helt naturlig om vi planla mathandel og slikt. 

Ungdommene våre skal ut på noe om et par timer. Jeg tror han forventer at jeg kjører de. Men jeg fikk bare nok av å være i et hus der jeg blir ignorert og selv når jeg lager mat snakker de ikke til meg. 

Så nå dro jeg på cafe alene bare for å komme meg unna.

Alt er allerede snakket om. Det føles ut som at hvis jeg tar opp ditten og datten noe mer bikker det helt over til kun negative greier. 

Jeg vet at normale folk toler variasjoner i parforholdet langt bedre enn meg. Men jeg tenker automatisk at nå er han lei av meg og oss. Han vil være i fred. Vil ikke være nær meg. Han vil sikkert gå fra meg. Dere skjønner tegninga. 

Hva skal jeg gjøre med hodet og følelsene mine?

Hva gjør dere når dere føler dere avvist?

Anonymkode: 361cc...e53

[AnonymBruker]

«Ungdommene våre « - har du også ungdommer? 

Slutt å gi og gi til de barna som ikke er så hyggelige, bare vær vennlig men ikke «gi» hele tiden. Si nei på en hyggelig måte. 

Anonymkode: e2f00...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

«Ungdommene våre « - har du også ungdommer? 

Slutt å gi og gi til de barna som ikke er så hyggelige, bare vær vennlig men ikke «gi» hele tiden. Si nei på en hyggelig måte. 

Anonymkode: e2f00...88d

Jeg har også ungdommer. Hyggelige kids som er uten drama og plenty med folkeskikk. De er heldig med to oppegående, friske foreldre som ikke er i konflikt. 

Jeg gir ikke fordi bonusene ber om ting. Jeg forsøker å bygge en relasjon, bli kjent med hverandre, gjøre hyggelige ting med og for de på lik linje med egne barn. 

Problemet er at jeg blir ignorert. Svarer meg ikke uten far er helt nær situasjonen og får med seg alt. Ser ikke på meg når de svarer. Sier stort sett nei til alt som blir foreslått. 

Det er tappende å bli behandlet som luft i mange år. Jeg er jo den voksne. Og jeg bærer ansvaret for å få det til. Men jeg får det altså ikke til.

Ts

Anonymkode: 361cc...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har også ungdommer. Hyggelige kids som er uten drama og plenty med folkeskikk. De er heldig med to oppegående, friske foreldre som ikke er i konflikt. 

Jeg gir ikke fordi bonusene ber om ting. Jeg forsøker å bygge en relasjon, bli kjent med hverandre, gjøre hyggelige ting med og for de på lik linje med egne barn. 

Problemet er at jeg blir ignorert. Svarer meg ikke uten far er helt nær situasjonen og får med seg alt. Ser ikke på meg når de svarer. Sier stort sett nei til alt som blir foreslått. 

Det er tappende å bli behandlet som luft i mange år. Jeg er jo den voksne. Og jeg bærer ansvaret for å få det til. Men jeg får det altså ikke til.

Ts

Anonymkode: 361cc...e53

Her hadde problemet vært hans barn,ikke det at mannen kun gav meg et raskt "kyss" en morgen.

Hadde aldri orket slike ufordragelige barn🤮

Anonymkode: f8050...bcf

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har også ungdommer. Hyggelige kids som er uten drama og plenty med folkeskikk. De er heldig med to oppegående, friske foreldre som ikke er i konflikt. 

Jeg gir ikke fordi bonusene ber om ting. Jeg forsøker å bygge en relasjon, bli kjent med hverandre, gjøre hyggelige ting med og for de på lik linje med egne barn. 

Problemet er at jeg blir ignorert. Svarer meg ikke uten far er helt nær situasjonen og får med seg alt. Ser ikke på meg når de svarer. Sier stort sett nei til alt som blir foreslått. 

Det er tappende å bli behandlet som luft i mange år. Jeg er jo den voksne. Og jeg bærer ansvaret for å få det til. Men jeg får det altså ikke til.

Ts

Anonymkode: 361cc...e53

Så om jeg forstår deg riktig så er de helt annerledes med faren sin? 
 

Og dere - også samboer - har snakket med dem om dette? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her hadde problemet vært hans barn,ikke det at mannen kun gav meg et raskt "kyss" en morgen.

Hadde aldri orket slike ufordragelige barn🤮

Anonymkode: f8050...bcf

Tipper at de er veldig hyggelige innerst inne, men at de blir brukt i et eller annet slags ubehagelig spill fra en bitter eks sitt perspektiv. 

Anonymkode: 361cc...e53

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (1 minutt siden):

Så om jeg forstår deg riktig så er de helt annerledes med faren sin? 
 

Og dere - også samboer - har snakket med dem om dette? 

Jeg har ikke snakket med de, men kjæresten min sier han har det. At de bare er sånn. Men han bekrefter at de oppfører seg annerledes når vi er her og holder seg kun inne på rommene sine. Vil ikke spise med oss og piler inn på rommene sine.

Ts

Anonymkode: 361cc...e53

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke snakket med de, men kjæresten min sier han har det. At de bare er sånn. Men han bekrefter at de oppfører seg annerledes når vi er her og holder seg kun inne på rommene sine. Vil ikke spise med oss og piler inn på rommene sine.

Ts

Anonymkode: 361cc...e53

Da tenker jeg du kan snakke med dem og spørre hva dette bunner i for dem.

Ikke spør anklagende, men si du jo ser det og lurer på hva som gjør at de ikke har lyst å engang spise sammen. 
 

Det er normalt for ungdom å være mutte eller sure eremitter, men dette handler og om deg.

Så inn med teskje: du og dine ungdommer pluss far sitter ved bordet, de to andre stikker avgårde?

