"Vet ikke, hva vil du?"-venninne

[AnonymBruker]

Jeg har også lignende problemer med noen venninner. 

En av de rutinemessig starter en helt ny planleggingsprosess hver gang vi skal treffes til tross for at vi både har bestemt tid, sted og aktivitet. 

Det vi har gjort er å snakke om det. Hun gir uttrykk for at det er en ønske om å vise fleksibilitet, jeg syns det er slitsomt og uforutsigbart. Derfor spør jeg henne om hun trenger å endre planer om hun starter den prosessen, og så sier hun enten ja eller nei, og sier hun nei, sier jeg at jeg syns den opprinnelige planen er god. 
 

en annen har ett gjensidig ønske om å bestemme tid og sted selv. Da sjekker vi om viktihetsgrad, samt balanse over tid. 

Anonymkode: ed472...867

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Er det noen andre som sliter med en sånn venninne? Har prøvd å lage planer med henne i lang tid nå. Først var det snakk om å se en film / gå på kino sammen, men det viste seg at hun hadde sett den filmen jeg foreslo, og "kunne ikke velge mellom" de andre filmene på programmet. Etter mye frem og tilbake droppet vi film og skal bare møtes for å spise. Nå er det samme regla, "Vet ikke" "Vet ikke" "Vet ikke". Hvor skal vi møtes? Vet ikke, hvor vil du? Hva skal vi gjøre? Vet ikke, hva vil du? HVA SKAL VI SPISE? VET IKKE, HVA VIL DU?

Kjenner jeg blir helt klin gærn. Når vi møtes klarer vi heller ikke å holde samtalen gående. Det blir nesten som et intervju hvor jeg stiller masse spørsmål, og hun bare svarer. Jeg er så lei, men jeg er jo samtidig glad i henne.

Noen andre som har slike relasjoner?

Anonymkode: a08ea...3cd

Så hvorfor fortsetter du med det? Det å stille masse spørsmål er din valgte metode for kommunikasjon. Hun har valgt seg en annen. Heller enn å kjøre på med din metode - hva med å tilpasse deg henne?

Og «hun vet ikke»? Du vet jo heller ikke? Dersom du visste hva du hadde lyst til å spise (og hvor)? Kan du ikke bare foreslå noe? I min verden er det normalt høflige at den som foreslår også foreslår sted. Type «hva med å møtes på kafé x for lunsj?» og så svarer den som blir invitert enten «det er supert, klokka 15?» eller «nei, lunsj går ikke, men hva med en gåtur utpå kvelden?».

Easy-peasy. (Det er ikke egentlig høflig å stille spørsmål som om du er en intervjuer. Du er ment dele, ikke avhøre)

Og å klage på at en venn er som hen er blir ekstremt urimelig - du er jo denne personen sin venn nettopp fordi du liker henne, akkurat som hun er, ikke sant? (Liker du henne ikke, akkurat som hun er, så er dere ikke venner, for det er minimumskravet. Der ligger absolutt nedre grense)

Anonymkode: ccc19...e7a

[AnonymBruker]

Jeg har også en venninne som har null forslag når vi feks skal gå ut og spise, men hun snakker i det minste når vi først møtes. I starten var jeg irritert over «vet ikke, hva vil du», nå bare bestemmer jeg, gidder ikke å spørre en gang. Tror helt ærlig hun ikke bryr seg så lenge vi møtes

Anonymkode: f6f4b...d9a

[AnonymBruker]

Neste gang hun spør om å treffes så bare svar ja og be henne komme med tid og sted. Jeg hadde ikke engasjert meg mer. Høres ikke ut som å møte henne egentlig gir deg noe i det hele tatt...

Anonymkode: a0a6c...1c2