Når ungdom sliter psykisk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2026 den 9.47):

Kjenner meg igjen. Kan jeg spørre hvilke medisiner?

Her er skolen droppet, men det holdt ikke.

Får god hjelp av barnevernet. 

Hørt om ambulerende team?

Grusomt tungt å stå i, er alene med ungdommene.

Anonymkode: 66f39...6e3

Antidepressiva (Sertralin), pluss mange tilskudd pga dårlig og nærmest manglende kosthold over lengre tid.

Anonymkode: ad686...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vi har tatt en pause. Nå jobber jeg, og ungdommen (autisme, adhd, angst) får gjøre som det passer ham best gjennom dagen. Han har streiket helt og mistet helt basale ferdigheter som å greie å dusje og pusse tennene som følge av det. Det er mye viktigere å få trent opp det igjen enn å få pusha ham gjennom et skoleløp, så nå er han på aap (18 år) og lista for hva han skal gjøre gjennom en dag er veldig lav. Jeg er happy hvis oppvask finner veien til kjøkkenbenken. 
 

Har en ungdom til med diverse diagnoser, og selv om hun også har hatt perioder med fravær fra skolen de siste fem årene så er hun mer enn halvveis i et tilrettelagt løp på vgs - inkl et år på alternativ skole. Det er slitsomt nok for henne, så også der er lista lav. Jeg vil heller at hun bruker kreftene sine på å være sosial enn å gå ut med søpla. 

Anonymkode: befda...2d8

Det er så vanskelig dette med balansegangen. Det er godt å høre at fravær av skole hjelper for din. Og hvem vet kanskje det hjelper her også... men på BUP sier de at hun ikke bør være alene med de tunge tankene sine, det er så viktig å ha en grunn til å stå opp, og treffe andre. Hadde hun ikke kommet seg på skolen i ny og ne ville hun ikke hatt dette, og ville bare vært alene på rommet. Jeg må finne ut av hva slags muligheter som er der ute for de som ikke klarer å være på skole. Vi har prøvd å søke på noen småjobber som kommunen lyser ut i ny og ne, men de ekstreme intervjuprosessene i flere ledd, og gruppeintervju etc der man må hevde seg blant en gruppe vellykkede unge med selvtillit, gjør at lista blir veldig høy for å få en eller annen slags jobb.

Anonymkode: ad686...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.3.2026 den 10.21):

Hva kan man gjøre som forelder?

Når ungdommen er blitt 16, har årevis med tett kontakt med BUP og private psykologer bak seg, innleggelse på akuttpsykiatrisk, selvskading og selvmordsforsøk. Har fått diagnoser (bl.a. autisme), går på medisin. 

Som mor holder jeg på å gå til grunne av bekymring, og hele familien og søsken er selvsagt påvirket. All min kamp, alle mine telefoner og søknader og samtaler med fagfolk og alt fravær fra jobb og alle mine forsøk til tross, så ser jeg ikke bedring, tvert imot. Nå ser det ut til at skolen også ryker, selv om vi har fått god og tett oppfølging der, og har hatt mange mange møter og raushet er blitt vist gjennom mange år.

Jeg er vel egentlig ute etter å høre om det finnes andre i samme situasjon her inne, og hvordan dere klarer dere gjennom hverdagene. Har dere funnet støtte noe sted, som dere har lyst til å dele med meg? Finnes det noe hjelp å få? (Har hørt at DPS skal være bra, og bedre enn BUP, men det er ikke før 18-års alder...) 

 

Anonymkode: ad686...9be

Må bare vise du er der og støtter dem

Anonymkode: acd6b...210