 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (4 minutter siden):

Da tenker jeg du kan snakke med dem og spørre hva dette bunner i for dem.

Ikke spør anklagende, men si du jo ser det og lurer på hva som gjør at de ikke har lyst å engang spise sammen. 
 

Det er normalt for ungdom å være mutte eller sure eremitter, men dette handler og om deg.

Så inn med teskje: du og dine ungdommer pluss far sitter ved bordet, de to andre stikker avgårde?

 

Ja.. far sier av og til at de må sette seg ved bordet. Da gjør de det. Men ser ned og det er ubehagelig stille.

De spiser fort og går på rommene sine.

Ts

Anonymkode: 361cc...e53

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja.. far sier av og til at de må sette seg ved bordet. Da gjør de det. Men ser ned og det er ubehagelig stille.

De spiser fort og går på rommene sine.

Ts

Anonymkode: 361cc...e53

Ta en prat med dem.

Be de være ærlige.

Og…..særboer er nok det beste her tenker jeg. 

[AnonymBruker]

Vi er for så vidt det. Han bor hos oss de ukene han ikke har sine. 

Usikker på den praten. Kjæresten min virker nølende til å ta den sammen alle 4.

Ts

Anonymkode: 361cc...e53

[AnonymBruker]

Dette er vel neppe verdt det...

Anonymkode: 9520f...6b1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt boforholdene. Du sier at du bor 50% med kjæresten når han ikke har ungene? Eller har jeg misforstått?

Anonymkode: 3fdf0...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt boforholdene. Du sier at du bor 50% med kjæresten når han ikke har ungene? Eller har jeg misforstått?

Anonymkode: 3fdf0...f25

Vi har hver vårt hus, i to ulike skolekretser. Han har sine 50%, når han ikke har barna bor han hjemme hos oss. Og vi bor sammen alle mann alle i alle ferier, og minst en helg i måneden.

Ts

Anonymkode: 361cc...e53

[AnonymBruker]

Høres ut som barna hans liker best å ha far for seg selv. Ville sluttet å bo sammen alle sammen i helger og ferier. 

Anonymkode: 3fdf0...f25

[AnonymBruker]

Det har du nok rett i, det er ikke ideelt over tid det her. Nærkontakt med din samboer kan være at han bare har det litt tungt selv, ikke alle som har fysisk kontakt som «kjærlighetsspråk». Den delen kan dere nok finne ut av ganske enkelt. 
 

Situasjonen med ungdommen hans er derimot ingen bagatell. Du kan ikke gi og gi uten noe påfyll. Her bør dere snakke sammen om en annen løsning. Usikker om det er positivt for noen av dere å være storfamilie akkurat slik det er nå. 
 

Bra at du dro på cafe. Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Mer av det fremover. En nabo av meg har to egne, to inngiftede og et fosterbarn. De eldste er voksne. Hun drar jevnt en helg bort for å ha egentid med sine to eller alene med venner. Hun er en av de rauseste mennesker jeg har møtt, hun har skjønt at skal du ha noe å gi de rundt, må du også ta vare på deg selv. Jeg må ha pause, jeg må ha påfyll. Det kan vi alle lære mye av. Praktiser mer egenkjærlighet. Ikke slit deg ut på dette, omsorgsansvaret er foreldrenes, du er mye mer tilgjengelig emosjonelt hvis passer godt på deg selv. Du skal ikke slite deg ut på å være tjenestepike for noen som behandler deg som luft. 
 

 

Anonymkode: ad974...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har også ungdommer. Hyggelige kids som er uten drama og plenty med folkeskikk. De er heldig med to oppegående, friske foreldre som ikke er i konflikt. 

Jeg gir ikke fordi bonusene ber om ting. Jeg forsøker å bygge en relasjon, bli kjent med hverandre, gjøre hyggelige ting med og for de på lik linje med egne barn. 

Problemet er at jeg blir ignorert. Svarer meg ikke uten far er helt nær situasjonen og får med seg alt. Ser ikke på meg når de svarer. Sier stort sett nei til alt som blir foreslått. 

Det er tappende å bli behandlet som luft i mange år. Jeg er jo den voksne. Og jeg bærer ansvaret for å få det til. Men jeg får det altså ikke til.

Ts

Anonymkode: 361cc...e53

Du bærer først og fremst ansvaret for ditt eget liv. Og så bærer du ansvaret for hvordan dine barn ser at fornuftige voksne lever. Dette høres ikke spesielt hyggelig ut for dem.

Hvis kjæresten din ikke har klart å rydde opp i personlige forhold på 11 år, så er det hans problem. Han skal faktisk ikke dra problemet inn i ditt liv. Jeg skjønner ikke hvorfor du tenker at dette opplegget er greit. Du trives ikke, barna hans trives ikke, nå får du det til å høres ut som om han ikke trives heller. Hva er poenget med denne elendigheten når ingen trives sånn?

Anonymkode: 767d4...639

[AnonymBruker]

Får ungdommene hans noe alenetid med ham? Kan dere sørge for at de får det? 

Anonymkode: 7e6f1...29d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Høres ut som barna hans liker best å ha far for seg selv. Ville sluttet å bo sammen alle sammen i helger og ferier. 

Anonymkode: 3fdf0...f25

Hvorfor det? Hva skal det løse?

Anonymkode: 361cc...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Får ungdommene hans noe alenetid med ham? Kan dere sørge for at de får det? 

Anonymkode: 7e6f1...29d

Ja, de er jo alene hele ukene. Ellers kan de reise på ski eller hva de nå måtte ønske i helgene. Far følger de på idrett i helgene også. Men eldste vil stort sett ingenting. Og yngste tør gjerne ikke om eldste ikke har sagt det er greit.

Ts

Anonymkode: 361cc...e53